Arkiv

Archive for mars 2013

Dømte vi en analfabet til fengsel ?


realmenJeg er akkurat ferdig med nesten tre hele dager samfunnsplikt som lagrettemann og juryordfører. En positiv erfaring som gir meg tro på demokratiet, rettssystemet og juryordningen i Norge. De faste dommerne i lagmannsretten tar sin del av oppgaven på alvor og lærer villig og grundig fra seg. Dommerne fremstår som inkluderende og på alle måter korrekte i sin væremåte overfor jurymedlemmene.
Lagmannsretten er en ankeinstans og vitnene kan lett måtte gjenta det som er sagt tidligere i tingretten ved førstegangs behandling. Den domfelte ble i 2012 dømt til 4 års fengsel for voldtekt, men benyttet seg av muligheten til å anke dommen.
Fornærmede og vitnene i denne saken var ikke spesielt samarbeidsvillige og viste tydelig uvilje mot å forklare seg i retten. Politiforklaringene fra de første dagene av desember 2011 ble derfor lagt til grunn og opplest, deretter måtte vitnene si ja etter hvert siterte avsnitt. Den gjentatte opplesningen og siteringen gjorde juryarbeidet ganske utfordrende og gjorde det vanskelig å ta stilling til hendelsesforløpet.
I forhørene kom også frem at etter ugjerningen hadde funnet sted mente tiltalte at det hjalp å legge hendene på koranen og be om tilgivelse.
Vitner truet retten
Vi kan forstå at begge sider i saken, fornærmede og tiltalte, ønsker saken avsluttet etter at den har pågått siden november 2011. Det tar selvfølgelig på for partene at en sak varer så lenge. I forkant av ankesaken sendte vitnene og den fornærmede og moren inn sykemeldinger for å slippe unna saken. De valgte allikevel å stille opp. Fornærmedes mor truet dommeren og retten da hun påstod hun var for syk til å delta og at hvis hun døde var det dommerens feil!
Forstod ikke hvor alvorlig voldtekt er.
Som en rød tråd i saken var det klart at de involverte trodde det er mulig å stoppe voldtekts anmeldelse. Når det offentlige reiser tiltale er nok ikke så enkelt. Det virket som de involverte i saken egentlig ikke forsto hvor alvorlig voldtekt er her i Norge, med nylig innførte straffeskjerpelser for voldtekt. Vi hørte flere ganger resonnementet: det er slik det er i hjemlandet derfor «trodde» vi det skal være slik i Norge også. Isolasjonen fra det norske samfunnet er tydelig og det er klart at norsk lov og etikk ikke gjelder blant enkelte av pakistansk opprinnelse som bor i Norge.
Voldtekt mot kusine og svigerinne
Det gir naturlig nok et sterkt inntrykk på juryens medlemmer når de er med på å dømme en mann for forsøk på voldtekt mot en allerede gift kusine som også er søster til hans egen kone. Det utenkelige for mange, hadde allikevel skjedd. Juryen behandlet saken grundig og avgjørelsen kom noe på overtid. Jeg røper ikke for mye om jeg sier det var lange og grundige diskusjoner i juryen i denne saken.
Etter at den nye dommen på 2 år og 6 måneder er sonet risikerer den dømte å bli utvist av Norge. Utvisningsvedtaket er under utarbeidelse. Fremtiden i hjemlandet er trolig ikke så lys for den dømte etter en voldtektsdom. I tillegg til å bli utstøtt av storfamilien han var en del , av blir han trolig skilt fra kone og vil se lite eller intet til sitt barn. Tiltalte gråt salte tårer da dommen ble lest opp. Tiltalte i saken truet også med å si at hvis han døde i fengslet var det dommeren og rettens ansvar.

Tradisjoner som ikke passer i et demokrati.

Det er verdifullt å få innblikk i andre lands kulturer og familie struktur. Men det er nedslående å se konsekvenser av arrangerte ekteskap og høye medgift beløp som nærmest inkluderer adgang til, opphold i Norge. Vi nordmenn har ofte et kritisk blikk på islam. Problemet her er snarere innarbeidede, for oss nordmenn bakstreverske, tradisjoner som synes umulig å forandre. Enkeltindividets trygghet synes nærmest uvesentlig så lenge familiens ære er sikret. Vi ser som så ofte før tradisjoner og moralbegreper som ikke passer i et demokrati hvor domstoler tar avgjørelser og ikke hierarkiet med imamer og prester som håndhevere av loven.
Dømte vi en analfabet?
Flere av oss satt med inntrykket av at den fornærmede i saken var uten skolegang mellom 6 og 10 år. Hun ble etter alt å dømme holdt unna skolen av foreldrene et sted i Asker, hvordan er det mulig? Etter 10 år i hjemlandet og tilbake i Norge gikk fornærmede rett ut i jobb. Fornærmede i saken virket oppgående og oppvakt.
Tiltalte derimot som er 32 år , kunne knapt nok skive sitt eget morsmål og enda mindre norsk. Klarer norske myndigheter å integrere innvandrere godt nok med språk og samfunnsfag undervisning? Stilles det krav til de som innvandrer til Norge om å lære språk og grunnleggende samfunnsfag? Tolkene hadde derfor nok å gjøre under rettsaken.
Bot på 5000 kroner for ikke å møte opp etter innkalling til lagmannsretten!
Utvelgelse av juryen i en slik sak bestod i at 16 personer var innkalt. Forsvaret og aktoratet valgte ikke og «skyte ut» noen spesielt fra de innkalte . Derfor ble 10 trukket ut ved loddtrekning. Av de 16 innkalte var det en person som ikke møtte. For ikke å møte ble den innkalte dømt en bot på kr.5000.

SV stigmatiserer foreldre som har valgt å være hjemme med barna


sv

Fritt valg er farlig

SV minister Inga Marte Thorkildsen syn på familiepolitikk er at barn helst skal inn i offentlige (ikke private) barnehager og skoler i oppveksten. Med SVs politikk legges det opp til at foreldre i liten grad kan velge å være hjemme med barna. Det virker som om det offentlige i største mulig grad skal oppdra barna. Inga Marte Thorkildsen utspill i forbindelse med 8. mars markering representerer en stigmatisering av foreldre som har valgt å være hjemme med barna.

Sosialisme og kibbutz

En gang besøkte jeg en kibbutz i Israel , der var det slik at barna sov et annet sted enn foreldre slik at foreldrene var mest mulig opplagt til  å produsere for fellesskapet som er i en kibbutz.  Ordet kibbutz  betyr «ansamling» eller «gruppe».

Kibbutz er som  kjent et israelsk eksperiment som immigranter fra Russland bragte med seg til det som den gang var Palestina for å bygge geografisk avgrensede samfunn etter kollektivistiske prinsipper. Ved å kombinere sosialisme og sionisme ble små selvstyrte enkeltsamfunn etablert, basert på likhet og solidaritet.

Har alltid trodd på at det er foreldre som først og fremst skal oppdra og lære barne rett og galt. Barna en produserer skal være  en videreføring av mor og far,ikke en videreføring av det offentliges ideer om hvordan livet bør være.

Det er greit at sosialismens klare ansikt kommer for dagen i god tid for valget.

Skulle jeg noen gang vakle i overbevisning om hva jeg skal stemme før valget vil jeg helt sikkert ikke stemme på SV.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911

8. mars 2013 4 kommentarer

Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse

Artikelen under er for det meste  blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.

Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.

På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet  ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng  med kvinners kamp for stemmerett.

Kvinnendagen ble i starten vedtatt  som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .

Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.

Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er  best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?

Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.

Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909

Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre

Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn

Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:

Høyres Kvinneforum vil gi skattelette  til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet  er positiv til.

Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på  NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer  tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.

Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.

Nationen skriver :

Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:

”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”

”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”

Dagens underligste  kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:

«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår  som en slags kvinnelig individualisme»

Milepæler kvinner i Politikk

  • 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
  • 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
  • 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
  • 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som  vararepresentant.
  • 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
  • 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
  • 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
  • 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
  • 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange-   og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
  • 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen
5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
  • 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
  • 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
  • 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og    Trondheim.
  • 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
  • 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
  • 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
  • 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige        statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
  • 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
  • 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
  • 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
  • 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
  • 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
  • 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
  • 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
  • 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.
  • 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
  • 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.

%d bloggere like this: