Arkiv

Archive for the ‘Afrika’ Category

Analyser og spekulasjoner om Libya senario


image

image

Savner dag til dag nyheter fremskritt og tilbakeslag ,I want numbers! det begynner og bli ganske mange analyser av mulige senarior i Libya nå.Var det ikke noen som sa ? :to indre og vekk me’n?

Posted from WordPress for Android by Jon Arne Foss

Reklamer
Kategorier:Libya, regjeringen, senario Stikkord: , ,

siste : Danmark står bak bombingen av Gaddafis hjem ifølge Libyske medier


Det er ulike begrunnelser  , og ikke alt  godt  begrunnet for å ikke støtte bombingen i Libya.

SV har tradisjon når det gjelder å støtte venstre orientert diktaturer.

flagget til den sosialistiske arabiske republikk Libya

SV hyllet blandt annet Chavez  2004 i Venezuela som igjen støtter Gaddafi. SV har landsmøte til helgen og enkelte SUere har markeringsbehov for å komme med mest mulig kritiske kommentarer uten å  kompromittere regjerings standpunkt om Libya aksjonene.

Gaddafi presenteres på Cuba som en som bryr seg om folket i føle en artikkel fra NY TD.SVs Stangeland ville gi fredsprisen til Fidel Castro.

Amr Mussa leder for den Arabiskeliga   har et markeringsbehov han stiller som President i Egypt(ref. Sissel Wold i NRK) gikk først ut med kritiske bemerkninger om angrepet som han mente gikk utenfor FN resolusjon. Men så ombestemte han seg og deltok på pressekonferansen til Ban Ki-Moon.

Presidenten i Uganda sier at vesten er ute etter Libyas olje,2 % av verdens olje kommer fra Libya så det argumentet holder ikke.

Det springende punktet er hvordan er det mulig å beskytte sivil befolkningen med bomber , men fortsatt la Gaddafi sitte ved makten. Det kommer forslag om våpenhvile hverdag fra Gaddaffi regjering, men forslaget brytes samme dag av de samme  som foreslår.

Amerikanerne ventet i det lengste sannsynligvis for økonomien er så skral at  det er vanskelig å bruke et allerede barbert nasjonalbudsjett.

I kveld så melder Libyske statlige medier  at Danmark står bak bombingen av Gaddafis hjem fordi Landet fører krig mot Islam. Libyske medier definerer sin egen virkelighet og sier at Danmark i mange år har ført krig mot Islam og derfor bomber danske F16 fly Gaddafis hjem.

det Libyske Riksvåpen

Hvor lenge skal en sitte å dvele ved dette? Hvordan kan en forholde seg passiv til en diktator som ikke har noen moralske skrupler? Er poenget å vingeklippe ham slik at han til slutt sitter uten våpen.

Kart oversom viser Libyas plassering i Afrika

Kuvending fra regjeringen i saken om flyforbudssone i Libya


Denne uken har vært preget av regjeringens fomling ,uklarheter og elendige analyse i saken rundt flyforbud i Libya .Vi har i den siste tiden  vært vitne til  at Muhammar Gaddafis styrker sakte men sikkert eter seg i retning av opprørenes hovedsted Benghazi.

Muhammar Gaddafi

Statssekretær Espen Barth Eide skrev i Minerva 25/2 ”en eventuell slik beslutning fra FN knyttet til Libya [om flyforbudssone] utvilsomt ville være helt legal, men at jeg ikke anser det som spesielt fornuftig da jeg faktisk tror at dette vil være en bjørnetjeneste til de som ønsker frihet og demokrati i Libya.”

Jeg formoder at utenriksministeren og statssekretæren er samkjørte i denne saken.

Det er derfor betenkelig å lese at den rødgrønne regjeringens utenriksminister Støre først på onsdag i Stortinget advarer mot intervensjon og enkle militære løsninger.

Espen Barth Eides sjef Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte  i Stortinget på onsdag 16/3 , og ble innledet slik :

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vingler i standpunkter om flyforbudssone i Libya

” I denne saken må jeg si at jeg tror det er viktig at man forankrer en beslutning i analysen. Og det å tro at man skal ta standpunkter i dette uten analyse, tror jeg fører galt av sted.” Det er vanskelig å være uenig i det; men det blir arroganse for konsekvensen av en slik uttalelese   er at meningsmotstandere tar standpunkter uten analyse ,utrolig frekt og nedlatende , ikke minst i lys av Støres verbale kuvending i løpet av det neste døgnet.

Den 16.3  var med andre ord  signalene fra regjeringen ganske enkelt tvilende til flyforbud aksjonen.

Mens utenriksministrene i Frankrike og Storbritannia aktivt  jobbet for FN-sanksjoner og flyforbudssone, satt altså Jonas Gahr Støre og tvinnet tomler og analyserte og uttalte seg i det vide og det brede uten at den Norske regjeringen kom med et tydelig  standpunkt .

Regjeringspartner SVs Solhjell mener Norge må beholde en «kritisk distanse» til utviklingen i Libya og sier eventuelle forslag om å sette inn bakkestyrker må vurderes svært nøye.

Muhammar Gaddafi og Silvio Berlusconi er venner, men nå skal norske fly etter alt å dømme ha base på Sicilia , blir neppe mye kyssing og klemming i fremtiden mellom disse kara

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere statsminister ,og sosialdemokrat ,i Storbritannia Tony Blair er derimot tindrende klar og sier at det ikke nytter å forholde seg passiv til det som skjer i Libya og andre Araberstater.

Nå viser det Utviklingen i Libya har ikke dreiet  i den positive  retningen som det så ut til for 2-3 uker siden. Situasjonen er forandret, støttespillerne til Muhammar Gaddafi har vært på fremmarsj.

Det virker på meg som om regjering og utenriksministeren ikke forutså på Onsdag 16/3  at det ville komme FN  vedtak som tillot militære aksjoner 1 døgn senere.

Men da vedtaket lå der var tidligere analyser forkastet og intet verdt :  Utenriksminister Støre og Statsminsiter Stoltenberg positiv til FN vedtaket og de nå pågående aksjoner i Libya. Nå bruker den norske regjeringen ord som pådriver selv om det egentlig er en kuvending uten sidestykke eller tatt på senga.

Jeg tillater med å stjele en passende definisjon  som jeg leste på Twitter av ”nicecap” Bjørn Hansen i dag:

Libya-taktikken for å unngå ordet krig: Bred allianse der landene, hver for seg, har så sporadiske aksjoner at det er for lite til krig.

Regjeringen er uklar i Libya saken


image

Det går ikke an å tukle,eller se  tilbake på mer eller mindre halvkvedede positive  PROLIBYSKE utspill i oljepolitisk sammenheng.Eller er det SV i regjering og SVs lefling med tvilsomme regimer som spøker i bakgrunn?

Posted from WordPress for Android by Jon Arne Foss

SMS OPPFORDRER TIL ANGREP PÅ UTLENDINGER I LYBIA


Masse stigmatisering av utlendinger.

Det Libyske teleselskapet Libyana sender ut meldinger til den Libyske befolkning om å angripe utlendinger:»Disse fiender vil lage trøbbel og ødelegge Libya»

Kategorier:Afrika, Libya, SMS Stikkord: , ,

Sønnen til Muhammar Gaddafi jukset da han tok doktorgraden på LSE


Første gang jeg hørte om London School of Economics and Political Science var at Mick Jagger fra The

Mick Jagger gikk også på London School of Economics

Rolling Stones hadde sin utdannelse derfra. Skolen ble etablert i 1895 av Universitetet ble grunnlagt i 1895 av Sidney Webb, Beatrice Webb og George Bernard Shaw. Skolen huser idag 8800 studenter. London School of Economics and Political Science er en topp rangert skole.

Lederen for skolen Howard Davis har nå måtte trekke seg grunnet skolens nære forbindelser med Libya og Gaddafi familien.

Skolen har mottatt og aksptert donasjoner på 14 millioner kroner fra den Libyske stat. Det er i tillegg gitt honorar på kr.500000 til lederen for skolen Sir Howard Davis for råd knyttet til det statlige libyske investerings fondet. Det er også gitt kr.400000 forbundet med veiledning og reiseutgifter. Bedre blir det ikke da sønnen til Muhammar Gaddafi, Saif Al-islam Gaddafi nå er beskyldt for å forfalske doktorgraden han tok der i 2008.

Den samme sønnen har vært regimets ansikt utad i den pågående konflikten.Det har vært forventet at han skulle være den moderate i motsetning til med sine søsken.Ikke minst etter at han har studert ved LSE.Men Saif Al-islam Gaddafi er observert i Libyas hovedstad Tripoli med maskingevær over hode og hisset til kamp mot opprøre.

Skolen har nedsatt en komite for å undersøke forbindelsene med den Libyske stat. Denne komiteen skal også undersøke om Saif Al-islam Gadaffi har jukset under arbeidet med doktorgraden. Det er funnet likheter mellom en rapport på WTOs hjemmeside og Saif Al-islam Gaddafi doktorgradavhandling

Bloggen er basert på en artikkel i Dagens Næringsliv 5.mars 2011

Saif al Islam Gaddafi på London School of Economics jukset etter alt å dømme da han fikk doktorgraden

Gaddafi JR.hisser opp til krig

Saif Al-Islam Gaddhafi deler ut våpen

Hamas og Det Muslimske Brorskap svekket?


I skrivende stund venter vi og håper at oberst  Muhammar Gadaffi gir  seg i Libya. Hvilke land står så for tur ?

Egyptere og Tunisere er trolig  glade og utålmodige etter  at de gamle ledere i de respektive bland er borte.

Utviklingen i Afrika og Asia går ikke helt som mange  trodd for inntil 6 mnd. siden. Det har vært mange signaler som kan få en til å tro at

The Muslim Brotherhood Muslimbrødrene har en agenda, har en tanke om å erobre verden med sin religion.

En  blir usikker, så langt er ikke bilde entydig at de vil få så mye å si som en skulle frykte.

Bølgen som har fart over deler av Afrika ber om frihet og demokrati noe Muslimbrødrene ikke prioriterer eller har tradisjoner for .

Bilde er ikke helt entydig , men frihet, demokrati er slagord som går igjen .

Opprøret som har bølget over flere arabiske land ser ikke ut til å være basert  på fattigdom og sult.

Aktivistene er tvert imot pent kledd snakker engelsk og er internetbrukere.

Det er mennesker som har god utdannelse men som må livnære seg  på å selge grønnsaker på gaten.

Noe av problemene ligger i den  ekstremt regulerte økonomien i de arabiske landene.

Gjennom Alltop.com fant jeg en  Ny Tid artikkel som gir ettertanke.

Artikkelen jeg referer til   er skrevet av en kvinne født i Uganda ,Irshad Manji. Hun er født  egyptisk-indiske foreldre .Familien rømte fra Idi Amin og flyttet til Canada.

Det er på mange måter en overraskende artikkel til Ny Tid å være, kan være jeg ikke leser Ny Tid ofte nok til å se at det ikke alltid er en ensidig nedrakking av Israel og USA.

Irshad Manji

Hamas flagg, kanskje en saga blått om ikke så lenge

Hun skriver om ungdom og fremtiden på Gaza stripen. Det handler om terroren fra Hamas og skvisingen fra Israel sin side. Hamas er som kjent en gren av Det Muslimske Broskap.

Ingen steder, bortsett fra i visse afrikanske land, er økonomien mindre fri. Import- og produksjonsmonopol, bistand, priskontroll og korrupsjon demper kreativiteten og gjør i praksis økonomien til et gissel for de politiske behovene.

Ettersom økonomien er så ekstremt regulert, kan den aldri gi arbeid til de utdannede. Uten priskontroll og tariffmurer ville bedriftene blitt stimulert til å satse på teknisk utvikling, som igjen ville ha skapt et marked for disse overkvalifiserte studentene og gitt kreativiteten deres spillerom. I dagens system lønner det seg mer for bedriftene å satse på politisk beskyttelse for å sikre seg fortsatte subsidier og høye tariffer.

Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Framtidstro. Denne artikkelen handler om å se framover, og bevise at Midtøsten kan styres av en ny og frihetshungrig generasjon.

Reisen vår starter i finanskrisens kloakk: midt på Gaza-stripen. Det er den biten av de palestinske områdene som grenser til Egypt, som terroriseres av Hamas og skvises av Israel.

Gaza-ungdommenes manifest

Rett før Tunisia og Egypt havnet på avisforsidene, kom det et helt spesielt utspill fra Gaza. Tre kvinner og fem men – alle universitetsstudenter – sendte ut en melding på internett der de ba om framgang på vegne av den unge befolkingen, som utgjør femti prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere.

Gaza-ungdommenes manifest, som meldingen kalles, begynner med å slakte Hamas, som «har gjort alt de kan for å kontrollere våre tanker, vår oppførsel og våre drømmer». Så raser dissidentene mot Israel, FN og USA. Til slutt snur de seg mot Fatah, det sekulære palestinske partiet som konkurrerer med Hamas om troverdigheten: «Politikk er noe dritt, det forkludrer livene våre», sier en av manifestets skribenter.

Så hva er det egentlig han og aktivistkollegene hans vil? Manifestet sier mye om det: «Vi vil ha frihet. Vi vil være i stand til å leve normale liv. Vi vil ha fred. Er det for mye å be om?»

Et lite framskritt

Akkurat nå ser det dessverre slik ut. Manifestet er blitt publisert anonymt fordi Gaza er et sted der «du kan bli kastet i fengsel når som helst». Og du setter flere enn deg selv i fare. Myndighetene «vil true deg med å ødelegge familieryktet ditt, og da sitter du fint i det».

Likevel er det et framskritt at slike tabubelagte utsagn blir lagt fram i et offentlig rom som Facebook. Det er et tegn på en sunn utvikling som jeg har sett hos unge palestinere i det siste, også blant de som bor på Vestbredden – det andre palestinske territoriet.

Drømmen om frihet

I februar 2005 besøkte jeg studenter på An-Najah-universitetet i hjertet av Vestbredden. Jeg var omringet av diskusjonslystne studenter. «Nå som Arafat er borte», mente en av dem, «er det på tide å akseptere Israel».

Han fortsatte: «Selvsagt vil jeg ha slutt på okkupasjonen, men jeg er også et menneske med drømmer og håp for framtiden. For å oppnå disse drømmene, må jeg leve i fred med jødene, vi må alle gå videre.»

De andre studentene kunne ha skjelt ham ut for å ha tråkket på den nasjonale frigjøringskampanjen. Det gjorde de ikke.

Et år senere i Egypt var jeg ordstyrer i en plenumsdebatt for ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika. De palestinske deltakerne fortalte at deres politikere behandlet dem som «mistenkelige» og «opprørske». Innovative ideer ble avvist som «farlige» av «utilgjengelige» ledere.

Så kom dette: «Vi kan ikke fortsette med å gi israelerne skylden for alle problemene våre. Vi vet alle at holdninger i arabiske samfunn bestemmes av familielojalitet heller enn av fornuft.»

Ingen kunne protestere. Stol på meg, disse ungdommene var gode debattanter. Du skulle bare ha sett hvordan de saudiarabiske jentene kastet seg over dem.

Uansett hva slags uoverensstemmelser de hadde med hverandre, ble alle enige om at frigjøring betyr å lykkes på egne premisser. Det krever frihet.

Fayyad bringer håp

Den gode nyheten er at unge palestinere på Vestbredden har nye håp for framtiden takket være statsministeren deres. Salam Fayyad, en økonom utdannet i USA, har rensket opp i korrupsjonen og jobbet med å oppnå mål.

Under Fayyad har internasjonal hjelp økt – og stort sett havnet der den skal. Økonomisk vekst har nådd tosifrede tall i en tid med global økonomisk krise. Eks-radikalere gleder seg over tanken på at amerikanske universiteter sponser masterprogrammer på Vestbredden. Statsministeren har til og med gått i detaljene og støttet opp om dugnadsprosjekter som bygging av fotballbaner for barna.

Fayyads mål er å bygge et institusjonelt rammeverk som kan berede grunnen for den palestinske staten de kommende par årene. Det er mange aktører på den palestinske arenaen som kunne tenke seg å se Fayyad feile. Det samme kunne sies om mange mektige israelske aktører – helt frem til i forrige uke. Revolusjonen i Egypt gjør Fayyad til et lyspunkt i en stadig mer komplisert konflikt.

Studentene på Gaza advarer om at de «er drittlei av å leve dette livet der vi fengsles av Israel, bankes opp av Hamas og ignoreres av hele resten av verden. Det gror en revolusjon inne i oss …»

I det minste finnes det én araber som kan ha tillit til å høre på dem – og som kan vise andre hvordan de skal lytte.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.

%d bloggere like this: