Arkiv

Archive for the ‘Arne Treholt’ Category

Resurssterke mennesker med Arbeiderparti tilknytning bruker rettssystemet og felleskapets penger for det det er verdt.


Rune Øygard og Arne Treholt

Rune Øygard og Arne Treholt misbruker skattebetalerenes penger

Det ser ikke ut til at hverken  tidligere statssekretær for Arne Treholt eller tidligere ordfører i Vågå Rune Øygard ,tar inn over seg at de faktisk er dømt for spionasje og seksuelle overgrep.

Det er kanskje tilfeldig at de begge er resurssterke personer med makt og innflytelse fra Arbeiderpartiet?

Arne Treholt og Rune Øygard bruker begge rettssystemet for hva det er verdt. Treholt prøvde seg i gjenopptagelse kommisjonen , og selv etter være dømt i tingretten og lagmannsretten hevder Rune Øygard at han vil komme med nye opplysninger i saken.

Den menige manns rettsoppfatning blir utfordret når Øygard først blir dømt til 2.5 års fengsel. Etter anken i lagmannsretten får Rune Øygard en dom som er er lavere, på et år og tre måneder.Allikevel  sier altså Rune Øygard at han ennå en gang vil komme med nye opplysninger i saken,hvor ikke komme med alt første gang? Skal saken ankes og Høyesterett bruke fellesskapets penger ennå engang i en ankesak for Rune Øygard ? Eller eventuelt Arne Treholt? 

Etter å ha sett intervju med tidligere AP ordfører Rune Øygard , som ble intervjuet både av NRK. Og TV 2 i går , virker som Øygard snakket om dommen mot seg selv  som en  hvilken som helst politisk sak «skulle prøve seg med ny vinkling «fikk vi høre . Det ser ikke ut til at Rune Øygard tar inn over seg at han fortsatt er dømt for overgrep to ganger.

Fellesnevner for Treholt og Øygard blir at de begge anser seg som hevet over loven.Det er kanskje tilfeldig at de begge er resurssterke personer med makt og innflytelse fra Arbeiderpartiet? Men hva med den vanlige mann i gata som dømmes vil han ha de samme resurser,personlige nettverk og drivkraft som Arne Treholt og Rune Øygard ?

Reklamer

Arne Treholt en gang spion alltid spion stemplet for resten av livet


-Partikameratene i Arbeiderpartiet sørget for benådning av Arne Treholt etter 8,5 år for en dom på 20 år.

Johan Galtung og Arne Treholt hevdet å drive ned fredsskapende bro bygging mellom de miletære blokkene,men Arne Treholt ble offeret.


Pappa til Arne Treholt, Thorstein var sikkert stolt en gang da familien flyttet fra Brandbu til byen og den håpefulle sønnen Arne kom inn på Oslo Katedralskole.Fin skole det der. Kong Harald, Theo Koritzinsky, (tidl. leder for SV),Berge Furre og mange andre kjente personer innen ånds og samfunnsliv.

Deretter studerte Arne, politikk og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Fra 1965 til 1970 arbeidet han som journalist i Arbeiderbladet, og engasjerte seg mot Den greske militærjuntaen 1967-1974. Han var også med på å grunnlegge Den norske komité for Demokrati i Hellas

På 70-tallet bodde Thorstein Treholt på Bøler i Oslo . Midten på 70 tallet så jeg ham ofte på vei til Bøler . Snakket ham på banen et par ganger gjerne litt-i-farta, men han var blid og jovial snakket med ”alle”. Han var regnet som en moderat AP statsråd for EF og Nato.

En far tilgir sine barn for store og små feil i livet. Sikkert ikke en enkel situasjon for far Thorstein da sønnen ble arrestert og dømt for spionasje i 1985?

Arne Treholt ble arrestert 20. januar 1984 og dømt 20.juni 1985 for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at det var sannsynlig at han hadde avslørt politiske og militære hemmeligheter til den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB.

Årets bilde i 1985 :Arne Treholt på Ila Foto- Dag Bæverfjord

Manipulatoren Arne Treholt

Det er fornuftig av gjenopptagelseskommisjonen og ikke gå inn for å ta opp Treholt saken ennå en gang. De fleste av oss begynner å bli lei av manipulatoren Arne Treholt og hans venstreorienterte resurssterke venner som prøver å hjelpe ham.

Dagbladetfaksimile om arrestasjonene av Arne Treholt januar 1984

Vennene og partikameratene i Arbeiderpartiet fikk ham allikevel løslatt etter å ha sonet kun 8,5 år av en dom på 20 år. Det skapte selvfølgelig politisk oppsikt i Stortinget og mange juridiske betenkeligheter.

Arne Treholt hadde ikke engang sonet halvparten av dommen han var dømt for. Han slapp ut tidlig, men allikevel prøver han nå å få saken opp på nytt slik at han kunne dømmes etter en annen paragraf.

Gjenopptagelseskommisjonen har derfor for 4. gang bestemt at det ikke er grunn til å ta opp spionsaken til den tidligere Arbeiderparti politiker,statssekretær og byråsjef i UD Arne Treholt.

Foranledningen for dette fjerde forsøket fra Treholts side er boken : Forfalskningen – politiets løgn i Treholt-saken.

Forfalskningen – politiets løgn i Treholt-saken.

Boken sådde tvil om bevisføring med tapemerke på en koffert.

La en ting være klart at det har aldri vært snakk om å frikjenne Arne Treholt for spionasje, han har selv innrømt flere forhold og innrømmet at han har gjort mye dumt. Denne fjerde gangen er det snakk om å så tvil og bli dømt etter en mildere paragraf en-ikke-så-veldig-mye-spion-paragraf som det var i 1985. Det er kanskje tanken på ettermæle som driver ham?

Med seg på denne blandingen av vendetta og korstog har han advokaten og Rødt sympatisøren Harald Stabell som har forundret meg flere ganger. På 1970 tallet var han politisk aktiv i AKP m-l, og har de senere årene blant annet stilt opp på opprop for . I 2009 stod Stabell på 22. plass på Rødts stortingsvalgliste i Oslo.Rød Valgallianse

Den tidligere politiker og embetsmann fra Arbeiderpartiet røpet faktisk ganske mye til russerne og er blant annet dømt for å ha:

Røpet antallet soldater på helgevakt, organisering ved invasjon og beredskapslagre.

Treholt hadde også kontakt med en fremmed makt Irak og Russland.

Treholt var tiltalt for å ha overlevert rundt 60 hemmelige dokumenter, han ble frikjent for rundt halvparten av dem. En del av overleveringene ble ikke funnet så graverende at retten ville bruke spionparagrafen om dem.

Andre av dokumentene mente retten med sikkerhet nådde opp i klassen «rikets sikkerhet.»

Blant det han ble dømt for å ha overlevert, var informasjon som:«Norge har bare 1500 soldater stående i helgene, mot 5000 på hverdager» «Soneinndelingen av Sør-Norge i forbindelse med en invasjon, plassering av innsatsen» «Indikatorer for hva som skal til før Norge starter styrkeoppbygging i Nord-Norge» «Prioriterte områder som skal forsvares i nord» «Varigheten av norske beredskapslagre med proviant (syv dager)»

Om forsvaret av Sør-Norge ble han dømt for å ha fortalt om mobiliseringstider, transporttider, planer om NATO-forsterkninger og forflytting av militære styrker. Etterretningstjenestens arbeid i Norge bla han også dømt for å ha gitt opplysninger om, samt forsvarsplanene for Finnmark og senere Nord-Norge som helhet, blant annet om forskjellige angrepsalternativer, materielle svakheter, luftforsvaret og sjøforsvaret.

Et møtereferat fra et møte mellom utenriksministrene Knut Frydenlund og Henry Kissinger i 1976 ble han dømt for å ha overlevert, de diskuterte forholdet mellom øst og vest. Senere heter det i dommen at han lekket flere samtaler utenriksministeren hadde med andre europeiske utenriksministre om blant annet sikkerhetspolitikk.

Dette er bare noen av punktene han faktisk er dømt for.

Selv om Arne Treholt faktisk innrømmet har skjedd, påstår Treholt at dette ikke skadet Norge. Juryen med sakkyndige som dømte ham var av en annen oppfatning og dommen ble på 20 år.

Arne Treholt gudegave til diplomatiet

Bilde av Arne Treholt med sin Sovjetiske kontakter "tatt på fersken "

Treholts så på seg selv som en fremtidsrettet utenrikspolitiker og han bedrev spesielt for diplomati. Argumentasjon har gått på at han skulle befinne seg i en særegen situasjon som hevet diplomati opp på et nivå han bare selv var på som skulle gagne verden. Det var ikke måte på hvor nyskapende han var.

Johan Galtung og Arne Treholt hevdet å drive ned fredsskapende bro bygging mellom de miletære blokkene,men Arne Treholt ble offeret.

Advokat Arne Haugestad som var Treholts advokat i starten mente at Treholt ikke var spion og burde kun hatt en dom for brudd på taushetsplikten.

Den gamle advokaten til Treholt mener også dommen må ses i lys av den kalde krigen, og et ønske om å holde venstresiden i norsk politikk i sjakk.

I Bengt Calmeyers (journalist i Arbeiderbladet)bok, «Forsinket oppgjør» fra 1993 beskriver forfatteren om den kalde krigs hat-kamp mellom høyrefløyen og venstrefløyen i Arbeiderpartiet som et viktig bakteppe i saken.

Problemet er at hadde Treholt gjort det samme i 2011 ville han også blitt dømt for det samme.

Å så tvil er taktikk.

Arne Treholt fremstår som en pr. agent for en dårlig sak, som vet han ikke kan overbevise om at han ikke var spion for Sovjetunionen. Taktikken er derfor å spre tvil, så mye tvil at de ikke lenger er helt sikre kan tar feil.

Han arbeider åpenbart for at folk skal blir litt mindre sikre på at han var spion for Sovjetunionen under den kalde krigen.

Forholdene rundt pengebeviset er et eksempel. Etter betydelig omtale i media om tapebiter på kofferten er det sådd tvil allerede om det faktisk er jukset med bevis. Dersom noen jukser med bevis, er det selvfølgelig en skandale.

Her er noe av poenget som viser hvor kynisk og kalkulert et hele er fra Arne Treholt:

En må ikke glemme at Treholt for Høyesterett allerede i 1986 ble forelagt pengebeviset i kofferten.

I VGs rettsreferat fra den gangen, som var ordrett og nøyaktig, og som ingen av partene har bestridt, er det blant annet referert følgende referat av ordvekslingen mellom aktor Tor-Aksel Busch og Arne Treholt:

«Busch: – Se på konvoluttene. Ligger de riktig slik de er fotografert og har de riktig innbyrdes forhold?

Treholt: – Ja.

Han blir spurt om innholdet i de to konvoluttene i vesken. I den store avlange var det 20000 dollar, i nye sedler hovedsakelig. I den andre med reisekasse hadde han 4000 dollar pluss det han fikk av Titov i reiseforskudd. Dette var i brukte 20-, 50- og 100-dollarsedler,

Treholt bestred altså ikke pengebeviset i retten I 1986. Han innrømmet med andre ord at det hadde ligget penger i kofferten, omtrent på den måten som fremkom på bildene.

Arne Treholt planla å rømme.

Treholt satt i varetekt på politihuset i Oslo fra arrestasjonen til 5. mars, da han ble overført til kvinneavdelingen ved Drammen kretsfengsel.

Juli 1985 ble han overført til Ila landsfengsel. Hans planer om å organisere en flukt fra fengselet natt til søndag 22. juni 1986 ble avdekket og han ble derfor overført til Ullersmo landsfengsel. Sikkerhetstiltakene var preget av kontroll under det meste av soningen. De bestod blant annet i forholdsvis omfattende bruk av nakenstripping, isolat og bevæpnede vakter. Forholdet mellom Treholt og fengselspersonalet var også tildels konfliktfylt.

Arne Treholt sammenlignes med Vidkun Quisling i Stortinget.

Mens Treholt jobbet som journalist i Arbeiderbladet ble han oppdaget av Jens Evensen, og de innledet et nært politisk samarbeid og personlig vennskap. Treholt var mellom 1972 og 1976 politisk sekretær for handels- og sjøfartsministeren (som var Evensen mellom 1973 og 1974), og fra 1976 til 1978 var han statssekretær for Evensen, som da var havrettsminister. Politisk ble Treholt regnet for å tilhøre venstresiden i Arbeiderpartiet, og Jens Evensen blir beskrevet som hans politiske mentor. Den senere avsløringen av Treholt som sovjetisk spion virket knusende på Evensen både personlig og karrieremessig, og førte til et fullstendig brudd mellom dem. i en høring i Stortinget sammenlignet Jens Evensen Treholt med Vidkun Quisling i 1989 (Evensen deltok i rettssaken mot Quisling tidlig i sin karriere).

Den 8. august 1988 ble han igjen overført til Ila, og 8. juli 1990 hadde han sin første permisjon fra fengselet i tolv timer. Etter at Gro Harlem Brundtlands tredje regjering tiltrådte i november 1990, søkte Treholt om benådning av helsegrunner 26. november 1990, men fikk avslag.

Arne Treholt benådes.

28. mai 1992 døde hans 3. kone, Shelly Steele Treholt, av Aids etter å ha vært syk i flere år, og Treholt fikk permisjon for å delta i begravelsen. 3. juli samme år ble han benådet av Kongen i statsråd av helsegrunner og slapp å returnere til fengselet. Han hadde da sonet 8,5 år av straffen på 20 år.

Den tidlige benådningen fikk kritikk fra bl.a. jusprofessor Carl August Fleischer, som mente det var særbehandling av en tidligere Arbeiderparti-politiker fra Ap-regjeringens side og at «signaleffekten er meget uheldig». Fleischer mente Treholt burde sonet ytterligere to-tre år etter vanlig praksis før en benådning kunne komme på tale. Det ble pekt på at flere av statsrådene som stemte for avgjørelsen «var i et slikt vennskaps- eller kollegaforhold til den spiondømte at det kan stilles spørsmål om deres habilitet». Det ble også pekt på at begge legene som anbefalte benådningen enten kjente Treholt-familien eller hadde engasjert seg politisk for Arne Treholt.

HøyrelederKaci Kullmann Five uttalte at hun var «rystet over det hun mener ser ut som en særbehandling av Arne Treholt i forhold til lignende saker der fanger søker om benådning på grunn av helse».

Til og med Sjefredaktør Norulv Øvrebotten i Ap-avisen Rogalands Avis mente benådningen var «en skandale», uttalte at det fantes «ingen saklig grunn til å benåde Treholt» og at regjeringen hadde blitt «kraftig manipulert».

Etter initiativ fra Høyre ble benådningen senere i 1992 tatt opp i Stortingets kontrollkomité fordi det var «skjedd ulik behandling av fanger [og] at Arne Treholt har fått gunstigere behandling enn andre». På lederplass uttalte VG:

­­——————————————————————————————

Arne Treholt er spion.

At Arne Treholt er spion er tindrende klart etter Gjenopptagelseskommisjonens avvisning av saken. Arne Treholt håper at tvilen på sikt skal komme til hans fordel. Sikkert for å få flere til å lure på om han virkelig spionerte for KGB. Hans mål er ikke å få opphevet spiondommen, men å redde sitt ettermæle.

Selv om gjenopptagelseskommisjonen har gjort et godt og grundig arbeid betyr ikke det nødvendigvis at vi er ferdige med Treholt-saken. Arne Treholt har varslet at siste ord ikke er sagt. Og han har sagt at han har mistillit til Gjenopptagelseskommisjonen.

Som den resurssterke personen han er og sikkert har et stort nettverk er det ikke overraskende. Arne Treholt har fått prøvd sin sak i et utall instanser i det norske rettsapparatet. Når det ikke går hans vei, angriper han både domstoler og kommisjoner. Han sår tvil om deres habilitet og egnethet, og fremstiller seg selv som et offer, utsatt for stor urett.

Arne Treholt prøver å få folk til å tro at hans sak handler om penger i en koffert. Det gjør den ikke. Spiondommen mot Arne Treholt er langt mer solid enn det. De viktigste elementene står altså fast, helt uavhengig av de omstridte bildene av kofferten med penger i.

Arne Treholt har hatt hemmelige, konspirative møter med høytstående KGB-offiserer. Han har overlevert hemmelig, gradert materiale til Norges fiende under den kalde krigen. Og han har mottatt penger, både fra Sovjetunionen og Irak. Materialet han overleverte, fikk han tilgang til som høyt betrodd tjenestemann i Utenriksdepartementet.

Det har aldri vært tvil om disse sakene. Tvert om har Arne Treholt innrømmet disse tingene. Hans forsvar har hele tiden bygget på at det han har gjort, ikke har skadet Norges sikkerhet.

Men sakkyndige under rettssaken i 1985, også de som ble oppnevnt på Treholts eget initiativ den gangen, slo fast at Treholts handlinger var skadelige for Norge og Norges allierte.

Når Treholt selv ordlegger seg om disse tingene, sier han ofte at ulike forhold ikke er bevist. Han sier ikke at de ikke har skjedd. Men han gjør alt han kan for å plante tvil om alle forhold i saken.

Som de beste pr-agenter med en dårlig sak, vet han at det ikke er mulig å overbevise folk om at han har rett. Målet hans blir derfor å få folk til å tvile såpass mye at de ikke lenger er helt sikre på at han tar feil. Han arbeider åpenbart for at folk skal blir litt mindre sikre på at han var spion for Sovjetunionen under den kalde krigen.

Så vidt jeg kan se har retten bevist at der ikke har vært fusket med bevis i saken.

For de som håpet at rettens avgjørelse om gjennopptagelse skulle sette punktum for Treholt saken blir nok skuffet.

Det var nesten som Treholt sa «I´ll be back».

Helt uten sjenanse vel vitende om at han har fått spesiell behandling , kortere soningtid, Ikke mye til skam og ærbødighet, saksøk, angrip hvis mulig.

I dag er paret Treholt og Stabell tilbake og fornøyd med at det regjerings oppnevnte EOS utvalget har konkludert med at kun deler av overvåkningen som ble foretatt i 1984 av Treholt hadde et rettslig grunnlag. Grunnlaget gjaldt kun telefonavlytting og ikke overvåkning og ransaking.

Nytt av i dag er at Treholt krever erstatning til eks. kona og sønnen etter at de skal ha blitt overvåket ulovlig i første halvdel av 80-tallet.

Advokat Harald Stabell mener han har en god sak selvfølgelig.

Advokat Harald Stabell værer vel penger her og.

Vil tro at firma Treholt driver sammen med en KGB general på Kypros gir så høy avkastning at Arne Treholt kan betale advokat regningene.

Dommen mot Arne Treholt i Eidsivating

%d bloggere like this: