Arkiv
Nasjonalisme og sensur i Kina – skaperevne og kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.
Et skritt frem og to tilbake i Kina. Kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.
Ved siste besøk i Kina var Internett og sosialemedier mindre tilgjenglig enn før.You Tube, Facebook og Twitter er sperret av det som kalles Internett politiet på folkemunne. Innflytelse fra vesten er etter alt å dømme noe myndigheten ønsker å skåne kinesere fra.
Bloggen har to deler, en som tar for seg sentrale emner, som frykt vestlig kulturpåvirkning , for det kinesiske kommunistpartiet i 2012. Den andre delen av bloggen går mer inn på nasjonalistiske strømningene i kinesisk politikk og Kina generelt som har vært sterke og som den sittende regjering nå forsterker med sin retorikk og handling mot skapende kunstnere i Kina. Det er derfor ikke overraskende det som skjer i Kina nå med president Hu Jintaos utspill om faren ved vestlig kultur.
Han skriver dette i en artikkel som trykkes i kommunistpartiets magasin denne uken:
President Hu Jintao mener vesten er fiendtlig innstilt og vil dele Kina opp og gjøre landet mer vestlig.
– Vi må se tydelig at de fiendtlige internasjonale kreftene øker sin strategiske innsats for å gjøre Kina mer vestlig og å dele opp landet vårt. Det ideologiske og kulturelle feltet er fokusområdet for deres langsiktige påvirkningsforsøk.
– Vi må forstå hvor seriøs og kompleks den ideologiske kampen er, alltid være oppmerksomme og varsle og ta nødvendige grep for å svare, sier presidenten.
Svaret, ifølge Hu, er å utvikle kulturprodukt som kan «dra til seg interesse fra det kinesiske publikum og samtidig møte det økende åndelige og kulturelle kravet fra folket».
Hu mener den kinesiske kulturen ikke får like stor internasjonal innflytelse som den fortjener om man ser den i forhold til statusen om Kina har i resten av verden.
Kinesiske ledere har lenge hevdet at populærkulturen fra Vesten ser ut til å utkonkurrere den kinesiske kulturen. Både Avatar og Transformers 3 har toppet kinolistene i Kina, og musikken til Lady Gaga er like populær som kinesisk musikk.
Opplevelsen skal være rolig , velordnet og i sømmelige former.
På den kinesiske versjonen av MTV er av 8 av 10 sanger kinesiske. Kinesiske popsanger er glatte og blottet for kreative ideer. Ingen” kanter” eller særheter. Rytmeskifte i sanger hører til sjeldenheter. Kritiske tekster er ikke vanlig. kunstneriske friheter som improvisasjoner eller personlig innlevelse er som oftest fraværende. Hele musikk opplevelsen skal var velordnet og rolig i sømmelige former. Har gitt bort Cat Stevens, Kinks og Mozart musikk til bekjente som tilsynelatende er glad i musikk. Yngste mann i vår kinesiske familie kaster seg begjærlig over medbrakt musikk. Men blir raskt stiv i blikket over å høre rocken fra The Kinks.
Sensuren kveler skaperevnen og stenger folket inne.
Presidenten Hu Jintao nevner ikke med et ord at mange kinesiske artister og intellektuelle er utsatt for statlig sensur som hindrer artistene i å nå sitt fulle potensial.
I Kina er skulptøren Weiwei havnet i trøbbel.
Skulptøren laget det flotte fugleredet stadion i Beijing som Kina så stolt viste frem under sommer Olympiaden i 2008. Wei Wei ble fengslet da han var på vei til Tyskland et par måneder i fjor, med et enormt skatte krav og definert som økonomisk kriminell som resultat.
Bloggeren Han Han om frihet.
Sist uke skrev den kinesiske bloggeren Han Han om temaet i en artikkel han kalte «Om Frihet».
- Restriksjonene rundt kulturell aktivitet gjør det umulig for Kina å ha innflytelse på litteratur og film på en global basis, eller for oss å holde våre hoder høyt, skrev han.
Det ser ikke ut til å bedre seg for Han Han og hans likesinnede. Presidentens artikkel indikerer at dette vil bli et viktig tema for kinesiske ledere i 2012.
Vi må ikke glemme Liu Xiaobosom fikk Nobels fredspris 2010 fortsatt er fengslet. Det som skjer i Kina er opprivende og uforståelig for oss som bor i et rettssamfunn.
Kina bryter sin egen grunnlov artikkel 35.
I Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at «Borgere i Folkerepublikken Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet.» I praksis har det vist seg at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbyggere.
Tibet saken handler om et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet.
Ved første øyekast ser Kinas aksjon for å slå ned det tibetanske opprøret ut som den gamle historien: Et diktatur undertrykker sitt folk. Og selvsagt er det en del av virkeligheten – slik det ofte er i Kina.
Men i Tibet saken er ikke kommunistregimet på kant med folket. Det store flertallet kinesere har liten sympati for tibetanernes sak. I den utstrekning vi kan bedømme folkemeningen i Kina og blant kinesere i utlendighet, er vanlige kinesere snarere kritiske til regjeringen i Beijing fordi den behandler tibetanerne for mildt.
Den virkelige kampen står her mellom et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet som forsøker å sikre sine rettigheter.
4.mai bevegelsen en reaksjon mot Japan.
Nasjonalisme og skepsis til utlendinger er ikke nytt i Kina. Så langt tilbake som 1919 lenge før Mao tok makten i Kina i 1949, eksisterte noe som het 4. mai bevegelsen.
I utgangspunktet var det reaksjon og boikott av japanske varer. Selve demonstrasjonene den 4. mai utsprang ikke av noen spontan misnøye i folkemassene, men var metodisk planlagte av aktivister, blant annet tilknyttet Peking universitetet.
4. mai-bevegelsen signaliserte trolig begynnelsen på den kinesiske nasjonalismen. Det var første gang mennesker fra forskjellige samfunnslag og -klasser gikk sammen om å uttrykke sin motstand mot fremmed aggresjon. I de påfølgende tiår fortsatte denne bevegelsen å kjempe for å fjerne alle urettferdige avtaler.
4. mai-bevegelsen fungerte også som en intellektuell revolusjon i Kina. Noen intellektuelle ble interessert i vestlig tenkning som hjelp for å stå i mot fremmed imperialisme, andre som var svært skuffet over fredsavtalen fra Paris begynte å se på marxistisk teori som et alternativ for å løse Kinas problemer. Det var i denne perioden at kommunismen ble studert seriøst av noen kinesiske intellektuelle.
Kina vilt og vakkert, men utlendinger i blokka vil vi ikke ha.
Å besøke Kina er spennende og inntrykkene er ville og vakre.
Det generelle er at en blir mottatt med åpne armer og gjestfrihet. Vanlig er at folk en møter tilfeldig stopper deg på gaten og vil bli fotografert med deg.
Jeg har hatt gleden av å bo privat ved mine besøk i Kina. En kommer et steg nærmere befolkningen på denne måten enn som turist. Det en finner er skepsis til utlendinger i hovedsak hos de som er født rundt 40-tallet og vokste opp i tiden.
Ved første besøk i 2004 fikk våre verter anonymt brev i posten at de ikke likt at det bodde utlendinger i blokken.
Ved andre besøk i 2007i Kina i en annen by bodde vi en tid på hotell for en av de vi opprinnelig skulle bo hos ikke ville ha utlendinger boende. Etter en del om og men flyttet vi omsider inn privat.
Vi kunne allikevel ikke gå ut av leiligheten vi bodde i sammen med våre verter siden naboene kunne se at det var utlendinger i området.
Ved siste besøk høsten 2011 merket vi motsetningene igjen.
På den ene siden ble vi behandlet høflig, gjestfritt og skikkelig. Men på den annen side uteblir ikke reaksjonene på utlendinger heller ikke denne gang.
Med utvidet tolkehjelp spurte jeg en lærer ektepar hvorfor skepsisen mot utlendinger og vennlighet og gjestfrihet nærmest vandrer hånd i hånd?
Svaret jeg fikk var at denne skepsisen mot utlendinger vanligvis kommer fra Kinas eldre 60-70 åringer. Med andre ord de som vokste opp i tiden Mao kom til makten. Ved nærmere ettertanke stemmer dette bra med de erfaringene vi gjorde.
Konversasjon med en kineser.
Jeg konverserer med en kineser om hvor spennende det er for meg å få kjøre med lyntog i over 200 kilometer i timen, mellom byene Chengdu og Dujianyan i Sichuan provinsen. Det har jeg aldri gjort før og lar en skinne i gjennom at jeg er imponert. (Selv om det er kjent at mye av teknologien bak disse togene er fra Europa.)
Svaret er med lysende blikk: jo togene kan gå ennå fortere, 500 kilometer i timen!
Presidenten Hu Jintao holder samtidig sin tale på Kinas nasjonaldag 1.oktober. Talen er regissert og klippet inn med Vangelis musikk og en kinesisk rakettoppskytning samme dag.
Mindre moro for kinesere
Kinesere hadde 126 underholdningsprogrammer i uken. Nå er det skåret ned til 38 underholdningsprogrammer i.Kuttenekommeretteratdenstatligeadministrasjonenforradio,filmogfjernsyns gaordreommindremoro,trådteikraftvedårsskiftet.
Satellittkanaler i Kina skal nå kringkaste programmer som fremmer tradisjonelle dyder og sosialistiske kjerneverdier sier den statlige administrasjonen for radio, film og fjernsynsprogrammer.
Kilde : Aftenposten og Wikipedia.
Husmoren fra Aserbajdsjan som fikk sin drøm oppfylt
Skrekk og gru hvordan skal det gå med alle skrive feil nå av Asarbajan eller Aserbajdsjan og Azərbaycan.
Jeg trodde et lite øyeblikk i går da det ble klart at Aserbajdsjan vant Eurosong 2011 at komponisten Aram Khachaturian (kjent for blandt annet balettmusikken Sverddansen eller Sabre Dance) var født i Aserbajdsjan men der tok jeg feil , han er født i det som er nabolandet Armenia.
Dette er blitt en litt kjapp blogg med informasjon fra aviser You Tube, Wikipedia etc. Aserbajdsjan ligger i Asia og er ganske fjernt for oss nordmenn ,men desto mer spennende.
å vinne Eurovisjon Song Contest:
En husmors drøm eller mareritt?
Husmor og tobarns moren Nigyar Djamal (31) boende i London var en vanlig husmor med en drøm om å bli sanger. Eldar Gasimov (22) som sang med henne er student i hovedstaden Baku.
Aserbajdsjan er en republikk med 8,3 millioner innbyggere med grenser til Russland, Iran, Tyrkia og Georgia har også en kystlinje til Kaspihavet. En majoritet av befolkningen i Aserbajdsjan er muslimer og av vestlig tyrkisk nedstamning.
Historisk har Aserbajdsjan vært okkupert av mange land som Armenia, romere, arabere, tyrkere, mongoler, Georgia, grekere og russere.
Aserbajdsjan var del av safavide-staten de 15.–18. århundrene. Derfor er Aserbajdsjan et av landene i verden med flest sjia-muslimer i befolkningen.
Da det russiske imperiet brøt sammen under første verdenskrig, forsøkte landet først deltakelsen i Den

De fleste av oss har kanskje problemer med å plassere Aserbajdsjan på kartet dette burde hjelpe på det
transkaukasiske demokratiske føderale republikk, men da denne brøt sammen, erklærte Aserbajdsjan seg uavhengig som den demokratiske republikken Aserbajdsjan i 1918, men ble erobret av den røde armé i 1920 og ble sovjetrepublikk. Den første muslimske republikken i verden varte dermed bare i to år. Landet ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens fall.
Aserbajdsjan har vært et oljeproduserende land i flere hundre år men oljeindustrien ble lagt i grus av revolusjonære styrker anført av georgieren Josef Stalin. I 1920 ble den utenlandske delen av industrien i Baku(hovedstaden med 2 milioner innbyggere) nasjonalisert og utlendingene kastet ut.
Aserbajdsjan har samme problem med overgangen fra fra kommunistisk planøkonomi til markedsøkonomi som de andre tidligere sovjetrepublikkene, og konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh har vært ytterligere en hindring i utviklingen. Armenia har siden begynnelsen av 90- tallet okkupert store deler av Nagorno-Karabakh. Under denne konflikten var man blant annet vitne til omfattende massakre på sivile aserbajdsjanere fra armensk side.
Den pågående konflikt med Armenia over området Nagorno-Karabakh har virket hemmende på landets politiske og økonomiske utvikling. Aserbajdsjan har enorme mineralressurser og utenlandske investorer har vist stor interesse for landets petroleumssektor.
Det er gjort store funn av olje, men er komplisert å utvinne. Det skal bli spennende å se utviklingen de neste 12 mnd nå. Om Aserbajdsjan vil arrangere neste års finale. Ikke mye demokratiske tradisjoner. Aserbajdsan er politisk diktatur , her skal jøder og og mer eller mindre kristne artister strømme til i 2012. Aserbajdsjan er et oljerikt land som Statoil er involvert.
Aserbajdsjan har vært medlem av Europarådet siden 2001 og «er på vei mot demokrati» kan en lese i opplsgasverk.
Aserbajdsjan et diktatur.
Politikk i Aserbajdsjan er et familiedynsasti.
Presidenten i Aserbajdsjan Ilham Alijev, er en aserbajdsjansk politiker og har vært president siden 31. oktober 2003. Han er sønn av den forrige presidenten i Aserbajdsjan, Heydər Əliyev. Ilham Alijev arvet tittelen etter sin far som var KGB sjef og president i Asarbadsjan
Ved valget 15. oktober 2003 vant Ilham Alijev med 76,8 % av stemmene, ifølge de offisielle resultatene. Internasjonale observatører, blant annet fra OSSE erklærte at valget ikke hadde vært fritt og rettferdig. Opposisjonen i landet godtok ikke resultatet og arrangerte gatedemonstrasjoner, som ble brutalt slått ned. Faren, Heydər Əliyev, døde i desember samme året.
Menneskerettssituasjonen i Aserbajdsjan har ikke bedret seg under Ilham Alijev sitt styre. Opposisjonen blir ikke tillatt å holde demonstrasjoner og møter, og opposisjonspolitikere og journalister blir utsatt for sterkt press.
Ilham Alijev er gift og har tre døtre. Kona, Mehriban Əliyeva, sitter i det aserbajdsjanske parlamentet.
Musikken inn i øret og ut igjen
Sangen som duoen vant meg heter på engelsk Running Scared og henter ikke frem de helt store ovasjoner . Det er dvaske greier uten «skarpe kanter det er kalkulert sang (egentlig svensk komponert) er egnet til å smøre øret. Dette er en sang for folk som egentlig ikke er spesielt glad i musikk.Etter å ha hørt resprise og sangen Running Scared husker jeg fremdeles ingen ting av sangen
Aserbajdsjan har rikt kulturliv med akademier og Opera.
Mot slutten av 1800-tallet ble musikalske impulser i Aserbajdsjan som opprinnelig kom fra Østen og Midtøsten avløst av russisk påvirkning med innføring av europeiske musikkformer og institusjoner som symfoniorkester, opera, teater, og senere etablering av konservatorium i Baku (1921). Etter en lengre musikkpolitisk polemikk seiret på 1930-tallet det synet at fremtiden for aserbajdsjansk kunstmusikk ligger i en syntese av europeiske og nasjonale tradisjoner. På dette grunnlaget skapte komponisten Uzeir Hajibeyov skole, som er utviklet videre, bl.a. av Kara Karayev, i seriell og aleatorisk musikk med nasjonalt tonefall.
Musikk av komponisten Uzeir Hajibeyov
Aserbajdsjan har hatt veldig lyst å vinne helt siden de debuterte i GP-sammenheng i Serbia i 2008.
– De har så lyst å vise verden Aserbajdsjan og Baku. Det kan bli spennende å se om Asarbadsjan er klare til å vise verden noe helt annet.
Hva skjer når regnbuebarnet på 8 år spør om Liu Xiaobo,Dalai Lama og Kina?
Hva skjer når regnbuebarnet på 8 spør om Liu Xiaobo,Dalai Lama og Kina?
Sønnen på 8 er blitt en habil leser etter hvert. Han tar til seg mye informasjon selv. Det var om Liu Xiabo og Dalai Lama i oppslag på web og på txt tv i dag.
I morges spurte han; Pappa betyr det der? og peker på Tekst tv bilde?
Min kone er fra Chongqing i Kina og er naturlig nok stolt av det meste fra sitt hjemland. Jeg har for lengst lært å holde tungen rett i munnen og gå på gummisåler når Kina kommer under lupen i pressen. Liu Xiaobo og Dalai Lama er på en måte en ikke person for Kinesere.
Kona hadde ikke tid å ta diskusjonen om Liu Xiaobo, Dalai Lama og Kina ved syvtiden i morges.
Kina er under sterk kritikk for den betydelige innskrenkning av ytringsfriheten og arrestasjon av mer enn 30 dissidenter i det siste. I den sammenheng er Dalai Lama bekymret for fredsprisvinner Liu Xiaobo.
Propaganda makerne i Kina har nylig kokt sammen en rapport for å ta til motmele mot USAs kritikk av Kina for brudd på menneskerettigheter.
I rapporten får amerikanerne blant annet gjennomgå for volden i Irak og Afghanistan, for behandlingen av fanger på Guantanamo og for sitt politiske system, som ifølge kineserne skal være er underlagt kapitalkreftene.
Det heter videre:
«I USA er myndighetenes krenkelser av borgernes sivile og politiske rettigheter alvorlige», heter det i rapporten.
Kinas rapport om USA er et svar på den årlige rapport fra USAs utenriksdepartement om menneskerettighetssituasjonen i verden.
En av de mange arresterte i Kina i den siste tiden er Ai Weiwei mannen bak «Fugleredet», Kinas nasjonale OL stadion i Beijing med den oppsiktsvekkende arkitekturen.
Mannen bak mer enn noe annet byggverk symboliserer det Kinas streben etter å bli et moderne samfunn, anerkjent og respektert av andre nasjoner.
Kommunistpartiet ønsket en gang at Ai Weiwei skulle være en kulturambassadør for landet – og regimet. Den tid er forbi tydeligvis,nå er fengslet. Han skal ha blitt fengslet på vei til Berlin hvor planen var å åpnes et lenge planlagt studio.
Vi planlegger å besøke svigers i Kina med det første, en kritisk blogg forpurrer nok ikke dette.
Japan trenger ikke hjelp fra Märtha Louises engler
Japanerne trenger all den hjelp den kan trenge nå. Jordskjelvet med etterfølgene tsunami har gjort at landet Japan er flyttet 2,5 meter. Dette er vanskelig å forestille seg selvfølgelig. Selv om japanere er velorganiserte, har resurser og har en disiplin, trenger Japan hjelp. Til og med erkefienede Kina er blandt de 70 land som tilbyr hjelp.
Japanere regner seg som både buddhister (72 %) og shinto-tilhengere (95 %). Kristne utgjør en liten minoritet (ca. 1,5 %). men kristne forfattere og intellektuelle har likevel spilt en ikke ubetydelig rolle gjennom hele 1900-tallet. Japans grunnlov (1946) slår forøvrig fast at offentlige midler ikke kan bevilges til religiøse grupper.
Med 95% buddister og shinto tilhengere virker det klønete, tankeløst og respektløst å komme med forslag om å sende engler, noe Engleskolen til Märtha Louise foreslår på Facebook.
På Engleskolens Facebook side ble det publisert i går kveld :
«Send englene til katastrofeområdene for å gi sitt lys, sin frekvens, sin tone slik at Moderjord kan komme i balanse så fort som mulig,» .
Japanere har det vanskelig nå og så skal de prakke på en for japanere ukjent tro .Noen ganger er det viktig å tie og fokusere på det som er relevant i denne situasjonen nå. Redde liv f.eks.
Statsminister Naoto Kans var i politiske vanskligheter for bare 5 dager siden, kommentarer sier nå at nå får han prøvd seg og kanskje hans politiske liv er reddet hvis han klarer brasene.
Jeg mener det er viktig med ytringsfrihet. Det skal være lov å ha sin tro som også fortjener respekt. Men dette er New Age vås, skal vi sitte her i Norge å mene noe om dette er det viktig å hjelpe med det praktiske, ikke kvasi filosofisk svada smørje , skape resultater.
Pappan til Märtha Louise er konge i Norge.Kongen og Dronningen gjør en utmerket jobb for Norge. Prinsipielt støtter jeg monarkiet det er bra for Norge.Jeg mener en av grunnene til at samfunnet er relativt trygt og homogent er mye av kongens ære. Men et av eplene har tydligvis falt laaangt fra stammen.
Hvem er Herr Boikott ?
Siden Frankrike ikke ville være med i Irak krigen omdøpte kantina i Representantenes Hus i Washington D.C. «French fries» til » Freedom fries«
Av 50 søk på ordet boikott på Google er 33 treff bundet opp mot en eller annen for for boikott av Israel, 10 er Coca Cola resten er diverse andre boikotter.
Hvis en søker på ordet boikott dukker det som otftest opp “Boikott Israel” En skal la være å kjøpe frukt,grønnsaker ,akademisk eller ha kulturelt samkvem.Forslagene rettet mot Israel kommer ofte fra fagforeninger ,studentorganisasjoner og en del politikere på venstresiden politisk.
Boikott Coca Cola er er det ønske om å presse Coca Cola I forbindelse med Martine saken.Kjønt her er boikotten i disse dager utvidet til også å gjelde,Air France,KLM,Whirpool,Philips,IBM og Xerox.
På Ringebu vil Krystallen-utbygger Iver Hammeren stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Ringebu. Samtidig boikotter han lokalavisa fordi han føler seg hengt ut over lengre tid. – Svært underlig, sier politisk redaktør i avisa.
Boikott av Nestlé barnemat er også nevnt på www.ammehjelpen.no
Kina boikott av Norge .
Kinesiske myndigheter skal ha gitt LOs søsterorganisasjon i landet beskjed om at samarbeidet med Norge skal legges på is i 2011.
Boikott Mr.Boycott
Boikott dukket første gang opp i den engelske avisen Daily Mail, som 13. desember 1880 publiserte en artikkel med overskriften «BOYCOTT». Artikkelen handlet om irske bønders organiserte motstand mot en engelsk godsforvalter og kaptein ved navn Charles Cunningham Boycott.
Kaptein Boycott ble det første offer for en «boikott», siden ingen ville ta arbeid på godset han forvaltet. Avlingen var nær ved å råtne, men 50 mann eskortert av 1000 soldater fikk etter hvert reddet avlingen. . Boycott forvaltet i 1870-årene et adelsgods i Mayo. Landligaen I Irland bad 1880 Boycott om å redusere jordleien med 25 prosent, og den irske politiker Charles Steward Parnell foreslo at leilendingene skulle la være å ha noe å gjøre med dem som avviste kravet om lavere leie. Dette middel ble først prøvd mot Boycott, som måtte høste grøden ved hjelp av militært bevoktede arbeidere fra Ulster. Snart kom boycott i bruk som betegnelse på alle former for ikkevoldelig press.
Boikott er ofte forbundet med ordet embargo, Embargo (fra spansk: embargar, som igjen kommer fra vulgærlatin: imbarricare (barra: «skranke», ref engelsk: «bar»)
Boikott kom også inn i Norsk lovgivning :
I Norge ble også etablert en egen boikottdomstol. Disse bestemmelser ble opphevet ved vedtaket av den generelle lov om boikott av 1947. Etter boikottloven er boikott en oppfordring, avtale eller lignende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre
Andre mer eller mindre velfunderte boikotter :
Amerikanernes nasjonalistiske boikott av fransk vin i kjølvannet av franskmennenes motstand mot krigen i Irak har kostet franskmennene 760 millioner kroner i tapte inntekter.
Kina boikotter(boikottet?) også Frankrike siden Frankrike kritiserte Kinas politikk I Tibet rundt tiden for sommer OL I 2008
Mens det i muslimske land er satt i gang en boikott av danske varer som følge av Muhammed-tegningene og man har omdøpt wienerbrød fra «Danish Pastries» til «Muhammeds roser», omdøpte kantina i Representantenes Hus i Washington D.C. «French fries» til » Freedom fries» og det ble åpnet for en storstilt boikott av franske varer, spesielt fransk vin siden franskmennene ikke ville være med på å hisse til krig.
Norgesgruppen:
Norgegruppen som eier kjedene: Kiwi,Ultra,Meny,Joker og Spar. Ville så gjerne merke eller informere om at de hadde varer fra Israel.
Hei,
På vegne av Meny og NorgesGruppen takker jeg for henvendelsen din, og kan forsikre deg om at vår holdning står helt fast. Vi forholder oss til enhver tid til norske myndigheters anbefalinger, og det er ikke aktuelt, har aldri vært aktuelt, og kommer heller ikke til å bli aktuelt å på noen måte boikotte varer fra Israel.
Imidlertid har vi respekt for at våre kunder har ulikt syn på dette, og vi ønsker derfor å gjøre det mulig for kundene å ta et selvstendig og bevisst valg når det gjelder varer fra denne regionen. Derfor er varene merket for å oppnå dette.
Når det gjelder plakatene du viser til, så ser vi at disse kan virke noe misvisende. Vår holdning er entydig her, så vi vil derfor se på plakateringen igjen og vurdere å endre disse.
Men selve ordningen med å merke varer med opprinnelsesland står fast, som en service til kundene våre. Dette gjelder ikke bare varer fra Israel.
Med vennlig hilsen
Kine Søyland
Informasjonssjef
NorgesGruppen ASA
Emne: kritikk av informasjon i frukt og grønnsaksavdelingen
Hei,
Jeg har handlet i Deres butikk i 25 år og noterer med med undring informasjon på en stolpe om Varer fra Israel.Det er riktig av Norgesgruppen / Meny å holde seg til retningslinjer og anbefalinger av norske myndigheter.
Men når det skrives» Ikke aktuellt å boikotte varer fra Israel på det nåværende tidspunkt»forstås det slik at det kan skje,det er kanskje diskutert.? Hva vet jeg?
Bedre blir det ikke da det informeres om hvilke vareslag i butikken som kommer fra Israel:Paprika,Poteter,Gulerøtter og Peanøtter med skall.Med denne plakaten og teksten merker faktisk Meny varer fra Israel. Jeg må minne om det historiske faktum at jøder er tidligere merket med gul stjerne. Og at det for mange er nærliggende og sammenligne med dette. Jeg oppfatter dette som en sammenblanding og egentlig en stillingstagen,fra Norgesgruppen / Meny på Manglerud.
Oppfordrer derfor instendig til å fjerne og eventuellt redigere teksten.
med hilsen
Jon Arne Foss
Det blir spesielt da Norges gruppen merker varer fra Israel.Trolig etter press fra forbrukere med en politisk agenda.Det er nærliggende å tenke på merking av jøder som vi kjenner fra middelalderen lenge før nazistene kom med den gule stjernen merket JUDE.
Det er selvfølgelig legitimt å aksjonere for det en tror er riktig og mot urett.Boikott KAN være et virkemiddel for å oppnå resultater. Politiske engasement er veldig bra.Noen ganger kan boikott fra politisk engasjement bli feil og lite velfundert i og med at et rammer fler enn tiltenkt i første omgang. Andre løsninger kan også være bra.
Som da 7 norske stortingsrepresentanter har sendt brev til foretningskontaktene til Shaher Abdulhak som er faren til Forouk Abdulhak som er internasjonalt ettersøkt som vitne i mordet på Martine Vik Magnussen.
Det er vanelig å ta ordet boikott i bruk så fort en blir fornærmet eller uening om noe.En politiker bruker ordet boikott så fort han eller henne er sur på pressen.
Nei til boikott av Coca Cola
Jeg er selvfølgelig opprørt over stagnasjonen i saken med å få Farouk Abdulhak utlevert.
Umiddelbart kan boikott forslaget virke vel fundert. Sønnen til en Coca Cola distribitør i Midtøsten og Jemen er internasjonalt etterlyst som vitne i mordet på en norsk jente.Faren Shaher Abdulhak skjuler sønnen i Jemen og påstår han ikke vet hvor sønnen Farouk er.
Boikott kun rettet mot Coca Cola aktiviteten er for snevert og for enkelt etter min oppfatning. Siden Coca Cola distribusjonen kun er en av mange virksomheter for Shaher Abdulhak
.
Det er ikke første gang en leser om boikott av Coca Cola . Det har vært flere grunner tidligere : Politiske og etiske. Det har vært begrunnet en krig hvor amerkanske myndigheter har vært delaktige i . Asia eller i f.eks. Sør Amerka. Studentersamskipnaden i Bergen mente forøvrig Coca Cola bedrev uetisk handel i 2007. På ferietur i Sverige på 60 og 70 tallet var det også flere steder hvor dette dukket opp.Men det var under Palme og Vietnamkrigen.
Det er til og med et avsnitt på Wikipedia som heter :
Criticism of Coca-Cola som ramser opp en del. Mer eller mindre velfunderte årsaker.Noen av begrunnelsene er da også her politisk begrunnet mot USA . Andre årsaker nevnt er :
Ung mor død av nyresvikt etter å ha drukket leskedrikk til frokost hver dag! Det er et antimuslimsk budskap gjemt i logoen! Ved å boikotte The Coca-Cola Company kan du boikotte amerikansk politikk! Coca-Cola® leier geriljafolk til å skyte fagforeningsmedlemmer i Sydamerika, For mye CO2 i blodet!
Coca Cola er representert i mer enn 200 land, også i Gaza via en lokal privat eiet distributør.
Skal vi i Norge med 4,6 millioner mennesker boikotta Coca Cola må vi ikke glemme at Coca Cola er langt mer enn drikken med kurvet flaske med den julenisserøde fargen på logoen . Vi må også boikotte :
Silver Kuli® MER® Coca-Cola® Fanta® Powerade® Bonaqua® Sprite® Minute Maid® Coca-Cola light® Coca-Cola® zero,Seagram’s® Bonaqua
Fanta Free® Sprite Zero® Burn® Nestea® Fanta® B ́good Tab X-Tra® Urge®
Hvis en ser på alle selskapene Farouk Abdulhak har agenturer eller disitribusjon for vil en boikott av kun Coca Cola alene ha en begrenset virkning.
Jeg har mer tro på at Martine Stiftelsen og norske politikere ønsker å bruke forbindelser og påvirke foretningskontaktene til Shaher Abdulhak I tillegg til det sivile søksmål mot Farouk og Shaher Abdulhak .
I desember 2010 sendte norske politekere et brev til selskapene :
Coca Cola, Mercedes Benz-produsenten Daimler AG, elektronikkleverandørene Whirlpool og Philips, fotoutstyrprodusenten Xerox og vaskemiddelleverandøren Clorox,Air France og KLM. Hvor de ber selskapene vurdere kontakten med deres kontakt I Jemen Farouk Abdulhak .
Det informeres i korespondansen om Martine saken og at bl.a. Scotland Yard ikke kommer videre i saken for faren skuler sønnen Farouk som er mistenkt for å drepe Martine Vik Magnussen. En håper at disse selskapene ut fra sine etiske standarder trekker seg fra samarbeide med Shaher Abdulhak.
Brevet ble undertegnet av Michael Tetzchner (H), Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Trine Skei Grande (V), Gjermund Hagesæter (Frp), Ola Borten Moe (Sp), Heikki Holmås (SV) og Håkon Haugli (Ap).

Førtse side av brevet sendt fra Shaher Abdulhak til syv stortingsrepresentanter med krav om erstatning
Mindre enn en uke etter at brevet ble sendt avsluttet Daimler Benz samarbeidet med Shaher Abdulhak.
Det kommer derimot uklare signaler fra Coca Cola:
Coca-Cola Norges kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud innrømmer at assosiasjoner til Martine-saken er negativt for selskapet. Ifølge Aftenposten vil det om kort tid bli tatt initiativ fra Coca-Colas hovedkontor i Atlanta i USA overfor Shaher Abdulhak.
På www.dinside.no sier selskapet ikke vil gi etter for presset, fordi de mener de ikke har noen relasjon med den drapsmistenkte.
– Vi har ingen relasjon med den mistenkte. Faren til den mistenkte driver tre tapperier i Midtøsten, som blant annet tapper Coca Colas produkter. Faren er ikke mistenkt i saken.
Men Coca Cola hovedkontor Atlanta skriver :
”det er «upassende å handle overfor noen som ikke er innblandet, siktet eller dømt i saken”.
Farouks far sendte i februar et brev til de norske stortingsrepresentanter med krav om en giganterstatning etter at politikerne ba Abdulhaks forretningsforbindelser revurdere samarbeidet.
Et av firmaene er printerselskapet Xerox. De vil ikke kommentere saken ennå siden de driver undersøkelser av saken.
Shaher Abdulhak har skaffet seg sin rikdom i blant annet olje- og brusindustrien. Han var i Bergen i forretninger med det norske oljeselskapet DNO da drapet skjedde i London
Farouk Abdulhak har pass fra USA. Han vokste opp i Egypt, hvor hans far også har store interesser i Coca-Cola. Farouks mor er ortodoks kristen, hennes navn er Rowaida (Ruwaida) Michael og hun har også amerikanskpass. Opprinnelig er hun fra Syria.
SISTE :
Nå viser det seg at Martine grupperingen utvider bokikotten.Til å gjelde : Phillips,Xerox,Whirpool,IBM,KLM og Air France.
Det gjenstår å se om det er boikotten mot Coca Cola fra Martine stiftelsen eller brevet fra de 7 norske stortingsrepresentantene som er grunnen at Merzedes har trukket seg fra samarbeidet.Martine gruppen mener selvfølgelig at 50000 Facebook underskrifter om boikott er grunnen.
Hamas og Det Muslimske Brorskap svekket?
I skrivende stund venter vi og håper at oberst Muhammar Gadaffi gir seg i Libya. Hvilke land står så for tur ?
Egyptere og Tunisere er trolig glade og utålmodige etter at de gamle ledere i de respektive bland er borte.
Utviklingen i Afrika og Asia går ikke helt som mange trodd for inntil 6 mnd. siden. Det har vært mange signaler som kan få en til å tro at
The Muslim Brotherhood Muslimbrødrene har en agenda, har en tanke om å erobre verden med sin religion.
En blir usikker, så langt er ikke bilde entydig at de vil få så mye å si som en skulle frykte.
Bølgen som har fart over deler av Afrika ber om frihet og demokrati noe Muslimbrødrene ikke prioriterer eller har tradisjoner for .
Bilde er ikke helt entydig , men frihet, demokrati er slagord som går igjen .
Opprøret som har bølget over flere arabiske land ser ikke ut til å være basert på fattigdom og sult.
Aktivistene er tvert imot pent kledd snakker engelsk og er internetbrukere.
Det er mennesker som har god utdannelse men som må livnære seg på å selge grønnsaker på gaten.
Noe av problemene ligger i den ekstremt regulerte økonomien i de arabiske landene.
Gjennom Alltop.com fant jeg en Ny Tid artikkel som gir ettertanke.
Artikkelen jeg referer til er skrevet av en kvinne født i Uganda ,Irshad Manji. Hun er født egyptisk-indiske foreldre .Familien rømte fra Idi Amin og flyttet til Canada.
Det er på mange måter en overraskende artikkel til Ny Tid å være, kan være jeg ikke leser Ny Tid ofte nok til å se at det ikke alltid er en ensidig nedrakking av Israel og USA.
Hun skriver om ungdom og fremtiden på Gaza stripen. Det handler om terroren fra Hamas og skvisingen fra Israel sin side. Hamas er som kjent en gren av Det Muslimske Broskap.
Ingen steder, bortsett fra i visse afrikanske land, er økonomien mindre fri. Import- og produksjonsmonopol, bistand, priskontroll og korrupsjon demper kreativiteten og gjør i praksis økonomien til et gissel for de politiske behovene.
Ettersom økonomien er så ekstremt regulert, kan den aldri gi arbeid til de utdannede. Uten priskontroll og tariffmurer ville bedriftene blitt stimulert til å satse på teknisk utvikling, som igjen ville ha skapt et marked for disse overkvalifiserte studentene og gitt kreativiteten deres spillerom. I dagens system lønner det seg mer for bedriftene å satse på politisk beskyttelse for å sikre seg fortsatte subsidier og høye tariffer.
Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.
Framtidstro. Denne artikkelen handler om å se framover, og bevise at Midtøsten kan styres av en ny og frihetshungrig generasjon.
Reisen vår starter i finanskrisens kloakk: midt på Gaza-stripen. Det er den biten av de palestinske områdene som grenser til Egypt, som terroriseres av Hamas og skvises av Israel.
Gaza-ungdommenes manifest
Rett før Tunisia og Egypt havnet på avisforsidene, kom det et helt spesielt utspill fra Gaza. Tre kvinner og fem men – alle universitetsstudenter – sendte ut en melding på internett der de ba om framgang på vegne av den unge befolkingen, som utgjør femti prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere.
Gaza-ungdommenes manifest, som meldingen kalles, begynner med å slakte Hamas, som «har gjort alt de kan for å kontrollere våre tanker, vår oppførsel og våre drømmer». Så raser dissidentene mot Israel, FN og USA. Til slutt snur de seg mot Fatah, det sekulære palestinske partiet som konkurrerer med Hamas om troverdigheten: «Politikk er noe dritt, det forkludrer livene våre», sier en av manifestets skribenter.
Så hva er det egentlig han og aktivistkollegene hans vil? Manifestet sier mye om det: «Vi vil ha frihet. Vi vil være i stand til å leve normale liv. Vi vil ha fred. Er det for mye å be om?»
Et lite framskritt
Akkurat nå ser det dessverre slik ut. Manifestet er blitt publisert anonymt fordi Gaza er et sted der «du kan bli kastet i fengsel når som helst». Og du setter flere enn deg selv i fare. Myndighetene «vil true deg med å ødelegge familieryktet ditt, og da sitter du fint i det».
Likevel er det et framskritt at slike tabubelagte utsagn blir lagt fram i et offentlig rom som Facebook. Det er et tegn på en sunn utvikling som jeg har sett hos unge palestinere i det siste, også blant de som bor på Vestbredden – det andre palestinske territoriet.
Drømmen om frihet
I februar 2005 besøkte jeg studenter på An-Najah-universitetet i hjertet av Vestbredden. Jeg var omringet av diskusjonslystne studenter. «Nå som Arafat er borte», mente en av dem, «er det på tide å akseptere Israel».
Han fortsatte: «Selvsagt vil jeg ha slutt på okkupasjonen, men jeg er også et menneske med drømmer og håp for framtiden. For å oppnå disse drømmene, må jeg leve i fred med jødene, vi må alle gå videre.»
De andre studentene kunne ha skjelt ham ut for å ha tråkket på den nasjonale frigjøringskampanjen. Det gjorde de ikke.
Et år senere i Egypt var jeg ordstyrer i en plenumsdebatt for ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika. De palestinske deltakerne fortalte at deres politikere behandlet dem som «mistenkelige» og «opprørske». Innovative ideer ble avvist som «farlige» av «utilgjengelige» ledere.
Så kom dette: «Vi kan ikke fortsette med å gi israelerne skylden for alle problemene våre. Vi vet alle at holdninger i arabiske samfunn bestemmes av familielojalitet heller enn av fornuft.»
Ingen kunne protestere. Stol på meg, disse ungdommene var gode debattanter. Du skulle bare ha sett hvordan de saudiarabiske jentene kastet seg over dem.
Uansett hva slags uoverensstemmelser de hadde med hverandre, ble alle enige om at frigjøring betyr å lykkes på egne premisser. Det krever frihet.
Fayyad bringer håp
Den gode nyheten er at unge palestinere på Vestbredden har nye håp for framtiden takket være statsministeren deres. Salam Fayyad, en økonom utdannet i USA, har rensket opp i korrupsjonen og jobbet med å oppnå mål.
Under Fayyad har internasjonal hjelp økt – og stort sett havnet der den skal. Økonomisk vekst har nådd tosifrede tall i en tid med global økonomisk krise. Eks-radikalere gleder seg over tanken på at amerikanske universiteter sponser masterprogrammer på Vestbredden. Statsministeren har til og med gått i detaljene og støttet opp om dugnadsprosjekter som bygging av fotballbaner for barna.
Fayyads mål er å bygge et institusjonelt rammeverk som kan berede grunnen for den palestinske staten de kommende par årene. Det er mange aktører på den palestinske arenaen som kunne tenke seg å se Fayyad feile. Det samme kunne sies om mange mektige israelske aktører – helt frem til i forrige uke. Revolusjonen i Egypt gjør Fayyad til et lyspunkt i en stadig mer komplisert konflikt.
Studentene på Gaza advarer om at de «er drittlei av å leve dette livet der vi fengsles av Israel, bankes opp av Hamas og ignoreres av hele resten av verden. Det gror en revolusjon inne i oss …»
I det minste finnes det én araber som kan ha tillit til å høre på dem – og som kan vise andre hvordan de skal lytte.
Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.
Ledere fra Sosialistisk Venstreparti på studietur til Nord Korea
Mens konsentrasjonsleirene ble fylt opp i Nord-Korea reiste ledende SV-ere på
studietur til Pyongyang. Hele byer ble pusset opp for å ta imot dem. Enmerket seg seg
at hardbarkede kommunister ville fremstå som kapitalister når de fikk politiske
pilegrimer fra venstresiden på besøk.
Og alle sendte de rapporter hjem. SVs partisekretær Rune Fredh skrev etter en reise til
Nord-Korea:
– Selv om man kommer til Korea som overbevist sosialist og aldri trodde på
borgerpressas framstilling av dette landet og folket, er det likevel slik at man blir
inderlig forbannet på ny over den vestlige presses bevisste meningsterror.
Han mente den sosialistiske situasjonen i landet på flere måter var langt bedre enn for
nordmenn.
Stein Ørnhøi, som møtte Kim Il Sung i 1974, skrev om selvberging og om barnehager,
skole og helsestell på stell. Både han og Fredh mente Sør-Korea var den aggressive
parten i Korea-konflikten.

Stein Ørnhøi var i Nord Korea i 1974 som politiker og møtte Kim Il Sung,selv etter 37 år ser ikke noe galt med dette
Det er underlig med oppfatingene som Stein Ørnhøi & Rune Fredh kommer med, det er en helt annen virkelighets oppfatning. Ikke bare enn min egen, men enn folk flest.
Det underlige er at Stein Ørnhøi fremdeles forsvarer de valg han gjorde i 1974.Han skriver i Dagsavisen 10/2/2011 at Nord Korea var uavhengig av alle blokker og fant sin plass mellom Sovjetunionen ;USA og Kina. I svaret nå i 2011 skriver utrolignok Stein Ørmhøi: at de økonomiske og sosiale forholdene i fashist regimet(!) i Sør Korea var dårligere enn i Nord Korea.
Vil for øvrig anbefale den prisbelønnede danske dokumentaren på NRK nett tv ”Humor Nord Koreas svakeste punkt” Tre danske gutter som reiser på utvekslingstur til Nord Korea får til slutt spille Oasis låten ”Wonderwall”
Relativ religionsfrihet i Kina
Etter flere besøk i Kina har jeg sett lite til det som kalles religions forfølgelse. Det har heller ikke vært problemer for meg å ytre ”mine” synspunkter om Kina og Kinas handlemåter. Enkelte Kinesere reagerer når vi diskuterer oppfattelse av virkligheten rundt Tibet, men det gjør Kinesere som bor i Norge også.
Her på plassen foran Museet Sichuan Museum of Technoligy var det ikke problemer å drive ap med den digre Mao statuen på plassen som en ser er det pyntet med blomster,gedigene spotlys om kvelden selvfølgelig.
Kom i diskusjon med turist guider på plassen og diskuterete intenst Mao som hadde 70 % rett i følge tursist guidene.Kultur revulosjonen var den mørke tiden fikk jeg høre.Prøve meg på å diskutere Mao biografien forfattet av ekteparet forfatterinnen Jung Chang og historikeren Jon Halliday Mao: The Unknown Story (2005)
Den presenterer liv og virke til Mao Zedong (1893–1976), Folkerepublikken Kinas leder og Det kinesiske kommunistpartis formann, og mener at Mao var ansvarlig for flere dødsfall i fredstid mer enn både Adolf Hitler eller Josef Stalin.Turistguidene på museumsplassen hadde hørt om Jung Chang men trodde ikke det jeg sa om boken. Jung Chang skrev også Wild Swans om hennes personelige opplevelser under kulturrevolusjonen.
Tro og ikke tro så ,er det er 20 millioner muslimer og 100 millioner kristne i Kina i dag.
Bildene er tatt I Dujiangyan I 2007 . Dujiangyan ligger I Sichuan provinsen nær byen Chengdu.Her ser vi bilder fra et Islam Hotel og en Moskee
Bøter og fengsel. Den statlige kirken i Kina, Tre Selv-kirken, har full frihet, men husmenighetene opplever store problemer.
– Grunnene er at menighetene ikke vil registrere seg, fordi de da må skrive under på at de ikke skal forkynne for barn under 18 år, eller utenfor kirken. Dermed får de fengselsstraffer på to-tre år, får bøter, og blir anklaget for økonomiske misligheter. For det er nesten det eneste myndighetene kan ta dem for.
I 1949 kom formann Mao til makten i Kina. Over 5 000 misjonærer, fra 60 trossamfunn, måtte reise ut av landet. Alle protestantiske kristne i Kina skulle samles i én enhet som fikk navnet «Den patriotiske Tre-Selv-bevegelsen», til vanlig kalt «Tre-selv-kirken». Denne kirken var overvåket og kontrollert av kommuniststaten Kina.
Fra 1966 ble kirken helt undertrykt. Kirker ble revet ned og brent . Mange ble brent og revet. Tusener av kristne ble i fengslet. Ut fra dette grodde små kristne små fellesskap opp . I hjemmene sine begynte kristne å samles i hemmelighet. Dette ble begynneslen på husmenighetene.
Etter kulturrevolusjonen kunne de kristne
igjen samles i egne gudshus (Tre-selv-kirken). Da var etter alt å dømme antallet kristne vokst. Den gjenetablerte Tre-selv-kirken var fortsatt underlagt kontroll fra myndighetene, mens husmenighetene forble et stort nettverk av undergrunnsmenigheter i Kina.
Etter liberaliseringen fra 1978 blomstret religionene igjen opp, og den kinesiske grunnloven garanterer retten til «normal» religiøs virksomhet. Hva som er «normalt» defineres til enhver tid av myndighetene, men forbudene er i første rekke rettet mot all uorganisert religiøs virksomhet, ofte karakterisert som «overtro», og mot religiøse bevegelser som unndrar seg myndighetenes kontroll, som f.eks. Falun Gong. Tibetanske buddhister har vært hardt forfulgt dersom de er blitt mistenkt for å støtte forsøk på å fremme Tibets uavhengighet. Religioner forutsettes å virke innen rammen av statlige godkjente organisasjoner, og de kontrolleres av statlige kontorer for religiøse saker.
Ledere i den Kinesiske menigheten i Oslo forsøker å holde orden i rekkene
Den Kinesiske menigheten i Oslo holder til i Geitmyrsveien 7 i Vestre Aker Menighetshus.Her møtes noen hundre kinesere på søndager.Det er et aktivt men kontrollerende mot menighetens medlemmer. Det skal litt til for kinesiske myndigheter til å kontrollere kinesere i Norge.Men ledere i menigheten i Oslo kommer fra (Tre-selv-kirken)i Kina.