Arkiv

Archive for the ‘demokrati’ Category

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911

8. mars 2013 4 kommentarer

Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse

Artikelen under er for det meste  blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.

Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.

På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet  ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng  med kvinners kamp for stemmerett.

Kvinnendagen ble i starten vedtatt  som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .

Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.

Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er  best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?

Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.

Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909

Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre

Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn

Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:

Høyres Kvinneforum vil gi skattelette  til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet  er positiv til.

Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på  NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer  tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.

Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.

Nationen skriver :

Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:

”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”

”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”

Dagens underligste  kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:

«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår  som en slags kvinnelig individualisme»

Milepæler kvinner i Politikk

  • 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
  • 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
  • 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
  • 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som  vararepresentant.
  • 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
  • 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
  • 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
  • 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
  • 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange-   og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
  • 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen
5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
  • 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
  • 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
  • 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og    Trondheim.
  • 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
  • 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
  • 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
  • 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige        statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
  • 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
  • 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
  • 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
  • 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
  • 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
  • 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
  • 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
  • 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.
  • 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
  • 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.

Reklamer

Læreren med Facebook -kommentar om jakt på Utøya må slutte i jobben .


Ytringsfriheten i fare etter 22.juli terroren AUF bruker advokat for å stanse bilder fra Utøya.

Denne blog handler om ytringsfriheten i Norge etter terroren 22 juli 2011. Dette går lenger en spissformuleringer for å erte en AUFere. Det er  en en del eksempler på at det bedrives meningsterror og at en må være uhyre  varsom med å ytre seg. En kan fort fornærme eller trampe på en AUFers følelser. Det er alvorlig for ytringsfriheten at en  svenske fotograf  Niclas Hammarström som tok bilder av hendelsene på Utøya og som  har vunnet en foto konkurranse , ikke får vise bildene , eller aktivt blir forsøkt stanset. Støtte Gruppa for 22.juli og Terje Bringedal leder av Pressefotografernes Klubb i Norge uttaler seg på tvilsomt grunnlag.  AUFere som også var på Utøya reagerer på Terje Bringedals uttalelser. Enda værre er at AUF s advokat Frode Elgesem har sendt en henvendelse til World Press Photo og anmodet om at bildene fjernes fra nettet.

Ingen tvil om at læreren Kjetil Wangen i Ringsaker på Skarpsno skole i Moelv ikke passer som lærer. Den 28 år gamle lærer vikaren på Ringsaker er nå løst fra kontrakten med Ringsaker kommune.

Læreren har mistet jobben for deltagelse i volds- og voldtektsfilmer som er lagt ut på nettet.

Ytringer på Facebook er ikke årsaken til at han mister jobben sier Aftenposten.Dagbladet skriver at det er både det som er skrevet på Facebook og film aktiviteter som er årsaken.

Dagbladet hadde et intervju med læreren  i går i et miljø av action plakater.Det er mulig jeg er for gammel , men posters og bilder av pop stjerner  forsvant fra  veggene hos meg før jeg ble 20 år gammel.

Den 28 år gamle læreren skrev på Facebook siden:

” Håper AP atter setter ut AUF-ere på Utøya i året som kommer, og at året byr på en ny flott jaktsesong der ute”

Kjetil Wangen er lærer uten jobb

En kan selvfølgelig undre seg og lærerens modenhet og ordvalget  for å få frem sitt budskap.

Vær varsom du kan såre en AUFer.
Men denne saken føyer seg inn i en rekke av ytringer som sårer eller fornærmer AUFere med flere, som for eksempel Eskild Pedersen.
Grensen for hva en kan si, og ikke kan si, er i ferd med å bli flyttet.
Enkelte som står 22. juli hendelsene nær eller sympatiserer med AUF bedriver i enkelte tilfeller meningsterror mot politiske motstandere. Er sensuren et virkemiddel AUF ønsker å ta i bruk?
Kvinnelige representanter på Stortinget griner og ble sjokkert over uttalelse fra FrPs  Per Sandberg i fjor høst.
Carl Ivar Hagen opprørte mange etter 22 juli ved å uttale seg kritisk  om resurs bruken etter terroren i Oslo og på Utøya .
De tre nevnte eksemplene kunne det sikkert det samme vært fremført med andre ord og ikke ”skapt tårer og tenners gnissel. ”

Ytringer i fare i Norge etter 22.juli terroren, AUF bruker advokat for å stanse bilder fra Utøya.

Utøya Bilder har har kommet som nummer to i verdens viktigste foto konkurranse  World Press Photo.To svenske fotografer fra Aftonbladet tok en serie på 12 bilder.Juryen har kåret bildene ,men Terje Bringedal leder av Pressefotografernes Klubb i Norge er kritisk til kvaliteten og mener de ikke burde vunnet 2. prisen. Vel ham om det, her er jury som bestemmer og ikke Trond Bringedal.Håper det er det kunstneriske og ikke er det emesjonelle som er årsaken til Trond Bringedals kommentarer.I det samme oppslaget i Aftenposten ser vi også at Trond Blattmann i Støttegruppa for 22.juli reagerer sterkt på kåringen og etterlyser etikk.

Regjeringspartiet Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF har brukt advokat for å få de premierte Utøya bildene fjernet fra nettet.Bildene er sikkert et ærlig arbeide fra fotografene. Jeg oppfatter bildene som et utrykk fra fotografen. Dette utrykket blir nå forsøkt stanset. Dette er dårlig nytt for ytringsfiheten.

Aftenposten moderer nå alle innlegg før det blir publisert. Dette har selvfølgelig Aftenposten og andre aviser rett til å gjøre. Men det er et skritt i gal retning og terskelen for hva en kan si, og ikke si er flyttet. Det virker som ”det frie ord” er utfordret av det AUFer og andre likesinnede.
Jeg vil minne om at det fortsatt er tillat å kritisere Arbeiderpartiet og AUF.
Det må være tillat å være kritisk til islam og dets fanebærere uten å være rasist eller høyre ekstrem.
Det er også mulig for mennesker på høyresiden politisk å bli opprørt over rasisme. Å være anti- rasist er ikke noe som er forbeholdt personer med sympatier på venstre siden.

Debatten og den politiske hverdagen er nå i ferd med å bli styrt, og en konsekvens av terroren på Utøya og Oslo 22/7/11.
Takhøyden for ytringer er blitt lavere etter 22 juli 2011.

20120210-151231.jpg

Mange kinesere unngår nettsensuren i Kina


Kina nettverkskart

Kina er ofte kritisert for manglende menneskerettigheter og sensur. Etter flere besøk i Kina er min erfaring ved besøk er at vi ikke har merket mye til manglende menneskerettighet eller sensur for vår egen del. Har aldri sett noen bli banket opp eller arrestert. Har heller ikke hatt følelse av å bli overvåket. Kinesere har smarttelefoner og pcer som oss og «alle»bruker Internet som oss.

Sensuren er allikevel langt mer til stede nå i 2011 enn ved forrige besøk i 2007 . Kina har i en tid hatt uro med muslimske grupper tilbake i 2009 . Søkeord som «Xinjiang» eller «uigur» ble fjernet.

Hvorfor sensurere bort You tube ?

En video som lå ute på YouTube (eller som ligger ute ennå…litt usikker) viser kinesiske politimenn banke opp uskyldige demonstranter fra Burma. Det er også vist videoer på You Tube av Kinesiske soldater som banket opp uigurere. Dette passet dårlig inn i inntrykket myndighetene ønsker at kinesere skal ha av kinesiske soldater.

Kinesiske myndigheter så på videoen som villedende for folket, og valgte å stenge av YouTube for det kinesiske folk.

Opprør over nettet

Hadde det ikke vært for Internett og Kinas nå 800 millioner internnettbrukere hadde kanskje ikke opprøret i Xinjiang funnet sted i det hele tatt, skriver nyhetsmagasinet Time.

Livet går selvfølgelig greit uten Facebook, You Tube og Twitter for folk flest. Det var kanskje verst for junior og ikke kunne bruke You Tube. Junior er 9 år og Kina er mammas hjemland. Det er av og til en utfordring og forklare for ham at Kina også er bra.

Det er selvfølgelig urimelig at Kinesere ikke får se You Tube og er en klar innskrenking av friheten. Kunnskap er makt og noe myndighetene er redd for ser det ut til.

Chatting og politiske veggaviser.

I tradisjon nærmest etter politiske veggaviser under Mao tiden , har kineserne allikevel chatte og mail programmer som blant annet heter QQ . Her får de fleste politikere og annen øvrighet gjennomgå.

180 millioner bloggere i Kina.

På den ene siden vil myndigheten i Kina at befolkningene skal være fornøyd og få utløp for skrivekløe og klage ytringer. Samtidig som QQ automatisk utfører skanning av QQ brukerens datamaskiner og lagrer personopplysninger og hva du har skrevet. Med så mange bloggere er det vanskelig å kontrollere alle. De fleste som har skrevet noe «galt» i følge myndighetene merker vanligvis ikke mer enn at bloggen eller artikkelen er vekk.

QQ Icon

Image via Wikipedia

Videre har QQ programmer som kontrollerer hva du ellers ser på ikke ulikt det Google gjør.

Allerede i 2004 ble ord filtrert ut av søkemotorer.

Da vi spurte etter for eksempel You Tube hadde de fleste aldri hørt om dette.

Enkelte tele butikker sa at det går bra å se You Tube bare litt tregt og andre sa at You Tube er stoppet Internet politiet.

Software for falske IP adresser er ganske vanlig.

Flere refererte til software løsninger som Hide IP og Hotspot Shield.

Vi fikk demonstrert Hotspot Shield og vips så kunne jeg lese min egen Facebook konto.

En annen viste meg også siden for www.torproject.org

Vår egen løsning ble mobilt bredbånd fra China Unicom og et lite Huwai modem. Løsningen var grei men , Googles søkemotor er svært treg sammenlignet med Yahoo og Bing på flere byer vi besøkte.

QQ & Baidu og andre er kontrollert av myndighetene

På jakt etter porno.

pornoknappen

I ly av å jakte på porno utfører myndighetene sanksjoner mot eks. Google .
Kina beskyldte nylig Google for å tillate at pornografi ble spredt gjennom søkemotoren deres, som er den nest største i Kina etter den lokale søkemotoren Baidu.

«Lykke» er lagt til i ordboken for «nytale».

I boka 1984 som George Orwell skrev  dukket ordet «nytale opp» Språket, i samfunnet boka beskriver ,ble forandret og forenklet til å passe inn i myndighetenes propaganda. Ord som Jasmin er også fjernet fra søkemotorer på internet i Kina.

«Lykke» er det nye slagordet til kommunistpartiet i Kina.

Slagordet lykke ble lansert i forbindelse med den på den årlige sesjonen av Den Nasjonale Folkekongressen .

Forbudt å intervjue vanlige mennesker.

Kinas myndigheter forbyr utenlandske journalister å intervjue vanlige mennesker uten å ha fått tillatelse på forhånd.

I tillegg trues korrespondentene med å bli kastet ut av landet dersom de fortsetter å rapportere fra den såkalte «Jasmin-revolusjonen».

Stille protest

Organisatorene har satt opp strategien for et folkelig opprør i Kina i flere stadier, hvor man skal benytte lyden av latter, sang og hilsener – i stedet for brølene fra kanoner, jagerfly og skuddsalver.

De kaller denne protesten «Jasmin-revolusjonen» – etter det fredelige folkelige opprøret i Tunis og Egypt – men Kinas myndigheter har reagert med stor redsel for at et folkelig opprør kan utvikle seg fra disse vandringene.

Truer med utvisning

Myndighetene satt inn tusenvis av uniformert og sivilkledd hemmelig politi for å kvele enhver folkelig ansamling i fødselen – og utenlandske journalister får nå, ikke lov til å rapportere fra begivenhetene.

De fleste korrespondentene og har blitt kalt inn til sikkerhetspolitiet for å «drikke en koppe te» og får beskjed om at hvis de ikke stanser å rapportere om Jasmin-vandringene, vil de bli utvist fra Kina.

De får heller ikke lov til å intervjue vanlige kinesere uten på forhånd å ha fått skriftlig tillatelse – noe man vanligvis ikke får.

En journalist fra nyhetsbyrået Bloomberg ble alvorlig skadet av sivilkledd sikkerhetspoliti, to andre reportere ble skadet og fem nyhets organisasjoner fikk konfiskert kameraer eller annet utstyr forrige søndag da den andre jasmin-vandringen fant sted.

Dette er i kontrast til at Kommunistpartiet har de siste årene skrytt av sin nye politikk for økt åpenhet.
Dette er den brutale virkeligheten – i et samfunn der det hemmelige politiet har like store budsjetter som det nasjonale forsvaret.

The Golden Shield-prosjektet er del av det som er noen ganger kjent utenfor fastlands-Kina som the Great Firewall of Kina. Systemet blokkerer innhold ved å hindre IP-adresser fra å bli rutet i gjennom. Den består av standard brannmurer og proxy-servere på Internett gateways. Regjeringen synes ikke å være systematisk undersøkelser av Internett-innhold, da dette synes å være teknisk umulig.

Forskere ved University of California, og ved University of New Mexico sier at the Great Firewall er ikke en ekte brannmur siden utestengt materialet er ofte i stand til å passere gjennom flere rutere eller gjennom hele systemet uten å bli blokkert.

Til tross for utstrakt sensur og kontroll av internet på det kinesiske fastland er det ingen sensur i Hong Kong og Macau

Kilde:bloggere,nrk.New York Times og Wikipedia

Nei til nettsensur

Oslo trenger en samlende leder som ordfører.



Denne bloggen handler ikke om Fremskrittspartiets politikk men det handler om personen som Frp har valgt til ordførerkandidat i Oslo som jeg mener mangler evnen til å være samlende . Men andre del av bloggen handler om Arbeiderpartiets politikk, som jeg ikke enig i. Jeg berører også den manglende dømmekraft fra AP ordførerkandidat Rune Gerhardsen.

Alle partiene som deltar i høstens kommunevalg i Oslo har sine toppkandidater som kan bli en leder av byrådet og ordfører. I realiteten er det ikke slik. Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspartiet og Høyre har de mest aktuelle kandidatene som kan få Ordfører og byrådsleder.

Er dette Carl I.Hagen Oslos fremtidige ordfører?

11-12. september er det kommunevalg , jeg er i tvil om personen Carl Ivar Hagen vil være samlende nok for et borgerlig samarbeide. Selv om samarbeide Høyre -Fremskrittspartiet i Oslo tilsynelatende har vært bra så det uten at Carl Ivar Hagen har deltatt.

Vi ser at Jens Stoltenberg har styrket sin posisjon etter terrorangrepet 22/7. Arbeiderpartiets oppslutning vil også øke på grunn av hendelsene 22 juli, men så langt ikke så mye som mange hadde trodd.

En annen som også har vist styrke er Oslos ordfører : Fabian Stang fra Høyre, som har også har vist fremragende lederskap i en vanskelig situasjon.

Trolig vil ledere som har statsminister ambisjoner legge opp til å vise sindighet, styrke og vise format.

Gallup er som kjent ikke valg, men det ser ut som om Høyre og Fremskrittspartiet fortatt får flertall i Oslo sammen i følge en gallup i mandag 15/8 offentlig gjort i Aftenposten.

Selv om ordføreren i Oslo ikke har så mye politisk makt ser jeg allikevel med bekymring på om Carl Ivar Hagen(Fremskrittspartiet) eller Rune Gerhardsen(Arbeiderpartiet) skulle bli som ordfører i Oslo.

Carl Ivar Hagen som har vært visepresident på Stortinget har der vist en betydelig evne til å skape splittelse og strid. Og Hagen selv har ofte sagt at det er viktig for ham å virke splittende frem til valgdagen.

Carl Ivar Hagen fremstår som rusk i øye på meg som borgerlig velger.

Det er vanskelig å legge til side at Fremskrittspartiet har torpedert tidligere borgerlige regjeringer på Stortinget. Som kjent felte Fremskrittspartiet regjeringen Willoch i 1986 ,da  med Carl Ivar Hagen som leder stemte sammen med AP og SV etkabinett spørsmål om bensinavgiften

Hvem husker ikke valgkampen i 1995 hvor Hagen stiller i Birkelunden i Oslo sammen med SVs Kristin Halvorsen og eggene haglet mot Carl I Hagen.

Nå kan en sikkert med god grunn hevde at egg kastingen den gang virket mot sin hensikt og faktisk skapte økt sympati for Fremskrittspartiet.

Selv om Carl Ivar Hagen er eldre nå og vil tilbake til politikken er det lite som tyder på

at han er blitt mer samlende med årene, tvert om.

Om det er manglende politisk musikalitet, eller om han faktisk ønsker å provosere for om mulig få politisk gevinst er ikke lett å si.

Hagen opptrer som en elefant i et blomsterbed.

Pensjonist Carl Ivar Hagen opptrer som en elefant i et blomsterbed. Han nå slår til orde for begrenset resurs bruk på rettsaken i forbindelse med terroren 22/7 i Oslo og på Utøya.

Dette kommer lenge før etterforskningen er avsluttet.

Det er greit å stille spørsmål ved resursbruk generelt, men i en sak som dette kan en ikke snu på kronene. Forslaget som Carl Ivar Hagen kommer med blir lett et hån mot de som har mistet noen eller som var på Utøya.

Nestleder i FRP Per Sandberg rykket ut i avisene på mandag og er uenig med sin tidligere formann, FRP topp fra Trondheim Kristian Dahlberg Haug tar også til orde for at Norge mottar flere flyktninger.

Kan være at det blir vel mye fokus på terroren som rammet Oslo og Utøya.

Det vel mye Arbeiderpartisymboler som svinges i luften.

Det blir kanskje bli vel mye negativ fokus på Fremskrittspartiet for pensjonist Hagen : først Birkedal saken og så senere Breivik saken.

Samlende er Carl Ivar Hagen så definitivt ikke. Han kan aldri bli ordfører for alle 600000 Oslo borgere som Fabian Stang er .

Oslos ordfører Fabian Stang fra Høyre i samtale med velgere i Oslo Sentrum

Arbeiderpartiet prøver å slå politisk mynt voldtekter.

Byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn, for Arbeiderpartiet, kan ikke annet enn å ha frekkhetens nådegave når hun går til VG og krever å føle seg trygg i Oslo. Under valgkampen i 2009 satt Rieber-Mohn og justisministerKnut Storbergetunder parolen «ta gata tilbake» på et folkemøte arrangert av Oslo Arbeiderparti .

Hadde Arbeiderpartiet gjort jobben sin i regjering hadde vi ikke trengt å «ta gata tilbake» som var parolen for Arbeiderpartiet i kommunevalgkampen i 2009. Politi og rettsvesen er som kjent under statens ansvarsområde. Nå viser det seg at det er økning av voldtekter over HELE landet, ikke bare i Oslo. Mye kan sikker gjøres i Oslo, men det er faktisk 140 færre stillinger i politiet i Oslo nå enn før.

Libe Riber-Mohn klarer ikke å skille mellom statlige og kommunal oppgaver.

Byrådet har derfor leid inn vaktselskaper i Oslo for å sikre borgere i Oslo.

Arbeiderpartiers byrådsleder kandidat Libe Riber-Mohn og sittende byrådsleder fra Høyre Stian Berger Røsland

Tafatt Libe RiberMohn.

Det vakte forundring da hun sa hun ville se hvem som var overgriperen i voldtekter i Norge. Som om hun ikke vet det? Denne dypt bevarte hemmeligheten er hun nok redd for å si rett ut eller at hun rett og slett ikke har fulgt med i debatten. Politiet i Oslo har flere ganger rapportert at overfallsvoldtektene er begått av ikke-vestlige innvandrere. Mange av dem er asylsøkere som har fått avslag på søknaden.

I forsøkene på å gjøre en sak ut av voldtekts problemene etterlyser hun løsninger ,det er bra ,men det er løsninger som sorterer under justisministeren og ikke et kommunalt anliggende som hun ber om.

Libe Rieber-Mohn klarer ikke å skille kommunale og statlige oppgaver.

Det virker på meg, enten bommer hun solid og ikke klarer å skille mellom oppgavene for Oslo kommune, og det som ligger under hennes egen regjering. Eller er hun så frekk at hvis denne feilen blir gjentatt mange ganger så det til slutt blir sant ? Det er viktig å kunne skille mellom vedtak som gjøres i stat og vedtak som vedtas i en kommune hvis du skal velges som byrådsleder i en kommune.

Arbeiderpartiet lite troverdig om eiendomsskatten

Arbeiderpartiet i Oslo har bestemt deg for ikke å innføre eiendomskatt . Det er ikke til å tro, flere etterlyser derfor hvordan Arbeiderpartiets regnestykke skal gå opp. Erfaringene fra Skedsmo i 2003 da Arbeiderpartiet også gikk mot eiendomskatt var at det allikevel ble vedtatt 5 mnd. senere.

stemmesanking i homotog.

Så hva gjør Arbeiderpartiet for å tekkes velgergrupper , jo går i homotog i Oslo .

Byrådsleder kandidaten for AP og sittende byrådsleder Stian Berger Røsland gikk begge i homoparaden.SV og Venstre hadde også markeringer på dagen i juni.

Dette er Libe Riber-Mohns Twitter melding for dagen i juni:

«dag skal jeg til Grønlandstorg stand kl 12 og gå homoparaden underparolenDu velger ikke hvem du er, men du velger hvem du stemmer »

GreitnokdetmeneritvilomArbeiderpartietermertoleranteellerinkluderendeoverforhomofileennforeksempeliHøyreeller SV. Er det bedre vilkår for homofile i Arbeiderpartiet. En har ofte hørt utsagnet at Arbeiderpartiet ikke en en søndagsskole,

Politiske feilvurderinger fra Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo.

Ordfører kandidaten til Arbeiderpartiet Rune Gerhardsen kan muligens følt det som å «hoppe etter Wirkola» i politisk sammenheng.

Ordførerkandidat for Arbeiderpartiet Rune Gerhardsen ville heller samarbeide med søster organisasjoner i DDR enn i Vest Tyskland.

Rune Gerhardsen er sønn av Norges tidligere statsminister og  den første landsfader Einar Gerhardsen. Rune Gerhardsen har en lang karriere både politisk og innen idrett . Ved valg av ordfører og byrådsleder kandidat før kommunevalget i år var AP i Oslo i tvil i følge avisoppslag.

Rune Gerhardsen var omstridt han var utelukket som byrådslederkandidat blant sentrale Arbeiderparti topper , men gikk igjennom i nominasjonskomiteen som ordførerkandidat. Rune Gerhardsen har vært blant annet vært leder av Arbeidernes Ungdomsfylking.

I denne perioden gjorde han en del feilvurderinger- viste manglende politisk dømmekraft.

AUF og Rune Gerhardsen boikottet fredspristoget og fredsprisutdelingen for sosialdemokraten Willy Brant og og var mer opptatt av å markere avstand til EEC og vise sympatier med DDR.

Willy Brandt var en ledende europeisk politiker etter krigen. Han var Sosialdemokratenes partileder, utenriksminister og tysk forbundskansler -i 1969-74.Willy Brandt flyktet til Norge da nazistene

tok makten i Tyskland i 1933.Willy Brandt var borgermester i Berlin etter 2.verdenskrig.

Den tyske historikeren Robin M.Allers hevder med tyngde at AUF prioriterte samarbeide Øst-Tyskere i stedet for Vest-Tyskere. Willy Brandts folk ville ha samarbeide med mellom ungsosialister i Vest Tyskland og AUF. Men det ville ikke ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet ved årets kommunevalg Rune Gerhardsen. Han ville heller samarbeide med FDJ, det østtyske regimets ungdomsorganisasjon.

Eller var det full støtte til FNL i Sør Vietnam, Rune Gerhardsen valgte å støtte kommunistene i Vietnam også. Det siste ,å støtte FNL, har Rune Gerhardsen allikevel innrømmet var en feil vurdering i et oppslag i Aftenposten .

Arbeiderpartiets ordførerkandidat Rune Gerhardsen prioriterte kontakt med regimet i DDR frem eget søsterpart i Vest-Tyskland

Rune Gerhardsen og Libe Riber-Mohn er Arbeiderparti kandidatene vi skal forholde oss frem til valget i september. Så langt har det ikke kommet opp reelle politiske nye friske saker fra AP som vil kapre nye stemmer til Arbeiderpartiet.

Upresist fra Erna Solberg


Erna Solberg, Norwegian politician (Conservati...

Høyres leder Erna Solberg

Tidligere i denne uken uttalte Høyer-leder Erna Solberg til VG at «måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig».

Dette er en historieløs sammenligning.  Jøder på 1930-tallet ble forfulgt av staten og rammet av rasistiske lover. Slik har ikke norske muslimer det i dag. Derfor blir utspillet til Høyer-lederen upresist. Dette utspillet er uklart, men det er et snev av sannhet.

Jeg vil få minne om Henrik Wergeland og hans utrettelige kamp for jødenes og jesuittenes  sak. Henrik Wergeland kom med egne private lovforslag sendt til Stortinget  for å gi jødene og jesuittene  mulighet til å komme inn i Norge. Jesuittene ble gitt adgang til Norge så sendt som 1956.

Det er selvfølgelig vanskelig å få frem poenget tydelig ved å sammenligne jøder og muslimer. En slik uttalelse må være presis og treffsikker, ettersom dette er et følsomt emne. Ingen glemmer Holocaust og den grusomme behandlingen jøder har fått.

Erna Solbergs sammenligning av jødenes situasjon i Norge på 30-tallet og muslimenes situasjon i Norge i 2011 har skapt debatt denne uken. Hva er det hun prøver å si ? Er det konspirasjonsteoriene i utgivelser som f. eks Sions vises protokoller om jødenes ønske om verdensherredømme Høyres leder Erna Solberg har i tankene ?

 Mye av teksten i «Protokollene» er et ordrett plagiat fra en pamflett fra 1864, med navnet Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu (Machiavellis og Montesquieus dialog i helvete), forfattet av den franske satiriker Maurice Joly (1829-1878).

Mange har reagert på at kommentarfelt og nettdebatter har blitt dominert av fremmedfiendtlige og hatefulle innlegg. Etter oppslaget i VG måtte avisen stenge kommentarfeltet for det kom svært mange islamfiendtlige innlegg.  En gjennomgang Nettavisen har gjort av sine logger viser at en stor mengde slike innlegg – flere hundre – er skrevet på bare tre ulike datamaskiner, under ti ulike navn. Kanskje er det slik at noen svært få personer har fått dominere, og dermed gitt inntrykk av at de – og holdningene deres – er mer utbredt enn de egentlig er?

Det virker for meg som Erna Solberg egentlig prøver å ta et initiativ på det som den politiske venstresiden egentlig prøver å ta monopol på, nemlig å være opptatt av innvandrersaker. Slik jeg oppfatter det har langt på vei Ap, SV og Rødt fått et ufortjent monopol på å ha en innvandringspolitikk. Hvor er så Høyres innvandringspolitikk?

Kahlid Mahmood med pakistansk opprinnelse ble for første gang ble innvalgt i Oslos bystyre for Høyre så tidlig som i 1984, og Afshan Rafiq, også fra Høyre, ble valgt inn som første faste kvinnelige stortingsrepresentant i 2001 med innvandrerbakgrunn og som første muslim på Stortinget .

I begynnelsen var det bare Høyre som drev valgkamp blant innvandrere i Oslo.

Allikevel har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fått en profil som spesielt innvandrervennlig og antirasistisk. Hvorfor denne voldsomme sympatien for Arbeiderpartiet nå?

Er det alle fagre ord om lys, varme, samhold og solidaritet med diverse annet symbolbruk?

Er det mange sofavelgere som nå sier de vil markere støtte til demokratiet nå ved å stemme Arbeiderpartiet?

Det er vel og bra at folk endelig stemmer, men hvorfor ikke støtte f. eks Høyre eller Venstre som også har  gode demokratiske tradisjoner?

Statsministeren fra Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, har sagt at det er en tid for alt. Man har vært enig om å ikke slå politisk mynt på terroren, men det er nok det som allikevel skjer nå. Det er mye symbolbruk med roser og regjeringsmedlemmer med Gro Harlem Brundtland har deltatt i begravelser hele uken som nå er slutt. Velvalgt ord; «han var en ener»  eller «hun var elsket»; velvalgte ord taler i mørk dress – klart det ser bra ut. Flott markedsføring for Arbeiderpartiets oppslutning.

Ikke vet jeg, men jeg vil tro at at Erna Solberg kjemper i sin sinnstilstand mellom å være verdig og korrekt, men også hva som skjer nå er emosjonelt og skremmende manipulerende på velgerne.

Noe må Høyre foreta seg. Hva med å markere avstand fra Fremskrittspartiet, og gjøre noe med sympatibølgen som sender Arbeiderpartiet opp 10-11% og Høyre ned 5-6 %?

Utspillet og sammenligningen kunne vært mer presis og nyansert, men hva har Erna Solberg og Høyre å tape? Det er snaut 2000 jøder og rundt 130 000 muslimer i Norge. Sikkert noen stemmer å hente i den store gruppen med muslimer..

Jeg  er enig med Erna Solberg  og andre med henne i at hverdagsrasismen er et problem, men Høyre-lederen må være tydeligere på hva hun mener. I motsetning til tidligere fra Erna Solberg, er i ikke dette klartekst.

La ondskapen og galskapen komme opp til overflaten.


La ytringene slippe frem dagens lys

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at vi skal svare på angrepet med mer demokrati og åpenhet.Noe som best kan gjennomføres ved å slippe til med ekstreme ytringer i pressen og i fora.Ikke la ytringene forbli i det dunkle og skulte.

I kjølvannet av terroren fredag 22/7, har pressen diskutert hvor mye den skal formidle av ekstreme synspunkter. Flere medier har, valgt å begrense omtalen av terrorsiktede Anders Behring Breiviks såkalte manifest, for ikke å gi ham den talerstolen han har ønsket. Hegnars aviser har nå innført registrering på avisenes diskusjons fora.

Yttringsfrihetkommisjonen mener det er farlig at bekymringer skal få ulme på nettsteder utenfor den allmene offentlighet. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund mener at pressen bør synliggjøre ekstremistenes synspunkter i større grad.

Ytringsfrihet i Norge har begrensninger .

Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse, siden mennesket ikke vet alt har vi rett til å samle informasjon og danne en egen oppfatning. Selv om ytringsfriheten er en del av demokratiet har ytringsfriheten begrensninger, som angis i Norges lover. I loven står det at det også følger ansvar og plikter med denne rettigheten; demokratiske spilleregler skal gjelde og hensynet til folks verdighet og integritet. Ytringsfriheten må altså balanseres mot vern av andre rettigheter. I den senere tid har det i Norge vært mange diskusjoner om hvor vidt ytringsfriheten skal favne, i særdeleshet når det gjelder rasistiske uttalelser og religions kritikk.

Livet kan være en kamp men ikke en krig.

Diskusjonene raser i sosiale medier og de fleste kappes i å vise sin avsky overfor personen og den neste 1600 siders blekka som Anders Behring Breivik skal ha snekret på i 9 år. Heldigvis klarte politiet å fakke ham relativt raskt ,og sist mandag skrev jeg en blogg som gikk på å bli skånet fra Anders Behring Breivik ytringer. Mine bekymringer var at Anders Behring Breivik skulle bruke fengslingsmøte til å fremme sine synspunkter, noe han også prøvde på. Så vidt jeg forsto kompromisset dommeren ved å lese opp noe som var en del av Anders Behring Breivik såkalte manifest.

Å bli skånet fra ytringene var fundert på Anders Behring Breiviks kyniske utnyttelse av retten for sitt draps budskap, ikke ytring i seg selv. Bunnlinjen må være at ytringene må slippe til men handlingene ikke kan aksepteres. Livet er dyrebart og hellig. Livet kan være en kamp, men ikke en krig.

Ondskapen må slippes frem i lyset slik at den er synlig fpr alle

VG journalist Mads A. Andersen skriver i en blogg 29.juli at det er mye følelser og lite fornuft i å boikotte Anders Behring Breiviks ytringer. Et av poengene hans er at det er lettere å bekjempe hat når vi vet hvor det er ,hvor det kommer fra og hvem som står bak.

Den intense diskusjonen på sosiale medier er derfor godt for demokratiet og engasjement er kun av det gode og en styrke.

En må skille mellom de sterke emosjonelle uttrykkene og det som blir sittende av rasjonelle overveielser ved valget i septemb

27. juli 2011 2 kommentarer

Det ser ut til at terror angrepet på Utøya og sprenging av regjeringskvartalet i Oslo har stimulert til økt politisk aktivitet blant nordmenn. De politiske partiene har siden 22 juli hatt en uvanlig stor tilstrømming av nye medlemmer.

Høyre har fått 120 nye medlemmer og Unge Høyre 40 . Sosialistisk Venstreparti har fått 100, men Sosialistisk Ungdom har fått 35 nye medlemmer. Fremskrittspartiet gar fått 64 nye medlemmer og FRPu skal ha fått 40 nye medlemmer. Venstre har fått 63 nye medlemmer og Senterpartiet og Senterungdommen har fått 10 nye hver. De andre partiene melder også om tilstrømning av nye medlemmer med det foreligger ikke tall. Valgdeltagelsen ved kommune og fylkestings valg har vært fallende siden 60 tallet. I 1963 stemte 81% av de stemmeberettigede, men i 2003 var det bare 59 %. Ved kommunevalget i 2007 var det bare 40% av de norske statsborgere med innvandrerbakgrunn som stemte og 36% av utenlandske statsborgere som stemte. Hvis den økte politiske deltagelsen vil øke valgdeltagelse er det er det bra. Det vil være en positiv manifestasjon og vern om demokratiet.

tredelingen av styresettetog demokratiet i Norge

Neste generasjon unge er rammet

Terror handlingene rammet i særdeleshet unge mennesker. Dette opprører en hel verden . De unge skal være håpet og det som egentlig er bedre enn oss selv.

Arbeiderpartiets ledere har vist seg på TV uvanlig mye nå siden fredag 22/7. Flere har gjort god figur som ledere og mennesker. Politikken til Arbeiderpartiet er selvfølgelig den samme som før 22.juli. Rasjonelt sett er det ingen grunn til at Arbeiderpartiet skal få dramatisk økning i sympatien. Det er viktig å skille mellom de sterke emosjonelle uttrykkene som nå preger samfunnet, og det som blir sittende av rasjonelle overveielser ved valget, og som eventuelt kan gi endringer for ett eller flere partier.

Hvis en tillater seg å stille et hypotetisk spørsmålet : Hvordan hadde denne valgkampen blitt hvis det var en muslimsk terrorist som utførte terroren ? Hva ville skjedd med Fremskrittspartiets oppslutning? Ville Fremskrittspartiet klart å holde seg i skinnet? Det må være legitimt å stille spørsmålet om Arbeiderpartiet klarer å styre unna egen- propaganda nå i denne spesielle situasjonen. Klarer Arbeiderpartiet å holde seg i skinnet og lar være å utnytte situasjonen som nå gir partiet sympati? Som kjent var terroren rette mot Arbeiderpartiet og kan få mange sympatistemmer av den grunnen. Det er nok en utfordring for Fremskrittspartiet å delta i valgkampen og FRP vil nok være forsiktig med å profilere innvandrings spørsmål om islamisering og lignende som de har gjort så ofte før.

Angrep på det norske demokratiet

Det er ikke tvil om at angrepet på regjeringskvartalet også er angrep på det norske demokratiet. Tidligere er enkelte som sympatiserer med Islam arrestert for å planlegge terror mot Norge og våre tilkjempede demokratiske verdier. Et eksempel er Mohyeldeen Mohammad som truet journalister i Dagbladet på universitetsplassen i Oslo. Og de tre som ble arrestert i juli i fjor. Uiguren Mikael Davud, irakeren Shawan Sadek Saeed Bujak og usbekeren David Jacobsen, som ble arrestert i juli 2010

Denne gangen var det derimot en annen en det mange trodde først som utførte angrepet på demokratiet. En mann som man som ikke har sett maken til og som i sitt hode mener han har gjort menneskheten en tjeneste. Anders Behring Breivik er så forhatt at selv fangevokterne på Ila har problemer med å ha ham der. Det eneste og beste vi kan gjøre er å bruke stemmeseddelen la folkestyre råde, sende et klart signal om at det er gjennom demokratiske valg vi vil forandre verden ikke med vold og revolusjon.

%d bloggere like this: