Arkiv
Er Norge europas mest antisemittiske stat med rasehat i Osloskolen?
Ikke overraskende er det rapportert om antisemittisme i Oslo skolen.
Gro Harlem Brundtland brukte utrykket typisk god å være norsk. Norge er ikke god på å håndtere minoriteter. Enkelte hevder til og ned at Norge er verdens mest antisemittiske land i. I Norge bor det vel 1000 jøder.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4145276.ece
Oslo kommune har fått kartlagt kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme blant elever på ungdomstrinnet. Rapporten stadfester blant annet et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn.
Reaksjonene fra antirasistiske organisasjoner som Antirasistisk senter og SOS rasisme som den norske stat støtter med penger lar vente på seg. En bør derfor forvente at disse organisasjoner også bekjemper rasisme rettet mot jøder.
Hovedpunktene i undesøkelsen kan sammenfattes slik:
Analysebyrået Perduco har kartlagt rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene i Oslo på oppdrag for Oslo kommune.
- 51,5 prosent av elevene svarer at ordet «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt.
- Andelen elever som oppgir at de er utsatt for negative hendelser på grunn av sin religion to-tre ganger i måneden eller mer:
- Jødedom 33,3 prosent
- Buddhisme 9,9 prosent
- Annet 6,9 prosent
- Islam 5,3 prosent
- Hinduisme 2,5 prosent
- Kristendom 2,2 prosent
- Ingen religion/tro 1,6 prosent
Hadde det vært skjellsord mot muslimske barn hadde det til ramaskrik og ordet rasisme hadde kommet men det er det ikke når jødiske barn mobbes i Norge.
Tror ikke det er ett svar på hvorfor jødehatet florer her i landet i 2011.En forsiktig oppdeling kan skrives slik:
Mye av ansvaret ligger hos norske myndigheter , relativt stort antall av muslimer ,og Israels egen politikk.
SV har kunnskapministeren i den rød-grønne regjeringen . Kunnskapminister Kristin Halvorsen er også leder i Sosialistisk Venstreparti .SV liker å markere seg som et parti med mot all urett og rasisme. SV har ikke markert seg som Israel venn akkurat.
Men hva gjør regjeringen og hva gjør SV for å bekjempe antisemittisme? Fint lite ,det er en utbredt holdning blant politikere i blant annet Kristelig Folkeparti og Frp at forventes mer enn det vi har sett så langt.
VG Nett har gjort et søk i arkivbasen Atekst, som scanner alle skriftlige norske nyhetsmedier. Ikke i én artikkel er kunnskapministeren intervjuet om saken.
Kristin Halvorsen burde vise like stor entusiasme i denne saken som hun i sin tid gjorde i Ali Farah-saken.
Der var hun jo ute i flere medier og dømte en person, som nå er frikjent av flere rettsinstanser.
Den politiske venstresiden i Norge kritiserer staten Israel for blant annet okkupasjon , apartheid og mye annet. Forargelsen og raseriet over staten Israels handlinger er så intens at SVere og har problemer med å skille staten Israels handlinger , konspirasjonsteorier og et generelt hat mot jødene.
SVere raser mot Israel på en slik måte at SV leder Kristin Halvorsen må ut å roe medlemmene og be SV medlemmene å skille mellom det staten Israel gjør og det jøder står for som rase.
Kristin Halvorsen leder i SV sa i juni 2010 måtte ut å slukke brann i fjor i forbindelse med båt til Gaza aksjonen:
”Vi må klare denne balansegangen. Jøder i Norge skal ikke behandles som om de var staten Israel. Vi skal kritisere Israels politikk, men vi skal ikke gjøre oss skyldige i overgrep mot jøder. Og vi skal ikke tolerere antisemittisme i norske skoler, sa partilederen på landsstyremøtet lørdag.”
Antisemettismen er utbredt på skoler i Oslo
Hvor er Vålerenga fotball i kampen mot rasismen mot jøder?
Dette er kopiert fra web siden til http://www.vif-fotball.no/article605122.ece
Vålerenga mot rasisme ble etablert i 1996 i samarbeid med Klanen, den gang kalt Apeberget. Klanen hadde på den tiden et veldig dårlig rykte og i en lengre periode slitt med grupperinger internt som ønsket å spre rasisme og vold fra tribunen.
Klanens historiske paragraf, § 8 i Klanens vedtekter:
”Vålerenga er Norges mest fargerike idrettslag med medlemmer av ulik nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn. Klanen er stolte over å støtte en sånn klubb. Klanen tar avstand fra enhver form for fordommer pga. hudfarge, nasjonalitet og tro, og vil aktivt bekjempe rasisme og nazistisk aktivitet. Rasistisk og nazistisk aktivitet er ikke forenelig med medlemskap i Klanen. Klanen vil aktivt motarbeide vold på idrettsarrangementer. Voldsbruk er ikke forenlig med medlemskap i Klanen.
Dette er fagre ord skrevet for 15 år siden men hva har vi sett fra Vålerenga?
Ni åringen hjemme som går på en Oslo spurte en dag hva er en jøde, hva har jøde gjort galt?
Dette kommer neppe fra samtaler han har hørt hjemme.
Jeg vet ikke om pensum på skolene i Oslo har om Henrik Wergeland. Det er mye som tyder på at Wergelands ånd mangler i undervisningen på skolen når en ser det triste resultatet av undersøkelsen i Osloskolen
Henrik Wergeland er sentral i Norge han innstiftet
Jødenes plass i samfunnet har ofte vært omstridt ikke bare nå i 2011 men gjennom mye av historien hundrer av år. I Norge kjenner vi Henrik Wergeland som en utrettelig forkjemper for jødene.
Henrik Wergeland fremla for Stortinget eget lovforslag om at jødene skulle få adgang til Norge
Han leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet.
Paragrafen lød: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.
Han konsentrerte seg i utgangspunktet om få fjernet forbudet mot troende jøder, og skrev artikler, større redegjørelser og dikt for å fremme sitt syn. Saken var oppe til behandling i Stortinget i 1842, og det ble simpelt flertall for Wergelands forslag, men det var ikke stort nok til grunnlovsendring som krever ⅔ flertall. Simpelt flertall lovet likevel godt, og Wergeland noterte at dagen var «merkelig i Nationens Historie». I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død.
(Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til Norge.)
Muslimene
Det bor omlag 150000 muslimer i Norge .40-50000 av disse bor i Oslo og Akershus. Mange av disse er skoleelever som sikkert er flasket opp fra foreldre med jødehat og med et fiende bilde av Israel og USA. Muslimer bekjenner som kjent seg til Koranen:
I Koranen er det skrevet :
”På grunn av jødenes misgjerninger har Vi forbudt dem goder som tidligere var dem tillatt. Dette fordi de legger hindringer på Allahs vei for mange, fordi de driver åger, skjønt det ble dem forbudt, og tilegner seg andres eiendom på uhederlig vis. For de vantro blant dem hva Vi gjort klar en pinefull straff. De vil havne i helvete.” (4:158/160).
Hvis muslimske barn i Norge oppdras etter det som er nevnt i sitatet fra Koranen er nok mye av grunnen til jødehetsen i Oslo skolen her.
- Større enn et skoleproblem
I et intervju med VG tv sier forstander i det Mosaiske trossamfunn Ervin Kohn:
Han viser til at muslimer i Norge kommer fra samfunn hvor antisemittisme har vært utbredt lenge før staten Israel ble opprettet.
– Mange muslimer har vært preget av dette i mange år, og legger ikke fra seg de holdningene ved grensen. Det hører vi fra leger, lærere og andre som hører hva som blir sagt av den muslimske menigmann.
Ervin Kohn, sier til VG Nett at han er svært glad for at det nå har kommet tall som viser omfanget av jødehetsen i skolen.
– At vi nå har tall er helt fantastisk. Jeg er helt overbevist om at det vil komme reaksjoner. Jeg har tro på at det er sunne refleksjoner i Norge, og det gir meg tillit til at det vil komme reaksjoner på dette, sier Ervin Kohn.
Kohn er opptatt av at jødehetsen ikke må låses til å være et skoleproblem.
– Dette er et samfunnsproblem. Her er det mange som har dårlige holdninger, sier Kohn.
Han sier han er imponert over innsatsen som er lagt ned i arbeidet fra Oslo kommunes side.
Oslo kommune har vist stor handlekraft og vilje. Nå er det viktig at dette også løftes på nasjonalt plan, sier Ervin Kohn til VG Nett.
Israels egen politikk.
Det virker ofte på meg at Israel har en god sak ,men en dårlig PR rådgiver.
Mye av det Israel kritiseres for er bygging av boliger og murer i okkuperte områder. Det er ikke alltid lett å forstå behovet og hva det har med beskyttelse å gjøre.
I tillegg så sliter Israel med å overbevise pressen, spesielt i Norge. Presse oppslag i norske aviser er ganske ensidig selv Aftenposten serverer historier som er ganske forskjellig fra utenlands presse. Dagbladet glimter til av og til hvor de tar med ting fra Reuters etc. Reportasjer fra markeringen av 44 årsdagen for krigen i 1967 er ganske forskjellig enn det som mye av pressen skriver her i Norge.
NRKs reporter Sidsel Wold er en dyktig journalist men med reportasjer som er så ensidig at jeg lurer på om hun gidder å spørre om Israels syn på saken.
Fra en bok om antisemettisme
Utenlandske menn og voldtekter
Det går en voldtektsbølge i Oslo med 7 voldtekter utført i det siste.Utenlandske menn er under fokus og mange mener at gjerningsmannen(menn)er av utenlandsk opprinnelse .
Justisminister Knut Storberget markerer seg med ord som krafttak.Han er regjeringens og Arbeiderpartiets mann i skinnjakke som svarer på spørsmål fra pressen .Hvis det er slik er det grunnlag for å hevde at religionen ikke helt tilpasser seg våre verdier om mennesker og respekt for kvinner som likeverdig partner.Andre religioner dømmes etter presteskspets sharialover og vi i vårt samfunn dømmes av domstolene for ugjerninger.Jeg mener demokrati og islam her knirker i sammenføyninge
.
Posted from WordPress for Android by Jon Arne Foss
Hamas og Det Muslimske Brorskap svekket?
I skrivende stund venter vi og håper at oberst Muhammar Gadaffi gir seg i Libya. Hvilke land står så for tur ?
Egyptere og Tunisere er trolig glade og utålmodige etter at de gamle ledere i de respektive bland er borte.
Utviklingen i Afrika og Asia går ikke helt som mange trodd for inntil 6 mnd. siden. Det har vært mange signaler som kan få en til å tro at
The Muslim Brotherhood Muslimbrødrene har en agenda, har en tanke om å erobre verden med sin religion.
En blir usikker, så langt er ikke bilde entydig at de vil få så mye å si som en skulle frykte.
Bølgen som har fart over deler av Afrika ber om frihet og demokrati noe Muslimbrødrene ikke prioriterer eller har tradisjoner for .
Bilde er ikke helt entydig , men frihet, demokrati er slagord som går igjen .
Opprøret som har bølget over flere arabiske land ser ikke ut til å være basert på fattigdom og sult.
Aktivistene er tvert imot pent kledd snakker engelsk og er internetbrukere.
Det er mennesker som har god utdannelse men som må livnære seg på å selge grønnsaker på gaten.
Noe av problemene ligger i den ekstremt regulerte økonomien i de arabiske landene.
Gjennom Alltop.com fant jeg en Ny Tid artikkel som gir ettertanke.
Artikkelen jeg referer til er skrevet av en kvinne født i Uganda ,Irshad Manji. Hun er født egyptisk-indiske foreldre .Familien rømte fra Idi Amin og flyttet til Canada.
Det er på mange måter en overraskende artikkel til Ny Tid å være, kan være jeg ikke leser Ny Tid ofte nok til å se at det ikke alltid er en ensidig nedrakking av Israel og USA.
Irshad Manji
Hun skriver om ungdom og fremtiden på Gaza stripen. Det handler om terroren fra Hamas og skvisingen fra Israel sin side. Hamas er som kjent en gren av Det Muslimske Broskap.
Ingen steder, bortsett fra i visse afrikanske land, er økonomien mindre fri. Import- og produksjonsmonopol, bistand, priskontroll og korrupsjon demper kreativiteten og gjør i praksis økonomien til et gissel for de politiske behovene.
Ettersom økonomien er så ekstremt regulert, kan den aldri gi arbeid til de utdannede. Uten priskontroll og tariffmurer ville bedriftene blitt stimulert til å satse på teknisk utvikling, som igjen ville ha skapt et marked for disse overkvalifiserte studentene og gitt kreativiteten deres spillerom. I dagens system lønner det seg mer for bedriftene å satse på politisk beskyttelse for å sikre seg fortsatte subsidier og høye tariffer.
Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.
Framtidstro. Denne artikkelen handler om å se framover, og bevise at Midtøsten kan styres av en ny og frihetshungrig generasjon.
Reisen vår starter i finanskrisens kloakk: midt på Gaza-stripen. Det er den biten av de palestinske områdene som grenser til Egypt, som terroriseres av Hamas og skvises av Israel.
Gaza-ungdommenes manifest
Rett før Tunisia og Egypt havnet på avisforsidene, kom det et helt spesielt utspill fra Gaza. Tre kvinner og fem men – alle universitetsstudenter – sendte ut en melding på internett der de ba om framgang på vegne av den unge befolkingen, som utgjør femti prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere.
Gaza-ungdommenes manifest, som meldingen kalles, begynner med å slakte Hamas, som «har gjort alt de kan for å kontrollere våre tanker, vår oppførsel og våre drømmer». Så raser dissidentene mot Israel, FN og USA. Til slutt snur de seg mot Fatah, det sekulære palestinske partiet som konkurrerer med Hamas om troverdigheten: «Politikk er noe dritt, det forkludrer livene våre», sier en av manifestets skribenter.
Så hva er det egentlig han og aktivistkollegene hans vil? Manifestet sier mye om det: «Vi vil ha frihet. Vi vil være i stand til å leve normale liv. Vi vil ha fred. Er det for mye å be om?»
Et lite framskritt
Akkurat nå ser det dessverre slik ut. Manifestet er blitt publisert anonymt fordi Gaza er et sted der «du kan bli kastet i fengsel når som helst». Og du setter flere enn deg selv i fare. Myndighetene «vil true deg med å ødelegge familieryktet ditt, og da sitter du fint i det».
Likevel er det et framskritt at slike tabubelagte utsagn blir lagt fram i et offentlig rom som Facebook. Det er et tegn på en sunn utvikling som jeg har sett hos unge palestinere i det siste, også blant de som bor på Vestbredden – det andre palestinske territoriet.
Drømmen om frihet
I februar 2005 besøkte jeg studenter på An-Najah-universitetet i hjertet av Vestbredden. Jeg var omringet av diskusjonslystne studenter. «Nå som Arafat er borte», mente en av dem, «er det på tide å akseptere Israel».
Han fortsatte: «Selvsagt vil jeg ha slutt på okkupasjonen, men jeg er også et menneske med drømmer og håp for framtiden. For å oppnå disse drømmene, må jeg leve i fred med jødene, vi må alle gå videre.»
De andre studentene kunne ha skjelt ham ut for å ha tråkket på den nasjonale frigjøringskampanjen. Det gjorde de ikke.
Et år senere i Egypt var jeg ordstyrer i en plenumsdebatt for ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika. De palestinske deltakerne fortalte at deres politikere behandlet dem som «mistenkelige» og «opprørske». Innovative ideer ble avvist som «farlige» av «utilgjengelige» ledere.
Så kom dette: «Vi kan ikke fortsette med å gi israelerne skylden for alle problemene våre. Vi vet alle at holdninger i arabiske samfunn bestemmes av familielojalitet heller enn av fornuft.»
Ingen kunne protestere. Stol på meg, disse ungdommene var gode debattanter. Du skulle bare ha sett hvordan de saudiarabiske jentene kastet seg over dem.
Uansett hva slags uoverensstemmelser de hadde med hverandre, ble alle enige om at frigjøring betyr å lykkes på egne premisser. Det krever frihet.
Fayyad bringer håp
Den gode nyheten er at unge palestinere på Vestbredden har nye håp for framtiden takket være statsministeren deres. Salam Fayyad, en økonom utdannet i USA, har rensket opp i korrupsjonen og jobbet med å oppnå mål.
Under Fayyad har internasjonal hjelp økt – og stort sett havnet der den skal. Økonomisk vekst har nådd tosifrede tall i en tid med global økonomisk krise. Eks-radikalere gleder seg over tanken på at amerikanske universiteter sponser masterprogrammer på Vestbredden. Statsministeren har til og med gått i detaljene og støttet opp om dugnadsprosjekter som bygging av fotballbaner for barna.
Fayyads mål er å bygge et institusjonelt rammeverk som kan berede grunnen for den palestinske staten de kommende par årene. Det er mange aktører på den palestinske arenaen som kunne tenke seg å se Fayyad feile. Det samme kunne sies om mange mektige israelske aktører – helt frem til i forrige uke. Revolusjonen i Egypt gjør Fayyad til et lyspunkt i en stadig mer komplisert konflikt.
Studentene på Gaza advarer om at de «er drittlei av å leve dette livet der vi fengsles av Israel, bankes opp av Hamas og ignoreres av hele resten av verden. Det gror en revolusjon inne i oss …»
I det minste finnes det én araber som kan ha tillit til å høre på dem – og som kan vise andre hvordan de skal lytte.
Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.
Jonarnefoss's Blog 