Drammen med søndagsåpne butikker

Drammen vil utfordre LO og åpne butikker på Søndager.Dette er ment som et pilotprosjekt.Som en del av bybildet i Drammen er det lange køer utenfor butikkene på søndager . Kanskje det er et Kø  samfunn LO vil ha?  Hurra for Drammen og ordfører Tore Opdal  Hansen!

Brustad-bua er et uttrykk som oppstod da Arbeiderparti -regjeringen ved daværende barne- og familieminister Sylvia Brustad i 1997 foreslo begrensninger på dagligvarebutikkers og bensinstasjoners åpningstider gjennom endringer i lov om åpningstider for utsalgssteder. Loven trådte deretter i kraft 1. januar 1999. Butikker som ønsket å holde åpent søndager, etter klokken 21 på hverdager og etter klokken 18 på lørdager fikk etter dette ikke være større enn 100 kvadratmeter, bensinstasjoner ikke større enn 150 kvadratmeter. Disse butikkene ble etter hvert på folkemunne kalt «Brustad-bu», da spesielt butikker i kjeden Bunnpris, som satset stort på utbygging av slike butikker. I Oslo har Norgesgruppen åpnet Joker og Kiwi butikker i samme sjanger.

Ikke uventet bakket LO opp saken fra Arbeiderpartiet med den vanlige dogmatiske argumentasjon, om utnyttelse og press på ansatte til å arbeide på søndager ,opp.

Kristenfolket skulle også holde hviledagen hellig samtidig.

1. april 2003 ble deler av loven opphevet, da reguleringene på hverdager forsvant.

Resultat ble derfor at butikkene er større på hverdager enn i helgene.Jeg har sans for Høyre ordfører Tore Opdahl Hansens forslag. Lokalt på Manglerud hvor jeg bor er det hele tre butikker som har søndagsåpent. Det er køer i butikkene og utenfor med mange biler som rygger og dunker i hverandre Det er ikke en søndag uten bilskader. På Ryeni Oslo ligger Bunnpris og Kiwi nær hverandre, hvor deler av lokalet er stengt etter slik

loven definerer.

Køer er et ganske vanlig fenomen på søndager med handlevillige nordmenn

Krigen mot jul

Kristtorn

Midt i desember i år ble femteklassinger på Øren skole i Drammen nektet å gå med nisselue. Reaksjonene uteble ikke , det var intervjuer med lærere og rektor på NRK i forskjellige nyhets sendinger og debatten raste på sosiale media. Sentrale og lokale politikere kom raskt på banen med skarpe reaksjoner på skolens utspill. Debatten i Drammen hadde blitt mer riktig hvis skolen hadde fortalt det som det var, og ikke pakket den inn i en lettantennelig religiøs og kulturell begrunnelse som nærmest ba om bråk.

Julemarkeringen omgjort til vintermarkering på skole i Drammen.

Etter at debatten hadde rast i flere dager innrømmer endelig rektor på Øren skole at det var hensynet til en etnisk norsk religiøs minoritet blant elevene som var årsaken til at julemarkeringen ble omgjort til en vintermarkering. Det er klargjørende og bevarer samtidig personvernet i forhold til barna. Mange trodde det var av hensyn til religiøse minoriteter som muslimer. Mange tolket derfor dette inn i debatten om integrering og islam. Det kom raskt markante reaksjoner fra sentrale og lokale politikere, og i utallige debatter. Der levde diskusjonen etter hvert sitt eget liv, fjernt fra den reelle debatten som norsk skole har hatt i hundre år: Hvordan skal skolen håndtere elever fra religiøse minoriteter.

Hvem i Drammen er det som ikke feirer jul ?

Det må selvfølgelig bli rene spekulasjoner om hvilken religiøs gruppe i Drammen som ikke feirer jul.

Selv om nisseluer ikke har noe med kristendom å gjøre er julefeiringen så etablert i Norge at det er feil å kutte ut julemarkering , spesielt for barn. Det hadde vært mer riktig å eventuelt frita disse barna for deltagelse i julefeiring. Og ikke la intolerante foreldre med manglende toleranse styre julefeiringen .

Resultatet ble frustrasjon hos mange muslimer, som ennå en gang havnet i en debatt de igjen ikke hørte hjemme i. Enkelte muslimer feirer faktisk jul for at deres barn skal være mest mulig integrert i samfunnet her i landet.

Foreldre som mangler toleranse.

I utgangspunktet er det feil å la små ytterliggående religiøse grupper styre en skoles julemarkering. Årsaken er foreldre som mangler toleranse for at barna deltar i julemarkeringen. Ikke mye i dialogens og respektens ånd på Øren skole i Drammen.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen norske kultur . I Norge har vi feiret Jesu- fødsel i 1000 år. Hvorfor skal vi slutte med det ?

Solsnuentusiastene må gjerne feire på sin måte, men det går ikke å presentere en fest for vintersolverv for mine barn. Mine barn skal ikke og vil selv ikke være isolert fra julefeiringen eller være med på «alternative» feiringer.

Tradisjonen handler om Jesu fødsel og at familie er sammen. De fleste er glad for at dagene blir lengre og lysere, men vi feirer ikke dette. Vi feirer heller ikke Odin og Tor. Vi feirer en kristen jul og så får den enkelte tro på sin måte om himmelens og jordens skaper. Julefeiringen en er vant med er den vi vil ha på godt og vondt. Det gode er halv skatt det ergerlige er at det allikevel ikke er nok penger.

Det uheldige i denne saken er derfor ikke bare belastningen skolen indirekte påførte elevene i et velment ønske om inkludering.

Lærdommen av denne saken er at religion og høytider er så viktig å håndtere bra av hensyn til elevene at skolene må ha enda klarere kjøreregler som fritar enkeltlærere fra å utforme religionspolitikk i praksis. Og når skaden har skjedd, er det bedre å si sannheten innenfor rammene av personvernet enn å pakke det inn i langt mer kontroversiell begrunnelser enn det var grunnlag for.

Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen, det er en sjøldestruktiv atferd. Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Jesus

Bor man i et land som har feiret Jesu fødsel i tusen år er det feil å anse det som krenkende at vi fortsetter med det fordi om noen som tror på noe annet har flyttet hit. Og du og de andre solsnuentusiastene kan se på det som en tributt til solsnu at vi ferier Jesu fødsel i tilknytning til den gamle festen. Det at vi feirer sammen gjør festen større og bedre , ikke mindre.

Undervisningsdirektoratet stanser gudstjenesten siste skoledag.

Tidligere har Ski ungdomsskole hatt en delt julefeiring med julegudstjeneste og alternativ feiring. Nå har Undervisningsdirektoratetgått ennå lenger og har informert skolene at man bør unngå gudstjeneste på siste skoledag.

Denne diskusjonen som vi har hatt i Norge i desember 2011 har ting til felles med diskusjon i USA og andre land. Enkelte vil erstatte ordet christmas tree med holiday tree.

Erstatte Christmas tree med Holiday tree?

Nåtidens kontroverser om julefeiringen forekommer hovedsakelig i vestlige land som USA, Canada, og i noe mindre grad Storbritannia og Irland. Diskusjonen og vanligvis stammer fra kontrasten mellom ,juleferiens betydelige sosiale og økonomiske rolle i flere land og , julens tilknytning til kristendommen i et stadig mer multi kulturelt samfunn .

De siste tiårene har offentlige, bedrifter og offentlige etaters omtale av begrepet «Christmas» i blitt erstattet med en fellesbetegnelse-regel «holiday » eller «vinter» – for å unngå referanse til ferie ved navn .

I tillegg er populære ikke-religiøse aspekter ved julen, slik som julesanger og juletrær, fortsatt viktig og anerkjent, men er vagt assosiert med uspesifisert «helligdager» heller enn med julen .

Dessuten er mange butikker og annet næringsrettet virksomhet bedt om å hilse sine kunder med «Happy Holidays» eller «Sesongens Greetings» enn med den tradisjonelle «Merry Christmas» .

Tilhengere av bruk av begrep som «holiday» i stedet for «Christmas» argumenterer for at mange av symboler og atferd som vestlige samfunn har kommet til å assosiere med julen var opprinnelig fra førkristen hedenske tradisjoner og hendelser som er eldre Jesus , og dermed trenger ikke være direkte forbundet med julen. Spesifikt, symboler og atferd som julesang, juletrær, misteltein, kristtorn kranser og Juleved, har før-kristen opprinnelse.

Det er også hevdet at som det vestlige samfunn fortsetter å deles opp kulturelt og religiøst, offentlige anerkjennelse av en potensielt sekterisk ferie, som jul, kan ses som ikke-inkluderende eller støtende til ikke-kristne .

Sensurere bort julen?

Uttrykket «Krigen mot jul har» ofte vært brukt for å betegne jul-relaterte kontrovers i media. Begrepet ble kjent delvis takket være kommentatorer Bill O’Reilly som Peter Brimelow tidlig på 2000-tallet.

Brimelow og O’Reilly hevdet at enkelte fremtredende media personer sensurerte bruken av ordet «Christmas» eller dets religiøse aspekt som stadig ble sensurert, av en rekke annonsører, detaljister, offentlige (fremtredende skoler), og andre offentlige og diverse organisasjoner.

Julefeiringen i den norske skole ligger under kunnskapsminister Kristin Halvorsen fra SV. Kunnskapsminister før Kristin Halvorsen var partikollega fra Sosialistisk Venstreparti Bård Vegar Solhjell. Departementet sender signaler nedover i byråkratiet og til direktorater . Det er på tide å spørre seg selv om hva slag julefeiring vi vil ha. Det er mange varianter på julefeiring , hver familie har sin egen. Er vi være så redde for å ta ordet kristen i vår munn?

Den rød grønne regjeringen har styrt landet vårt i seks år nå. Enkelte fra venstresiden sier: tenk selv og andre på venstresiden politisk hevder at religion er som opium for folket. Andre vil fjerne kristendommen i ord og tradisjon og erstatter kristendom med tro på f.eks. humanisme og sjølberging .

Denne bloggen er skrevet etter inspirasjon fra interessante debatter på sosiale media og pressen ellers. For meg handler det ikke så mye om å tro på kristendommen eller jesus fødsel. Det er ikke så viktig om jesus ble født i desember eller april. For meg er det viktig å bevare en tradisjon som vi har feiret i 1000 år.

Krybben der Jesus ble født.Dette er fremdeles grunnen til julefeiringen for mange.