Arkiv
Vi som bryr oss om andre , men ikke på Arbeiderparti og SV måten
Det er av og til motsetningsfylt å se på NRK reportasjer med eldre som gir til kjenne Arbeiderparti sympati eller preferanser og hvem de vil stemme på ved kommunevalget.
«En sånn kjekk gutt han Fabian…Men da må du stemme på Høyre sier en med hører på TV Og nei da må jeg stemme på han og peker på Rune Gerhardsen…Ennå sitter Gerhardsen effekten i og Rune Gerhardsen får stemmer for hva faren gjorde en gang.
Langtidsminne kontra korttidsminne.
Gamle AP velgere husker gjerne Einar Gerhardsen, kongen og krigen. Viktige personer for Norge. Ikke noe galt i å huske dette.
Men de samme husker ikke at den rådende leder Jens Stoltenberg i Arbeiderpartiet gikk utenom kongen i forbindelse utdelingen av krigskorset i juni i år, mange var forbannet på Stoltenberg på kongens veiende , men det tok slutt etter 22/7.
«En utdeling kongen burde gjort», noe også de som mottok medaljen synes , det var liksom litt grommere med kongen enn Stoltenberg hørte vi Bolle Junior og moren si.
Men hva mener den eldre garde om Stoltenberg , kongen og Arbeiderpartiet
”Jag tycker synd om dom svacka derfor er jeg socialist” sa ”Emils pappa” Allan Edwall.
Det er slik Arbeiderpartiet gjerne vil fremstille seg selv”tycke synd om” partiet. Denne fremstillingen fornyet betydning etter terroren 22.juli rettet mot Regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya.
Vi andre som ikke er med ,og bryr oss på samme måte som ,Arbeiderpartiet og AUF er ikke like bra mennesker .Vi som bryr oss om andre ,men ikke på Arbeiderparti og SV måten, har kanskje mangelfylt utviklede sjelsevner?
Enkelte av oss tror til og med at omsorg for de gamle på instistusjon kan løses av både offentlige og private aktører. Det må være mulig å få velge blant private og offentlige løsninger, ikke bare det ene valget. Men DET er farlig det.
Samme om ambisjonene er så store som de pleier å være på valgflesk . Er det ikke plass i tankene til sosialister at ambisjonen kun kan oppnåes ved en kombinasjon av privat og offentlig drift. Det er valgfriheten til å velge riktig løsning som er viktig , noe venstresiden ikke har skjønt.
Utstillingsvinduet for de rødgrønne i Trondheim marsjere i takt med fagforeningene i stor grad. Fagforeningene får gjennomslag for 70 % av sine saker i Trondheim i følge Klassekampen. Ingen tvil om at fagforeningene får som de vil med støtten de betaler til Arbeiderpartiets valgkamp.
Det måtte 26100 brudd på arbeidsmiljøloven til i fjor for å bli et utstillingsvindu for de rødgrønne. Det meste er brudd på overtidsbestemmelser. Hadde ikke Trondheim Kommune løsninger for å forhindre slike brudd på arbeidsmiljøloven? Hva med å sette ut deler av omsorgen til eventuelle private aktører? Eller er ikke de ansatte hos private aktører bra nok etter fagforeningenes synspunkt. Vi så i denne valgkampen at Fagforbund medlemmer, ansatt på private sykehjem , følte seg mobbet av sitt eget forbund på grunn av en drøy valgkamp video om privat sykehus drift.
Venstresiden fikk «vann på mølla» tidligere i år etter Adecco saken i Oslo. Jens Stoltenberg og flere AP topper forsøkte å skåre billige poenger på Adecco saken og forlangte at byrådet i Oslo ryddet opp. Det gjorde de , jeg vil tro at Stoltenberg er like klar over for sine egne.
Landsfader Jens smeller ikke så hardt i dørene på noen dager nå.
Men det er ikke å vente at alle får med seg med Arbeiderpartiet anno 2011.
Åge Aleksandersen politiske markering og manglende troverdighet
Jeg sluttet å kjøpe musikken med Åge Aleksandersen da han begynte for seg selv.
Jeg kjøpte musikken hans da han spilte i Prudence og sang på engelsk.
Noen av sangene husker jeg het «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished»”What Man has made of men” og Drunk and Happy, det svingte og var moro og stilen ble etter hver kalt trønderrock.
Prudence på soire på 70 tallet.
Jeg hadde to Prudence opplevelser som ung . På skolefest og festival.
Skolefesten var i Oslo, på Skøyenåsen skole. Det andre var i Holmenkollen på Ragnarock Festivalen
Det var med Terje Tyssland på trekkspill, orgel og piano og med bl.a. Åge Aleksandersen som sang og spilte gitar.
Åge Aleksandersen hadde langt hår og snekkerbukse som sceneantrekk og hoppet rundt. Opplevelsen av Aleksandersen den gang var positiv og ganske dynamisk. Trekkspillet til Terje Tyssland ble slengt rundt etter inspirasjon av Keith Emerson og Jimi Hendrix. Vi kjøpe vinyl på den tiden , men sluttet med det da Prudence tok slutt . Det var ikke så mye moro med Åge Aleksandersen som solo artist. Det hele ble litt alvorlig, ikke så mye trekkspill, det ble også litt for folkelig for en urban ungdom.
Mye suksess for Åge Aleksandersen og bra er det for mange.Han er utnevnt til kommandør av St.Olavs Orden i 2006. Å leva livet er fint , men med for mye lys og varme blir det litt treig sirup. Etter hvert fikk Åge Aleksandersen markeringsbehov for å fortelle hvor han står politisk.
Han skrev:
Æ syns at Reagan e ein tulling og at vintern e før lang hvis æ mesta dæ vart livet mett ein tung og dyster sang.
Hvem som inspirerte Åge Aleksandersen til dette vet vi lite om. Inspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch.Det er andre tekster og fremføringer som vil bli husket som bedre og troverdig enn dette.
Geir Mo i Fremskrittspartiet er frustrert over Åge Aleksandersens markeringsbehov. Mange musikere er på venstresiden politisk. At noen artister da velger å engasjere seg er greit. Det er en ærlig sak å støtte et politisk parti også når du spiller gitar. Har allikevel vanskelig for å tro at SV får økt oppslutning for Ida Marie som synger på møter ei heller da Gatas Parlament som skal være stemmes sankere til partiet Rødt.
Jeg deler Geir Moes frustrasjon over at så mange artister tilsynelatende står til venstre. Det hadde vært hyggelig om Åge sang mer om høyrepolitikk. Geir Mo viser til Christian Ingebrigtsen fra A1 som skrev Fremskrittsparti sangen uten engang å sympatisere med FRP. Mo hadde nok ventet lignende holdning fra Åge Aleksandersen.
Sosialismens og djevelens fyrvokter.
Det hadde vært hyggelig om, Djevelen ikke hadde all den gode musikken…
som grunnleggeren av Frelsesarmeen William Booth sa. Men å være artist betyr selvfølgelig ikke at man må legge bort sitt politiske engasjement. Det er vel og bra med engasjement, selv om det lett blir følelser og sentimental smørje.
Stortingsrepresentant Snorre Valen fra SV nylig kommenterte på P3, blir musikk ofte dårligere når den blir for politisk.
Ikke så veldig realpolitisk erfaring akkurat han Åge . Ikke så analytisk at det gjør noe.
Åge Aleksandersen er sosialist
Åge Aleksandersen er sosialdemokrat. Det har han alltid vært og det kommer han sannsynligvis til å forbli. At han da lar seg engasjere av Fagforbundet er for de fleste uproblematisk .
Men andre vil ikke spille musikken hans nå siden han knyttes så tett opp mot Fagforbundet & LO hvis en skal stole på kommentarene i forskjellige aviser . Men det er sikkert hyggelig for norske byer og bygder å få en konsert mellom all den politiske propagandaen.
Fagforbundet bruker mer enn 6 millioner på Åges valgkamp turne..
LO betaler seks millioner kroner for at Åge Aleksandersen skal holde 18 konserter for medlemmene. Det hører med til historien at Åge gir en større rabatt til LO som dekker utgiftene til disse valgkamp konsertene.
På Åge turneen bruker LO forbundet Fagforbundet mer enn 6 millioner kroner. Dette kan virke som er omgåelse av partiloven. Alle partier burde selvfølgelig vært invitert!
Vi er gode nok til å kjøpe platene hans og gå på konsertene hans, men han kan altså ikke ta jobber for organisasjoner og partier med ikke-sosialistisk politisk ideologi.
Om konsertene hjelper Arbeiderpartiet en helt annen sak.
Jeg tror svært få stemmer AP bare fordi Åge A. gjør det.
Men litt musikk mellom øktene har da aldri skadet noen?
Musikalske helter er ikke alltid på venstresiden politisk.
Ja vi får leva livet i Norge med kulturen vi har, politikken og den innflytelsen vi tar inn over oss i vårt annerledes land. Selv om Leder for Rød Ungdom, Mimir Kristjansson, trodde at Dylan hørte til venstresiden politisk så var og er ikke Bob Dylanen radikal barrikade stormer.
Tvert imot; hvis man skal kategorisere Dylans politiske engasjement, er det nok mest korrekt å regne han som en tradisjonell, nasjonalistisk konservativ.
Joey Ramone sangeren i punke bandet Ramones sa :”God Save America and George W. Bush”
da Ramones ble innlemmet i Rock’n Roll Hall Of Fame.
James Brown og Elvis var begge erklærte republikanere.