Arkiv

Archive for the ‘føydalisme’ Category

Fotbinding er tradisjon utført på Kinesiske kvinner i 1000 år

8. februar 2012 3 kommentarer

Kvinnene i bloggen er alle kinesiske kvinner av i dag. Kvinne historie i Kina er et langt og brogete kapittel. Fotbinding er heldigvis et tilbakelagt stadium. Boken Ville Svaner av Jung Chang er et eksempel på kvinne historie og det kinesiske kvinner har vært utsatt for. Det er en gripende og svært vellykket saga om en families liv og skjebne, men samtidig så mye mer. Gjennom sin egen, sin mors og sin mormors historie speiler forfatteren alle de dramatiske omveltningene Kina har opplevd i vårt århundre. Bildene er tatt i Sichuan provinsen september og oktober i år . Sichuan er kjent for krydder og sterk mat. Kvinnene i Sichuan er de ordentlige Spice Girls og langt fra de bleke engelske jentene som er mer kjent for bilder i motemagasiner enn kunstneriske kvaliteter. Kvinnene i Sichuan har ange bein og er spreke som fjell gjeter.

lily feet

Eksempel på fotbinding av kvinneføtter ikke veldig erotisk

Fotbinding eller fotsnøring var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Føtter som var blitt slik bundet og dermed fått det ønskede utseende, ble gjerne kalt lotusføtter eller liljeføtter.

Skikken ble begrunnet med at små føtter på en kvinne var noe særdeles vakkert og attraktivt (noen mener at kinesiske menn ble oppdratt til å betrakte dem som noe erotisk), med den følge at kinesiske folk flest, også fattigfolk som ellers ikke hadde anledning til å følge moter i ett og alt, selv passet på at fotbinding fant sted.

Små føtter var et kinesisk feminint skjønnhetsideal også før 900-tallet. Den tidligste versjonen av det internasjonale eventyret Askepott, stammer fra 860 f.Kr. Den presenteres i «Blandete smuler» fra Youyang av Tuan Ch’eng-Shih, en bok som dateres til Tangdynastiet.

Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig mye mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.

Vanvittige skomoter i Kina

Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.

Kristne misjonærer, ikke minst kvinner tilknyttet misjonen, gikk imot skikken. For utlendinger, kinesiske nasjonalister og feminister av forskjellige avskygninger ble fotbindingen sett på som et utslag av det som var bakut og skammelig i datidens Kina.

Det var ikke før enkekeiserinne Cixi forbød skikken ved dekret i 1902 at den fikk sitt offisielle dødsstøt under Qingdynastiet. Viktige pådrivere for forbudet var The Natural FootSociety, stiftet i 1895 av britiske Alicia Little og et titalls andre britiske kvinner som bodde i Kina, og et eget antifotsnøringsselskap som kinesiske kvinner opprettet etter å ha blitt inspirert av Alicia Littles folkemøter.

Republikken Kina forbød også fotbinding, i 1911. Men det forekom likevel endel til godt inn i 1930-årene. En rekke kampanjer ble satt i gang mot forbinding, særlig fra 1870-årene av. Noen av disse kampanjene, som den ledet av general Yan Xishan, kunne være nokså taktløse i forhold til de kvinner som hadde gjennomgått denne irreversible prosedyren.

Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble skikken igjen strengt forbudt, under henvisning til kvinners likeverd men også for å få utnyttet kvinnelig arbeidskraft «i byggingen av sosialismen». Arbeidet mot skikken gikk videre; blant de kommunistiske aktivister mot fotbinding må nevnes Deng Yingchao (som var hustru til landets senere nasjonale leder, Deng Xiaoping).

Den siste fabrikk som fremstilte sko for bundne føtter ble nedlagt i 1988. Men det lever enda (2007) noen eldre kvinner i Kina som har snørte føtter.

Fotbinding er blitt ytterst sjeldent, om ikke utryddet, i Kina. Det er straffbart på samme måte  som barnemishandling.

Ung dame med føttene på plass i Dujianyan - Kina

Syv kroner for en tur med disse to ? i Dujiangyan - Kina

En babe med fottøy av siste mote i Dujianyan i Kina

To bærende med lunsj i Dujiangyan i Kina

Ung kinesisk pike av i dag med føttene helt i orden i Sichuan , Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Unge kinesiske piker i en park i Chengdu -Kina

Muslimske kvinner i Chengdu

Kilde WikiPedia

Flott uniform på billetøren på Dujiangyan jernbanestasjon i Sichuan provnsen

Reklamer

Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død

19. desember 2011 3 kommentarer

English: Kim Jong-il, North Korean leader

Kim Jong-il

Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død. Han var leder i 17 år og tok over etter sin far Kim Il Sung i 1994. I følge en gråtende nyhetsoppleser var Kim Jong-il fysisk og mentalt overarveidet, han døde lørdag morgen.Han ble 69 år gammel. Trolig døde han av hjerteinfarkt på en togreise.

Spekulasjoner om hvem som skal ta over etter Kim Jong-il er igang. Trolig er det sønnen som tar over. Siden lederskapet i Nord-Korea har gått fra far til sønn. Nord-Korea omtales i lite flaterende ordelag, bortsett fra enkelte i det norske Sosialistisk Venstreparti. Stein Ørnhøi har uttalt en gang at Nord-Koreanerne har det bedre enn nordmenn.

Sønnen Kim Jong-un er trolig 28-30 år og er allerede en 4 stjerners general , og har alerede deltatt i en del ofisielle aktiviteter. Nylig deltok han i et møte med Kinesiske ledere. demokratiet i Sør-Korea er nå i høyeste alarm beredskap i frykt for en væpnet konflikt med Nord-Korea.

Nord-Korea et kommunistisk monarki

Enkelte kaller Nord-Korea det eneste kommunistiske monarki, der lederrollen går i arv.
Snarere et føydalt militærdiktatur kontrollert av noen hundre familier», het det i en omtale i den tyske avisen Die Zeit for noen år siden.
Kim Jong-il var bare Den Store Leder men pappa Kim Il-sung var president i Nord-Korea for evig tid etter sin død.
Det blir nesten som 7. far i huset. Det var da også vanskelig ettersom faren Kim Il-sung ble utropt til president i Nord-Korea for evig tid etter sin død. Kim Jong-il måtte nøye seg med å kalles Den store leder. Sønnen av den Den store leders sønn , Kim Jong-un blir stusselige ”En Stor etterfølger” i følge Nord Koreansk TV.
Oppdatert 29.12.2011:
Kim Jung-un er nå etter farens begravelse kalt: SUVEREN ØVERSTE LEDER.
Som øverste sjef for Nord-Koreas spesialstyrker på store deler av 1970- og 1980-tallet var han trolig ansvarlig for terrorhandlinger som sprengningen av et sørkoreansk passasjerfly med 115 mennesker om bord.
200.000 Nord-Koreanere i fangeleire.
Og som øverste politiske og militære leder siden farens død, kan Kim Jong-il vanskelig unndra seg ansvaret for rundt 200.000 i fangeleirer under grusomme forhold, ifølge The Far Eastern Economic Review, og en politikk som gang på gang har kastet befolkningen ut i sult og nød.
I og med Kim Jong-il s død er det prøve skutt med kortdistanseraketter fra Nord-Korea i dag tidlig, for å vise muskler. Børsene i Asia svinger, USA og Kina følger utviklingen med argus øyne på hver sin side av 38 bredde grad som er grensen mellom Sør og Nord Korea.

Kim Jong-un

Kim Jong-il i netto

Kim Jong-il ligger i glassbur vist frem på likseng på Nord-Koreansk TV

Kim Jong-il ligger i glassbur vist frem på likseng på Nord-Koreansk TV

Regjeringen gir ensidig støtte til palestinerene

25. november 2011 1 kommentar

20111125-062938.jpg

Hvor er Israels syn på saken?Det hevdes at Israel driver vanntortur mot Israels økonomi. For å si noe slikt på det begrunnes. Det har ikke utenriksminister Støre gjort.Regjeringen er så opptatt med å løpe palestinernes ærend at de ikke har tid til å ta i mot Tibets nye eksil statsminister.Er regjeringen redd for å erte på seg Kina ?

Hva driver norske journalister med ? Hvor er «den gode journalistikk»?  Dette en sak som er ensidig fremstillt av journalister og en sosialist regjering her i Norge som marsjerer i takt. Jouralister er som kjent noe mer venstresosialistisk orientert enn befolkningen ellers.

Regjeringen har en pinlig og ensidig utenrikspolitikk.

Arab Israel flag

Krisehåndtering på Kinesisk



Wenchuan er et fylke i Sichuan provinsen i Kina. Den12. mai 2008 , kl. 14:28:04 lokal tid var området episenter for et større jordskjelv, med en styrke 7,9.

Qingyunping sjøen på vei til Wenchuan og byen Xuankou

På vei mot Wenchuan og byen Xuankou.Wenchuan med Wolong distriktet er viktig for pandaene. Befolkningen består av hankinesere, qiangfolket og tibetanere. Wenchuan ligger 90 km. nordvestfor Chengdu i provinsen Sichuan i Kina.

Wenchuan ligger også 45 kilometer fra Dujiangyan hvor vi har slekt og venner.

Totalt er rundt 100 000 registrert døde eller savnede.

Jordskjelvet ble følt langt borte som Beijing og Shanghai, der kontorbygninger svaiet grunn av skjelvet, I Vietnams hovedstad Hanoi svaiet bygninger. Hvis en tenker seg avstanden her er det nesten 3 timer med fly til Shanghai fra Chengdu. Det er om trent samme flytiden fra Gardermoen ti lAthen. Bare proporsjoner størrelser og avstander er plass.

Den nærmeste million by en ved skjelvets episentre er Chengdu, men det ligger en rekke mindre byer enda nærmere.

Xuankou ungdomsskole står slik det ble etter jorskjelvet i mai 2008.Klokka i midten av bilde er en skulptur av tidspunktetKlokka stoppet 14:28

Den

Klokka stoppet 14:28

5.oktober denne måneden var vi besøk i Wenchuan og byen Xuankou ved senteret for jordskjelvet. Byen er bygget opp igjen, men Xuankou ungdomskole er gjort om til museum. Myndigheten har også valgt å la noe av byen ellers bli slik det var før 12. mai 2008.

Det legges fremdeles ned blomster på minnesmerket mer enn tre år etter jordskjelvet

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Med vår egen 22. juli tragedie i tankene var det interessant å se hva kineserne gjorde med sorg og minner. Kineserne la ned blomster og lagde et museum. Vi nordmenn la også ned blomster i Oslo og skal sette opp en minnestein ved Utøya, hvis jeg har fått med meg detaljer.

Ødelagt bebyggelse i Xuankou ungdomsskole og det som er igjen av denXuankou ungdomsskole og det som er igjen.Bygget til venstre sank 1 etage ned i bakken

Betongpilarer støtter opp om den ødelagte bygningen

Museet i Xuankou var godt besøkt

Bildene er fra byen Xuankou og tatt av Jon Arne Foss.

%d bloggere like this: