Arkiv
Fotbinding er tradisjon utført på Kinesiske kvinner i 1000 år
Kvinnene i bloggen er alle kinesiske kvinner av i dag. Kvinne historie i Kina er et langt og brogete kapittel. Fotbinding er heldigvis et tilbakelagt stadium. Boken Ville Svaner av Jung Chang er et eksempel på kvinne historie og det kinesiske kvinner har vært utsatt for. Det er en gripende og svært vellykket saga om en families liv og skjebne, men samtidig så mye mer. Gjennom sin egen, sin mors og sin mormors historie speiler forfatteren alle de dramatiske omveltningene Kina har opplevd i vårt århundre. Bildene er tatt i Sichuan provinsen september og oktober i år . Sichuan er kjent for krydder og sterk mat. Kvinnene i Sichuan er de ordentlige Spice Girls og langt fra de bleke engelske jentene som er mer kjent for bilder i motemagasiner enn kunstneriske kvaliteter. Kvinnene i Sichuan har ange bein og er spreke som fjell gjeter.
Eksempel på fotbinding av kvinneføtter ikke veldig erotisk
Fotbinding eller fotsnøring var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Føtter som var blitt slik bundet og dermed fått det ønskede utseende, ble gjerne kalt lotusføtter eller liljeføtter.
Skikken ble begrunnet med at små føtter på en kvinne var noe særdeles vakkert og attraktivt (noen mener at kinesiske menn ble oppdratt til å betrakte dem som noe erotisk), med den følge at kinesiske folk flest, også fattigfolk som ellers ikke hadde anledning til å følge moter i ett og alt, selv passet på at fotbinding fant sted.
Små føtter var et kinesisk feminint skjønnhetsideal også før 900-tallet. Den tidligste versjonen av det internasjonale eventyret Askepott, stammer fra 860 f.Kr. Den presenteres i «Blandete smuler» fra Youyang av Tuan Ch’eng-Shih, en bok som dateres til Tang–dynastiet.
Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig mye mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.
Vanvittige skomoter i Kina
Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.
Kristne misjonærer, ikke minst kvinner tilknyttet misjonen, gikk imot skikken. For utlendinger, kinesiske nasjonalister og feminister av forskjellige avskygninger ble fotbindingen sett på som et utslag av det som var bakut og skammelig i datidens Kina.
Det var ikke før enkekeiserinne Cixi forbød skikken ved dekret i 1902 at den fikk sitt offisielle dødsstøt under Qing–dynastiet. Viktige pådrivere for forbudet var The Natural FootSociety, stiftet i 1895 av britiske Alicia Little og et titalls andre britiske kvinner som bodde i Kina, og et eget antifotsnøringsselskap som kinesiske kvinner opprettet etter å ha blitt inspirert av Alicia Littles folkemøter.
Republikken Kina forbød også fotbinding, i 1911. Men det forekom likevel endel til godt inn i 1930-årene. En rekke kampanjer ble satt i gang mot forbinding, særlig fra 1870-årene av. Noen av disse kampanjene, som den ledet av general Yan Xishan, kunne være nokså taktløse i forhold til de kvinner som hadde gjennomgått denne irreversible prosedyren.
Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble skikken igjen strengt forbudt, under henvisning til kvinners likeverd men også for å få utnyttet kvinnelig arbeidskraft «i byggingen av sosialismen». Arbeidet mot skikken gikk videre; blant de kommunistiske aktivister mot fotbinding må nevnes Deng Yingchao (som var hustru til landets senere nasjonale leder, Deng Xiaoping).
Den siste fabrikk som fremstilte sko for bundne føtter ble nedlagt i 1988. Men det lever enda (2007) noen eldre kvinner i Kina som har snørte føtter.
Fotbinding er blitt ytterst sjeldent, om ikke utryddet, i Kina. Det er straffbart på samme måte som barnemishandling.
Ung dame med føttene på plass i Dujianyan - Kina
Syv kroner for en tur med disse to ? i Dujiangyan - Kina
En babe med fottøy av siste mote i Dujianyan i Kina
To bærende med lunsj i Dujiangyan i Kina
Ung kinesisk pike av i dag med føttene helt i orden i Sichuan , Kina
Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina
En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket
Unge kinesiske piker i en park i Chengdu -Kina
Muslimske kvinner i Chengdu
Kilde WikiPedia
Flott uniform på billetøren på Dujiangyan jernbanestasjon i Sichuan provnsen
Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død
Kim Jong-il
Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død. Han var leder i 17 år og tok over etter sin far Kim Il Sung i 1994. I følge en gråtende nyhetsoppleser var Kim Jong-il fysisk og mentalt overarveidet, han døde lørdag morgen.Han ble 69 år gammel. Trolig døde han av hjerteinfarkt på en togreise.
Spekulasjoner om hvem som skal ta over etter Kim Jong-il er igang. Trolig er det sønnen som tar over. Siden lederskapet i Nord-Korea har gått fra far til sønn. Nord-Korea omtales i lite flaterende ordelag, bortsett fra enkelte i det norske Sosialistisk Venstreparti. Stein Ørnhøi har uttalt en gang at Nord-Koreanerne har det bedre enn nordmenn.
Sønnen Kim Jong-un er trolig 28-30 år og er allerede en 4 stjerners general , og har alerede deltatt i en del ofisielle aktiviteter. Nylig deltok han i et møte med Kinesiske ledere. demokratiet i Sør-Korea er nå i høyeste alarm beredskap i frykt for en væpnet konflikt med Nord-Korea.
Nord-Korea et kommunistisk monarki
Kim Jong-un
Kim Jong-il i netto
Kim Jong-il ligger i glassbur vist frem på likseng på Nord-Koreansk TV
Related articles
- North Korea (hotforeignaffairs.wordpress.com)
Regjeringen gir ensidig støtte til palestinerene
Hvor er Israels syn på saken?Det hevdes at Israel driver vanntortur mot Israels økonomi. For å si noe slikt på det begrunnes. Det har ikke utenriksminister Støre gjort.Regjeringen er så opptatt med å løpe palestinernes ærend at de ikke har tid til å ta i mot Tibets nye eksil statsminister.Er regjeringen redd for å erte på seg Kina ?
Hva driver norske journalister med ? Hvor er «den gode journalistikk»? Dette en sak som er ensidig fremstillt av journalister og en sosialist regjering her i Norge som marsjerer i takt. Jouralister er som kjent noe mer venstresosialistisk orientert enn befolkningen ellers.
Regjeringen har en pinlig og ensidig utenrikspolitikk.
Arab Israel flag
Krisehåndtering på Kinesisk
Wenchuan er et fylke i Sichuan provinsen i Kina. Den12. mai 2008 , kl. 14:28:04 lokal tid var området episenter for et større jordskjelv, med en styrke på 7,9.
Qingyunping sjøen på vei til Wenchuan og byen Xuankou
På vei mot Wenchuan og byen Xuankou.Wenchuan med Wolong distriktet er viktig for pandaene. Befolkningen består av hankinesere, qiangfolket og tibetanere. Wenchuan ligger 90 km. nordvestfor Chengdu i provinsen Sichuan i Kina.
Wenchuan ligger også 45 kilometer fra Dujiangyan hvor vi har slekt og venner.
Totalt er rundt 100 000 registrert døde eller savnede.
Jordskjelvet ble følt så langt borte som Beijing og Shanghai, der kontorbygninger svaiet på grunn av skjelvet, I Vietnams hovedstad Hanoi svaiet bygninger. Hvis en tenker seg avstanden her så er det nesten 3 timer med fly til Shanghai fra Chengdu. Det er om trent samme flytiden fra Gardermoen ti lAthen. Bare så proporsjoner størrelser og avstander er på plass.
Den nærmeste million by en ved skjelvets episentre er Chengdu, men det ligger en rekke mindre byer enda nærmere.
Xuankou ungdomsskole står slik det ble etter jorskjelvet i mai 2008.Klokka i midten av bilde er en skulptur av tidspunktetKlokka stoppet 14:28
Den
Klokka stoppet 14:28
5.oktober denne måneden var vi påbesøk i Wenchuan og byen Xuankou ved senteret for jordskjelvet. Byen er bygget opp igjen, men Xuankou ungdomskole er gjort om til museum. Myndigheten har også valgt å la noe av byen ellers bli slik det var før 12. mai 2008.
Det legges fremdeles ned blomster på minnesmerket mer enn tre år etter jordskjelvet
En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket
Med vår egen 22. juli tragedie i tankene var det interessant å se hva kineserne gjorde med sorg og minner. Kineserne la ned blomster og lagde et museum. Vi nordmenn la også ned blomster i Oslo og skal sette opp en minnestein ved Utøya, hvis jeg har fått med meg detaljer.
Ødelagt bebyggelse i Xuankou ungdomsskole og det som er igjen av denXuankou ungdomsskole og det som er igjen.Bygget til venstre sank 1 etage ned i bakken
Betongpilarer støtter opp om den ødelagte bygningen
Museet i Xuankou var godt besøkt
Bildene er fra byen Xuankou og tatt av Jon Arne Foss.
Jonarnefoss's Blog 