Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911

Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse

Artikelen under er for det meste  blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.

Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.

På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet  ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng  med kvinners kamp for stemmerett.

Kvinnendagen ble i starten vedtatt  som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .

Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.

Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er  best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?

Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.

Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909

Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre

Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn

Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:

Høyres Kvinneforum vil gi skattelette  til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet  er positiv til.

Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på  NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer  tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.

Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.

Nationen skriver :

Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:

”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”

”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”

Dagens underligste  kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:

«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår  som en slags kvinnelig individualisme»

Milepæler kvinner i Politikk

• 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
• 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
• 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
• 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som  vararepresentant.
• 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
• 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
• 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
• 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
• 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange-   og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
• 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen
5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
• 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
• 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
• 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og    Trondheim.
• 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
• 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
• 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
• 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige        statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
• 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
• 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
• 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
• 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
• 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
• 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
• 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
• 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.

• 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
• 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.

Blåstrømpene er den borgelige feminismen på fremmarsj

Sosialistene og venstresiden påberoper seg monopol på å være de eneste rette feministene. Det er nesten som en sekt som er «de eneste rettroende» å være feminist i Høyre eller fremmskrittspartiet kan virke utenkelig for mange. Jeg mener at feminismen basert på ideologier som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forfekter , er på retur. Se bare på oppslutningen rundt SV og partiet Rødt.

I sin tid som næringsminister gikk Ansgar Gabrielsen fra Høyre ut og kritiserte overrepresentasjonen av menn i næringslivets styrer. Et påfølgende lovforslag om å kreve minst 40% kvinnerepresentasjon møtte kritikk fra borgerlig side, blant annet hans eget parti, men ble vedtatt med støtte fra opposisjonen i 2005.

Helgen gir en tid til å koble av og lese papiraviser. Et høydepunkt i dag Lørdag er et oppslag i Dagens Næringsliv om blåstrømpene.

Artikkelen er skrevet av Åshild Eidem og tar utgangspunkt i skillelinjene mellom borgerlig og rød feminisme.

I artikkelen er det intervju med en dansk historiker og blogger Nina Søndegaard, forsker Cathrine Holst og leder i Høyre på Grünerløkka Heidi Nordby Lunde,som blogger kaller hun seg Vampus.

Heidi Lunde eller Vampus som blogger

Nina Søndergaard er guide i Københavns seksuelle underverden, hennes kampsak er sexarbeiderenes rettigheter.

Nina Søndergaard Historiker og Blogger fra København

Nina Søndegaard er mot forbud mot kjøp og salg av sex. For henne er det en prinsipiell kamp. Resonnementet er at kvinnen fratas et yrke med henvisning til kjønn. «Det er det samme som at jeg ikke duger til å være lege,politibetjent eller noe annet for jeg er for dum til det.»

Det er et forbud og jeg beskyttes fordi jeg er kvinne. Vinklingen er at samfunnet ved en slik lovgivning fratar kvinnen rettigheter til å bestemme over sin egen kropp. Det legges opp til en statlig regulering som beskytter kvinnen mot de valg hun selv vil ta.

Feminismen er ikke på noen måte ny. Den aller første feminismen var borgerlige og dukket opp midt på 1800 tallet. Fokus den gangen var at borgerskapets kvinner ville ha stemme og eiendomsrett. Det var saker som å ha adgang til embeder og universiteter.

Noe tid etter begynte arbeiderkvinner å organisere seg og kjempet for rettigheter i lønnarbeidet. Noe samarbeide med de blå borgerlige feministene var det ikke snakk om.

Den første kvinnen på stortinget var Anna Georgine Rogstad (1854–1938). Hun var en aktiv kvinnesakskvinne fra Frisinnede Venstre. Hun var vararepresentant (gjennom listesamarbeider med Høyre )fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912 som var statsminister. Hun og var selv med på å drive frem den endringen i stemmerettsreglene som ga henne anledning til å stille til valg i 1909.

Det faktum at de borgerlige kvinner var tidligere ute enn sosialistene på med representasjon på stortinget og at den første faste representanten var fra Høyre, faller venstresiden og SVere tungt. At borgerlige kvinner også var tidligere ute med å organisere seg enn Arbeiderpartiet er også vanskelig å svelge for venstresiden som vil ha monopol på feminismen. Av vel 140 blogger jeg skrevet har en lokal SV er i Oslo kommentert akkurat dette i forbindelse med 8.mars i år.

En spissformulering muligens men på Jentekonferansen 2010 beskrev Siv Jensen seg som bedre feminist enn Kristin Halvorsen .Sikkert populært.

En kan få inntrykk av at det er kun sosialister og arbeidere som har kjempet for kvinners rettigheter. Dette er så feil som det kan få blitt.

I dag ser vi på en måte revitalisering av en slags blåfeminiseme som dukker opp som et resultat av generell høyre vinden som ikke bare blåser over Norge. Det er helt naturlig at kvinner på høyresiden også feministiske synspunkter og står frem med disse.

Borgerlig feminisme har brådd mot mannsdominans i egne organisasjoner og mot venstresidens kjønnskamp.

Den venstreorienterte feminismen handler ofte om samhold blant kvinner og sette ord på det de har felles. For høyresiden,som understreker individets frihet blir venstresidens feminisme noe som begrenser.

Innen for det som sosiolog og feministforsker Cathrine Holst kaller den konservative varianten finner en fokus på kjønnsforskjeller og vil oppgradere verdien av den tradisjonelle kvinnerollen.

Sarah Palin i USA ynder å kalle seg «konservativ feminist.

Den liberalistiske retningen er individorientert og sier at individuell frihet også skal gjelde kvinner. En tredje retning er de som mener at det er en rett å foreta tradisjonelle valg.

Denne bloggen er skrevet etter inspirasjon av en artikkel i Dagsens Næringsliv 18.juni 2011.Noe i bloggen er også hentet fra en egen blogg som er skrevet i forbindelse med kvinnedagen 8.mars i år. Cathrine Holst er en norsk sosiolog. Hun var ansatt som førsteamanuensis i samfunnsvitenskapene vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen fra 2005 til 2007. Fra 2008 er hun ansatt som postdoktorstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og forsker ved ARENA – Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo.