La ondskapen og galskapen komme opp til overflaten.

La ytringene slippe frem dagens lys

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at vi skal svare på angrepet med mer demokrati og åpenhet.Noe som best kan gjennomføres ved å slippe til med ekstreme ytringer i pressen og i fora.Ikke la ytringene forbli i det dunkle og skulte.

I kjølvannet av terroren fredag 22/7, har pressen diskutert hvor mye den skal formidle av ekstreme synspunkter. Flere medier har, valgt å begrense omtalen av terrorsiktede Anders Behring Breiviks såkalte manifest, for ikke å gi ham den talerstolen han har ønsket. Hegnars aviser har nå innført registrering på avisenes diskusjons fora.

Yttringsfrihetkommisjonen mener det er farlig at bekymringer skal få ulme på nettsteder utenfor den allmene offentlighet. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund mener at pressen bør synliggjøre ekstremistenes synspunkter i større grad.

Ytringsfrihet i Norge har begrensninger .

Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse, siden mennesket ikke vet alt har vi rett til å samle informasjon og danne en egen oppfatning. Selv om ytringsfriheten er en del av demokratiet har ytringsfriheten begrensninger, som angis i Norges lover. I loven står det at det også følger ansvar og plikter med denne rettigheten; demokratiske spilleregler skal gjelde og hensynet til folks verdighet og integritet. Ytringsfriheten må altså balanseres mot vern av andre rettigheter. I den senere tid har det i Norge vært mange diskusjoner om hvor vidt ytringsfriheten skal favne, i særdeleshet når det gjelder rasistiske uttalelser og religions kritikk.

Livet kan være en kamp men ikke en krig.

Diskusjonene raser i sosiale medier og de fleste kappes i å vise sin avsky overfor personen og den neste 1600 siders blekka som Anders Behring Breivik skal ha snekret på i 9 år. Heldigvis klarte politiet å fakke ham relativt raskt ,og sist mandag skrev jeg en blogg som gikk på å bli skånet fra Anders Behring Breivik ytringer. Mine bekymringer var at Anders Behring Breivik skulle bruke fengslingsmøte til å fremme sine synspunkter, noe han også prøvde på. Så vidt jeg forsto kompromisset dommeren ved å lese opp noe som var en del av Anders Behring Breivik såkalte manifest.

Å bli skånet fra ytringene var fundert på Anders Behring Breiviks kyniske utnyttelse av retten for sitt draps budskap, ikke ytring i seg selv. Bunnlinjen må være at ytringene må slippe til men handlingene ikke kan aksepteres. Livet er dyrebart og hellig. Livet kan være en kamp, men ikke en krig.

Ondskapen må slippes frem i lyset slik at den er synlig fpr alle

VG journalist Mads A. Andersen skriver i en blogg 29.juli at det er mye følelser og lite fornuft i å boikotte Anders Behring Breiviks ytringer. Et av poengene hans er at det er lettere å bekjempe hat når vi vet hvor det er ,hvor det kommer fra og hvem som står bak.

Den intense diskusjonen på sosiale medier er derfor godt for demokratiet og engasjement er kun av det gode og en styrke.