Jødiske gravplasser i Oslo

Det er to jødiske gravplasser i Oslo ,en som ligger ved Sofienberg kirke, som ble brukt frem til 1917.Etter dette ble gravlunden på Helsfyr tatt i bruk

Fra den jødiske kirkegården ved Sofienberg kirke i Oslo

I 1852 kom den første jøden, Abraham Vollman til Norge. Han bosatte seg i Christiania. Etter hvert fant flere jøder et fristed i Norge. De fleste bosatte seg i Christiania eller Oslo

I de første årene hadde ikke jødene egen gravplass. Av Oslos  30000 innbyggere  var det kun 12 jøder. Først i 1869 fikk jødene i Christiania etter mange vanskeligheter kjøpe den 671 kvadratmeter lille gravplassen på Sofienberg av kommunen for 600 kroner. Det var mange penger den gangen. – Det var mye som var uklart med kjøpet. Jord– stykket ble ikke oppmålt, og det ble heller ikke utstedt skjøte. Gravplassen ble liggende tom i 16 år. Men jødene fikk gjennomført at gravlunden skulle være «til evig eie for israelistiske trosbekjennere».

Første begravelsen på Sofienbergs jødiske gravlund fant sted så sent som 1885. De første som ble begravd, var den ett år gamle piken Elsa Sarah Prager og den like gamle gutten David de Lemon. Begge barna døde 13. januar.

Etterhvert ble det etablert  to jødiske menigheter , som  ble slått sammen i 1939

Porten ved den Jødiske kirkegården på Helsfyr

En jødes gravplass består urørt. Et servitutt bestemmer at et jødisk legeme som er begravd, ikke får graves opp eller flyttes. Derfor er den lille jødiske gravlunden et kulturminne over en gruppe innvandrere som for omtrent hundre år siden fant et fristed i Norge. Jødenes lille kirke- gård er også et monument over jødene som fremmedkultur.

Leo Eitinger (født 12. desember 1912, død 15. oktober 1996) var norsk-jødisk humanist, lege og professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han overlevde opphold i tilintetgjørelsesleirene Auschwitz og Buchenwald under 2. verdenskrig. Han ble senere kjent for sine vitenskapelige arbeider om psykiske senskader hos holocaust-ofre. Han regnes først og fremst var han en utrettelig forkjemper for menneskerettighetene. Særlig jødenes, krigsfangenes og krigsveteranenes sak lå ham på

Etter 1917 ble Den Jødiske gravlund på Helsyr  tatt i bruk .Gravlunden er skilt ut fra Østre Gravlund .Selve

bygget ble åpnet i 1963,

Robert Jacob Levin (født 7. juni 1912 i Oslo, død 29. oktober 1996 samme sted) var en norsk pianist, komponist og musikkprofessor av jødisk herkomst. Foreldrene var østeuropeiske jøder som fant vegen fra Litauen til Grünerløkka i Oslo --

Jødisk kirkegård i Tvetenveien på Helsfyr,bygget ble først åpnet i 1963