Upresist fra Erna Solberg

Høyres leder Erna Solberg

Tidligere i denne uken uttalte Høyer-leder Erna Solberg til VG at «måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig».

Dette er en historieløs sammenligning.  Jøder på 1930-tallet ble forfulgt av staten og rammet av rasistiske lover. Slik har ikke norske muslimer det i dag. Derfor blir utspillet til Høyer-lederen upresist. Dette utspillet er uklart, men det er et snev av sannhet.

Jeg vil få minne om Henrik Wergeland og hans utrettelige kamp for jødenes og jesuittenes  sak. Henrik Wergeland kom med egne private lovforslag sendt til Stortinget  for å gi jødene og jesuittene  mulighet til å komme inn i Norge. Jesuittene ble gitt adgang til Norge så sendt som 1956.

Det er selvfølgelig vanskelig å få frem poenget tydelig ved å sammenligne jøder og muslimer. En slik uttalelse må være presis og treffsikker, ettersom dette er et følsomt emne. Ingen glemmer Holocaust og den grusomme behandlingen jøder har fått.

Erna Solbergs sammenligning av jødenes situasjon i Norge på 30-tallet og muslimenes situasjon i Norge i 2011 har skapt debatt denne uken. Hva er det hun prøver å si ? Er det konspirasjonsteoriene i utgivelser som f. eks Sions vises protokoller om jødenes ønske om verdensherredømme Høyres leder Erna Solberg har i tankene ?

 Mye av teksten i «Protokollene» er et ordrett plagiat fra en pamflett fra 1864, med navnet Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu (Machiavellis og Montesquieus dialog i helvete), forfattet av den franske satiriker Maurice Joly (1829-1878).

Mange har reagert på at kommentarfelt og nettdebatter har blitt dominert av fremmedfiendtlige og hatefulle innlegg. Etter oppslaget i VG måtte avisen stenge kommentarfeltet for det kom svært mange islamfiendtlige innlegg.  En gjennomgang Nettavisen har gjort av sine logger viser at en stor mengde slike innlegg – flere hundre – er skrevet på bare tre ulike datamaskiner, under ti ulike navn. Kanskje er det slik at noen svært få personer har fått dominere, og dermed gitt inntrykk av at de – og holdningene deres – er mer utbredt enn de egentlig er?

Det virker for meg som Erna Solberg egentlig prøver å ta et initiativ på det som den politiske venstresiden egentlig prøver å ta monopol på, nemlig å være opptatt av innvandrersaker. Slik jeg oppfatter det har langt på vei Ap, SV og Rødt fått et ufortjent monopol på å ha en innvandringspolitikk. Hvor er så Høyres innvandringspolitikk?

Kahlid Mahmood med pakistansk opprinnelse ble for første gang ble innvalgt i Oslos bystyre for Høyre så tidlig som i 1984, og Afshan Rafiq, også fra Høyre, ble valgt inn som første faste kvinnelige stortingsrepresentant i 2001 med innvandrerbakgrunn og som første muslim på Stortinget .

I begynnelsen var det bare Høyre som drev valgkamp blant innvandrere i Oslo.

Allikevel har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fått en profil som spesielt innvandrervennlig og antirasistisk. Hvorfor denne voldsomme sympatien for Arbeiderpartiet nå?

Er det alle fagre ord om lys, varme, samhold og solidaritet med diverse annet symbolbruk?

Er det mange sofavelgere som nå sier de vil markere støtte til demokratiet nå ved å stemme Arbeiderpartiet?

Det er vel og bra at folk endelig stemmer, men hvorfor ikke støtte f. eks Høyre eller Venstre som også har  gode demokratiske tradisjoner?

Statsministeren fra Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, har sagt at det er en tid for alt. Man har vært enig om å ikke slå politisk mynt på terroren, men det er nok det som allikevel skjer nå. Det er mye symbolbruk med roser og regjeringsmedlemmer med Gro Harlem Brundtland har deltatt i begravelser hele uken som nå er slutt. Velvalgt ord; «han var en ener»  eller «hun var elsket»; velvalgte ord taler i mørk dress – klart det ser bra ut. Flott markedsføring for Arbeiderpartiets oppslutning.

Ikke vet jeg, men jeg vil tro at at Erna Solberg kjemper i sin sinnstilstand mellom å være verdig og korrekt, men også hva som skjer nå er emosjonelt og skremmende manipulerende på velgerne.

Noe må Høyre foreta seg. Hva med å markere avstand fra Fremskrittspartiet, og gjøre noe med sympatibølgen som sender Arbeiderpartiet opp 10-11% og Høyre ned 5-6 %?

Utspillet og sammenligningen kunne vært mer presis og nyansert, men hva har Erna Solberg og Høyre å tape? Det er snaut 2000 jøder og rundt 130 000 muslimer i Norge. Sikkert noen stemmer å hente i den store gruppen med muslimer..

Jeg  er enig med Erna Solberg  og andre med henne i at hverdagsrasismen er et problem, men Høyre-lederen må være tydeligere på hva hun mener. I motsetning til tidligere fra Erna Solberg, er i ikke dette klartekst.

Norge er det eneste land i verden der misunnelsen er sterkere enn seksualdriften.

Misunnelse er noe av det styggeste som er. Misunnelse kan minne om vulgær forakt for rikfolk.

Få mennesker har styrke nok til å kunne prise en venns fremgang – uten misunnelse.

Misunnelse er en følelse. Den gjør seg merkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler, og kan bli utløst ved at en person sammenligner seg selv med et annet menneske.

Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.

I den katolske tradisjonen er misunnelse (invidia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.

Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd, og også med sjalusi.

Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk.

Misunnelse fremstår muligens som et instinkt,en del av barnelærdom,eller som en del av oppdragelsen en har med seg fra hjemmet.

Det er vanskelig selv for en vanlig lønnsmottager å forstå kritikken og misunnelsen som er rettet mot rike mennesker .Det virker noe som om det et medfødt hos mange nordmenn.Misunnelsen som vi har arvet er fundert i menneskelige mekanismer og en særegen definisjon om hva som er rettferdig og hva som ikke er rettferdig.

Uten at jeg har nøyaktig oversikt over hva Stein Erik Hagens selskaper har gitt til fellesskapet synes Arbeiderpartiets Statsminister Jens Stoltenberg utsagn urimelig og fylt med den sedvanlige misunnelsen som har vært typisk for den ideologiske ballast som Arbeiderpartiet har representert gjennom mange år.

For enkelte er det til og med vanskelig å akseptere at produksjonsmidler er privat eiet.

Det er allikevel vanskelig for meg å forstå at noen ikke skal betale skatt til felleskapet som en plikter å gjøre. Det gjør nok Hagens, Sveaas og Christian Ringnes selskaper. Men det er tydelig ikke nok for Statsminister Jens Stoltenberg og hans partikamerater i Arbeiderpartiet.

På den annen side hvis en betaler 90% skatt er det surt og kanskje relativt lite igjen. På min lønn ville det være en katastrofe , men tjener en 1000 000 i måneden blir det en del å leve for naturligvis.

Enkelte flytter derfor forretninger til Kypros eller f.eks Sveits for å unngå skatt. Abba og The Rolling Stones er eksempler hvor skatten ble for høy. The Rolling Sones stakk til Frankrike på 70 tallet og skulle etter sigende ha gått konkurs den gangen.

Å være rik i Norge fører ofte til misunnelse. Det er ofte velstående, dyktig kreative grundere som får pepper for sin oppnådde posisjon eller rikdom.

Det er litt spesiellt å følge debatten rundt Christian Sveaas og Stein Erik Hagen. Christian Sveaas skrev en kronikk i Aftenposten hvor et av hovedpoengene var Ikkemobbkameratenmin. Kameraten refereres til er Stein Erik Hagen.

Gjennom hardt arbeid og kløkt har Hagen bygd opp en av landets største matvarekjeder. Pengene han tjente på det, har han senere investert i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter, der han er hovedeier og styreleder. Stein Erik Hagen er samfunnsinteressert. Han gir hvert år store summer til veldedige formål og til forskning. Og han deltar i samfunnsdebatten med liv og lyst, slik gode samfunnsborgere bør. Man kan være saklig enig eller uenig med ham, men det er hans positive engasjement som er verdt å merke seg.

Hvis en blar igjennom Dagsavisen; regjerings og Arbeiderparti organ, forstår jeg at Stein Erik Hagen blir skuffet og ganske sår.

Det er greit med ytringer,men med karaktrestikker som : «Størknet svette på Pizzan»,»Pizza som Hagen er blitt rik på», «Hagens beskyldes for sutring»,Arbeiderpartiets tidligere nestleder Thorbjørn Berntsen bruker «Jøye meg « «Grandiosabaronen» flere ganger og siterer Berthold Brecht til og med.

Thorbjørn Berntsen,tidligere nestleder i Arbeiderpartiet ser tilsynelatende ikke noe problem med støtten fra LO til Arbeiderpartiet. Artikkelen er datert 29.6 Dagsavisen.Det er flere artikler som er rett og slett dritt slenging og ikke særlig verdig skrivning.

Frittfremformobbingavrikemennesker?

Som takk er Hagen blitt sjikanert av en samlet venstreside med statsministeren i spissen, og av mange medier. Hagen snakker bare tull, skriver Dagsavisen videre. Er det virkelig fritt frem for et riksdekkende medium å trakassere en privatperson for hans politiske sympatier og meninger? Er det greit å mobbe et menneske fordi det er formuende? Spørsmålet redaktør Knut Olav Åmås nylig stilte i Aftenposten , er betimelig: Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?

DetseruttilatdetbliretpositivtvedtakiforååpneenkvinnekulturparkpåEkeberg.

Litt «lommerusk»

Knut Olav Amås i Aftenposten skriver: La debatten de to neste månedene bli preget av saklig kritikk. «Ikke som den fra Kari Jaquesson, som karakteriserer de 300 millioner kroner Ringnes vil gi til prosjektet som «lommerusk, billig husleie for å drive lukrative forretninger midt i paradiset» (Dagbladet 22.5.).

Gaven fra Christian Ringnes er ikke til å tro egentlig: 300 millioner, inkludert 100 til vedlikehold, er «lommerusk»?

Sammen med en kjendisallianse – Abid Q. Raja, Kari Gjærum, Silje Nergaard og Dorthe Skappel – skriver Jaquesson i Aftenposten 19.5. at skulptur- og kulturminneområdet vil bli en «underholdningspark» med «lys, farger og show» og «nakne kvinnekropper i stein og metall». Erdettekunstforaktellerbarevulgærforaktforrikfolk?

I samme divisjon av nedlatenheter spiller Anders Heger. I Aftenposten 9.6. snakker han om å «gi fra seg et av indre Oslos siste stykker ren natur til en tilfeldig millionær» og at parken «speiler et teit kvinne- og kunstsyn». Heger anklager også Christian Ringnes for «dårlig smak». Er hensikten å skremme folk som har mer enn de trenger, fra å gi noe tilbake til samfunnet?

Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?

Pressen og spesielt kretser rundt regjeringen med statsministeren i spissen har tatt for seg Stein Erik Hagen og hans familie og bedt familien yte mer til fellesskapet. Dette har gjort Stein Erik Hagen sår og fornærmet.

Stein Erik Hagen gir klare meldinger til media om hva han mener.Han angriper konstelasjonen Arbeiderpartiet og LO. Jeg kan nok være enig med ham om det meste han sier. Det kan godt være at Stein Erik Hagen er tilfreds med med og omgås de kongelige og statsministeren. Hagen må derfor tåle å være i rampelyset, men han har min forståelse hvis kan føler seg mobbet og trakasert av Statsminister Jens Stolenberg,Arbeiderparti medlemmer og deler av pressen.

En av grunnene til at jeg ikke er sosialist er at menneskets spesielle egenskaper eller talenter ikke blir prioritert i sosialistenes løsninger i skole etc. Det blir en konflikt mellom fellesskaps tanker og individbaserte ideér.