Nazistene forbød også bruk av nisseluer

Hva har ledelsen ved Øren skole i Drammen til felles med nazistene og Vidkun Quisling?

Jo de forbød begge bruk av nisseluer. Ledelsen ved Øren skole er neppe nazister og sammenligningen er kanskje ikke helt  fair , men det har faktisk skjedd.

Nazister forbød bruk av nisseluer , et utklipp fra 1942

Jeg er sikker på at ledelsen på Ørene skole i Drammen ikke husket de historiske forhold rundt forbud og symbolikk ved  bruken av røde nisseluer. Da skolens ledelse forbød bruk av nisseluer i desember 2011 ble det en ganske så heftig debatt.

Det har vært tidligere vært symbolikk og politiske markeringer rundt bruk av nisseluer. Den røde nisseluen trigget nazistene i forbindelse med Altmark-saken i Jøssingfjorden. Røde nisseluer ble derfor  forbudt .

Ørenskole forbød også nisseluer , men med en annen begrunnelse.

Jøssing var et navn på antinazistiske nordmenn under andre verdenskrig. Navnet kommer av Altmark-saken i Jøssingfjorden i Sokndal Kommune den 16. februar 1940.

Betegnelsen ble opprinnelig brukt som et skjellsord av Nasjonal Samling-avisen Fritt Folk, men fremstøtet slo fullstendig feil; ordet ble raskt tatt i bruk av folk flest som en hedersbetegnelse.

Faktisk gjorde -ing-formen at betegnelsen jøssing egnet seg godt som motstykke til quisling, som i Norge ble benyttet om norske kollaboratører med fienden.

Begrepet ble brukt i navnet på flere illegale aviser under krigen. Avisen Jøssing kom ut i Stavanger. I Fredrikstad kom Jøssingen ut, mens Jøssingtidende var navnet på en avis i Oslo. Navnet Jøssingposten ble brukt både på en avis i Oslo, en avis i Kristiansund, en avis i Skien, en avis i Thune og en avis i Tønsberg.

Vi Jøssinger på forlaget Fremad

Denne lille bloggen er skrevet for å trekke en paralell og igjen dokumentere

hvor dårlig nisselue forbudet på Øren skole ble håndtert av skolens ledelse.

Krigen mot jul

Kristtorn

Midt i desember i år ble femteklassinger på Øren skole i Drammen nektet å gå med nisselue. Reaksjonene uteble ikke , det var intervjuer med lærere og rektor på NRK i forskjellige nyhets sendinger og debatten raste på sosiale media. Sentrale og lokale politikere kom raskt på banen med skarpe reaksjoner på skolens utspill. Debatten i Drammen hadde blitt mer riktig hvis skolen hadde fortalt det som det var, og ikke pakket den inn i en lettantennelig religiøs og kulturell begrunnelse som nærmest ba om bråk.

Julemarkeringen omgjort til vintermarkering på skole i Drammen.

Etter at debatten hadde rast i flere dager innrømmer endelig rektor på Øren skole at det var hensynet til en etnisk norsk religiøs minoritet blant elevene som var årsaken til at julemarkeringen ble omgjort til en vintermarkering. Det er klargjørende og bevarer samtidig personvernet i forhold til barna. Mange trodde det var av hensyn til religiøse minoriteter som muslimer. Mange tolket derfor dette inn i debatten om integrering og islam. Det kom raskt markante reaksjoner fra sentrale og lokale politikere, og i utallige debatter. Der levde diskusjonen etter hvert sitt eget liv, fjernt fra den reelle debatten som norsk skole har hatt i hundre år: Hvordan skal skolen håndtere elever fra religiøse minoriteter.

Hvem i Drammen er det som ikke feirer jul ?

Det må selvfølgelig bli rene spekulasjoner om hvilken religiøs gruppe i Drammen som ikke feirer jul.

Selv om nisseluer ikke har noe med kristendom å gjøre er julefeiringen så etablert i Norge at det er feil å kutte ut julemarkering , spesielt for barn. Det hadde vært mer riktig å eventuelt frita disse barna for deltagelse i julefeiring. Og ikke la intolerante foreldre med manglende toleranse styre julefeiringen .

Resultatet ble frustrasjon hos mange muslimer, som ennå en gang havnet i en debatt de igjen ikke hørte hjemme i. Enkelte muslimer feirer faktisk jul for at deres barn skal være mest mulig integrert i samfunnet her i landet.

Foreldre som mangler toleranse.

I utgangspunktet er det feil å la små ytterliggående religiøse grupper styre en skoles julemarkering. Årsaken er foreldre som mangler toleranse for at barna deltar i julemarkeringen. Ikke mye i dialogens og respektens ånd på Øren skole i Drammen.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen norske kultur . I Norge har vi feiret Jesu- fødsel i 1000 år. Hvorfor skal vi slutte med det ?

Solsnuentusiastene må gjerne feire på sin måte, men det går ikke å presentere en fest for vintersolverv for mine barn. Mine barn skal ikke og vil selv ikke være isolert fra julefeiringen eller være med på «alternative» feiringer.

Tradisjonen handler om Jesu fødsel og at familie er sammen. De fleste er glad for at dagene blir lengre og lysere, men vi feirer ikke dette. Vi feirer heller ikke Odin og Tor. Vi feirer en kristen jul og så får den enkelte tro på sin måte om himmelens og jordens skaper. Julefeiringen en er vant med er den vi vil ha på godt og vondt. Det gode er halv skatt det ergerlige er at det allikevel ikke er nok penger.

Det uheldige i denne saken er derfor ikke bare belastningen skolen indirekte påførte elevene i et velment ønske om inkludering.

Lærdommen av denne saken er at religion og høytider er så viktig å håndtere bra av hensyn til elevene at skolene må ha enda klarere kjøreregler som fritar enkeltlærere fra å utforme religionspolitikk i praksis. Og når skaden har skjedd, er det bedre å si sannheten innenfor rammene av personvernet enn å pakke det inn i langt mer kontroversiell begrunnelser enn det var grunnlag for.

Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen, det er en sjøldestruktiv atferd. Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Jesus

Bor man i et land som har feiret Jesu fødsel i tusen år er det feil å anse det som krenkende at vi fortsetter med det fordi om noen som tror på noe annet har flyttet hit. Og du og de andre solsnuentusiastene kan se på det som en tributt til solsnu at vi ferier Jesu fødsel i tilknytning til den gamle festen. Det at vi feirer sammen gjør festen større og bedre , ikke mindre.

Undervisningsdirektoratet stanser gudstjenesten siste skoledag.

Tidligere har Ski ungdomsskole hatt en delt julefeiring med julegudstjeneste og alternativ feiring. Nå har Undervisningsdirektoratetgått ennå lenger og har informert skolene at man bør unngå gudstjeneste på siste skoledag.

Denne diskusjonen som vi har hatt i Norge i desember 2011 har ting til felles med diskusjon i USA og andre land. Enkelte vil erstatte ordet christmas tree med holiday tree.

Erstatte Christmas tree med Holiday tree?

Nåtidens kontroverser om julefeiringen forekommer hovedsakelig i vestlige land som USA, Canada, og i noe mindre grad Storbritannia og Irland. Diskusjonen og vanligvis stammer fra kontrasten mellom ,juleferiens betydelige sosiale og økonomiske rolle i flere land og , julens tilknytning til kristendommen i et stadig mer multi kulturelt samfunn .

De siste tiårene har offentlige, bedrifter og offentlige etaters omtale av begrepet «Christmas» i blitt erstattet med en fellesbetegnelse-regel «holiday » eller «vinter» – for å unngå referanse til ferie ved navn .

I tillegg er populære ikke-religiøse aspekter ved julen, slik som julesanger og juletrær, fortsatt viktig og anerkjent, men er vagt assosiert med uspesifisert «helligdager» heller enn med julen .

Dessuten er mange butikker og annet næringsrettet virksomhet bedt om å hilse sine kunder med «Happy Holidays» eller «Sesongens Greetings» enn med den tradisjonelle «Merry Christmas» .

Tilhengere av bruk av begrep som «holiday» i stedet for «Christmas» argumenterer for at mange av symboler og atferd som vestlige samfunn har kommet til å assosiere med julen var opprinnelig fra førkristen hedenske tradisjoner og hendelser som er eldre Jesus , og dermed trenger ikke være direkte forbundet med julen. Spesifikt, symboler og atferd som julesang, juletrær, misteltein, kristtorn kranser og Juleved, har før-kristen opprinnelse.

Det er også hevdet at som det vestlige samfunn fortsetter å deles opp kulturelt og religiøst, offentlige anerkjennelse av en potensielt sekterisk ferie, som jul, kan ses som ikke-inkluderende eller støtende til ikke-kristne .

Sensurere bort julen?

Uttrykket «Krigen mot jul har» ofte vært brukt for å betegne jul-relaterte kontrovers i media. Begrepet ble kjent delvis takket være kommentatorer Bill O’Reilly som Peter Brimelow tidlig på 2000-tallet.

Brimelow og O’Reilly hevdet at enkelte fremtredende media personer sensurerte bruken av ordet «Christmas» eller dets religiøse aspekt som stadig ble sensurert, av en rekke annonsører, detaljister, offentlige (fremtredende skoler), og andre offentlige og diverse organisasjoner.

Julefeiringen i den norske skole ligger under kunnskapsminister Kristin Halvorsen fra SV. Kunnskapsminister før Kristin Halvorsen var partikollega fra Sosialistisk Venstreparti Bård Vegar Solhjell. Departementet sender signaler nedover i byråkratiet og til direktorater . Det er på tide å spørre seg selv om hva slag julefeiring vi vil ha. Det er mange varianter på julefeiring , hver familie har sin egen. Er vi være så redde for å ta ordet kristen i vår munn?

Den rød grønne regjeringen har styrt landet vårt i seks år nå. Enkelte fra venstresiden sier: tenk selv og andre på venstresiden politisk hevder at religion er som opium for folket. Andre vil fjerne kristendommen i ord og tradisjon og erstatter kristendom med tro på f.eks. humanisme og sjølberging .

Denne bloggen er skrevet etter inspirasjon fra interessante debatter på sosiale media og pressen ellers. For meg handler det ikke så mye om å tro på kristendommen eller jesus fødsel. Det er ikke så viktig om jesus ble født i desember eller april. For meg er det viktig å bevare en tradisjon som vi har feiret i 1000 år.

Krybben der Jesus ble født.Dette er fremdeles grunnen til julefeiringen for mange.

Nord-Korea beskylder Sør Korea for å sende kristne beskjeder via juletrær ved grensen.

Det 30 meter høye Juletreet i stål skal være synlig fra storbyen Kaesong i Nord-Korea.

Jul i Sør Korea er for mye for Nord Korea

Avgjørelsen I sør Korea er ment til å garantere ytringsfrihet og religionsfrihet, ifølge en ikke-navngitt talsperson ved det sørkoreanske forsvarsdepartementet.

Sør-Korea tillot en kristen gruppe å tenne en slik i fjor for første gang. I år vil myndighetene altså tillate kristne grupper å sette opp ytterligere to nær den omstridte grensa,

Nord Korea truer med uventede konsekvenser hvis juletrærne tennes.

De advarer sin nabo, og sier juletretenning også i år kan medføre «uventede konsekvenser».

Nå vil sørkoreansk militære styrke vaktholdet ved trærne som står ved tre ulike steder ved grensen, sier forsvarsdepartementet.

Trærne vil bli tent 23. desember, og at de vil være opplyste i 15 dager fra da av.

I Sør Korea praktiseres Buddhisme, protestantisk og katolsk kristendom.

Arbeidere i Nord Korea har innlagt pauser for å be for Kim Il Sung .

Jul i Sør Korea er for mye for Nord Korea

I Nord-Korea er det kun plass til tilbedelse av den store fader Kim Il Sung som døde for 17 år. Arbeiderne tar pauser for å be til den Kim. Kristendom kommer i konflikt med Partiets ideologi og er i praksis forbudt.

Religion skal i følge Kim Il Sungs skrifter vær et verktøy for imperialistene i Sør-Korea og FN. Nord Korea er proklamert en ateistisk stat

Ateister i Norge

Pressesjef i Human Etisk Forbund Jens Brun Pedersen er på banen ved høytidene hvert år med sterke synspunkter mot at barna går i kirken i skoletida eller at 17.mai toget gikk forbi en kirke. Oslo Fylkeslag av Human Etisk Forbund har i forkant av julen de siste årene gjort henvendelser til Oslo skolene for å kartlegge julefeiringen på de enkelte skolene i Oslo. Men svar prosenten er på rundt 20 % og ikke bra nok hevder HEF.

Virkeligheten er selvfølgelig at julen inneholder både en kristen og hedensk tradisjon Ateister flest i Norge feirer  jul. Human Etisk Forbund feirer jul og på hjemmesidene til HEF har blant annet listet opp ikke religiøse sanger.

Vårres jul og vårres julemusikk

På bloggen kan du se et eksklusivt utvalg av videoer med julesanger.

Julepynt trompetister

Etter en runde på tre kjøpesentre for å kjøpe jule Lego julekalender til jr. Ble det ikke lørdagen annet enn tålmodighets prøve. Junior fikk ønske oppfylt. Trøst var det kanskje med 50% rabatt på Lego City adventskalender siden vi hadde passert 1. desember.

Tradisjonell fremførelese av julemusikk

En kan lett bli servert en overdose med søtladet og sentimental muzak i julen . De tradisjonelle julesangene med en A4 fremførelse fra Ønskekonserten kan ofte bli kjedelig og seige saker. Det er dette med å være norsk og vokst opp med kun norske jule sanger kan være en utfordring. Det forgår mye utenfor norges grenser av interessante kulturelle aktiviteter . Det er en befrielse å høre på Bob Dylands julealbum fra 2009 ikke så skrekkelig søtt og designet for supermarkedene.

Moderne versjoner av julesanger gjør at en yngre genererasjoner bærer juletradisjonen videre.

Norske julesanger som Alf Prøysens Julekveldvisa eller Hans Rotmos Vårres Jul er begge fine norske bidrag til julesang tradisjon. Svenskene har Adolphson och Falck med Mer Jul, og USA med Silent Night og Tom Waits.

Niåringen hjemme var tydelig på at han ikke likte å høre Ingrid Olava synge ”Her kommer Vinteren” jeg fikk beskjed om at det var en guttesang! Men etter som duften av jule the fra Ultra sprer seg over frokostbordet hører jeg til min overraskelse kan sønnen teksten på Joachim Nilsen sangen. Nå ser jeg virkelig frem i spenning til juleavslutningen i 4.klasse neste uke.

På denne tiden på året er det jakt på The Christmas Spirit. Julehandelen er en utfordring for lommebok, helse og humør.

Julen er neppe som Fantomet, ånden som går. Hvis løsningen ikke er å proppe i seg julefòr for å finne jule ånden , kan det være mulig å finnen løsning med julemusikk.

The Chieftains – The Bells of Dublin

Har en tendens til å vende tilbake til The Chieftains og albumet The Bells of Dublin. Ikke bare i julen.

Chieftains The Bells of Dublin

Som på flere andre album, har The Chieftains laget et album med et stjernespekket lag av artister. I denne sammenheng blir det et gedigent keltisk julealbum. Albumet er i klasse for seg. Spektret i musikken spenner over salmer – folkemusikk-klassisk og kanskje pop

musikk.http://youtu.be/zhKxNXUIvSM

Åpningen tittelsporet, med kirkeklokker , gir albumet en god start. Andre høydepunkter for meg er : I saw three ships (sunget av Marianne Faithfull, The French medley (sunget av Kate og Anna McGarrigle),Elvis Costello en gang i Royal Davids by og Ding Dong Merrily on High.

http://youtu.be/DmhrhtUUalsO Holy Night (sunget her av Rickie Lee Jones), The Boars Head med Chieftains alene , må raskt en tur ut i kjøleskapet for å jakte på juleølet under denne sangen.

Men som Hans Rotmo synger i sangen Vårres Jul :” Ølet skjemmes hvess dokk kjem fer nære! Vi skjønte at brukbart malt øl va en ære”

Bob Dylands ”Christmas in the heart

Musikken på Dylans juleprosjekt er nesten som en motsetning til Chieftains. Men Bob Dylands ”Christmas in the heart” fra 2009 fortjener også oppmerksomhet.

Først av alt, Christmas in the heart er ikke en ny Bob Dylan CD med nye komposisjoner . Det er et veldedighets prosjekt.

Bob Dylan Christmas In The Heart

Dylan som selv er jøde feiret kanskje Hannuka. Dylan sier allikevel i et intervju at dette er sanger fra hans egen oppvekst i Minesota og som har inspirert ham. Sangene er spilt rett frem uten alt for mye dikkedarer. Ingen pompøs produksjon alà ”Phil Spector” fioliner i bakgrunn. Det er en morsom plate, basert på godt musikalske håndverk.

Dylan `s inspirasjon fra tradisjonell blues, jazz og music hall sanger fra 1920 til 1950 er åpenbar. Det gir meg en slags Dylan møter Disney, Sinatra og Andrew Sisters følelse. Dylan har rett og slett laget en juleplate med inspirasjon fra musikk fra 40-50tallet. Stemmen hans gir en ny og noen ganger uventede følelse. Noen ganger får en assosiasjon av Tom Waits. Hvis Julenissen har en stemme, er Dylan sannsynligvis det nærmeste vi noen gang får høre det.

Favoritter er : Do You Hear what I Hear?Hark The Herald Angels Sing, Must Be Santa (en polka som kunne vært the Pogues) og Little Drummer Boy.

A Christmas Gift from Philles Records 22 november 1963 samme dato som John F.Kennedy ble skutt.

Et tredje album som på en måte er historisk . Er Phil Spectors Julealbum. Albumet het opprinnelig ” A Christmas Gift from Philles Records” med utgivelses dato 22.november 1963! Det ble en moderat suksess den gangen siden John

A christmas gift for you from Phil Spector

F.Kennedy ble myrdet samme dato. Albumet inneholdt tradisjonelle amerikanske julesanger utgitt av Phil Spectors Wall of Sound med artister som The Ronettes, Darlene Love og The Crystals som synger Santa Claus is Coming to town som igjen har inspirert Bruce Springsteen til å lage sin versjon av den samme sangen i 1975.

Men ved ny utgivelse i 1972 av Apple Records solgte den bra og nådde 6. plass på Billboards best selger liste.

Etter at Beatles ble oppløst var det ikke mulig å samle medlemmene igjen. Apple Records utgav allikevel julehilsner til

Beatles julealbum

Beatlesfanklubbene i USA og Storbritannia. I USA het albumet The Beatles Christmas Album og From Then to Us i Storbritania. Album inneholdt musikalske julehilsner fra 1963-69. Flere har prøvd å utgi disse til kommersielt salg men er stoppet av Apple Records. Men i 2011 er det bare å søke på You Tube prøv Christmas time is here again .

Andre ville sikkert likt å høre John Lennon & Yoko Ono synge So this is Christmas, eller Paul Mccartney synge “A Wonderful Christmastime”,The Who med” Christmas” ,fra Tommy, The Damned “There Aint no Sanity Claus”,  Ramones med “Merry Christmas Baby (I don’t wane fight anymore)”, Kinks med” Father Christmas”, eller Greg Lake med I believe in father Christmas” Noen glemt ? helt sikkert.

Ja jeg hørte Bachman-Turner Overdrive gjorde om Takin care of business til Takin´care of Christmas.

David Bowie og Bing Crosby Sang Peace on earth/Little drummer boy

Julen kom med penicillin ,I BELIEVE IN FATHER CHRISTMAS Greg Lake & Sergei Prokofiev

Julefavoritt med Greg Lake,penicillin og Prokofiev .

Målet er å komme i julestemning, bli frisk og jage bort viruser , julestemning kom   med hjelp av penicillin, pynting av juletre og  julesang.

Julesangene pumper ut av høytalere og blinker mot oss på skjermer i butikker. Det er mange favoritter som tas frem nå til jul,av Chris Rea,Kurt Nilsen ;Ramones eller som for meg  Greg Lake.
Greg Lake som sang I Believe in Father Christmas kjent fra King Crimson og Emerson Lake & Palmer.  Å lage pop/rock julesanger i 1975 som var utgivelses året for denne sangen ,var en mye større sak i 1975 enn samlebåndsmaskineriet det er i dag.

Teksten til I Believe in Father Christmas ble skrevet av Pete Sinfielld og kanskje ment som en reaksjon på komersialiseringen rundt jul.

I Believe In Father Christmas er en pompøs sak og flott sang med Greg Lake synger som en korgutt. Musikken er delvis  lånt fra Serge Prokofievs Løytnant Kilje .Del 4 av Opus 60 ,Kalt Troika.

Musikken til Løytnant Kilje  er  laget for en film som kom ut i Sovjet i 1934 : Poruchik Kizhe.

Prokofiev skrev mye fin musikk og var en allsidig kunstner han skrev bl.a.teksten til Peter og Ulven og flere bøker.

Som mange andre ble Prokofiev stemoderlig behandlet av Stalin og Sovjetstaten.

Serge Prokofievs var blant oss på jorden til 1953.Hans døde samme dag som Stalin, og Sergei Prokofievs død ble desverre overskygget av Stalins begravelse.