Arkiv

Archive for the ‘Keith Emerson’ Category

Åge Aleksandersen politiske markering og manglende troverdighet

7. juli 2011 3 kommentarer


Jeg sluttet å kjøpe musikken med Åge Aleksandersen da han begynte for seg selv.

Jeg kjøpte musikken hans da han spilte i Prudence og sang på engelsk.

Prudence var grensesprengende i sin musikk form

Noen av sangene husker jeg het «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished»”What Man has made of men” og Drunk and Happy, det svingte og var moro og stilen ble etter hver kalt trønderrock.

Prudence soire 70 tallet.

Jeg hadde to Prudence opplevelser som ung . På skolefest og festival.

Skolefesten var i Oslo, på Skøyenåsen skole. Det andre var i Holmenkollen på Ragnarock Festivalen

Det var med Terje Tyssland på trekkspill, orgel og piano og med bl.a. Åge Aleksandersen som sang og spilte gitar.

Åge Aleksandersen hadde langt hår og snekkerbukse som sceneantrekk og hoppet rundt. Opplevelsen av Aleksandersen den gang var positiv og ganske dynamisk. Trekkspillet til Terje Tyssland ble slengt rundt etter inspirasjon av Keith Emerson og Jimi Hendrix. Vi kjøpe vinyl på den tiden , men sluttet med det da Prudence tok slutt . Det var ikke så mye moro med Åge Aleksandersen som solo artist. Det hele ble litt alvorlig, ikke så mye trekkspill, det ble også litt for folkelig for en urban ungdom.

Mye suksess for Åge Aleksandersen og bra er det for mange.Han er utnevnt til kommandør av St.Olavs Orden i 2006. Å leva livet er fint , men med for mye lys og varme blir det litt treig sirup. Etter hvert fikk Åge Aleksandersen markeringsbehov for å fortelle hvor han står politisk.

Han skrev:

Æ syns at Reagan e ein tullingog at vintern e før langhvis æ mesta vart livet mettein tung og dyster sang.

Hvem som inspirerte Åge Aleksandersen til dette vet vi lite om. Inspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch.Det er andre tekster og fremføringer som vil bli husket som bedre og troverdig enn dette.

Geir Mo i Fremskrittspartiet er frustrert over Åge Aleksandersens markeringsbehov. Mange musikere er på venstresiden politisk. At noen artister da velger å engasjere seg er greit. Det er en ærlig sak å støtte et politisk parti også når du spiller gitar. Har allikevel vanskelig for å tro at SV får økt oppslutning for Ida Marie som synger på møter ei heller da Gatas Parlament som skal være stemmes sankere til partiet Rødt.

Jeg deler Geir Moes frustrasjon over at så mange artister tilsynelatende står til venstre. Det hadde vært hyggelig om Åge sang mer om høyrepolitikk. Geir Mo viser til Christian Ingebrigtsen fra A1 som skrev Fremskrittsparti sangen uten engang å sympatisere med FRP. Mo hadde nok ventet lignende holdning fra Åge Aleksandersen.

Sosialismens og djevelens fyrvokter.

Det hadde vært hyggelig om, Djevelen ikke hadde all den gode musikken

som grunnleggeren av Frelsesarmeen William Booth sa. Men å være artist betyr selvfølgelig ikke at man må legge bort sitt politiske engasjement. Det er vel og bra med engasjement, selv om det lett blir følelser og sentimental smørje.

Stortingsrepresentant Snorre Valen fra SV nylig kommenterte P3, blir musikk ofte dårligere når den blir for politisk.

Åge Aleksandersen og Jens Stoltenberg

Ikke så veldig realpolitisk erfaring akkurat han Åge . Ikke så analytisk at det gjør noe.

Åge Aleksandersen er sosialist

Åge Aleksandersen er sosialdemokrat. Det har han alltid vært og det kommer han sannsynligvis til å forbli. At han da lar seg engasjere av Fagforbundet er for de fleste uproblematisk .

Men andre vil ikke spille musikken hans nå siden han knyttes så tett opp mot Fagforbundet & LO hvis en skal stole på kommentarene i forskjellige aviser . Men det er sikkert hyggelig for norske byer og bygder å få en konsert mellom all den politiske propagandaen.

Fagforbundet bruker mer enn 6 millioner på Åges valgkamp turne..

LO betaler seks millioner kroner for at Åge Aleksandersen skal holde 18 konserter for medlemmene. Det hører med til historien at Åge gir en større rabatt til LO som dekker utgiftene til disse valgkamp konsertene.

På Åge turneen bruker LO forbundet Fagforbundet mer enn 6 millioner kroner. Dette kan virke som er omgåelse av partiloven. Alle partier burde selvfølgelig vært invitert!

Vi er gode nok til å kjøpe platene hans og gå på konsertene hans, men han kan altså ikke ta jobber for organisasjoner og partier med ikke-sosialistisk politisk ideologi.

Om konsertene hjelper Arbeiderpartiet en helt annen sak.

Jeg tror svært få stemmer AP bare fordi Åge A. gjør det.

Men litt musikk mellom øktene har da aldri skadet noen?

Musikalske helter er ikke alltid venstresiden politisk.

Ja vi får leva livet i Norge med kulturen vi har, politikken og den innflytelsen vi tar inn over oss i vårt annerledes land. Selv om Leder for Rød Ungdom, Mimir Kristjansson, trodde at Dylan hørte til venstresiden politisk så var og er ikke Bob Dylanen radikal barrikade stormer.

Bob Dylan og Muhammed Ali

Tvert imot; hvis man skal kategorisere Dylans politiske engasjement, er det nok mest korrekt å regne han som en tradisjonell, nasjonalistisk konservativ.

Joey Ramone var ivrig republikaner

Joey Ramone sangeren i punke bandet Ramones sa :”God Save America and George W. Bush”

da Ramones ble innlemmet i Rock’n Roll Hall Of Fame.

James Brown og Elvis var begge erklærte republikanere.

Reklamer

Klassisk musikk i ulvepels

7. februar 2011 2 kommentarer

I skjæringspunktet klassisk  og rock musikk  dukker ofte  opp interessant musikk.

I forkant av denne smeltedigelen av musikk dukket begrepet progressiv rock opp.

Begrepet progressiv rock dukket opp tidlig på sekstitallet i Storbritannia. Det var et ønske om å utvikle rocken videre og gjøre den til noe mer. Det ble blandet inn elementer fra forskjellige musikalske retninger som jazz, blues og klassisk.

En Moog rig i Wendy Carlos studio 1968

Klassisk musikk i ulvepels har ofte vært  spilt på elektroniske instrumenter som f.eks.moog synthesizer.Moog var ny  i konsert sammenheng mot slutten av sekstitallet,W.Carlos og Keith Emerson har bidratt betydlig.

På 1970-tallet var det på moten å tenke nytt, og alle ville gjøre sin egen greie. Fremføringene til mange av gruppene som skapte progressiv rock var pinlig nøyaktig  og ofte kompliserte versjoner med lange gitar og tromme soli og alt var prikkfritt spilt men manglet ofte følelse og nerve.

En musiker kunne  bruke 1000 toner for å spille et stykke, men  andre gjør det samme stykke med 300 toner og langt mer følelse.

Dette resulterte i en rekke forgreninger av rock, og den nytenkende musikkgenerasjonen fikk en felles betegnelse som kalles progressiv rock. Dette dannet grunnlag for mange typer musikk vi kjenner i dag.

Et tidlig eksempel er Tomorrow Never Knows fra Beatles Revolver album fra  1966. Hvor båndet med innspilt materiale spilles baklengs og det høres ut som måkeskrik. Beatles brukte også  tema fra Bachs Brandenburgkonserter i «Penny Lane».

Pink Floyd med den gang kreativ drivkraft Syd Barret gjorde lignende musikk på den tiden.

Aphrodites Child var et gresk progressivt rockeband som startet i 1967. De omarbeidet ,Pachelbels Canon, og ble stjerner over natten. Sangen het Rain and Tears.

Aphrodites Child

Medlemmene var  Vangelis Papathanassiou (keyboard); Demis Roussos (bassgitar og vokal), Loukas Sideras (trommer og vokal), og Anargyros «Silver» Koulouris (gitar).Vangelis  har suksess som komponist av bla.film musikk .flere samarbeidsprosjekter bl.a. med Jon Anderson fra Yes. Demis Roussos har hatt suksess som sanger.

Keith Emerson & The Nice

The Nice fra en tidlig sammensetning

The Nice var en britisk psykedelisk progressiv rockegruppe som ble dannet i 1967. De var en fremgangsrik gruppe, særlig i England, fram til Keith Emerson sluttet i 1970 for å bli en del av trioen Emerson, Lake & Palmer. The Nice vakte stor oppmerksomhet for sin tolkning av Leonard Bernsteins «America» fra West Side Story, og sin bruk av komponister fra andre musikksjangrer som blant andre Carl Philipp Emanuel Bach («Sinfonietta»), Dave Brubeck («Blue Rondo a la Turk»), Antonín Dvořák (Symfoni nr.9) og Jean Sibelius («Karelia-suite»); noe som på den tiden var nytt innen rockeverdenen.

Emerson Lake & Palmer

Emerson Lake and Palmer

ELP ble grunnlagt i 1970. De første årene var en kreativ og fruktbar periode. Greg Lake produserte deres første seks album, som startet med Emerson, Lake & Palmer (1970), som inneholder hitten «Lucky Man». Det neste albumet Tarkus (1971) var deres første suksessfulle konseptalbum,  Trilogy (1972) inneholdt ELPs mestselgende single «From the Beginning».

I mars 1971 holdt Emerson Lake and Palmer konsert i Newcastle hvor de framførte sin egen tolkning og orkestrering av Modest Musorgskijs Pictures at an Exhibition, en innspilling som skapte oppmerksomhet og vil gå inn i historien nevnt samme åndedrag som Maurice Ravels orkestrering av det samme stykke. Bilder fra en utskilling ble skrevet av Modest Musorgskij etter bildene til vennen Viktor Hartmanns avskjedsutstillingen.

Konserten ble utgitt i 1972 og cd & dvd-en kom senere. Denne innspillingen bidro til heder og mye omtale.

Jeg hadde glede av å se og høre Emerson Lake & Palmer på en utsolgt Sentrum Scene i Oslo 1993. I tillegg til eget materiale fikk vi høre musikk av Grieg, Musorgskij, Prokofiev og Leonard Bernstein. Greg Lake sang som en korgutt klart og rent. Masse dynamikk og kreativ positiv villskap.Arild Rønsen skrev etter konsert på Sentrum Scene 1993 at ingen kunne gjøre dette enn ELP

Greg Lake gir ut solosingel I 1975.

I Believe In Father Christmas er en pompøs sak og flott sang med Greg Lake synger som en korgutt. Musikken er delvis lånt fra Serge Prokofievs Løytnant Kilje. Del 4 av Opus 60 ,Kalt Troika.

Musikken til Løytnant Kilje  er laget for en film som kom ut i Sovjet i 1934 : Poruchik Kizhe.

Walter Murphy, er en amerikansk komponist og instrumentalist.

Walter Murphy hev seg på disco bølgen. I 1976 gav han ut ”A Fifth of Beethoven”, en disco låt hvor det ble lånt av Ludwig van Beethovens Femte Fifth Symphony,i 1976. Flight 76 også fra 1976 var et annet stykke som baserte seg på Nikolai Rimsky-Korsakov’s Humlens flukt.

Ludwig van Beethoven rørte seg i graven i 1976

Ekseption var et nederlandsk band som hadde sin storhetsperiode på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Bandets hitsingler var for det meste poprock arrangementer med jazzsoloer av kjente klassiske temaer. Ekseptions mest kjente medlem var Rick van der Linden, som var pianist og organist, og gjennom suksessårene fra 1969 til 1973 bandets komponist og leder. En ganske stor hit var The Fate, eller tema fra Beethovens 5.symfoni.

Electric Light Orchestra hadde et beatlesque sound og brukte et tett lydbilde av strykere på de første utgivelsene. Electric Light Orchestra utga en versjon av Griegs In The Hall of the Mountain King og en forrykende versjon av Roll Over Beethoven med tema fra femte symfonien skjebne.

The Who spilte også inn  Griegs In The Hall of the Mountain King i 1967.  «In The Hall of the Mountain King» var en konsert «standard» for britiske grupper på den tiden.

Norske Aunt Mary spilte også inn «In The Hall of the Mountain King»Denne er å finne på The best of Aunt Mary fra 1974.

Et eksempel er bruk av Beethovens 9 symfoni siste sats.: En spanjol ved navn Miguel Rios sang «A Song Of Joy» i 1970 og ble nummer 1 i mange land.

Love Sculpture eksiterte på sluttene av 60 tallet med Dave Edmunds som den toneangivende musiker.

Love Sculpture

Love Sculpture er kjent for et gitarsound og sin turbofart versjon av Sabre Dance av Aram Khachaturian. Etter inspirasjon fra Keith Emersons omarrangerte klassiske stykker. Love Sculpture gav også ut George Bizets Farandole og «Mars from Gustav Holsts The Planets,

I 1967 startet Procol Harum opp. Samme året gav de ut ” A Whiter Shade of Pale” På denne sangen  er det lånt flitting fra Johann Sebastian Bachs «Wachet auf, ruft uns die Stimmme» og «Air»,” A Whiter Shade of Pale” spilles fremdeles på radio.Dette er den mest spillte sangen på radio I Storbitannia på 75 år.

Wendy Carlos, tidl. Walter Carlos, født 1939, amerikansk komponist, studerte elektronisk musikk ved Columbia-Princeton Electronic Center, kombinerer elektronisk generert lyd og vanlige instrumenter i sine komposisjoner. Ble verdensberømt med grammofonplaten Switched-on Bach (1968), laget i samarbeid med produsenten Rachel Elkind, der Bachs musikk ble fremført på Moog-synthesizer. Også musikk til Stanley Kubricks filmer A Clockwork Orange (1971) med Overtyren til Wilhelm Tell av Rossini,og The Shining (1979). Gjennomgikk kjønnsskifteoperasjoner i slutten av 1960-årene, og skiftet 1979 navn fra Walter til Wendy.

Focus,Yes,Deep Purple og The Moody Blues benyttet  strukturelle elementer fra klassisk musikk.Kan ikke se at disse har omarrangert kjente klassiske stykker.

Focus var også et Nederlands progrock band som brukte klassiske elementer. Focus ble etablert av den klassisk-opplærte fløytist/organisten Thijs van Leer i 1969. Bandet er mest berømt for låtene «Hocus Pocus» og «Sylvia.

Mange huske stykket Hocus Pocus for en utrolig jodling fra Thijs van Leer.

De har blandet jazz, rock, blues- improvisasjoner, klassisk musikalske strukturer og popmelodier inn til en kraftfull og lett gjenkjennelig musikk.

Grupper som Yes &  Deep Purple har begge brukt symfoniorkestre I utgivelser, men ikke spilt kjente klassiske stykker meg bekjent.

Albumet til Deep Purple het Concerto for Group and Orchestra er et konsertalbum spilt inn  med The Royal Philharmonic Orchestra og dirigent Malcolm Arnold den 24. september 1969, komponert av organisten I Deep Purple Jon Lord.

Yes vakte tidlig oppsikt da de spilte inn sitt andre album, Time and a Word i 1970, og hadde med et trettimanns strykeorkester på de fleste av sangene.Yes brukte også symfoniorkestre på albumet albumet Magnification I 2001 hvor symfoniorkester ble brukt I stedet for keyboard.

The Moody Blues er et britisk rockeband etablert 4. mai 1964 i Erdington i Birmingham i England av Michael Pinder, Ray Thomas, Denny Laine, Graeme Edge og Clint Warwick.

Bandet ble kjent for sin fusjon med klassisk musikk, spesielt på deres andre album Days of Future Passed fra 1967 som blant annet inneholder deres mest kjente sang, «Nights in White Satin».

Inspirert av Johan Sebastian Bachs Well Tempered Clavier skrev Frederic Chopin 24 preludier for piano.Barry Manilow og Alicia Keys har lånt flittig fra Polens store sønn.

Frederic Chopin Polens store sønn har inspirert mange b.la. Barry Manilow

%d bloggere like this: