Arkiv
Fotbinding er tradisjon utført på Kinesiske kvinner i 1000 år
Kvinnene i bloggen er alle kinesiske kvinner av i dag. Kvinne historie i Kina er et langt og brogete kapittel. Fotbinding er heldigvis et tilbakelagt stadium. Boken Ville Svaner av Jung Chang er et eksempel på kvinne historie og det kinesiske kvinner har vært utsatt for. Det er en gripende og svært vellykket saga om en families liv og skjebne, men samtidig så mye mer. Gjennom sin egen, sin mors og sin mormors historie speiler forfatteren alle de dramatiske omveltningene Kina har opplevd i vårt århundre. Bildene er tatt i Sichuan provinsen september og oktober i år . Sichuan er kjent for krydder og sterk mat. Kvinnene i Sichuan er de ordentlige Spice Girls og langt fra de bleke engelske jentene som er mer kjent for bilder i motemagasiner enn kunstneriske kvaliteter. Kvinnene i Sichuan har ange bein og er spreke som fjell gjeter.
Fotbinding eller fotsnøring var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Føtter som var blitt slik bundet og dermed fått det ønskede utseende, ble gjerne kalt lotusføtter eller liljeføtter.
Skikken ble begrunnet med at små føtter på en kvinne var noe særdeles vakkert og attraktivt (noen mener at kinesiske menn ble oppdratt til å betrakte dem som noe erotisk), med den følge at kinesiske folk flest, også fattigfolk som ellers ikke hadde anledning til å følge moter i ett og alt, selv passet på at fotbinding fant sted.
Små føtter var et kinesisk feminint skjønnhetsideal også før 900-tallet. Den tidligste versjonen av det internasjonale eventyret Askepott, stammer fra 860 f.Kr. Den presenteres i «Blandete smuler» fra Youyang av Tuan Ch’eng-Shih, en bok som dateres til Tang–dynastiet.
Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig mye mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.
Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.
Kristne misjonærer, ikke minst kvinner tilknyttet misjonen, gikk imot skikken. For utlendinger, kinesiske nasjonalister og feminister av forskjellige avskygninger ble fotbindingen sett på som et utslag av det som var bakut og skammelig i datidens Kina.
Det var ikke før enkekeiserinne Cixi forbød skikken ved dekret i 1902 at den fikk sitt offisielle dødsstøt under Qing–dynastiet. Viktige pådrivere for forbudet var The Natural FootSociety, stiftet i 1895 av britiske Alicia Little og et titalls andre britiske kvinner som bodde i Kina, og et eget antifotsnøringsselskap som kinesiske kvinner opprettet etter å ha blitt inspirert av Alicia Littles folkemøter.
Republikken Kina forbød også fotbinding, i 1911. Men det forekom likevel endel til godt inn i 1930-årene. En rekke kampanjer ble satt i gang mot forbinding, særlig fra 1870-årene av. Noen av disse kampanjene, som den ledet av general Yan Xishan, kunne være nokså taktløse i forhold til de kvinner som hadde gjennomgått denne irreversible prosedyren.
Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble skikken igjen strengt forbudt, under henvisning til kvinners likeverd men også for å få utnyttet kvinnelig arbeidskraft «i byggingen av sosialismen». Arbeidet mot skikken gikk videre; blant de kommunistiske aktivister mot fotbinding må nevnes Deng Yingchao (som var hustru til landets senere nasjonale leder, Deng Xiaoping).
Den siste fabrikk som fremstilte sko for bundne føtter ble nedlagt i 1988. Men det lever enda (2007) noen eldre kvinner i Kina som har snørte føtter.
Fotbinding er blitt ytterst sjeldent, om ikke utryddet, i Kina. Det er straffbart på samme måte som barnemishandling.

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina
Kilde WikiPedia
Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død
Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død. Han var leder i 17 år og tok over etter sin far Kim Il Sung i 1994. I følge en gråtende nyhetsoppleser var Kim Jong-il fysisk og mentalt overarveidet, han døde lørdag morgen.Han ble 69 år gammel. Trolig døde han av hjerteinfarkt på en togreise.
Spekulasjoner om hvem som skal ta over etter Kim Jong-il er igang. Trolig er det sønnen som tar over. Siden lederskapet i Nord-Korea har gått fra far til sønn. Nord-Korea omtales i lite flaterende ordelag, bortsett fra enkelte i det norske Sosialistisk Venstreparti. Stein Ørnhøi har uttalt en gang at Nord-Koreanerne har det bedre enn nordmenn.
Sønnen Kim Jong-un er trolig 28-30 år og er allerede en 4 stjerners general , og har alerede deltatt i en del ofisielle aktiviteter. Nylig deltok han i et møte med Kinesiske ledere. demokratiet i Sør-Korea er nå i høyeste alarm beredskap i frykt for en væpnet konflikt med Nord-Korea.
Nord-Korea et kommunistisk monarki
Related articles
- North Korea (hotforeignaffairs.wordpress.com)
Mange kinesere unngår nettsensuren i Kina
Kina er ofte kritisert for manglende menneskerettigheter og sensur. Etter flere besøk i Kina er min erfaring ved besøk er at vi ikke har merket mye til manglende menneskerettighet eller sensur for vår egen del. Har aldri sett noen bli banket opp eller arrestert. Har heller ikke hatt følelse av å bli overvåket. Kinesere har smarttelefoner og pcer som oss og «alle»bruker Internet som oss.
Sensuren er allikevel langt mer til stede nå i 2011 enn ved forrige besøk i 2007 . Kina har i en tid hatt uro med muslimske grupper tilbake i 2009 . Søkeord som «Xinjiang» eller «uigur» ble fjernet.
Hvorfor sensurere bort You tube ?
En video som lå ute på YouTube (eller som ligger ute ennå…litt usikker) viser kinesiske politimenn banke opp uskyldige demonstranter fra Burma. Det er også vist videoer på You Tube av Kinesiske soldater som banket opp uigurere. Dette passet dårlig inn i inntrykket myndighetene ønsker at kinesere skal ha av kinesiske soldater.
Kinesiske myndigheter så på videoen som villedende for folket, og valgte å stenge av YouTube for det kinesiske folk.
Opprør over nettet
Hadde det ikke vært for Internett og Kinas nå 800 millioner internnettbrukere hadde kanskje ikke opprøret i Xinjiang funnet sted i det hele tatt, skriver nyhetsmagasinet Time.
Livet går selvfølgelig greit uten Facebook, You Tube og Twitter for folk flest. Det var kanskje verst for junior og ikke kunne bruke You Tube. Junior er 9 år og Kina er mammas hjemland. Det er av og til en utfordring og forklare for ham at Kina også er bra.
Det er selvfølgelig urimelig at Kinesere ikke får se You Tube og er en klar innskrenking av friheten. Kunnskap er makt og noe myndighetene er redd for ser det ut til.
Chatting og politiske veggaviser.
I tradisjon nærmest etter politiske veggaviser under Mao tiden , har kineserne allikevel chatte og mail programmer som blant annet heter QQ . Her får de fleste politikere og annen øvrighet gjennomgå.
180 millioner bloggere i Kina.
På den ene siden vil myndigheten i Kina at befolkningene skal være fornøyd og få utløp for skrivekløe og klage ytringer. Samtidig som QQ automatisk utfører skanning av QQ brukerens datamaskiner og lagrer personopplysninger og hva du har skrevet. Med så mange bloggere er det vanskelig å kontrollere alle. De fleste som har skrevet noe «galt» i følge myndighetene merker vanligvis ikke mer enn at bloggen eller artikkelen er vekk.
Videre har QQ programmer som kontrollerer hva du ellers ser på ikke ulikt det Google gjør.
Allerede i 2004 ble ord filtrert ut av søkemotorer.
Da vi spurte etter for eksempel You Tube hadde de fleste aldri hørt om dette.
Enkelte tele butikker sa at det går bra å se You Tube bare litt tregt og andre sa at You Tube er stoppet Internet politiet.
Software for falske IP adresser er ganske vanlig.
Flere refererte til software løsninger som Hide IP og Hotspot Shield.
Vi fikk demonstrert Hotspot Shield og vips så kunne jeg lese min egen Facebook konto.
En annen viste meg også siden for www.torproject.org
Vår egen løsning ble mobilt bredbånd fra China Unicom og et lite Huwai modem. Løsningen var grei men , Googles søkemotor er svært treg sammenlignet med Yahoo og Bing på flere byer vi besøkte.
QQ & Baidu og andre er kontrollert av myndighetene
På jakt etter porno.
I ly av å jakte på porno utfører myndighetene sanksjoner mot eks. Google . Kina beskyldte nylig Google for å tillate at pornografi ble spredt gjennom søkemotoren deres, som er den nest største i Kina etter den lokale søkemotoren Baidu.
«Lykke» er lagt til i ordboken for «nytale».
I boka 1984 som George Orwell skrev dukket ordet «nytale opp» Språket, i samfunnet boka beskriver ,ble forandret og forenklet til å passe inn i myndighetenes propaganda. Ord som Jasmin er også fjernet fra søkemotorer på internet i Kina.
«Lykke» er det nye slagordet til kommunistpartiet i Kina.
Slagordet lykke ble lansert i forbindelse med den på den årlige sesjonen av Den Nasjonale Folkekongressen .
Forbudt å intervjue vanlige mennesker.
Kinas myndigheter forbyr utenlandske journalister å intervjue vanlige mennesker uten å ha fått tillatelse på forhånd.
I tillegg trues korrespondentene med å bli kastet ut av landet dersom de fortsetter å rapportere fra den såkalte «Jasmin-revolusjonen».
Stille protest
Organisatorene har satt opp strategien for et folkelig opprør i Kina i flere stadier, hvor man skal benytte lyden av latter, sang og hilsener – i stedet for brølene fra kanoner, jagerfly og skuddsalver.
De kaller denne protesten «Jasmin-revolusjonen» – etter det fredelige folkelige opprøret i Tunis og Egypt – men Kinas myndigheter har reagert med stor redsel for at et folkelig opprør kan utvikle seg fra disse vandringene.
Truer med utvisning
Myndighetene satt inn tusenvis av uniformert og sivilkledd hemmelig politi for å kvele enhver folkelig ansamling i fødselen – og utenlandske journalister får nå, ikke lov til å rapportere fra begivenhetene.
De fleste korrespondentene og har blitt kalt inn til sikkerhetspolitiet for å «drikke en koppe te» og får beskjed om at hvis de ikke stanser å rapportere om Jasmin-vandringene, vil de bli utvist fra Kina.
De får heller ikke lov til å intervjue vanlige kinesere uten på forhånd å ha fått skriftlig tillatelse – noe man vanligvis ikke får.
En journalist fra nyhetsbyrået Bloomberg ble alvorlig skadet av sivilkledd sikkerhetspoliti, to andre reportere ble skadet og fem nyhets organisasjoner fikk konfiskert kameraer eller annet utstyr forrige søndag da den andre jasmin-vandringen fant sted.
Dette er i kontrast til at Kommunistpartiet har de siste årene skrytt av sin nye politikk for økt åpenhet.
Dette er den brutale virkeligheten – i et samfunn der det hemmelige politiet har like store budsjetter som det nasjonale forsvaret.
The Golden Shield-prosjektet er del av det som er noen ganger kjent utenfor fastlands-Kina som the Great Firewall of Kina. Systemet blokkerer innhold ved å hindre IP-adresser fra å bli rutet i gjennom. Den består av standard brannmurer og proxy-servere på Internett gateways. Regjeringen synes ikke å være systematisk undersøkelser av Internett-innhold, da dette synes å være teknisk umulig.
Forskere ved University of California, og ved University of New Mexico sier at the Great Firewall er ikke en ekte brannmur siden utestengt materialet er ofte i stand til å passere gjennom flere rutere eller gjennom hele systemet uten å bli blokkert.
Til tross for utstrakt sensur og kontroll av internet på det kinesiske fastland er det ingen sensur i Hong Kong og Macau
Kilde:bloggere,nrk.New York Times og Wikipedia
En gurglende skjønnhet i Sichuan
Denne damen kom ut av er butikk i en liten handlegate i Chengdu , i Kina. En hører ofte hrrkkrk og en spyttklysene som lander i Kina, de mangler kanskje et sted å legge spytt klysa? Chengdu er i dag hovedstaden i Sichuan. Chengdu vil snart bli administrert av regjeringen i Beijing ikke på grunn av dårlig økonomi men på grunn av det motsatte. Provinsen er et satsningsområde og er i en rivende utvikling.
Bildene er gjort med Panasonic kamera DMC-GF3 og objektiv H-H020 av Jon Arne Foss
Vi feiret Kinas nasjonaldag 1. oktober med marsj for det lokale næringsliv og et par flasker med Greatwall kinesisk rødvin.
Kinas president Hu Jintao leste opp en 5 minutters tale med vel modulert stemme på TV den 1. oktober, Kinas nasjonaldag.
Talen var klippet sammen med en utskytning av ubemannet rakett fra Tiangongbasen.
Med flagg og Vangelis musikk blir det en imponerende og velregisert forstilling det hele.
Kina ble som kjent opprette 1.oktober 1949.Det var derfor med en viss spenning jeg lurte på hvordan dagen ville bli her i Dujiangyan. Ville vi få se tanks rulle opp og ned i gatene , soldater masjere eller ville det være som 17.mai i Norge?
Kinas nasjonaldag en familiedag.
Mye folk på gatene var det og til tider umulig å få tak i taxi. I vente tiden på at en taxi skulle dukke opp ble det et par kopper med grønn te, med og uten is.
Et yrende folkeliv var det og etter alt å dømme en familiedag. Familier med barn eller gamle foreldre ble tatt med av voksne barn til det store demningområdet:
Dujiangyan Irrigation system som er på UNESCOS liste over verneverdige steder.
Den ellers så nasjonalistiske politikken i Kina så ikke til å skremme Kinesere fra å smile
mot en utlending som meg og ber til og med om et bilde blir tatt sammen. Noen unge , positivt nysgjerrige, dristet seg til ropte : «Hello» eller «How are you» ikke så mye mer enn det , for det er begrensede engelsk kunnskaper eller frykt for å snakke engelsk som dominerer. Unge i 20 årsalderen som arbeider i butikker eller billett luker sliter hardt med å få frem : two–huundred–and–seventy for tre billetter til Dujiangyan Irrgationsystem. Det er ikke mulig med barnebillett til junior på 9 , han er over 120 cm . En meter og tyve høyde er maks grensen for barne billetter . Samme om det så er bussen eller annen aktivitet , er det voksen billett!
Det er familie dag på Norges og Kinesisk nasjonal dag, det har Norge og Kina felles. Ikke så mye tilfelles med 17.mai ellers . Opp tog var det, men av høystkommersiell karakter. Opptogene vi så var en markering for det lokale kjøkkendesign firma,en lokal videregående
skole.
og en skuespiller som kaller seg V6!
Ellers var det dekorert med Kinesiske flagg i hovedgatene .
På reise har jeg som intensjon å smake på det lokale brygg om det så er øl , rødvin eller mineralvann. Å drikke importert rødvinher i Kina er ekstremt kostbart , selv for en norsklønn. På det lokalt shoppingsenteret Beilui Plaza var det en ny butikk bare for fransk vin. De ansatte var velkledd og i dresser og finekjoler. Det var vanskelig å finne en fransk vin ti lunder 150 ryuen, RMB, (sombetyr «Folketspenger»).
Derfor gikk vi til den lokale Wallmart butikken med et greit utvalg av Kinesisk produsert rødvin. Her var prisnivået fra 18 RMB til astronomiske 350 RMB. I utgangspunktet var utfordringen å finne en vin som ikke heter Greatwall, som det var mer enn 20 varianter av. Vi ente opp med en flaske Ghanggyu og allikevel en Greatwall til 78 RMB for hver. Begge hadde 11,5 % alkohol innhold og var basert på »premium» CabernetSauvignondruen.
Vi hadde derfor en liten sammenligning av vinene i melkeglassene som var tilgjengelig. Det er vanskelig å sammenligne priser og kvalitet. Vin som koster 78 RMB (76 nkr.) burde normalt kostemer i Norge. Vinene var ikke så forskjellig og de er smakssterke og ganskeså syrlige, men Greatwall hadde litt mindre garvesyre og et snev av vanilje smak.Greatwall vinen vi drakk er så absolutt konkurranse dyktig på pris.
Så vidt jeg kan se er det ikke importert rødvin fra Kina gjennom Vinmonopolet, men via Danmark er det mulig å få kjøpt.
Syv kroner for en tur med disse to?
Det er sympatiske priser på Taxi turer i Kina . Dette er fra Dujiangyan i Sichuan provinsen.7 kroner er en hyggelig pris for 25 minutter, for taxi turen altså. Sichuan er kjent for sterk mat og mye bruk av krydder.
Den Kinesiske partiflora
Lokalvalget i Norge er over og resultatene for kommuner og fylker er ganske så klare nå. Det forhandles i de 430 kommuner og i fylkene om forskjellige politiske konstellasjoner. Mange forventet en styrket deltagelse ved valget i år flere politiske partier fikk mange nye medlemmer. Men valgdeltagelsen var på 62,5 % i år mot 61,7% i 2007.Selv om de skulle ønske høyere valgdeltagelse kan en trygt si at lokaldemokratiet blomstrer i disse dager i Norge. I Norge er det registret rundt 30 partier og lister som for det meste er representert på Stortinget , kommuner og i fylkesting.
Flere politiske partier i Kina
Jeg har reist en del i Kina som en kan trygt si er forskjellig fra Norge. Det er omlag åtte politiske partier i Kina selv om vi egentlig snakker om Kina som en ett parti stat. En lignende løsning var det også i det gamle Øst Tyskland. Mitt poeng er å få frem nyanser om Kina. Vi nordmenn er ivrige etter å mene noe om hvordan andre land bør styres. Nordmenn blander seg som kjent raskt og ivrig inn i andre lands utenrikspolitikk.
Personlig har jeg aldri møtt hindringer eller følt at jeg ble overvåket ved mine besøk i Kina.
Partiet, staten og de væpnede styrker.
Det er et komplisert styringssystem i Kina som jeg skal være forsiktig med å si for mye om. Kina har et tredelt styringssystem. Styringssystemet består av : partiet, staten og Den sentrale militærkomité med lederen for de militære styrker.
Kina er det mest folkerike landet i verden, og er praksis styrt av ett parti, Kommunistpartiet i Kina.
De åtte andre politiske partier, også kalt «demokratiske partiene,» samarbeider med kommunistpartiet i Kina, men har egentlig ingen makt. Denne situasjonen har blitt kritisert av personer som er bekymret over Kinas brudd på menneskerettighetene, fordi det er fryktet at innbyggerne i Kina ikke kan være tilstrekkelig representert politisk.
Det kinesiske kommunistparti ble grunnlagt i 1920 i Shanghai. Partiet ble etablert for å fremme kommunistiske ideologien i Kina og for å kjempe mot Kuomingtang regimet, som kontrollerte kinesisk politikk etter Kuomingtang styrtet Qing-dynastiet i 1912.
Kuomingtang var opprinnelig er nasjonalistisk parti og som i starten samarbeidet med Sovjet Unionen. Ikkeet samarbeidevestlige makter som enkelte hevder.
Sovjetunionen hadde sine egne interesser i å støtte Kuomintang. Bolsjevikene i Russland krevde at Kuomintang dannet en allianse med de kinesiske kommunistene, i bytte for hjelpen fra Russland. Moskva var ikke overbevist om at det kommunistiske partiet alene ville være i stand til å fullføre revolusjonen i landet. Selv om de anså at Kina var klar for kommunismen etter at borgerskapet hadde felt det gamle kinesiske dynastiske systemet. Kinas nystartede kommunistparti hadde bare noen få hundre medlemmer på begynnelsen av 1920-tallet, mens Kuomintang hadde over 50 tusen.
I Moskva tenkte man at kommunistene ville vinne bredere støtte ved å delta i en felles front med nasjonalistene. Deretter kunne de til slutt ta makten fra Kuomintang. På anmodning fra russerne, ble de kinesiske kommunistene – blant dem Mao Zedong – medlemmer av Kuomintang, og dermed var den første koalisjonen mellom de to partiene født.
Chiang Kai-shek beordret massakre – brudd med kommunistene
Koalisjonen mellom Kuomintang og kommunistene i Kina varte frem til 1927.
I løpet av våren 1927, inntraff en episode som brøt opp kommunistenes- og KMTs såkalte Forente front. Kommunistene hadde klart å få kontroll over Shanghai da kommunisten Zhou Enlai ledet et væpnet opprør i byen.
Zhou lot krigsherrene gå fri før Kuomintangs styrker ankom byen. Da Chiang Kai-shek kom til byen, beordret han uventet en massakre, der kommunistene, hvis innflytelse hadde vært voksende i området, ble drept i hopetall.
Etter massakren gikk venstre-fløyen av Kuomintang ut av partiet for en kort tid, som en reaksjon på Chiang Kai-sheks handlinger, og man hadde tre rivaliserende regjeringer. Chiangs regjering i Nanjing, Kuomintangs venstrefløys regjering i Wuhan og krigsherrene i Beijing.
Konkurransen varte ikke lenge. Snart vendte venstresiden i Kuomintang seg mot kommunistene. Når krigsherrene overga seg i Beijing i 1928, fikk Chiang Kai-shek kontroll over både Kina og Kuomintang, og ble president i Republikken Kina
Men I 1949 kom som kjent kommunistene til makten på fastlands Kina og partiet for Kuomingtang trakk seg tilbake til øya Taiwan. og grunnla People’s Republic of China (PRC).
Det kinesiske kommunistpartiet i en nasjonalistisk retning.
Det kinesiske kommunistpartiet mener at Kina som nasjon er best tjent med en politisksamling, og de siste årene har hatt en ganske nasjonalistisk holdning på utenrikspolitikk.
I de siste årene partiet har også blitt mindre elitist, med antall partimedlemmer vokser hvert år, 80 millioner er det siste tallet.. Mange kinesere med høyere utdanning søker om medlemskap i Det Kinesiske Kommunistparti. Det hjelper på karrieren og har visse økonomiske fordeler å være medlem av partiet. Også bedriftsledere er velkomne som medlemmer av partiet i dag.
De åtte partiene i Kina inkludere Kina Revolutionary Committee for Kuomingtang. Stiftet i 1948, er partiet bundet med tidligere medlemmer av Kuomingtang, som kjempet med kommunistpartiet i Kina for politisk styring av Kina. Dette partiet fremmer kinesisk nasjonalisme, samt gjenforening med Taiwan.
En rekke partier ble grunnlagt i 1940 for å motstå Kuomingtang’s innflytelse på kinesiske myndigheter og samfunn. The China Democratic League er et demokratisk parti som anses å være sentrumsregjeringen i politisk innretting. Medlemmene er gjerne høyt utdannet, og partiet har fokus på modernisering og demokrati. The China Democratic National Construction Association har også en høy andel utdannede medlemmer, og fremmer handel og anerkjennelse av menneskerettighetene. The China Association for the Promotion of Democracy er et sosialistisk parti som ønsker å forbedre Kinas plass i verden.
De kinesiske bønder og Workers Party støtter et sterkt kinesiske kommunistparti. Det er et sentrumsparti parti som arbeider for å forenkle multi-part samarbeidet. The China Zhi Gong partiet ble stiftet i utlandet, og ønsker å fremme fremveksten av Kina som en økonomisk og politisk makt. Partiet fremmer også interessene til kinesiske borgere i utlandet, og har et lite medlemskap i øvre-og middelklassen kinesisk.
The Jiu San Society ble grunnlagt i 1946 da Kuomingtang fremdeles hadde makten. Partiet ble opprettet for å fremme demokrati og vitenskap, mens motstanderens borgerkrigen som ble rive Kina hverandre. Medlemmer av partiet har en tendens til å komme fra intellektuelle bakgrunn, og partiet har en tung fokus på faglig utvikling.
Det kinesiske demokratiparti (中国民主党;Zhōngguó Mínzhǔ Dǎng) er et politisk parti grunnlagt 25. juni 1998. Det er ikke anerkjent som parti i Folkerepublikken Kina.
Partiet går inn for en demokratisk kinesisk republikk, for fri markedsøkonomi etter vestlig forbilde, og for menings-, ytrings- og pressefrihet. Partiet er av den formening at den statseiendom som er under det de kaller «statskapitalisme» avstalinistisk eller maoistisk type, egentlig ikke er annet enn partieiendom.
Videre har partiet sosial rettferdighet på sitt program, og likeså mer menneskerettigheter, mindre korrupsjon, mer utdanning, en fredelig løsning på Taiwankonflikten, en omfattende granskning av massakren på Den himmelske freds plass, og løslatelse av partiets fengselsdømte ledere.
Partiet er dessuten vennlig innstilt mot NATO ogEU, og avviser en anti-USA-allianse med Russland
Endelig er Taiwan demokratiske selvstyre League et parti bestående av tidligere taiwanske bor i fastlands-Kina. Partiet fremmer uavhengighet for Taiwan, sosialistiske ideer, og en forbedret styring og juridiske systemet i fastlands-Kina . Partiene samarbeider med kommunistpartiet i Kina for å ivareta interessene til medlemmene og fremme deres saker.
I følge Grunnloven i Kina har alle partiene like rettigheter og politisk frihet. Til syvende og sist styrer kinesiske kommunistparti kinesisk politikk og samfunn, noe som gjør at Kina er en ettpartistat i praksis.
Kilder:
Wikipedia, digoo info, Radio86.com
Lille Mao er 9 år i dag
Sønnen min Johannes blir 9 år i dag , han har får kallenavnet Lille Mao(thank you Dagmar) for moren hans er født i Kina.Vi hadde ikke tradisjoner for å feire denne dagen før han ble født. Ikke har jeg hage og ikke har jeg et jorde å arbeide på heller.
Den internasjonal arbeiderkongress møttes i Paris i 1889 for å stifte den annen internasjonal. Etter forslag fra fagorganiserte i USA ble 1.mai foreslått fordi dagen markerer begynnelsen på en generalstreik i 1886 som resulterte i innføringen av 8 timers arbeids dag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen fra Arbeiderpartiet.
OK da, det er ikke likelønn i Norge det burde det vært !