Krigs kirkegården på Hammersborg i Oslo

Krist Kirkegård på Hammersborg i Oslo

Etter å ha bodd i Oslo i nesten 50 år er det ikke til å unngå at deler av Oslo fester seg i minne. Et av områdene i Oslo jeg setter pris på er Hammersborg hvor blant annet Krist kirkegård er . Det kan virke litt spesiellt å være opptatt av kirkegårder. Men det ligger historie i Krist Kirkegård som er verdt å se på.

I Oslo året 1624 var det en stor brann. Daværne kong Christian den 4. bestemte da at byen skulle flyttes til Akershusneset og byen skulle hete Christiania.

Oslo hadde to mindre kirkegårder rundt 1800, begge på Hammersborg. Vaterland kirkegård, som lå der Møllergata 19 ligger i dag, og som i vesentlig grad var forbeholdt døde fra forstedene i øst, hadde vært i bruk siden første halvpart av 1600-tallet. Den andre kirkegården var , Christ kirkegård.

Navnet krigs kirkegården er et navn som dukket opp på folkemunnet for Krist kirkegård (tidligere stavet Christ) .Opprinnelig var det en menighet for Akershus slottsmenighet som senere fikk navnet Garnisonsmenigheten.

Den siste pesten som rammet landet, kom i 1654. Det var en byllepest. I løpet av fire måneders tid døde omtrent førti prosent av befolkningen i Kristiania av pesten. Det døde så mange personer (1523 ble begravd) at byen måtte opprette en ny kirkegård på Hammersborg, Christ kirkegård. Sykdommen hadde først slått ut blant soldatene på Akershus festning. Byens eneste lege var nærmest hjelpeløs i kampen for å redde liv.

Peststøtten ble reist i 1654

Krist kirkegård i Oslo

Rett ved siden av Deichmanske bibliotek, Trefoldighetskirken og Margaretakyrkan (Oslos svenske kirke) ligger Krist kirkegård. Her lå en gang Christkirken, som ble bygget som interimskirke i 1626 i påvente av at HelligTrefoldighedskirke, Christianias nye domkirke, ble klar i 1639. Det var en trekirke som ble brukt som gravkapell etter at kirkegården ble anlagt. Den ble revet i 1756. Krist Kirgegård ligger relativt nære regjeringskvartalet , og er heldivis uksadet etter ødelggelsene 22/7 2011.

Kirkegården var opprinnelig liten, men strakk seg etter et par utvidelser helt ned til Møllergata. En god del forsvant igjen ved utvidelsen av Møllergata og senere Grubbegata. Kirkegården er ikke brukt som kirkegård etter 1924. Etter fredningstidens på 40 år utløp ble de erklært bevaringsverdige monumentene flyttet fra nedre til øvre del av kirkegården og Kristparken anlagt . Det er nå bare 2 dekar igjen, mellom Grubbegata og Schandorffs Gate.

Krist Kirkegård i Oslo fra gatenivå

Kristparken avgrenses med Møllergata i øst, bebyggelse som hører til Deichmanns gate, Wilses gate og Fredensborgveien i nord, Grubbegata i vest og OBOS-bygget som ligger til Hammersborgtorg i syd. Terrenget skråner fra Grubbegata ned mot Møllergata.

Kristparken på Hammersborg med leke muligheter

I parken, som er 7,1 mål stor, er det lekeplass, ballplass og paviljong.

Krist Kirkegård i Oslo midt i bilde støtten til oberst Krebs; foto Jon Arne Foss

1879 ble det avduket et minnesmerke over offiser Andreas Samuel Krebs på Krist kirkegård i Oslo. Dette blir hver 17. mai bekranset av H.M. Kongens garde – et av de få 17. mai-arrangementene i hovedstaden som har direkte å gjøre med begivenhetene i 1814.

Andre kjente navn er Munch familien det vil si moren og faren til Edvard Munch:

Christian og Laura, samt søsteren Sofie, som døde ung, har gravminner her. Like ved er også gravminnet for lillebroren Peter Andreas Munch (1865-1895).

Krist kirkegården er en fredelig plett og en kultur og historisk perle for Oslo som det er lett å overse i støy og bråk fra en travel by. Det er også et fint utsiktspunkt oppe på Hammersborghøyden, i overkant av kirkegården.

Flere blad av familen Stabell inngjerdet

Krist Kirkegård i Oslo sett fra siden med rygg mot Svenska Kyrkan

Margaretakyrkan i Oslo ved Krist Kirkegård i bakgrunn tatt 2012

Utsikt fra Krist kirkegård men en liten bit av Trefoldighetskirken til venstre i bilde : foto Jon Arne Foss

Krist kirkegården er i dag fredet. Informasjon om Krist kirkegård er hentet fra Wikipedia og pdf brosjyre Gravferdsetaten Oslo Kommune

alle bilder : Foto  Jon Arne Foss

Tigging utenfor kirker i Oslo

Tigging utenfor Fagerborg Kirke i Oslo

Søndag var jeg i dåp i Fagerborg kirke .På bilde  ser en hva som ventet oss da vi kom ut av kirken etter at dåpen var slutt.

Det var den samme erfaringen forrige helg utenfor Manglerud Kirke. Etter at kirkebesøket på Manglerud var det også en dame av samme opprinnelse  utenfor Mangelrud kirke for å tigge.

Tigging er nedverdigende og opprivende å se.Umiddelbart føler en med tiggeren og lysten til å grave ned ikke bare lomma med også etter knitrende sedler.Men dette er stor business i Europa.Hvis tiggeren får 50 kr.hvor mye får han eller hun beholde selv? Oslos byråd anbefaler ikke å gi penger for å sende et signal om at det ikke er noe å hente

Tiggere kommer i fra det tidligere Øst Europa. Ofte fra Bulgaria og Romania. Dette er et kynisk spille hvor bakmenn tjener store penger.Busslaster kommer ofte via Sverige.

Det meste av  tigging er organisert, og at mange av utlendingene er ofre for kynisk menneskehandel. Politiet er heller ikke i tvil om at kriminelle nettverk tvinger mennesker til å tigge.

Det er de samme personen som tigger fra år til år på de respektive tiggeplassenene i Oslo. Det er den samme damen som sitter utenfor Manglerud Tbane stasjon i år som de tidligere 3-4 år. Jeg jeg kjenner igjen den noe yngre damen som sitter på broen mellom Økern Sentret og Coop Hypermarked. Det er de samme mannspersoner som ambulerer på Økern og Majorstua tigger stedene i Oslo.

Tigger ved Økern som har sittet der i mange måneder ser ut til å komme hvert år

Tiggere i Berlin fikk 2000 kroner hver for å reise hjem

Problemet med tiggere i Berlin ble for et par år siden løst ved at 110 romfolk hver fikk 250 euro (2000 kroner) i betaling for å reise hjem til Romania. Storfamilien hadde da drevet med tigging, vasking av bilvinduer mens biler sto i kø på rødt lys og samling av tomflasker i flere måneder. 40 av rumenerne søkte også tilflukt i en kirke i Berlin. De hygieniske forholdene ble uholdbare, og byregjeringen betalte for å få rumenerne til å reise hjem .Problemet var at mange av tiggerene var tilbake igjen etter noen uker.

Tigger på Metro i Paris

Tigging er et byfenomen , men ikke typisk for Oslo. I Agderposten kan en lese at en armada av tiggere strømmet til Arendal i forrige uke.

En bekjent går på jobb til samme tid hver morgen og stiger ut av den samme porten mot gata hver morgen. Akkurat som meg på vei til Økern hver morgen kan en lett dra kjensel på mennesker en støter på hver dag . Min bekjent bor ved Fagerborg i Oslo og de samme menneskene kommer på slaget 07:10 drassende på madrasser hver morgen. Menneskene skiller seg ut med en opprinnelse fra gamle Øst Europa.En får inntrykk av at menneskene sover på et fast sted for så å gå på tiggejobb i Oslo hvor min slektning bor, hver morgen. De samme menneske kommer drassende på madrasser og sover etter alt å dømme i en leilighet rundt Fagerborg i Oslo.

Tiggere i Paris

Tiggere på paradegaten Avenue des Champs-Élysées på Haagens Daas restauranten .

Ikke mye fra lommene til tiggerene i Paris fra disse damene

DET ER MER SOM SKILLER enn forener en sliten heroinist, en romfamilie som slår seg ned i Oslo noen korte sommermåneder og personer som opererer i de nye gråsonene mellom tigging, tyveri og svindel.

Liberale tiggeregler lokker flere til Norge

Problemet vil ikke løses ved et absolutt forbud mot tigging. Men noen vil ha forbud mot aggressiv tigging. Flere byer i Norge prøver å gjennomføre regsitrering av tiggere for å få kontroll.

Etter min mening er det riktig  å ta onde ved roten. Å å løse problemet i hjemlandet i de fleste sakene er det snakk om Romania og Bulgaria.Det kan virke som om EU mangler vilje og at Sigøynere ikke heller har vilje til å tilpasse seg et A4 liv med fast bopel og barn på skole.

Hvis en 1.Bekjemper den organiserte menneskesmugling og kriminalitet

2.Skaper leve vilkår som gjør tiggingen unødvendig i de respektive land.

Kvinner i aldersgruppen 40 til 60 gir mest til tiggerne.

Ikke noe vondt om kvinner i den nevnte aldersgrupe, men det er feil å gi penger til tiggere.Dette er viktig å gi insentiver til at tigging ikke lønner seg.Det forferdelig det som skjer , men jeg tror en stortenkt løsning er løsningen.

EN FRANSK LØSNING?

I Norge er det grupper av tiggere spredt over landet i grupper opp til et par hundre.Andre steder i Europa er antallet langt større, med 1000-vis av tiggere og sigøynere samlet.Det er  mange i Italia og det ble bråk da Frankrike sendte ut 8000 tilbake til Romania i fjor.

Finstasen på for de fleste men ikke helt det samme for tiggeren i hjørnet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samtlige bilder er tatt av Jon Arne Foss

Korsfestet død og fordervet i påsken.

Påsken er en kristen høytid. Det er en kristen høytid bundet opp mot Jesu korsfestelse og oppstandelse.

Filmen Life of Brian beskriver korsfestelse på en ganske humoristisk måte . Filmen ”Life of Brian” om de tre

Korsfestelse fra filmen Life of Brian med sangen Always Look on the Bright side of life

vise menn som gikk i feil stall og møtte Brian istedet for Jesus som uheldigvis ble korsfestet etter en tid.

Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde.

Korsfestelse ble mye brukt fra det 1. århundre f.kr til det 4.

århundre e.kr., spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på.

Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i Kristi lidelseshistorie i Det Nye Testamente.

Da keiser Konstantin den store innførte kristendommen som statsreligion i Romerriket i 313 e.Kr., avskaffet han korsfestelse av respekt for Jesus.

Jesus naglet på korset

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse.

Humanetikere som ikke tror på Gud og Jesus burde kanskje ikke ha ferie i påsken, siden de ikke tror på Gud. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påske søndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt.

• I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Og folket la palmer på veien hvor Jesus gikk.
• Skjærtorsdag er til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Det kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr ”rense”

Tidligere skulle ikke menn bruke øks eller kniv på skjærtorsdag, og kvinne skulle ikke strikke. Dette fordi man mente Jesus kors var skåret på denne dagen, og strikkepinner minte om lansene Jesus ble stukket med.En annen skikk, var at unge menn gikk til gårdene og tagg langfredagstråd av unge kvinner. Man festet tråd dukker i ulike farger på hans trøye/jakke. Det var om å gjøre å få flest dukker festet på brystet.Mange satte en sopelim ute på trappen skjærtorsdag. Dette gjorde de fordi de trodde heksene fløy til Bloksberg denne kvelden. Og satt de ikke ut en sopelim, trodde man at heksa ville ta en hest, ku eller geit i stedet. Noen la stål i sengen og ved døra, i fjøs og stall. Til og med ble hjulet tatt av plogen så heksene ikke skulle komme til. På Sørlandet brukte man å ringe med kirkeklokkene før soloppgang på denne dag, til langt ut i det nittende århundre. Det fikk heksene ned på bakken.Det første levende man så om morgenen ville virke inn på ens person. Møtte man en hest ble man sterk, en katt gjorde deg doven, mens små fuglene ville gi deg et år med gleder. Om man la en mynt i den venstre skoen skjærtorsdags natten, ville man drømme om sin tilkommende.

• Langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse. Tidligere var det ikke uvanlig med slitsomt bondegårds arbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukke tidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans.

I katolsk tid skulle det være helgedagsfred langfredag. Men etter gammel norsk tradisjon skulle alle slite og sørge. Man tok derfor på seg det tyngst mulige arbeid. Enkelte la småstein i skoene for å minnes Jesu lidelser. Barna skulle være stille og fikk ikke leke, og alle – både voksne og barn skulle gå i gamle, slitte klær denne dagen.

Det var altså en dag for pining og plaging, både på seg selv og andre Og en skikk var at den som våknet først, tok påskeriset og brukte det på dem som ennå lå i sengen. Her var det ingen rangordning, og tjenestepiken kunne like godt slå bonden og omvendt. Fasten gjaldt særlig denne dagen. Noen spiste ikke i det hele tatt. Melkemat var strengt forbudt, også for barna, til langt utpå ettermiddagen. Heller ikke buskapen fikk sitt. Og hvis man måtte spise, skulle det være mat ingen syntes om.Tidligere heiset man flagget på halv stang langfredag, og til topps på påskemorgen. Noen gjør kanskje dette ennå? I kirkene stod alteret upyntet fra langfredag til morgenen påskemorgenen (lørdag). Etter tradisjonen skal alteret 1. påskedag være pyntet med hvite blomster.For lang tid tilbake brant man også lys i 40 dager, helt frem til Kristi Himmelfartsdag, for å symbolisere at Jesus var sammen med disiplene i 40 dager etter oppstandelsen. Brød og kaker som ble bakt på langfredag trodde man aldri mugnet, og egg som ble lagt kunne ikke råtne. Man skulle ikke vaske klær, fordi de ikke ble helt rene.

• Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en a liturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arresterte. Denne dagen arbeidet alle på spreng. Påskeaften var også fastens siste dag, og på påskedagen kunne man igjen spise normalt, etter de forbudte 46 dagene. Om kvelden tente man ild og skjøt opp i luften som et farvel til fastetiden. Samtidig skremte det bort alle onde makter.
• Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften, eller tidligst etter solnedgang.
• Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene.Den som ikke spiste egg på påskedagen ville ikke få ljåen til å bite under onna.
• Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Påskedag faller på 24. april i 2011, og på 8. april i 2012. Tidspunktet for påskehøytiden blir beregnet etter påskeformelen.

Skjærtorsdag er helligdag i Norge , men ikke i Sverige. Mange Nordmenn bruker denne dagen til å handle i Sverige. Med utgangspunkt i Matkjederapporten og høye priser på mat i Norge, så skjønner jeg godt de som bruker Skærtorsdag til dette.Begrepet Harrytur var i utgangspunktet hånlig ment fra Venstre lederen Lars Sponheim i sin tid , men det er jeg ikke enig i .Kanskje ikke nødvendig å være utagerende som noen er. Litt flaut å se på TV.

Johannes Sebastian Bach skrev Påskeoratoriet. En slag musikalsk beskrivelse av dagen .

Påskeoratoriet åpner med to instrumentalsatser som beskriver noe av det som hendte i påskeuken før Jesus skal ha stått opp.

Den første satsen beskriver palmesøndag. Det er trompeter og fanfarer, stor jubel og palmegrener på bakken og i luften, slik som vi kan lese i skriften.Musikken er et kongelig inntog verdig, og i tillegg har Bach lagt inn en del morsomme triller som er tydelig markert. Med det vil han la oss oppleve de viftende palmegrener!

Den andre satsen er dyster og tankene og musikken bærer preg av at det er langfredag.

I tredje sats kommer påskedag og Jesus som står opp fra graven ! Stemningen er nesten den samme som i starten på palmesøndag delen av verket,det skal beskrive disiplene Peter og Johannes som løper til graven.

Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The

fra DVD coveret til Easter Parade , film med Fred Astaire og Judy Garland

Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

I påsken arrangeres også The Gathering, hvor over fem tusen datainteresserte samles i 5 dager.

For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.

Andre påsketradisjoner:

Dekorering av påskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa.

Tradisjon med å male egg kom fra sentral eurpa

Påskeferie i det norske «påskefjellet» er preget av skiturer og hytteliv.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg til selve Påsken feiringen fått flere tradisjoner oppstått. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Det er en som ikke har lagt påskeegget I år.

Jan Risan den profilerte Frelsesarmé-offiseren har ertet på seg blant annet Humanetiekere med Human-Etisk Forbund pressesjef Jens Brun-Pedersen .

For mange fridager i påsken er ifølge Risan forklaringen på det dårlige oppmøtet i landets kirker i påskedagene. Folk er rett og slett ikke hjemme.

– Fjern rødfargen i kalenderen på skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag, sier Jan Risan til Vårt Land.

Han er lei av det dårlige oppmøtet når kirkene markerer den kristne troens viktigste begivenhet, og tror færre fridager i påsken vil føre til mer konsentrasjon og større deltakelse i feiringen.

Men Den norske kirkes presteforening er ikke begeistret for forslaget.

– Vi mener at fridagene i påsken er viktige, både for kirken og for vår kulturelle identitet. Alle i vår kultur markerer kirkens fridager, så det er ikke særnorsk. Vi må ta vare på identiteten vår, mener han, sier leder Gunnar Mindestrømmen i Den norske kirkes presteforening.

Til Vårt Land sier Jan Risan at bakgrunnen for hans utspiller et ønske om å ta «påskedagene tilbake».

Det er bra med fridager og mulighet til å ta seg ferie. Skitur med appelsin og Kvikk Lunsj er fint uansett om det er påske eller ikke. Kanskje det heller kunne vært fleksibelt når folk tar seg fri? En annen mulighet er at vi kunne hatt en fast vårferie som ikke kolliderer med påsken, foreslår Risan.

Japan trenger ikke hjelp fra Märtha Louises engler

Japanerne trenger all den hjelp den kan trenge nå. Jordskjelvet med etterfølgene tsunami har gjort at landet Japan er flyttet 2,5 meter. Dette er vanskelig å forestille seg selvfølgelig. Selv om japanere er velorganiserte, har resurser og har en disiplin, trenger Japan hjelp. Til og med erkefienede Kina er blandt de 70 land som tilbyr hjelp.

Japanere regner seg som både buddhister (72 %) og shinto-tilhengere (95 %). Kristne utgjør en liten minoritet (ca. 1,5 %). men kristne forfattere og intellektuelle har likevel spilt en ikke ubetydelig rolle gjennom hele 1900-tallet. Japans grunnlov (1946) slår forøvrig fast at offentlige midler ikke kan bevilges til religiøse grupper.

Med 95% buddister og shinto tilhengere virker det klønete, tankeløst og  respektløst å komme med  forslag om å sende engler, noe Engleskolen til Märtha Louise foreslår på Facebook.

På Engleskolens Facebook side ble  det publisert i går kveld :

Facebooksiden til Märtha Louises Engleskolen

«Send englene til katastrofeområdene for å gi sitt lys, sin frekvens, sin tone slik at Moderjord kan komme i balanse så fort som mulig,» .

Japanere har det vanskelig nå og så skal de prakke på en for japanere ukjent tro .Noen ganger er det viktig å tie og fokusere på  det som er relevant i denne situasjonen nå. Redde liv f.eks.

Statsminister Naoto Kans var i politiske vanskligheter for bare 5 dager siden, kommentarer sier nå at nå får han prøvd seg og kanskje hans politiske liv er reddet hvis han klarer brasene.

Jeg mener det er viktig med ytringsfrihet. Det skal være lov å ha sin tro som også fortjener respekt. Men dette er New Age vås, skal vi sitte her i Norge å mene noe om dette er det viktig å hjelpe med det  praktiske, ikke kvasi filosofisk svada smørje , skape resultater.

fra venstre Elisabeth Samnøy & Märtha Louise muligens en demo i englevinge

Pappan til Märtha Louise er konge i Norge.Kongen og Dronningen gjør en utmerket jobb for Norge. Prinsipielt støtter jeg monarkiet det er bra for Norge.Jeg mener en av grunnene til at samfunnet er relativt trygt og homogent er mye av kongens ære. Men et av eplene har tydligvis falt laaangt fra stammen.

SØNDAG : En synders bekjennelse fra skyttergrava.

Det er søndag og kirketid er over.Tidligere var det slik at det var saker og ting en ikke gjorde før kirketid.For mange år siden var det rockekonsert i Holmenkollen : Ragnarock Festivalen vi ventet til klokkene i Holmenkollen Kapell hadde slått  ferdig før Saft og Sigbjørn Bernhoft Osa startet showet

Hvorfor går jeg I kirken i dag ?

Dagen I dag er :

KRISTI FORKLARELSESDAG

som ble innført 1978 som 7. siste søndag før påske til minne om at Jesus tok med tre av disiplene opp på et fjell, der de så ham i nytt lys.

Jeg går for kona vil ,jeg går med familien. Tanken er rammen rundt tradisjonen vil at kirken ikke skal være et fremmed sted for barna da de vokser opp. Barna er døpt I kirken , har også giftet med I den samme kirken.

Etter 1979 og Ayatollane tok makten i Iran er kristendommen og kristne og demokratiske verdier kommet under vært under angrep fra islam,kirker brennes og kristne forfølges flere steder i verden. På en måte er det en innsprøytning for å ha i skyttergrav ordvekslingene . Det derfor være ok med litt åndelige innsprøytning.

Noen ganger er kirken full grunnet dåp,konfirmasjon eller inngåelse av ekteskap. Men ellers er det de samme femti seksti personene som kommer hver søndag. I tillegg til orgel er salmene spilt med piano bass og saksofon

Talen til presten går på likeverd blant mennesker, vi er skapt til felleskapet blandt mennesker.

Mot slutten er det bønn for myndigheter og Regjeringen(?) jeg skjønner ikke helt hvorfor be for regjeringen som vil hindre etableringen av privatskoler.

Det er faste ting på programmet som kollekt, kunngjøringer og vi reiser oss og som en siste hilsen for de som er døde i menigheten siste uke.

Det er ikke påkrevet med vitenskapelige bevis og dokumentajon i bibelen, etter å ha blitt gjennfortalt mange ganger før den ble skrevet ned er det vel for mye forlangt.

Jeg har et avslappet forhold til kristendommen.Moses 10 bud er fine leve regler med god plass til tolkninger og mange regler å synde mot.

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
3. Du skal holde hviledagen hellig.
4. Du skal hedre din far og din mor.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke tale usant om din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Det er noen avklaringer på innholdet I bibelen som ikke er helt greit.”Født av jomfru Maria” som det heter I trosbekjennelsen.

Paulus sier at kvinner skal tie i forsamlingen.Det går ikke i 2011 med sånt selvfølgelig.Det ville blitt et sosialt selvmord om jeg harnakkey skulle hevde dette.

Verdens mest solgte bok

Som sagt det er ikke spesielt høye krav til dokumentasjon i en gammel bok som bibelen.Kanskje det skulle vært en tilpasning av Bibelen, til tiden altså.

I 2005 gikk 6,7 millioner mennesker i kirken. Det er fire ganger mer enn det som var tilskuere på norske eliteseriekamper i fotball.

Om alle som er med I statskirken er kristne er vanskelig å si. Men 83% av befokningen er med I statskirken Undersøkelser tyder på at 50% av disse igjen kaller seg kristne