Arkiv
Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911
Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse
Artikelen under er for det meste blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.
Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.
På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.
Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett.
Kvinnendagen ble i starten vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .
Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.
Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet
I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.
Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?
Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.
Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.
Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911
Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.
Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922
Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.
Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909
Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre
Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn
Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:
Høyres Kvinneforum vil gi skattelette til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet er positiv til.
Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.
Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.
Nationen skriver :
Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.
Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:
”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”
”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”
Dagens underligste kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:
«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår som en slags kvinnelig individualisme»
Milepæler kvinner i Politikk
- 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
- 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
- 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
- 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som vararepresentant.
- 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
- 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
- 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
- 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
- 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange- og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
- 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen 5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
- 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
- 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
- 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og Trondheim.
- 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
- 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
- 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
- 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
- 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
- 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
- 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
- 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
- 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
- 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
- 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
- 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.
- 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
- 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.
Nord-Koreanere ringer slektninger i Sør-Korea via Kina
En kvinne som rømte fra Nord-Korea forteller fra Seoul i Sør Korea at hun snakker ukentlig med familien som fortsatt bor i nord, til tross for at det ikke er noen direkte telefon forbindelse mellom Nord og Sør-Korea.
Triangulering
Det handler om triangulering. Hennes familie bor nær grensen, og på en fast tid hver uke tar hennes gamle foreldre ut sin ulovlige mobiltelefon, klatre til toppen av et nærliggende fjell og ringe et nummer over grensen i Kina, som deretter kobles til henne mobiltelefon i Seoul. Stråelende!
Arabisk vår i Kina?
De siste ukers positive utviklingstrekk i Burma har ledet til at Internett igjen er åpnet for folket i Burma. Håper det vil vedvare. Spørsmålet er kommer Kina etter? Kommer den arabiske våren til Kina i år?
Facebook , Twitter og You Tube er forbudt i Kina. Google virker ikke eller er svært treg sammenlignet med andre søkemotorer som Yahoo eller Bing.
PC er og mobiltelefoner beslaglegges på grensen i Nord-Korea.
Selv om all elektronikk som PCer og mobiltelefoner blir beslaglagt av tollere ved innreise til Nord-Korea sier besøkende i Nord-Korea har i de siste månedene rapportert at de har lagt merke til flere og flere mobiltelefoner som brukes i hovedstaden, Pyongyang. På en fotballkamp, observerte en amerikansk turist , tre tenåringsgutter sammenkrøpet opphisset over en telefon. De sendte smser og jubelen var høylytt .
Orascom, den egyptiske mobiltelefon operatør med en eksklusiv kontrakt i Nord Korea, uttalte i forrige uke at det nå har mer enn 1 million abonnenter der. Nord Korea er estimert med vel 24 millioner innbyggere.
Krigsforbrytelse å bruke mobiltelefon i Nord-Korea.
Mobiltelefon er forbeholdt eliten i Nord Korea. En mobiltelefon i Nord-Korea koster rundt 2000 kroner. Prisen på en mobil telefon er derfor 23 ganger høyere enn en vanlig Nordkoreansk måneds lønn som er på 90 kroner. Abonnementene som er å få kjøpt er kun for bruk innenlands i Nord-Korea .
Etter at Nord-Koreas tidligere leder Kim Jong-il døde ble det erklært 100 dager absolutt landesorg. Mye er som kjent ikke tillatt i Nord-Korea. I landesorgsperioden vil det bli sett på som en krigsforbrytelse og bruke mobil telefon. Og kunne straffes med døden. Det vil i alle fall lede til en brå slutt på partikarrieren hvis en skulle bryte dette forbudet.
1 millionbrukere i Nord-Korea
Det egentlige mobiltelefon Det er trolig mer enn 1 million faktiske brukere av mobiltelefoner i landet, fordi nord-koreanerne som bor langs den kinesiske grensen regelmessig foretar anrop til Kina
Basestasjonene i Kina fanger signalene fra basestasjoner over grensen og ved hjelp av uregistrerte telefoner som har blitt smuglet inn fra Kina.
Hindringer stopper ikke Nord-Koreanere eller Kinesere.
I Nord-Korea har mange en skult og ulovlig mobiltelefon for å kunne snakke med slektninger i Sør-Korea. I Kina er det ganske utbrett med software som sender ut ”fake” ip-adresser og kan dermed omgå sensuren og muren som hindrer en å se You Tube.
Send en busslast med ungdommer til Nord-Korea.
Hvis en busslast med vestlige ungdommer sendes til Nord-Korea og ble fratatt mobiltelefon ved innreise ville det sikkert bli oppstandelse og fortvilelse.
Ville de med ett ha forstått mer av diktaturets uvesen? For mange er jo mobiltelefonen og sosiale medier som denne blogg blitt en del av hverdagen. Selvsagt også for oss i foreldregenerasjonen, men definitivt for ungdommen. Jeg ville tro at noen døgn i et regime som forbyr mobiltelefon og adgang til sosiale medier, ville ha økt forståelsen for hvor viktig det er hver dag å forstå det verdifulle i demokratiske verdier.
Bloggen er basert på en blogg i International Herald Tirbune av Mark McDonald som er stasjonert i Hong Kong. IT avisen og artikkelen fra Svabø & Aanonsen: ”Når mobiltelefon blir krigsforbrytelse” samt eget besøk i Kina er også referanser i bloggen.Bilde er hentet fra Google
Nasjonalisme og sensur i Kina – skaperevne og kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.
Et skritt frem og to tilbake i Kina. Kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.
Ved siste besøk i Kina var Internett og sosialemedier mindre tilgjenglig enn før.You Tube, Facebook og Twitter er sperret av det som kalles Internett politiet på folkemunne. Innflytelse fra vesten er etter alt å dømme noe myndigheten ønsker å skåne kinesere fra.
Bloggen har to deler, en som tar for seg sentrale emner, som frykt vestlig kulturpåvirkning , for det kinesiske kommunistpartiet i 2012. Den andre delen av bloggen går mer inn på nasjonalistiske strømningene i kinesisk politikk og Kina generelt som har vært sterke og som den sittende regjering nå forsterker med sin retorikk og handling mot skapende kunstnere i Kina. Det er derfor ikke overraskende det som skjer i Kina nå med president Hu Jintaos utspill om faren ved vestlig kultur.
Han skriver dette i en artikkel som trykkes i kommunistpartiets magasin denne uken:
President Hu Jintao mener vesten er fiendtlig innstilt og vil dele Kina opp og gjøre landet mer vestlig.
Hu Jintao er president i Kina og drar i gang en kampanje mot vestlig kultur
– Vi må se tydelig at de fiendtlige internasjonale kreftene øker sin strategiske innsats for å gjøre Kina mer vestlig og å dele opp landet vårt. Det ideologiske og kulturelle feltet er fokusområdet for deres langsiktige påvirkningsforsøk.
– Vi må forstå hvor seriøs og kompleks den ideologiske kampen er, alltid være oppmerksomme og varsle og ta nødvendige grep for å svare, sier presidenten.
Svaret, ifølge Hu, er å utvikle kulturprodukt som kan «dra til seg interesse fra det kinesiske publikum og samtidig møte det økende åndelige og kulturelle kravet fra folket».
Hu mener den kinesiske kulturen ikke får like stor internasjonal innflytelse som den fortjener om man ser den i forhold til statusen om Kina har i resten av verden.
Kinesiske ledere har lenge hevdet at populærkulturen fra Vesten ser ut til å utkonkurrere den kinesiske kulturen. Både Avatar og Transformers 3 har toppet kinolistene i Kina, og musikken til Lady Gaga er like populær som kinesisk musikk.
Opplevelsen skal være rolig , velordnet og i sømmelige former.
På den kinesiske versjonen av MTV er av 8 av 10 sanger kinesiske. Kinesiske popsanger er glatte og blottet for kreative ideer. Ingen” kanter” eller særheter. Rytmeskifte i sanger hører til sjeldenheter. Kritiske tekster er ikke vanlig. kunstneriske friheter som improvisasjoner eller personlig innlevelse er som oftest fraværende. Hele musikk opplevelsen skal var velordnet og rolig i sømmelige former. Har gitt bort Cat Stevens, Kinks og Mozart musikk til bekjente som tilsynelatende er glad i musikk. Yngste mann i vår kinesiske familie kaster seg begjærlig over medbrakt musikk. Men blir raskt stiv i blikket over å høre rocken fra The Kinks.
Sensuren kveler skaperevnen og stenger folket inne.
Presidenten Hu Jintao nevner ikke med et ord at mange kinesiske artister og intellektuelle er utsatt for statlig sensur som hindrer artistene i å nå sitt fulle potensial.
I Kina er skulptøren Weiwei havnet i trøbbel.
Ai Weiwei
Skulptøren laget det flotte fugleredet stadion i Beijing som Kina så stolt viste frem under sommer Olympiaden i 2008. Wei Wei ble fengslet da han var på vei til Tyskland et par måneder i fjor, med et enormt skatte krav og definert som økonomisk kriminell som resultat.
Bloggeren Han Han om frihet.
Sist uke skrev den kinesiske bloggeren Han Han om temaet i en artikkel han kalte «Om Frihet».
- Restriksjonene rundt kulturell aktivitet gjør det umulig for Kina å ha innflytelse på litteratur og film på en global basis, eller for oss å holde våre hoder høyt, skrev han.
Det ser ikke ut til å bedre seg for Han Han og hans likesinnede. Presidentens artikkel indikerer at dette vil bli et viktig tema for kinesiske ledere i 2012.
Vi må ikke glemme Liu Xiaobosom fikk Nobels fredspris 2010 fortsatt er fengslet. Det som skjer i Kina er opprivende og uforståelig for oss som bor i et rettssamfunn.
Liu Xiaobo ennå en kunstner som er fengslet i Kina
Kina bryter sin egen grunnlov artikkel 35.
I Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at «Borgere i Folkerepublikken Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet.» I praksis har det vist seg at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbyggere.
Tibet saken handler om et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet.
Ved første øyekast ser Kinas aksjon for å slå ned det tibetanske opprøret ut som den gamle historien: Et diktatur undertrykker sitt folk. Og selvsagt er det en del av virkeligheten – slik det ofte er i Kina.
Men i Tibet saken er ikke kommunistregimet på kant med folket. Det store flertallet kinesere har liten sympati for tibetanernes sak. I den utstrekning vi kan bedømme folkemeningen i Kina og blant kinesere i utlendighet, er vanlige kinesere snarere kritiske til regjeringen i Beijing fordi den behandler tibetanerne for mildt.
Tibetanere på gaten i Chengdu ofre for Kinesisk nasjonalistisk politikk, foto Jon Arne Foss
Den virkelige kampen står her mellom et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet som forsøker å sikre sine rettigheter.
4.mai bevegelsen en reaksjon mot Japan.
Nasjonalisme og skepsis til utlendinger er ikke nytt i Kina. Så langt tilbake som 1919 lenge før Mao tok makten i Kina i 1949, eksisterte noe som het 4. mai bevegelsen.
I utgangspunktet var det reaksjon og boikott av japanske varer. Selve demonstrasjonene den 4. mai utsprang ikke av noen spontan misnøye i folkemassene, men var metodisk planlagte av aktivister, blant annet tilknyttet Peking universitetet.
4. mai-bevegelsen signaliserte trolig begynnelsen på den kinesiske nasjonalismen. Det var første gang mennesker fra forskjellige samfunnslag og -klasser gikk sammen om å uttrykke sin motstand mot fremmed aggresjon. I de påfølgende tiår fortsatte denne bevegelsen å kjempe for å fjerne alle urettferdige avtaler.
4. mai-bevegelsen fungerte også som en intellektuell revolusjon i Kina. Noen intellektuelle ble interessert i vestlig tenkning som hjelp for å stå i mot fremmed imperialisme, andre som var svært skuffet over fredsavtalen fra Paris begynte å se på marxistisk teori som et alternativ for å løse Kinas problemer. Det var i denne perioden at kommunismen ble studert seriøst av noen kinesiske intellektuelle.
Kina vilt og vakkert, men utlendinger i blokka vil vi ikke ha.
Å besøke Kina er spennende og inntrykkene er ville og vakre.
Moro å bli tatt bilde av med en vestlig person
Det generelle er at en blir mottatt med åpne armer og gjestfrihet. Vanlig er at folk en møter tilfeldig stopper deg på gaten og vil bli fotografert med deg.
Jeg har hatt gleden av å bo privat ved mine besøk i Kina. En kommer et steg nærmere befolkningen på denne måten enn som turist. Det en finner er skepsis til utlendinger i hovedsak hos de som er født rundt 40-tallet og vokste opp i tiden.
Ved første besøk i 2004 fikk våre verter anonymt brev i posten at de ikke likt at det bodde utlendinger i blokken.
Ved andre besøk i 2007i Kina i en annen by bodde vi en tid på hotell for en av de vi opprinnelig skulle bo hos ikke ville ha utlendinger boende. Etter en del om og men flyttet vi omsider inn privat.
Kinesisk nasjonalisme har oppsving
Vi kunne allikevel ikke gå ut av leiligheten vi bodde i sammen med våre verter siden naboene kunne se at det var utlendinger i området.
Ved siste besøk høsten 2011 merket vi motsetningene igjen.
På den ene siden ble vi behandlet høflig, gjestfritt og skikkelig. Men på den annen side uteblir ikke reaksjonene på utlendinger heller ikke denne gang.
Med utvidet tolkehjelp spurte jeg en lærer ektepar hvorfor skepsisen mot utlendinger og vennlighet og gjestfrihet nærmest vandrer hånd i hånd?
Svaret jeg fikk var at denne skepsisen mot utlendinger vanligvis kommer fra Kinas eldre 60-70 åringer. Med andre ord de som vokste opp i tiden Mao kom til makten. Ved nærmere ettertanke stemmer dette bra med de erfaringene vi gjorde.
Konversasjon med en kineser.
Jeg konverserer med en kineser om hvor spennende det er for meg å få kjøre med lyntog i over 200 kilometer i timen, mellom byene Chengdu og Dujianyan i Sichuan provinsen. Det har jeg aldri gjort før og lar en skinne i gjennom at jeg er imponert. (Selv om det er kjent at mye av teknologien bak disse togene er fra Europa.)
Kinesisk produsert tog i Dujianyan, Kina foto Jon Arne Foss
Svaret er med lysende blikk: jo togene kan gå ennå fortere, 500 kilometer i timen!
Presidenten Hu Jintao holder samtidig sin tale på Kinas nasjonaldag 1.oktober. Talen er regissert og klippet inn med Vangelis musikk og en kinesisk rakettoppskytning samme dag.
Mindre moro for kinesere
Kinesere hadde 126 underholdningsprogrammer i uken. Nå er det skåret ned til 38 underholdningsprogrammer i.Kuttenekommeretteratdenstatligeadministrasjonenforradio,filmogfjernsyns gaordreommindremoro,trådteikraftvedårsskiftet.
Satellittkanaler i Kina skal nå kringkaste programmer som fremmer tradisjonelle dyder og sosialistiske kjerneverdier sier den statlige administrasjonen for radio, film og fjernsynsprogrammer.
Kilde : Aftenposten og Wikipedia.
Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død
Kim Jong-il
Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død. Han var leder i 17 år og tok over etter sin far Kim Il Sung i 1994. I følge en gråtende nyhetsoppleser var Kim Jong-il fysisk og mentalt overarveidet, han døde lørdag morgen.Han ble 69 år gammel. Trolig døde han av hjerteinfarkt på en togreise.
Spekulasjoner om hvem som skal ta over etter Kim Jong-il er igang. Trolig er det sønnen som tar over. Siden lederskapet i Nord-Korea har gått fra far til sønn. Nord-Korea omtales i lite flaterende ordelag, bortsett fra enkelte i det norske Sosialistisk Venstreparti. Stein Ørnhøi har uttalt en gang at Nord-Koreanerne har det bedre enn nordmenn.
Sønnen Kim Jong-un er trolig 28-30 år og er allerede en 4 stjerners general , og har alerede deltatt i en del ofisielle aktiviteter. Nylig deltok han i et møte med Kinesiske ledere. demokratiet i Sør-Korea er nå i høyeste alarm beredskap i frykt for en væpnet konflikt med Nord-Korea.
Nord-Korea et kommunistisk monarki
Kim Jong-un
Kim Jong-il i netto
Kim Jong-il ligger i glassbur vist frem på likseng på Nord-Koreansk TV
Related articles
- North Korea (hotforeignaffairs.wordpress.com)
Nord-Korea beskylder Sør Korea for å sende kristne beskjeder via juletrær ved grensen.
Det 30 meter høye Juletreet i stål skal være synlig fra storbyen Kaesong i Nord-Korea.
Jul i Sør Korea er for mye for Nord Korea
Avgjørelsen I sør Korea er ment til å garantere ytringsfrihet og religionsfrihet, ifølge en ikke-navngitt talsperson ved det sørkoreanske forsvarsdepartementet.
Sør-Korea tillot en kristen gruppe å tenne en slik i fjor for første gang. I år vil myndighetene altså tillate kristne grupper å sette opp ytterligere to nær den omstridte grensa,
Nord Korea truer med uventede konsekvenser hvis juletrærne tennes.
De advarer sin nabo, og sier juletretenning også i år kan medføre «uventede konsekvenser».
Nå vil sørkoreansk militære styrke vaktholdet ved trærne som står ved tre ulike steder ved grensen, sier forsvarsdepartementet.
Trærne vil bli tent 23. desember, og at de vil være opplyste i 15 dager fra da av.
I Sør Korea praktiseres Buddhisme, protestantisk og katolsk kristendom.
Arbeidere i Nord Korea har innlagt pauser for å be for Kim Il Sung .
Jul i Sør Korea er for mye for Nord Korea
I Nord-Korea er det kun plass til tilbedelse av den store fader Kim Il Sung som døde for 17 år. Arbeiderne tar pauser for å be til den Kim. Kristendom kommer i konflikt med Partiets ideologi og er i praksis forbudt.
Religion skal i følge Kim Il Sungs skrifter vær et verktøy for imperialistene i Sør-Korea og FN. Nord Korea er proklamert en ateistisk stat
Ateister i Norge
Pressesjef i Human Etisk Forbund Jens Brun Pedersen er på banen ved høytidene hvert år med sterke synspunkter mot at barna går i kirken i skoletida eller at 17.mai toget gikk forbi en kirke. Oslo Fylkeslag av Human Etisk Forbund har i forkant av julen de siste årene gjort henvendelser til Oslo skolene for å kartlegge julefeiringen på de enkelte skolene i Oslo. Men svar prosenten er på rundt 20 % og ikke bra nok hevder HEF.
Virkeligheten er selvfølgelig at julen inneholder både en kristen og hedensk tradisjon Ateister flest i Norge feirer jul. Human Etisk Forbund feirer jul og på hjemmesidene til HEF har blant annet listet opp ikke religiøse sanger.
12 munker og nonner har tent på seg selv i år – tibetanerne er desperate i sin frihetskamp
Det går an å enes med Kinesere om det meste. Til og med religion, kristendom andre politiske saker går an finne felles synspunkter om. Selv om det er sensurerte nyheter og alt som er på tv er kontrollert av myndighetene. Er det forskjellige oppfatning om politikk og samfunns spørsmål blant kinesere .
Kina er ikke et kommunistland slik det var under Mao og kulturrevolusjonen. Det handler og fremskrittet produksjon,økonomi og profitt. Kinesiske myndigheter er uten skrupler skruppel i jakten på fremskritt og velstand for Kinas befolkning.
Klosterstyre hemmet utviklingen i Tibet.
Det er verre å bli enige om Tibet. Uansett om en dokumenterer med all verdens oppslagsverk fra hele verden at Kina har annektert Tibet, så nytter ikke den forklaringen.
Tibets flagg
Under siste besøk i Kina tror jeg at jeg for min egen del kom litt nærmere å forstå, men ikke godta, mer av hva Kineserne tenker om Tibet.
Kinesere jeg har snakket med hevder at Tibet har vært en del av det kinesiske territorium i over 700 år. Dette er en omskrivning av historien så vidt jeg kan se.
En kan alikevel få det inntrykk at utviklingen i Tibet har vært hemmet av den isolasjonspolitikk og klosterstyre som var i Tibet. Tibet hadde 6 millioner innbyggere på et område 5 ganger så stort som Frankrike.
Tibetaneren er en del av bybilde i Sichuan provinsen , Chengdu og Dujiangyan som jeg besøkte i høst.
Tibetanere i kulturlivet er ganske vanlig. Det er gjerne to typer tibetanske kunstnere . Det er ,forfattere og malere som tilpasser seg og danser etter kinesiske myndigheters pipe .
Det er også kunstnere om ikke vil danse og har reagert med ennå sterkere nasjonalfølelse som en reaksjon på Kinesiske myndigheters sensur. Den tibetanske forfatteren Tsering Woeser fikk Den norske forfatterforeningens ytringfrihetpris i 2008.
Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for sterkt om vilkårene for tibetanske kunstnere i Kina. Men felles for tibetanske kunstnere som har karriere i Kina er at de er vel tilpasset og etablert i Kina .Disse mer eller mindre aksepterer at Tibet er en del av Kina. Ingen av disse er fastboende i Tibet.
Det ville neppe vært særlig egnet med et land styrt av munker og nonner i kloster. Verden har sett hvorden det kan gå med religiøse ledrei slike land. Mye tyder på at reformer mot et politisk system var under utviklingi Tibet. selv om et sivilt og mest mulig demokratisk styre er å foretrekke kan ikke Kinas brutale og bøllete fremferd aksepteres eller på noen måte forstås.
Midtveis på 1990 tallet endret den kinesiske regjeringens kulturpolitikk radikalt.
Kineserne svarte tibetanernes ønske om selvstendighet med mer kontroll og undertrykkelse. Myndighetene i Kina definerte tibetansk historie som splittelse og ”ikke buddhistisk”.Fra da av skulle det være sammenheng og fellesskap i utviklingen av tibetansk og kinesisk kultur.
Støtte til bøker på tibetansk forsvant. Bøker, musikk og bøker som tidligere var tillat ble forbudt.
12 tibetanske munker har tent på seg selv i 2011.
Tibetansk nonne tente på seg selv i forrige måned
Tibetansk nonne Palden Choesto falt i bakken etter 15 sekunder og døde i protest mot Kina 3. november i år i Ganzi i Sichuanprovinsen .
Siden april 2011 har 12 munker og nonner tent på seg selv. Halvparten av disse er nå døde. Siste var for en måned siden i Sichuan. Andre har vært munker som har bodd i eksil i India. En ny generasjon tibetanere blir mer fremtredende i kampen mot Kinas okkupasjon. Dalai Lama er nå 76 år. Dalai Lama har vært kjent for en mild ikkevoldelig linje . Det er ikke tradisjon for selvbrenning blandt tibetanere, utviklingen er derfor skremmende.
Selvpåtenning i Kina tidligere i år
Selvpåtenning som desverre er blitt mer vanlig blandt tibetanske munker
En stormakt i Asia ca.650 – 842 e. Kr.
Arkeologiske funn tyder på at det har bodd mennesker i Tibet de siste 7000 årene.
I nesten to hundre år er Tibet en asiatisk stormakt, men innføringen av buddhismen utløser strid. I år 842 blir den tibetanske kongen myrdet og riket faller fra hverandre.
Ny selvstendighet som klosterstyrt stat
Fra 1000-tallet av er det de buddhistiske klostrene som dominerer samfunnet i Tibet.
På 1200 tallet , unngikk Tibet, i motsetning til Kina ,å bli erobret av mongolene, som fra midten av 1200-tallet hersket over verdenshistoriens mest utstrakte rike.
Men etter mongol-dynastiets fall i Kina i 1368, fortsatte Tibet å være en helt selvstendig nasjon.
I 1642 ble Tibet samlet til en sentralisert stat med Dalai Lama som overhode. Dalai Lama var samtidig den viktigste leder innen en av de buddhistiske klostertradisjonene. Tibet ble nå en stat der klostrene dominerte både politikk og økonomi.
Isolasjon og tap av selvstendighet
Grunnet indre strid blant Tibetanerne på 1700-tallet var det mulig for kineserne å plassere soldater i hovedstaden Lhasa. Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. Tibetanerne ble imidlertid aldri underlagt kinesisk administrasjon og skatteoppkreving.
Tibetkart legg merke til beliggenheten i forhold til India og Kina
Tibetanerne stengte grensene for europeere
Mot slutten av 1800-tallet gjorde britene flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon i Sentral-Asia. Spenningen kulminerte 1904 med en britisk militærekspedisjon til Lhasa. Etter å ha undertegnet en traktat med tibetanske myndigheter trakk britene seg tilbake
Men tibetanerne stengte allikevel derfor grensene av frykt for europeere.
Uavhengighet – mellomspillet 1912 – 1951
I 1912 ble det kinesiske keiserdømmet avskaffet og republikken opprettet. Tibetanerne erklærte seg for selvstendige. Frem til 1951 var Tibet i praksis en uavhengig stat, men fordi den tibetanske regjering (særlig pga. press fra de store klostrene) fortsatte sin isolasjonspolitikk. Tibet var ikke med i en eneste internasjonal organisasjon.
Tibet samarbeidet allikevel med britene og kineserne i denne tiden.
Mao styrkene stormet inn i Tibet og sa kinesiske styrker garanterte for tibetanerenes sikkerhet mot amerikansk imperialisme, trolig for å demme oppimot britenes tilstedeværelse i nabolandet India. Mao regjeringen i Beijing aksepterte likevel ikke at Tibet var uavhengig og angrep Tibet flere ganger, men ble slått tilbake av tibetanerne.
Dalai Lama var i 1954-55 på et langt besøk i Beijing. Mange i Lhasa var bekymret og usikre på om Dalai Lama ville kunne returnere til Tibet. Da Dalai Lama returnerte et år senere var mottagelse med den forventede pomp og prakt fraværende. Den unge Dalai Lama hadde ført politiske samtaler med Mao og lovet medbestemmelse og investeringer i Tibet. Det som hadde skjedd på dette året som Dalai Lama var borte var at kineserne hadde overtatt administrasjon i Lhasa og utmanøvrere bort munkene fra styre og stell.
Tibet: egen valuta, frimerker og diplomatiske forbindelser
På denne tiden hadde Tibet egen hær, eget pengesystem og flagg, egne frimerker og diplomatiske forbindelser med nabolandene. Under den 2. verdenskrig var Tibet nøytralt, i motsetning til Kina, som var i krig med Japan.
I 1949 ble den kinesiske folkerepublikken opprettet, og i 1950 ble Tibet angrepet av Folkets frigjøringshær. Hverken India eller USA ønsket å involvere seg i Tibet, og landet ble okkupert av Kina. I mai 1951 ble en tibetansk delegasjon i Beijing tvunget til å undertegne en avtale der Tibet ga avkall på sin suverenitet
Opprør og undertrykkelse 1951-1980
I det østlige Tibet vokste det frem et omfattende væpnet opprør fra 1956 av. I Øst-Tibet satte kineserne i verk en voldsom kampanje mot klostrene; dette utløste opprør i store områder. Kineserne svarte med bombeangrep og massiv terror, og en bitter geriljakrig ble innledet. Den 14. Dalai Lama (Tenzin Gyatso, f. 1935) forsøkte i det lengste å unngå å involvere den tibetanske regjering i opprøret, men 1959 var situasjonen ytterst spent også i Lhasa, og i mars brøt det ut en allmenn oppstand mot kineserne. Dalai Lama flyktet til India, der han fikk politisk asyl. I mellomtiden ble oppstanden i Lhasa slått ned med hard hånd, og titusener av tibetanske flyktninger strømmet etter hvert til India og Nepal. Kineserne stengte nå klostrene i hele landet, og gjennomførte økonomiske og administrative reformer. Målet var å fjerne minner og fjerne skikker fra det gamle Tibet, det var også utstrakt bokbrenning.
Et nytt stort opprør brøt ut i 1969. Også det ble slått ned, og samtidig ble tibetanerne organisert i folkekommuner.
I tillegg til at 5000 misjonærer ble utvist fra Kina ble også de klostre, historiske bygninger, kunst og bøker systematisk ødelagt i Tibet under kultur revolusjon. Hundre tusener av tibetanere døde under denne tiden hvor også hungersnød herjet.
Potala Palasset i Lhasa i solnedgang
I 1965 ble den Tibetanske Autonome Region (TAR) opprettet med Lhasa som hovedstad. De østlige delene av Tibet ble en del av Kina i provinser (Qinghai, Gansu, Sichuan og Yunnan).
Tibetanske munker er blitt en del av bybilde i Chengdu i Kina
Liberalisering , motstand og voksende nasjonalfølelese
Deng Xiaoping kom til makten i Kina i 1978 to år etter at Mao døde. På slutten av 1970-tallet bestemte den kinesiske ledelsen i Beijing at også tibetanerne skulle få visse friheter tilbake, og fra tidlig på 1980-tallet ble Tibet åpnet for turister.
Siden de store demonstrasjonene i Lhasa høsten 1987 har imidlertid situasjonen i landet vært spent, preget av stadige små og store demonstrasjoner, arrestasjoner og overvåking, og en voksende nasjonalfølelse.
I 1980-årene har imidlertid motstanden vært ikke-voldelig, og vært inspirert av universelle idealer om demokrati og menneskerettigheter.
Kineserne befridde Tibet fra føydalismen.
Det virker på meg som at Kineserne mener at de har gitt tibetanere et bedre liv ved å befri dem fra føydalismen.
Litt forenklet kan en si at føydalismen besto av tre sammensatte elementer. Lensherre, Vasall og len.
Lensherre: En adelig som eide jord og land.
Vasall : Fikk tildelt jord ( len)av lensherren.
Vasallen skulle som motytelse for jorda han fikk gjøre krigs ytelser for lensherren.
Sterk økonomisk vekst i Tibet.
Det er sterk økonomisk vekst i Tibet, takket kinesiske investeringer.Men , 70 prosent av den private næringen er eid og styrt av kinesere. Over 50 prosent av offentlig sektor er styrt av partimedlemmer. Og 40 prosent av tibetanere med utdanning fra videregående skole er arbeidsledige. Det er kineserne som først og fremst drar nytte av veksten, ikke tibetanerne.
Tibetansk nasjonaldrakt i Dujiangyan i Kina
I takt med Kinas kraftige vekst og fremmarsj og som global stormakt, er det blitt stadig vanskeligere for den tibetanske eksilregjeringen å få gehør hos ledere i andre land . Mange land tør ikke opponere mot Kina for de er rett og slett avhengig av Kina for å få solgt sine egne varer.
Er du ikke enig med Kina er du mot Kina.
Kina fører en et-Kina-politikk, som betyr at Kina kun har diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og Tibet. Diplomatiske forbindelser med disse landene er heller ikke mulig . Den kinesiske regjering er også sterkt i mot at taiwanske og tibetanske politikere eller kontroversielle personer som mottas offisielt i andre land.
Norge, som de fleste andre land, anerkjenner ikke Tibets eksilregjering og de møtes derfor ikke på politisk nivå. Det er også i tråd med hva andre likesinnede land gjør.
Dalai Lama har i april 2011 trukket seg som politisk leder for tibetanerne. Tibetanerne har derfor valgt en ny statsminister for eksilregjeringen.
Da statsminister Lobsang Sangay var i Oslo i forrige uke ble ble ingen møter med norske myndigheter. Det nærmeste han kom, var en time med Raymond Johansen, generalsekretæren i Arbeiderpartiet.
Kinesiske regjering fremstår som bølle.
Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd. Norge burde være mindre avhengig av Kina. Det burde være flere markeder enn Kina å selge norske varer. Derfor burde Norge være i stand til å ha et uavhengig standpunkt. Vi ser hvordan kinesernes makt sprer seg langt utenfor landets grenser. Tidligere sensurerte de bare mediene i Kina. Nå truer de akademikere og journalister i andre land dersom de er for kritiske, og nekter dem visum hvis de skriver noe de ikke liker. Det er slik en bølle oppfører seg. Og ikke tro at de kommer til å slutte. Så lenge de ikke møter motstand, vil dette fortsette, sier han
Til sammenligning: Palestinernes statsminister, Salam Fayyad, var også i Oslo samtidig på et kjapt besøk. På hans timeplan står selvfølgelig møter med både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Men Statsminister Lobsang Sangay var det ikke tid til.
Også da Dalai Lama besøkte Norge i 1988 nektet norske regjeringsmedlemmer å møte ham. Grunnen var at kineserne truet med å si opp kontrakter med norske bedrifter, noe som igjen kunne innebære tapte arbeidsplasser i Norge. Med slike pressmidler klarer en gigant som Kina stort sett å manipulere det internasjonale samfunnet gang på gang.
Året etter 1989 gav allikevel Nobel komiteen fredsprisen til Dalai Lama. Ikke lett å forstå at norske myndigheter det ene året ikke vil snakke med Dalai Lama, men neste år får han fredsprisen fra den norske Nobelkomiteen.
Neste gang vi ertet på oss kineserne var da vi på nytt gav fredsprisen til en som opponerte mot kinesiske myndigheter var i 2010 . da fikk Liu Xiaobo prisen.
Det har nok kostet Norge å gi fredsprisen til Liu Xiaobo, det dårlige forholdet mellom Norge og Kina fortsetter. Finanskomiteen på det norske Storting skulle vært på studietur i høst, men ble avlyst for at ingen kinesiske politikere har interesse av å møte norske politikere.
Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd Norske myndigheter burde derfor i større grad ha en selvstendig linje uten å være fortvilet over Kinesisk hårsårhet.
Kinesisk propaganda
Kinesere har utpekt Dalai Lama til synebukk og finner på mye usannheter om ham og hans familie. Kineserne er opplært til å tro at Dalai Lama er krigersk og ønsker kun splittelse.
I propagandaen fra kinesiske myndigheter om den regjerende Dalai Lama skal han komme fra en rik familie, med store eiendommer. Tenzin Gyatso (som Dalai Lama heter) og hans familie skal også ha nazi-forbindelser i følge propagandaen. De fleste andre presentasjoner av Dalai Lama sier at han derimot kom fra en fattig bonde familie.
Kjendisengasjement for Tibet
Det er bra med engasjement blant folk. Profilerte mennesker støtter Tibetanernes frihetskamp.
Enkelte kjendiser og kunstnere har engasjert seg i Tibet saken. Det ble ganske emosjonelt da Sharon Stone hisset på seg kinesiske filmarbeidere da hun hevdet at Kina ble straffet av «bad karma» pga Kinas undertrykkelse av Tibet under jordskjelvet i 2008. Skuespilleren Richard Gere har konvertert til buddhisme og har en egen web side om Tibet tragedien.
Se gjerne på www.gerefoundation.org/
Andre celebriteter som har markert seg som forkjempere for Tibets sak eller kaller seg buddister er Oralndo Bloom, Tina Turner,Steven Segal og Goldie Hawn.
Tibetanere i Chegdu Zoo ivrig med å ta bilder
Kilde til denne bloggen er hentet fra Wikipedia,Store Norske leksikon,tibet.no,dagbladet,bildene er lastet fra web men også fotografier jeg selv tok i Kina i september og oktober 2011.
Norske Mi Van Løvstrøm nektet adgang til Vietnam med 100 rullestoler
Den norskse Mi Van Løvstrøm er nektet adgang til Vietnam. Det er ikke oppgitt noen grunn . Det norske UD er involvert i saken men kan etter alt å dømme ikke gjøre noen . I fjor samlet hun og Vietnamesisk kultursenter 100 rullestoler fra Norge for å hjelpe handicappede i Vietnam. Det var meningen å gjøre dette i 2011 også, Men ikke denne gang.
Regimet i Vietnam har kjent for forfølgelse av befolkningen som ikke marsjerer i takt med den ofisielle politikken.Prester og intelektuelle blir fengslet, kunnskap er farlig kanskje?
Terror på Utøya og i Oslo og det politiske manifest dag 3
Det er tredje dag etter den skrekkelige terror døden.Dette er en handling uten sidestykke den værste enkelthandling i Europa etter 2.verdenskrig.Anders Behring Breivik har nå innrømmet begge terror dådene.Det er stille i området og liten trafikk på ringveien.
I dagens aviser referes det til et 1562 siders manifest han skal ha skrevet.Dette manifestet skal ha blitt lagt ut etter terror handlingene den 22/7. Jeg har tilgang til dette dokumentet med enkelte bilder av noe jeg regner med er moren og en annen kvinne trolig søster, noen ekte bilder og andre manipulerte.Manifestet han har skrevet har en politisk del,kulturell del,og en nøyaktig nedtegning av hvordan bygge en bombe.Han skriver blandt annet at han hadde nok sprengstoff til 20 eksplosjoner.Det skal ha tatt ham 80 dager å lage bombene.
Anders Behring Breivik fremstår som nasjonalist og mener Mao ikke kunne være mye til kommunist men egentlig nasjonalist. Anders Behring Breivik skriver også positivt om Atatyrk som er tyrkias grunnlegger.Han blir svært provosert over innvandrergjenger gjenger som mobber i Oslo.Breivik skal ha gitt til kjenne at han er skuffet over NATO som som drepte kristne for å beskytte muslimer.Han mener det gikk en skille linje historisk i forbindelse med NATO handlinger.
Anders Behring Breiviks pappa jobbet på norges ambassade i London.Det oppstod et brudd mellom mamman og pappan. Anders Behring Breivik har ikke sett sin far siden han var 15 år.Behring skriver også detaljert om pappas og mammas elskere ,og om søstet som bor i USA han har gitt opp henne grunnet hennes matrielle tenking.
I følge advokaten Geir Lippestad ønsket Anders Behring Breivik en forandring i samfunnet .Han ønsket å ramme samfunnet , en revolusjon.
I skrivende stund hevder terroristen at han gjorde dette selv om det er for å skryte vet vi ikke.Anders Behring Breivik hevder han har hundrevis av symapatisører som støtter ham i Storbrittania. English Defence League tar klar avstand fra terrorhandlingene.
SISTE : Det er har vært en politiaksjon på Rødtvedt , politiet sier lite med 6 stykker skal være arrestert i forbindelse med terroraksjonene på fredag 22.
Norge er det eneste land i verden der misunnelsen er sterkere enn seksualdriften.
Misunnelse er noe av det styggeste som er. Misunnelse kan minne om vulgær forakt for rikfolk.
Få mennesker har styrke nok til å kunne prise en venns fremgang – uten misunnelse.
Misunnelse er en følelse. Den gjør seg merkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler, og kan bli utløst ved at en person sammenligner seg selv med et annet menneske.
Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.
I den katolske tradisjonen er misunnelse (invidia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.
Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd, og også med sjalusi.
Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk.
Misunnelse fremstår muligens som et instinkt,en del av barnelærdom,eller som en del av oppdragelsen en har med seg fra hjemmet.
Det er vanskelig selv for en vanlig lønnsmottager å forstå kritikken og misunnelsen som er rettet mot rike mennesker .Det virker noe som om det et medfødt hos mange nordmenn.Misunnelsen som vi har arvet er fundert i menneskelige mekanismer og en særegen definisjon om hva som er rettferdig og hva som ikke er rettferdig.
Uten at jeg har nøyaktig oversikt over hva Stein Erik Hagens selskaper har gitt til fellesskapet synes Arbeiderpartiets Statsminister Jens Stoltenberg utsagn urimelig og fylt med den sedvanlige misunnelsen som har vært typisk for den ideologiske ballast som Arbeiderpartiet har representert gjennom mange år.
For enkelte er det til og med vanskelig å akseptere at produksjonsmidler er privat eiet.
Det er allikevel vanskelig for meg å forstå at noen ikke skal betale skatt til felleskapet som en plikter å gjøre. Det gjør nok Hagens, Sveaas og Christian Ringnes selskaper. Men det er tydelig ikke nok for Statsminister Jens Stoltenberg og hans partikamerater i Arbeiderpartiet.
På den annen side hvis en betaler 90% skatt er det surt og kanskje relativt lite igjen. På min lønn ville det være en katastrofe , men tjener en 1000 000 i måneden blir det en del å leve for naturligvis.
Enkelte flytter derfor forretninger til Kypros eller f.eks Sveits for å unngå skatt. Abba og The Rolling Stones er eksempler hvor skatten ble for høy. The Rolling Sones stakk til Frankrike på 70 tallet og skulle etter sigende ha gått konkurs den gangen.
Å være rik i Norge fører ofte til misunnelse. Det er ofte velstående, dyktig kreative grundere som får pepper for sin oppnådde posisjon eller rikdom.
Det er litt spesiellt å følge debatten rundt Christian Sveaas og Stein Erik Hagen. Christian Sveaas skrev en kronikk i Aftenposten hvor et av hovedpoengene var Ikkemobbkameratenmin. Kameraten refereres til er Stein Erik Hagen.
Gjennom hardt arbeid og kløkt har Hagen bygd opp en av landets største matvarekjeder. Pengene han tjente på det, har han senere investert i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter, der han er hovedeier og styreleder. Stein Erik Hagen er samfunnsinteressert. Han gir hvert år store summer til veldedige formål og til forskning. Og han deltar i samfunnsdebatten med liv og lyst, slik gode samfunnsborgere bør. Man kan være saklig enig eller uenig med ham, men det er hans positive engasjement som er verdt å merke seg.
Hvis en blar igjennom Dagsavisen; regjerings og Arbeiderparti organ, forstår jeg at Stein Erik Hagen blir skuffet og ganske sår.
Det er greit med ytringer,men med karaktrestikker som : «Størknet svette på Pizzan»,»Pizza som Hagen er blitt rik på», «Hagens beskyldes for sutring»,Arbeiderpartiets tidligere nestleder Thorbjørn Berntsen bruker «Jøye meg « «Grandiosabaronen» flere ganger og siterer Berthold Brecht til og med.
Thorbjørn Berntsen,tidligere nestleder i Arbeiderpartiet ser tilsynelatende ikke noe problem med støtten fra LO til Arbeiderpartiet. Artikkelen er datert 29.6 Dagsavisen.Det er flere artikler som er rett og slett dritt slenging og ikke særlig verdig skrivning.
Frittfremformobbingavrikemennesker?
Som takk er Hagen blitt sjikanert av en samlet venstreside med statsministeren i spissen, og av mange medier. Hagen snakker bare tull, skriver Dagsavisen videre. Er det virkelig fritt frem for et riksdekkende medium å trakassere en privatperson for hans politiske sympatier og meninger? Er det greit å mobbe et menneske fordi det er formuende? Spørsmålet redaktør Knut Olav Åmås nylig stilte i Aftenposten , er betimelig: Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?
DetseruttilatdetbliretpositivtvedtakiforååpneenkvinnekulturparkpåEkeberg.
Litt «lommerusk»
Knut Olav Amås i Aftenposten skriver: La debatten de to neste månedene bli preget av saklig kritikk. «Ikke som den fra Kari Jaquesson, som karakteriserer de 300 millioner kroner Ringnes vil gi til prosjektet som «lommerusk, billig husleie for å drive lukrative forretninger midt i paradiset» (Dagbladet 22.5.).
Gaven fra Christian Ringnes er ikke til å tro egentlig: 300 millioner, inkludert 100 til vedlikehold, er «lommerusk»?
Sammen med en kjendisallianse – Abid Q. Raja, Kari Gjærum, Silje Nergaard og Dorthe Skappel – skriver Jaquesson i Aftenposten 19.5. at skulptur- og kulturminneområdet vil bli en «underholdningspark» med «lys, farger og show» og «nakne kvinnekropper i stein og metall». Erdettekunstforaktellerbarevulgærforaktforrikfolk?
I samme divisjon av nedlatenheter spiller Anders Heger. I Aftenposten 9.6. snakker han om å «gi fra seg et av indre Oslos siste stykker ren natur til en tilfeldig millionær» og at parken «speiler et teit kvinne- og kunstsyn». Heger anklager også Christian Ringnes for «dårlig smak». Er hensikten å skremme folk som har mer enn de trenger, fra å gi noe tilbake til samfunnet?
Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?
Pressen og spesielt kretser rundt regjeringen med statsministeren i spissen har tatt for seg Stein Erik Hagen og hans familie og bedt familien yte mer til fellesskapet. Dette har gjort Stein Erik Hagen sår og fornærmet.
Stein Erik Hagen gir klare meldinger til media om hva han mener.Han angriper konstelasjonen Arbeiderpartiet og LO. Jeg kan nok være enig med ham om det meste han sier. Det kan godt være at Stein Erik Hagen er tilfreds med med og omgås de kongelige og statsministeren. Hagen må derfor tåle å være i rampelyset, men han har min forståelse hvis kan føler seg mobbet og trakasert av Statsminister Jens Stolenberg,Arbeiderparti medlemmer og deler av pressen.
En av grunnene til at jeg ikke er sosialist er at menneskets spesielle egenskaper eller talenter ikke blir prioritert i sosialistenes løsninger i skole etc. Det blir en konflikt mellom fellesskaps tanker og individbaserte ideér.
Arne Treholt en gang spion alltid spion stemplet for resten av livet
-Partikameratene i Arbeiderpartiet sørget for benådning av Arne Treholt etter 8,5 år for en dom på 20 år.
–Johan Galtung og Arne Treholt hevdet å drive ned fredsskapende bro bygging mellom de miletære blokkene,men Arne Treholt ble offeret.
Pappa til Arne Treholt, Thorstein var sikkert stolt en gang da familien flyttet fra Brandbu til byen og den håpefulle sønnen Arne kom inn på Oslo Katedralskole.Fin skole det der. Kong Harald, Theo Koritzinsky, (tidl. leder for SV),Berge Furre og mange andre kjente personer innen ånds og samfunnsliv.
Deretter studerte Arne, politikk og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Fra 1965 til 1970 arbeidet han som journalist i Arbeiderbladet, og engasjerte seg mot Den greske militærjuntaen 1967-1974. Han var også med på å grunnlegge Den norske komité for Demokrati i Hellas
På 70-tallet bodde Thorstein Treholt på Bøler i Oslo . Midten på 70 tallet så jeg ham ofte på vei til Bøler . Snakket ham på banen et par ganger gjerne litt-i-farta, men han var blid og jovial snakket med ”alle”. Han var regnet som en moderat AP statsråd for EF og Nato.
En far tilgir sine barn for store og små feil i livet. Sikkert ikke en enkel situasjon for far Thorstein da sønnen ble arrestert og dømt for spionasje i 1985?
Arne Treholt ble arrestert 20. januar 1984 og dømt 20.juni 1985 for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at det var sannsynlig at han hadde avslørt politiske og militære hemmeligheter til den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB.
Årets bilde i 1985 :Arne Treholt på Ila Foto- Dag Bæverfjord
Manipulatoren Arne Treholt
Det er fornuftig av gjenopptagelseskommisjonen og ikke gå inn for å ta opp Treholt saken ennå en gang. De fleste av oss begynner å bli lei av manipulatoren Arne Treholt og hans venstreorienterte resurssterke venner som prøver å hjelpe ham.
Dagbladetfaksimile om arrestasjonene av Arne Treholt januar 1984
Vennene og partikameratene i Arbeiderpartiet fikk ham allikevel løslatt etter å ha sonet kun 8,5 år av en dom på 20 år. Det skapte selvfølgelig politisk oppsikt i Stortinget og mange juridiske betenkeligheter.
Arne Treholt hadde ikke engang sonet halvparten av dommen han var dømt for. Han slapp ut tidlig, men allikevel prøver han nå å få saken opp på nytt slik at han kunne dømmes etter en annen paragraf.
Gjenopptagelseskommisjonen har derfor for 4. gang bestemt at det ikke er grunn til å ta opp spionsaken til den tidligere Arbeiderparti politiker,statssekretær og byråsjef i UD Arne Treholt.
Foranledningen for dette fjerde forsøket fra Treholts side er boken : Forfalskningen – politiets løgn i Treholt-saken.
Forfalskningen – politiets løgn i Treholt-saken.
Boken sådde tvil om bevisføring med tapemerke på en koffert.
La en ting være klart at det har aldri vært snakk om å frikjenne Arne Treholt for spionasje, han har selv innrømt flere forhold og innrømmet at han har gjort mye dumt. Denne fjerde gangen er det snakk om å så tvil og bli dømt etter en mildere paragraf en-ikke-så-veldig-mye-spion-paragraf som det var i 1985. Det er kanskje tanken på ettermæle som driver ham?
Med seg på denne blandingen av vendetta og korstog har han advokaten og Rødt sympatisøren Harald Stabell som har forundret meg flere ganger. På 1970 tallet var han politisk aktiv i AKP m-l, og har de senere årene blant annet stilt opp på opprop for . I 2009 stod Stabell på 22. plass på Rødts stortingsvalgliste i Oslo.Rød Valgallianse
Den tidligere politiker og embetsmann fra Arbeiderpartiet røpet faktisk ganske mye til russerne og er blant annet dømt for å ha:
Røpet antallet soldater på helgevakt, organisering ved invasjon og beredskapslagre.
Treholt hadde også kontakt med en fremmed makt Irak og Russland.
Treholt var tiltalt for å ha overlevert rundt 60 hemmelige dokumenter, han ble frikjent for rundt halvparten av dem. En del av overleveringene ble ikke funnet så graverende at retten ville bruke spionparagrafen om dem.
Andre av dokumentene mente retten med sikkerhet nådde opp i klassen «rikets sikkerhet.»
Blant det han ble dømt for å ha overlevert, var informasjon som:«Norge har bare 1500 soldater stående i helgene, mot 5000 på hverdager» «Soneinndelingen av Sør-Norge i forbindelse med en invasjon, plassering av innsatsen» «Indikatorer for hva som skal til før Norge starter styrkeoppbygging i Nord-Norge» «Prioriterte områder som skal forsvares i nord» «Varigheten av norske beredskapslagre med proviant (syv dager)»
Om forsvaret av Sør-Norge ble han dømt for å ha fortalt om mobiliseringstider, transporttider, planer om NATO-forsterkninger og forflytting av militære styrker. Etterretningstjenestens arbeid i Norge bla han også dømt for å ha gitt opplysninger om, samt forsvarsplanene for Finnmark og senere Nord-Norge som helhet, blant annet om forskjellige angrepsalternativer, materielle svakheter, luftforsvaret og sjøforsvaret.
Et møtereferat fra et møte mellom utenriksministrene Knut Frydenlund og Henry Kissinger i 1976 ble han dømt for å ha overlevert, de diskuterte forholdet mellom øst og vest. Senere heter det i dommen at han lekket flere samtaler utenriksministeren hadde med andre europeiske utenriksministre om blant annet sikkerhetspolitikk.
Dette er bare noen av punktene han faktisk er dømt for.
Selv om Arne Treholt faktisk innrømmet har skjedd, påstår Treholt at dette ikke skadet Norge. Juryen med sakkyndige som dømte ham var av en annen oppfatning og dommen ble på 20 år.
Arne Treholt gudegave til diplomatiet
Bilde av Arne Treholt med sin Sovjetiske kontakter "tatt på fersken "
Treholts så på seg selv som en fremtidsrettet utenrikspolitiker og han bedrev spesielt for diplomati. Argumentasjon har gått på at han skulle befinne seg i en særegen situasjon som hevet diplomati opp på et nivå han bare selv var på som skulle gagne verden. Det var ikke måte på hvor nyskapende han var.
Johan Galtung og Arne Treholt hevdet å drive ned fredsskapende bro bygging mellom de miletære blokkene,men Arne Treholt ble offeret.
Advokat Arne Haugestad som var Treholts advokat i starten mente at Treholt ikke var spion og burde kun hatt en dom for brudd på taushetsplikten.
Den gamle advokaten til Treholt mener også dommen må ses i lys av den kalde krigen, og et ønske om å holde venstresiden i norsk politikk i sjakk.
I Bengt Calmeyers (journalist i Arbeiderbladet)bok, «Forsinket oppgjør» fra 1993 beskriver forfatteren om den kalde krigs hat-kamp mellom høyrefløyen og venstrefløyen i Arbeiderpartiet som et viktig bakteppe i saken.
Problemet er at hadde Treholt gjort det samme i 2011 ville han også blitt dømt for det samme.
Å så tvil er taktikk.
Arne Treholt fremstår som en pr. agent for en dårlig sak, som vet han ikke kan overbevise om at han ikke var spion for Sovjetunionen. Taktikken er derfor å spre tvil, så mye tvil at de ikke lenger er helt sikre kan tar feil.
Han arbeider åpenbart for at folk skal blir litt mindre sikre på at han var spion for Sovjetunionen under den kalde krigen.
Forholdene rundt pengebeviset er et eksempel. Etter betydelig omtale i media om tapebiter på kofferten er det sådd tvil allerede om det faktisk er jukset med bevis. Dersom noen jukser med bevis, er det selvfølgelig en skandale.
Her er noe av poenget som viser hvor kynisk og kalkulert et hele er fra Arne Treholt:
En må ikke glemme at Treholt for Høyesterett allerede i 1986 ble forelagt pengebeviset i kofferten.
I VGs rettsreferat fra den gangen, som var ordrett og nøyaktig, og som ingen av partene har bestridt, er det blant annet referert følgende referat av ordvekslingen mellom aktor Tor-Aksel Busch og Arne Treholt:
«Busch: – Se på konvoluttene. Ligger de riktig slik de er fotografert og har de riktig innbyrdes forhold?
Treholt: – Ja.
Han blir spurt om innholdet i de to konvoluttene i vesken. I den store avlange var det 20000 dollar, i nye sedler hovedsakelig. I den andre med reisekasse hadde han 4000 dollar pluss det han fikk av Titov i reiseforskudd. Dette var i brukte 20-, 50- og 100-dollarsedler,
Treholt bestred altså ikke pengebeviset i retten I 1986. Han innrømmet med andre ord at det hadde ligget penger i kofferten, omtrent på den måten som fremkom på bildene.
Arne Treholt planla å rømme.
Treholt satt i varetekt på politihuset i Oslo fra arrestasjonen til 5. mars, da han ble overført til kvinneavdelingen ved Drammen kretsfengsel.
Juli 1985 ble han overført til Ila landsfengsel. Hans planer om å organisere en flukt fra fengselet natt til søndag 22. juni 1986 ble avdekket og han ble derfor overført til Ullersmo landsfengsel. Sikkerhetstiltakene var preget av kontroll under det meste av soningen. De bestod blant annet i forholdsvis omfattende bruk av nakenstripping, isolat og bevæpnede vakter. Forholdet mellom Treholt og fengselspersonalet var også tildels konfliktfylt.
Arne Treholt sammenlignes med Vidkun Quisling i Stortinget.
Mens Treholt jobbet som journalist i Arbeiderbladet ble han oppdaget av Jens Evensen, og de innledet et nært politisk samarbeid og personlig vennskap. Treholt var mellom 1972 og 1976 politisk sekretær for handels- og sjøfartsministeren (som var Evensen mellom 1973 og 1974), og fra 1976 til 1978 var han statssekretær for Evensen, som da var havrettsminister. Politisk ble Treholt regnet for å tilhøre venstresiden i Arbeiderpartiet, og Jens Evensen blir beskrevet som hans politiske mentor. Den senere avsløringen av Treholt som sovjetisk spion virket knusende på Evensen både personlig og karrieremessig, og førte til et fullstendig brudd mellom dem. i en høring i Stortinget sammenlignet Jens Evensen Treholt med Vidkun Quisling i 1989 (Evensen deltok i rettssaken mot Quisling tidlig i sin karriere).
Den 8. august 1988 ble han igjen overført til Ila, og 8. juli 1990 hadde han sin første permisjon fra fengselet i tolv timer. Etter at Gro Harlem Brundtlands tredje regjering tiltrådte i november 1990, søkte Treholt om benådning av helsegrunner 26. november 1990, men fikk avslag.
Arne Treholt benådes.
28. mai 1992 døde hans 3. kone, Shelly Steele Treholt, av Aids etter å ha vært syk i flere år, og Treholt fikk permisjon for å delta i begravelsen. 3. juli samme år ble han benådet av Kongen i statsråd av helsegrunner og slapp å returnere til fengselet. Han hadde da sonet 8,5 år av straffen på 20 år.
Den tidlige benådningen fikk kritikk fra bl.a. jusprofessor Carl August Fleischer, som mente det var særbehandling av en tidligere Arbeiderparti-politiker fra Ap-regjeringens side og at «signaleffekten er meget uheldig». Fleischer mente Treholt burde sonet ytterligere to-tre år etter vanlig praksis før en benådning kunne komme på tale. Det ble pekt på at flere av statsrådene som stemte for avgjørelsen «var i et slikt vennskaps- eller kollegaforhold til den spiondømte at det kan stilles spørsmål om deres habilitet». Det ble også pekt på at begge legene som anbefalte benådningen enten kjente Treholt-familien eller hadde engasjert seg politisk for Arne Treholt.
HøyrelederKaci Kullmann Five uttalte at hun var «rystet over det hun mener ser ut som en særbehandling av Arne Treholt i forhold til lignende saker der fanger søker om benådning på grunn av helse».
Til og med Sjefredaktør Norulv Øvrebotten i Ap-avisen Rogalands Avis mente benådningen var «en skandale», uttalte at det fantes «ingen saklig grunn til å benåde Treholt» og at regjeringen hadde blitt «kraftig manipulert».
Etter initiativ fra Høyre ble benådningen senere i 1992 tatt opp i Stortingets kontrollkomité fordi det var «skjedd ulik behandling av fanger [og] at Arne Treholt har fått gunstigere behandling enn andre». På lederplass uttalte VG:
——————————————————————————————
Arne Treholt er spion.
At Arne Treholt er spion er tindrende klart etter Gjenopptagelseskommisjonens avvisning av saken. Arne Treholt håper at tvilen på sikt skal komme til hans fordel. Sikkert for å få flere til å lure på om han virkelig spionerte for KGB. Hans mål er ikke å få opphevet spiondommen, men å redde sitt ettermæle.
Selv om gjenopptagelseskommisjonen har gjort et godt og grundig arbeid betyr ikke det nødvendigvis at vi er ferdige med Treholt-saken. Arne Treholt har varslet at siste ord ikke er sagt. Og han har sagt at han har mistillit til Gjenopptagelseskommisjonen.
Som den resurssterke personen han er og sikkert har et stort nettverk er det ikke overraskende. Arne Treholt har fått prøvd sin sak i et utall instanser i det norske rettsapparatet. Når det ikke går hans vei, angriper han både domstoler og kommisjoner. Han sår tvil om deres habilitet og egnethet, og fremstiller seg selv som et offer, utsatt for stor urett.
Arne Treholt prøver å få folk til å tro at hans sak handler om penger i en koffert. Det gjør den ikke. Spiondommen mot Arne Treholt er langt mer solid enn det. De viktigste elementene står altså fast, helt uavhengig av de omstridte bildene av kofferten med penger i.
Arne Treholt har hatt hemmelige, konspirative møter med høytstående KGB-offiserer. Han har overlevert hemmelig, gradert materiale til Norges fiende under den kalde krigen. Og han har mottatt penger, både fra Sovjetunionen og Irak. Materialet han overleverte, fikk han tilgang til som høyt betrodd tjenestemann i Utenriksdepartementet.
Det har aldri vært tvil om disse sakene. Tvert om har Arne Treholt innrømmet disse tingene. Hans forsvar har hele tiden bygget på at det han har gjort, ikke har skadet Norges sikkerhet.
Men sakkyndige under rettssaken i 1985, også de som ble oppnevnt på Treholts eget initiativ den gangen, slo fast at Treholts handlinger var skadelige for Norge og Norges allierte.
Når Treholt selv ordlegger seg om disse tingene, sier han ofte at ulike forhold ikke er bevist. Han sier ikke at de ikke har skjedd. Men han gjør alt han kan for å plante tvil om alle forhold i saken.
Som de beste pr-agenter med en dårlig sak, vet han at det ikke er mulig å overbevise folk om at han har rett. Målet hans blir derfor å få folk til å tvile såpass mye at de ikke lenger er helt sikre på at han tar feil. Han arbeider åpenbart for at folk skal blir litt mindre sikre på at han var spion for Sovjetunionen under den kalde krigen.
Så vidt jeg kan se har retten bevist at der ikke har vært fusket med bevis i saken.
For de som håpet at rettens avgjørelse om gjennopptagelse skulle sette punktum for Treholt saken blir nok skuffet.
Det var nesten som Treholt sa «I´ll be back».
Helt uten sjenanse vel vitende om at han har fått spesiell behandling , kortere soningtid, Ikke mye til skam og ærbødighet, saksøk, angrip hvis mulig.
I dag er paret Treholt og Stabell tilbake og fornøyd med at det regjerings oppnevnte EOS utvalget har konkludert med at kun deler av overvåkningen som ble foretatt i 1984 av Treholt hadde et rettslig grunnlag. Grunnlaget gjaldt kun telefonavlytting og ikke overvåkning og ransaking.
Nytt av i dag er at Treholt krever erstatning til eks. kona og sønnen etter at de skal ha blitt overvåket ulovlig i første halvdel av 80-tallet.
Advokat Harald Stabell mener han har en god sak selvfølgelig.
Advokat Harald Stabell værer vel penger her og.
Vil tro at firma Treholt driver sammen med en KGB general på Kypros gir så høy avkastning at Arne Treholt kan betale advokat regningene.
Dommen mot Arne Treholt i Eidsivating
Jonarnefoss's Blog 