Kuvending fra regjeringen i saken om flyforbudssone i Libya

Denne uken har vært preget av regjeringens fomling ,uklarheter og elendige analyse i saken rundt flyforbud i Libya .Vi har i den siste tiden  vært vitne til  at Muhammar Gaddafis styrker sakte men sikkert eter seg i retning av opprørenes hovedsted Benghazi.

Muhammar Gaddafi

Statssekretær Espen Barth Eide skrev i Minerva 25/2 ”en eventuell slik beslutning fra FN knyttet til Libya [om flyforbudssone] utvilsomt ville være helt legal, men at jeg ikke anser det som spesielt fornuftig da jeg faktisk tror at dette vil være en bjørnetjeneste til de som ønsker frihet og demokrati i Libya.”

Jeg formoder at utenriksministeren og statssekretæren er samkjørte i denne saken.

Det er derfor betenkelig å lese at den rødgrønne regjeringens utenriksminister Støre først på onsdag i Stortinget advarer mot intervensjon og enkle militære løsninger.

Espen Barth Eides sjef Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte  i Stortinget på onsdag 16/3 , og ble innledet slik :

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vingler i standpunkter om flyforbudssone i Libya

” I denne saken må jeg si at jeg tror det er viktig at man forankrer en beslutning i analysen. Og det å tro at man skal ta standpunkter i dette uten analyse, tror jeg fører galt av sted.” Det er vanskelig å være uenig i det; men det blir arroganse for konsekvensen av en slik uttalelese   er at meningsmotstandere tar standpunkter uten analyse ,utrolig frekt og nedlatende , ikke minst i lys av Støres verbale kuvending i løpet av det neste døgnet.

Den 16.3  var med andre ord  signalene fra regjeringen ganske enkelt tvilende til flyforbud aksjonen.

Mens utenriksministrene i Frankrike og Storbritannia aktivt  jobbet for FN-sanksjoner og flyforbudssone, satt altså Jonas Gahr Støre og tvinnet tomler og analyserte og uttalte seg i det vide og det brede uten at den Norske regjeringen kom med et tydelig  standpunkt .

Regjeringspartner SVs Solhjell mener Norge må beholde en «kritisk distanse» til utviklingen i Libya og sier eventuelle forslag om å sette inn bakkestyrker må vurderes svært nøye.

Muhammar Gaddafi og Silvio Berlusconi er venner, men nå skal norske fly etter alt å dømme ha base på Sicilia , blir neppe mye kyssing og klemming i fremtiden mellom disse kara

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere statsminister ,og sosialdemokrat ,i Storbritannia Tony Blair er derimot tindrende klar og sier at det ikke nytter å forholde seg passiv til det som skjer i Libya og andre Araberstater.

Nå viser det Utviklingen i Libya har ikke dreiet  i den positive  retningen som det så ut til for 2-3 uker siden. Situasjonen er forandret, støttespillerne til Muhammar Gaddafi har vært på fremmarsj.

Det virker på meg som om regjering og utenriksministeren ikke forutså på Onsdag 16/3  at det ville komme FN  vedtak som tillot militære aksjoner 1 døgn senere.

Men da vedtaket lå der var tidligere analyser forkastet og intet verdt :  Utenriksminister Støre og Statsminsiter Stoltenberg positiv til FN vedtaket og de nå pågående aksjoner i Libya. Nå bruker den norske regjeringen ord som pådriver selv om det egentlig er en kuvending uten sidestykke eller tatt på senga.

Jeg tillater med å stjele en passende definisjon  som jeg leste på Twitter av ”nicecap” Bjørn Hansen i dag:

Libya-taktikken for å unngå ordet krig: Bred allianse der landene, hver for seg, har så sporadiske aksjoner at det er for lite til krig.