Nasjonalisme og sensur i Kina – skaperevne og kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.

Et skritt frem og to tilbake i Kina. Kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.

Ved siste besøk i Kina var Internett og sosialemedier mindre tilgjenglig enn før.You Tube, Facebook og Twitter er sperret av det som kalles Internett politiet på folkemunne. Innflytelse fra vesten er etter alt å dømme noe myndigheten ønsker å skåne kinesere fra.

Bloggen har to deler, en som tar for seg sentrale emner, som frykt vestlig kulturpåvirkning , for det kinesiske kommunistpartiet i 2012. Den andre delen av bloggen går mer inn på nasjonalistiske strømningene i kinesisk politikk og Kina generelt som har vært sterke og som den sittende regjering nå forsterker med sin retorikk og handling mot skapende kunstnere i Kina. Det er derfor ikke overraskende det som skjer i Kina nå med president Hu Jintaos utspill om faren ved vestlig kultur.

Han skriver dette i en artikkel som trykkes i kommunistpartiets magasin denne uken:

President Hu Jintao mener vesten er fiendtlig innstilt og vil dele Kina opp og gjøre landet mer vestlig.

Hu Jintao er president i Kina og drar i gang en kampanje mot vestlig kultur

– Vi må se tydelig at de fiendtlige internasjonale kreftene øker sin strategiske innsats for å gjøre Kina mer vestlig og å dele opp landet vårt. Det ideologiske og kulturelle feltet er fokusområdet for deres langsiktige påvirkningsforsøk.

– Vi må forstå hvor seriøs og kompleks den ideologiske kampen er, alltid være oppmerksomme og varsle og ta nødvendige grep for å svare, sier presidenten.

Svaret, ifølge Hu, er å utvikle kulturprodukt som kan «dra til seg interesse fra det kinesiske publikum og samtidig møte det økende åndelige og kulturelle kravet fra folket».

Hu mener den kinesiske kulturen ikke får like stor internasjonal innflytelse som den fortjener om man ser den i forhold til statusen om Kina har i resten av verden.

Kinesiske ledere har lenge hevdet at populærkulturen fra Vesten ser ut til å utkonkurrere den kinesiske kulturen. Både Avatar og Transformers 3 har toppet kinolistene i Kina, og musikken til Lady Gaga er like populær som kinesisk musikk.

Opplevelsen skal være rolig , velordnet og i sømmelige former.

På den kinesiske versjonen av MTV er av 8 av 10 sanger kinesiske. Kinesiske popsanger er glatte og blottet for kreative ideer. Ingen” kanter” eller særheter. Rytmeskifte i sanger hører til sjeldenheter. Kritiske tekster er ikke vanlig. kunstneriske friheter som improvisasjoner eller personlig innlevelse er som oftest fraværende. Hele musikk opplevelsen skal var velordnet og rolig i sømmelige former. Har gitt bort Cat Stevens, Kinks og Mozart musikk til bekjente som tilsynelatende er glad i musikk. Yngste mann i vår kinesiske familie kaster seg begjærlig over medbrakt musikk. Men blir raskt stiv i blikket over å høre rocken fra The Kinks.

Sensuren kveler skaperevnen og stenger folket inne.

Presidenten Hu Jintao nevner ikke med et ord at mange kinesiske artister og intellektuelle er utsatt for statlig sensur som hindrer artistene i å nå sitt fulle potensial.

I Kina er skulptøren Weiwei havnet i trøbbel.

Ai Weiwei

Skulptøren laget det flotte fugleredet stadion i Beijing som Kina så stolt viste frem under sommer Olympiaden i 2008. Wei Wei ble fengslet  da han var på vei til Tyskland et par måneder i fjor, med et enormt skatte krav og definert som økonomisk kriminell som resultat.

Bloggeren Han Han om frihet.

Sist uke skrev den kinesiske bloggeren Han Han om temaet i en artikkel han kalte «Om Frihet».

• Restriksjonene rundt kulturell aktivitet gjør det umulig for Kina å ha innflytelse på litteratur og film på en global basis, eller for oss å holde våre hoder høyt, skrev han.

Det ser ikke ut til å bedre seg for Han Han og hans likesinnede. Presidentens artikkel indikerer at dette vil bli et viktig tema for kinesiske ledere i 2012.

Vi må ikke glemme Liu Xiaobosom fikk Nobels fredspris 2010 fortsatt er fengslet. Det som skjer i Kina er opprivende og uforståelig for oss som bor i et rettssamfunn.

Liu Xiaobo ennå en kunstner som er fengslet i Kina

Kina bryter sin egen grunnlov artikkel 35.

I Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at «Borgere i Folkerepublikken Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet.» I praksis har det vist seg at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbyggere.

Tibet saken handler om et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet.

Ved første øyekast ser Kinas aksjon for å slå ned det tibetanske opprøret ut som den gamle historien: Et diktatur undertrykker sitt folk. Og selvsagt er det en del av virkeligheten – slik det ofte er i Kina.
Men i Tibet saken er ikke kommunistregimet på kant med folket. Det store flertallet kinesere har liten sympati for tibetanernes sak. I den utstrekning vi kan bedømme folkemeningen i Kina og blant kinesere i utlendighet, er vanlige kinesere snarere kritiske til regjeringen i Beijing fordi den behandler tibetanerne for mildt.

Tibetanere på gaten i Chengdu ofre for Kinesisk nasjonalistisk politikk, foto Jon Arne Foss

Den virkelige kampen står her mellom et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet som forsøker å sikre sine rettigheter.

4.mai bevegelsen en reaksjon mot Japan.

Nasjonalisme og skepsis til utlendinger er ikke nytt i Kina. Så langt tilbake som 1919 lenge før Mao tok makten i Kina i 1949, eksisterte noe som het 4. mai bevegelsen.

I utgangspunktet var det reaksjon og boikott av japanske varer. Selve demonstrasjonene den 4. mai utsprang ikke av noen spontan misnøye i folkemassene, men var metodisk planlagte av aktivister, blant annet tilknyttet Peking universitetet.

4. mai-bevegelsen signaliserte trolig begynnelsen på den kinesiske nasjonalismen. Det var første gang mennesker fra forskjellige samfunnslag og -klasser gikk sammen om å uttrykke sin motstand mot fremmed aggresjon. I de påfølgende tiår fortsatte denne bevegelsen å kjempe for å fjerne alle urettferdige avtaler.

4. mai-bevegelsen fungerte også som en intellektuell revolusjon i Kina. Noen intellektuelle ble interessert i vestlig tenkning som hjelp for å stå i mot fremmed imperialisme, andre som var svært skuffet over fredsavtalen fra Paris begynte å se på marxistisk teori som et alternativ for å løse Kinas problemer. Det var i denne perioden at kommunismen ble studert seriøst av noen kinesiske intellektuelle.

Kina vilt og vakkert, men utlendinger i blokka vil vi ikke ha.

Å besøke Kina er spennende og inntrykkene er ville og vakre.

Moro å bli tatt bilde av med en vestlig person

Det generelle er at en blir mottatt med åpne armer og gjestfrihet. Vanlig er at folk en møter tilfeldig stopper deg på gaten og vil bli fotografert med deg.

Jeg har hatt gleden av å bo privat ved mine besøk i Kina. En kommer et steg nærmere befolkningen på denne måten enn som turist. Det en finner er skepsis til utlendinger i hovedsak hos de som er født rundt 40-tallet og vokste opp i tiden.

Ved første besøk i 2004 fikk våre verter anonymt brev i posten at de ikke likt at det bodde utlendinger i blokken.

Ved andre besøk i 2007i Kina i en annen by bodde vi en tid på hotell for en av de vi opprinnelig skulle bo hos ikke ville ha utlendinger boende. Etter en del om og men flyttet vi omsider inn privat.

Kinesisk nasjonalisme har oppsving

Vi kunne allikevel ikke gå ut av leiligheten vi bodde i sammen med våre verter siden naboene kunne se at det var utlendinger i området.

Ved siste besøk høsten 2011 merket vi motsetningene igjen.

På den ene siden ble vi behandlet høflig, gjestfritt og skikkelig. Men på den annen side uteblir ikke reaksjonene på utlendinger heller ikke denne gang.

Med utvidet tolkehjelp spurte jeg en lærer ektepar hvorfor skepsisen mot utlendinger og vennlighet og gjestfrihet nærmest vandrer hånd i hånd?

Svaret jeg fikk var at denne skepsisen mot utlendinger vanligvis kommer fra Kinas eldre 60-70 åringer. Med andre ord de som vokste opp i tiden Mao kom til makten. Ved nærmere ettertanke stemmer dette bra med de erfaringene vi gjorde.

Konversasjon  med en kineser.

Jeg konverserer med en kineser om hvor spennende det er for meg å få kjøre med lyntog i over 200 kilometer i timen, mellom byene Chengdu og Dujianyan i Sichuan provinsen. Det har jeg aldri gjort før og lar en skinne i gjennom at jeg er imponert. (Selv om det er kjent at mye av teknologien bak disse togene er fra Europa.)

Kinesisk produsert tog i Dujianyan, Kina foto Jon Arne Foss

Svaret er med lysende blikk: jo togene kan gå ennå fortere, 500 kilometer i timen!

Presidenten Hu Jintao holder samtidig sin tale på Kinas nasjonaldag 1.oktober. Talen er regissert og klippet inn med Vangelis musikk og en kinesisk rakettoppskytning samme dag.

Mindre moro for kinesere

Kinesere hadde 126 underholdningsprogrammer i uken. Nå er det skåret ned til 38 underholdningsprogrammer i.Kuttenekommeretteratdenstatligeadministrasjonenforradio,filmogfjernsyns gaordreommindremoro,trådteikraftvedårsskiftet.

Satellittkanaler i Kina skal nå kringkaste programmer som fremmer tradisjonelle dyder og sosialistiske kjerneverdier sier den statlige administrasjonen for radio, film og fjernsynsprogrammer.

Kilde : Aftenposten og Wikipedia.

12 munker og nonner har tent på seg selv i år – tibetanerne er desperate i sin frihetskamp

Det går an å enes med Kinesere om det meste. Til og med religion, kristendom andre politiske saker går an finne felles synspunkter om. Selv om det er sensurerte nyheter og alt som er på tv er kontrollert av myndighetene. Er det forskjellige oppfatning om politikk og samfunns spørsmål blant kinesere .

Kina er ikke et kommunistland slik det var under Mao og kulturrevolusjonen. Det handler og fremskrittet produksjon,økonomi og profitt. Kinesiske myndigheter er uten skrupler skruppel i jakten på fremskritt og velstand for Kinas befolkning.

Klosterstyre hemmet utviklingen i Tibet.

Det er verre å bli enige om Tibet. Uansett om en dokumenterer med all verdens oppslagsverk fra hele verden at Kina har annektert Tibet, så nytter ikke den forklaringen.

Tibets flagg

Under siste besøk i Kina tror jeg at jeg for min egen del kom litt nærmere å forstå, men ikke godta, mer av hva Kineserne tenker om Tibet.

Kinesere jeg har snakket med hevder at Tibet har vært en del av det kinesiske territorium i over 700 år. Dette er en omskrivning av historien så vidt jeg kan se.

En kan alikevel få det inntrykk at utviklingen i Tibet har vært hemmet av den isolasjonspolitikk og klosterstyre som var i Tibet. Tibet hadde 6 millioner innbyggere på et område 5 ganger så stort som Frankrike.

Tibetaneren er en del av bybilde i Sichuan provinsen , Chengdu og Dujiangyan som jeg besøkte i høst.

Tibetanere i kulturlivet er ganske vanlig. Det er gjerne to typer tibetanske kunstnere . Det er ,forfattere og malere som tilpasser seg og danser etter kinesiske myndigheters pipe .

Det er også kunstnere om ikke vil danse og har reagert med ennå sterkere nasjonalfølelse som en reaksjon på Kinesiske myndigheters sensur. Den tibetanske forfatteren Tsering Woeser fikk Den norske forfatterforeningens ytringfrihetpris i 2008.

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for sterkt om vilkårene for tibetanske kunstnere i Kina. Men felles for tibetanske kunstnere som har karriere i Kina er at de er vel tilpasset og etablert i Kina .Disse mer eller mindre aksepterer at Tibet er en del av Kina. Ingen av disse er fastboende i Tibet.

Det ville neppe vært særlig egnet med et land styrt av munker og nonner i kloster. Verden har sett hvorden det kan gå med religiøse ledrei slike land. Mye tyder på at reformer mot et politisk system  var under utviklingi Tibet. selv om et sivilt og mest mulig demokratisk styre er å foretrekke kan ikke Kinas brutale og bøllete fremferd aksepteres eller på noen måte forstås.

Midtveis på 1990 tallet endret den kinesiske regjeringens kulturpolitikk radikalt.

Kineserne svarte tibetanernes ønske om selvstendighet med mer kontroll og undertrykkelse. Myndighetene i Kina definerte tibetansk historie som splittelse og ”ikke buddhistisk”.Fra da av skulle det være sammenheng og fellesskap i utviklingen av tibetansk og kinesisk kultur.

Støtte til bøker på tibetansk forsvant. Bøker, musikk og bøker som tidligere var tillat ble forbudt.

12 tibetanske munker har tent på seg selv i 2011.

Tibetansk nonne tente på seg selv i forrige måned

Tibetansk nonne Palden Choesto falt i bakken etter 15 sekunder og døde i protest mot Kina 3. november i år i Ganzi i Sichuanprovinsen .

Siden april 2011 har 12 munker og nonner tent på seg selv. Halvparten av disse er  nå døde. Siste var for en måned siden i Sichuan. Andre har vært munker som har bodd i eksil i India. En ny generasjon tibetanere blir mer fremtredende i kampen mot Kinas okkupasjon. Dalai Lama er nå 76 år. Dalai Lama har vært kjent for en mild ikkevoldelig linje . Det er ikke tradisjon for selvbrenning blandt tibetanere, utviklingen er derfor skremmende.

Selvpåtenning i Kina tidligere i år

Selvpåtenning som desverre er blitt mer vanlig blandt tibetanske munker

En stormakt i Asia ca.650 – 842 e. Kr.

Arkeologiske funn tyder på at det har bodd mennesker i Tibet de siste 7000 årene.

I nesten to hundre år er Tibet en asiatisk stormakt, men innføringen av buddhismen utløser strid. I år 842 blir den tibetanske kongen myrdet og riket faller fra hverandre.

Ny selvstendighet som klosterstyrt stat

Fra 1000-tallet av er det de buddhistiske klostrene som dominerer samfunnet i Tibet.

På 1200 tallet , unngikk Tibet, i motsetning til Kina ,å bli erobret av mongolene, som fra midten av 1200-tallet hersket over verdenshistoriens mest utstrakte rike.

Men etter mongol-dynastiets fall i Kina i 1368, fortsatte Tibet å være en helt selvstendig nasjon.

I 1642 ble Tibet samlet til en sentralisert stat med Dalai Lama som overhode. Dalai Lama var samtidig den viktigste leder innen en av de buddhistiske klostertradisjonene. Tibet ble nå en stat der klostrene dominerte både politikk og økonomi.

Isolasjon og tap av selvstendighet

Grunnet indre strid blant Tibetanerne på 1700-tallet var det mulig for kineserne å plassere soldater i hovedstaden Lhasa. Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. Tibetanerne ble imidlertid aldri underlagt kinesisk administrasjon og skatteoppkreving.

Tibetkart legg merke til beliggenheten i forhold til India og Kina

Tibetanerne stengte grensene for europeere

Mot slutten av 1800-tallet gjorde britene flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon i Sentral-Asia. Spenningen kulminerte 1904 med en britisk militærekspedisjon til Lhasa. Etter å ha undertegnet en traktat med tibetanske myndigheter trakk britene seg tilbake

Men tibetanerne stengte allikevel derfor grensene av frykt for europeere.

Uavhengighet – mellomspillet 1912 – 1951

I 1912 ble det kinesiske keiserdømmet avskaffet og republikken opprettet. Tibetanerne erklærte seg for selvstendige. Frem til 1951 var Tibet i praksis en uavhengig stat, men fordi den tibetanske regjering (særlig pga. press fra de store klostrene) fortsatte sin isolasjonspolitikk. Tibet var ikke med i en eneste internasjonal organisasjon.

Tibet samarbeidet allikevel med britene og kineserne i denne tiden.

Mao styrkene stormet inn i Tibet og sa kinesiske styrker garanterte for tibetanerenes sikkerhet mot amerikansk imperialisme, trolig for å demme oppimot britenes tilstedeværelse i nabolandet India. Mao regjeringen i Beijing aksepterte likevel ikke at Tibet var uavhengig og angrep Tibet flere ganger, men ble slått tilbake av tibetanerne.

Dalai Lama var i 1954-55 på et langt besøk i Beijing. Mange i Lhasa var bekymret og usikre på om Dalai Lama ville kunne returnere til Tibet. Da Dalai Lama returnerte et år senere var mottagelse med den forventede pomp og prakt fraværende. Den unge Dalai Lama hadde ført politiske samtaler med Mao og lovet medbestemmelse og investeringer i Tibet. Det som hadde skjedd på dette året som Dalai Lama var borte var at kineserne hadde overtatt administrasjon i Lhasa og utmanøvrere bort munkene fra styre og stell.

Tibet: egen valuta, frimerker og diplomatiske forbindelser

På denne tiden hadde Tibet egen hær, eget pengesystem og flagg, egne frimerker og diplomatiske forbindelser med nabolandene. Under den 2. verdenskrig var Tibet nøytralt, i motsetning til Kina, som var i krig med Japan.

I 1949 ble den kinesiske folkerepublikken opprettet, og i 1950 ble Tibet angrepet av Folkets frigjøringshær. Hverken India eller USA ønsket å involvere seg i Tibet, og landet ble okkupert av Kina. I mai 1951 ble en tibetansk delegasjon i Beijing tvunget til å undertegne en avtale der Tibet ga avkall på sin suverenitet

Opprør og undertrykkelse 1951-1980

I det østlige Tibet vokste det frem et omfattende væpnet opprør fra 1956 av. I Øst-Tibet satte kineserne i verk en voldsom kampanje mot klostrene; dette utløste opprør i store områder. Kineserne svarte med bombeangrep og massiv terror, og en bitter geriljakrig ble innledet. Den 14. Dalai Lama (Tenzin Gyatso, f. 1935) forsøkte i det lengste å unngå å involvere den tibetanske regjering i opprøret, men 1959 var situasjonen ytterst spent også i Lhasa, og i mars brøt det ut en allmenn oppstand mot kineserne. Dalai Lama flyktet til India, der han fikk politisk asyl. I mellomtiden ble oppstanden i Lhasa slått ned med hard hånd, og titusener av tibetanske flyktninger strømmet etter hvert til India og Nepal. Kineserne stengte nå klostrene i hele landet, og gjennomførte økonomiske og administrative reformer. Målet var å fjerne minner og fjerne skikker fra det gamle Tibet, det var også utstrakt bokbrenning.

Et nytt stort opprør brøt ut i 1969. Også det ble slått ned, og samtidig ble tibetanerne organisert i folkekommuner.

I tillegg til at 5000 misjonærer ble utvist fra Kina ble også de klostre, historiske bygninger, kunst og bøker systematisk ødelagt i Tibet under kultur revolusjon. Hundre tusener av tibetanere døde under denne tiden hvor også hungersnød herjet.

Potala Palasset i Lhasa i solnedgang

I 1965 ble den Tibetanske Autonome Region (TAR) opprettet med Lhasa som hovedstad. De østlige delene av Tibet ble en del av Kina i provinser (Qinghai, Gansu, Sichuan og Yunnan).

Tibetanske munker er blitt en del av bybilde i Chengdu i Kina

Liberalisering , motstand og voksende nasjonalfølelese

Deng Xiaoping kom til makten i Kina i 1978 to år etter at Mao døde. På slutten av 1970-tallet bestemte den kinesiske ledelsen i Beijing at også tibetanerne skulle få visse friheter tilbake, og fra tidlig på 1980-tallet ble Tibet åpnet for turister.

Siden de store demonstrasjonene i Lhasa høsten 1987 har imidlertid situasjonen i landet vært spent, preget av stadige små og store demonstrasjoner, arrestasjoner og overvåking, og en voksende nasjonalfølelse.

I 1980-årene har imidlertid motstanden vært ikke-voldelig, og vært inspirert av universelle idealer om demokrati og menneskerettigheter.

Kineserne befridde Tibet fra føydalismen.

Det virker på meg som at Kineserne mener at de har gitt tibetanere et bedre liv ved å befri dem fra føydalismen.

Litt forenklet kan en si at føydalismen besto av tre sammensatte elementer. Lensherre, Vasall og len.

Lensherre: En adelig som eide jord og land.

Vasall : Fikk tildelt jord ( len)av lensherren.

Vasallen skulle som motytelse for jorda han fikk gjøre krigs ytelser for lensherren.

Sterk økonomisk vekst i Tibet.

Det er sterk økonomisk vekst i Tibet, takket kinesiske investeringer.Men , 70 prosent av den private næringen er eid og styrt av kinesere. Over 50 prosent av offentlig sektor er styrt av partimedlemmer. Og 40 prosent av tibetanere med utdanning fra videregående skole er arbeidsledige. Det er kineserne som først og fremst drar nytte av veksten, ikke tibetanerne.

Tibetansk nasjonaldrakt i Dujiangyan i Kina

I takt med Kinas kraftige vekst og fremmarsj og som global stormakt, er det blitt stadig vanskeligere for den tibetanske eksilregjeringen å få gehør hos ledere i andre land . Mange land tør ikke opponere mot Kina for de er rett og slett avhengig av Kina for å få solgt sine egne varer.

Er du ikke enig med Kina er du mot Kina.

Kina fører en et-Kina-politikk, som betyr at Kina kun har diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og Tibet. Diplomatiske forbindelser med disse landene er heller ikke mulig . Den kinesiske regjering er også sterkt i mot at taiwanske og tibetanske politikere eller kontroversielle personer som mottas offisielt i andre land.

Norge, som de fleste andre land, anerkjenner ikke Tibets eksilregjering og de møtes derfor ikke på politisk nivå. Det er også i tråd med hva andre likesinnede land gjør.

Dalai Lama har i april 2011 trukket seg som politisk leder for tibetanerne. Tibetanerne har derfor valgt en ny statsminister for eksilregjeringen.

Da statsminister Lobsang Sangay var i Oslo i forrige uke ble ble ingen møter med norske myndigheter. Det nærmeste han kom, var en time med Raymond Johansen, generalsekretæren i Arbeiderpartiet.

Kinesiske regjering fremstår som bølle.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd. Norge burde være mindre avhengig av Kina. Det burde være flere markeder enn Kina å selge norske varer. Derfor burde Norge være i stand til å ha et uavhengig standpunkt. Vi ser hvordan kinesernes makt sprer seg langt utenfor landets grenser. Tidligere sensurerte de bare mediene i Kina. Nå truer de akademikere og journalister i andre land dersom de er for kritiske, og nekter dem visum hvis de skriver noe de ikke liker. Det er slik en bølle oppfører seg. Og ikke tro at de kommer til å slutte. Så lenge de ikke møter motstand, vil dette fortsette, sier han

Til sammenligning: Palestinernes statsminister, Salam Fayyad, var også i Oslo samtidig på et kjapt besøk. På hans timeplan står selvfølgelig møter med både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Men Statsminister Lobsang Sangay var det ikke tid til.

Også da Dalai Lama besøkte Norge i 1988 nektet norske regjeringsmedlemmer å møte ham. Grunnen var at kineserne truet med å si opp kontrakter med norske bedrifter, noe som igjen kunne innebære tapte arbeidsplasser i Norge. Med slike pressmidler klarer en gigant som Kina stort sett å manipulere det internasjonale samfunnet gang på gang.

Året etter 1989 gav allikevel Nobel komiteen fredsprisen til Dalai Lama. Ikke lett å forstå at norske myndigheter det ene året ikke vil snakke med Dalai Lama, men neste år får han fredsprisen fra den norske Nobelkomiteen.

Neste gang vi ertet på oss kineserne var da vi på nytt gav fredsprisen til en som opponerte mot kinesiske myndigheter var i 2010 . da fikk Liu Xiaobo prisen.

Det har nok kostet Norge å gi fredsprisen til Liu Xiaobo, det dårlige forholdet mellom Norge og Kina fortsetter. Finanskomiteen på det norske Storting skulle vært på studietur i høst, men ble avlyst for at ingen kinesiske politikere har interesse av å møte norske politikere.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd Norske myndigheter burde derfor i større grad ha en selvstendig linje uten å være fortvilet over Kinesisk hårsårhet.

Kinesisk propaganda

Kinesere har utpekt Dalai Lama til synebukk og finner på mye usannheter om ham og hans familie. Kineserne er opplært til å tro at Dalai Lama er krigersk og ønsker kun splittelse.

I propagandaen fra kinesiske myndigheter om den regjerende Dalai Lama skal han komme fra en rik familie, med store eiendommer. Tenzin Gyatso (som Dalai Lama heter) og hans familie skal også ha nazi-forbindelser i følge propagandaen. De fleste andre presentasjoner av Dalai Lama sier at han derimot kom fra en fattig bonde familie.

Kjendisengasjement for Tibet

Det er bra med engasjement blant folk. Profilerte mennesker støtter Tibetanernes frihetskamp.

Enkelte kjendiser og kunstnere har engasjert seg i Tibet saken. Det ble ganske emosjonelt da Sharon Stone hisset på seg kinesiske filmarbeidere da hun hevdet at Kina ble straffet av «bad karma» pga Kinas undertrykkelse av Tibet under jordskjelvet i 2008. Skuespilleren Richard Gere har konvertert til buddhisme og har en egen web side om Tibet tragedien.

Se gjerne på www.gerefoundation.org/

Andre celebriteter som har markert seg som forkjempere for Tibets sak eller kaller seg buddister er Oralndo Bloom, Tina Turner,Steven Segal og Goldie Hawn.

Tibetanere i Chegdu Zoo ivrig med å ta bilder

Kilde til denne bloggen er hentet fra Wikipedia,Store Norske leksikon,tibet.no,dagbladet,bildene er lastet fra web  men også fotografier jeg selv tok i Kina i september og oktober 2011.

Hva skjer når regnbuebarnet på 8 år spør om Liu Xiaobo,Dalai Lama og Kina?

Hva skjer når regnbuebarnet på 8 spør om Liu Xiaobo,Dalai Lama og Kina?

Sønnen på 8 er blitt en habil leser etter hvert. Han tar til seg mye informasjon selv. Det var om Liu Xiabo og Dalai Lama i oppslag på web og på txt tv i dag.

Oppslag om Dalai Lama og Liu Xiabo på teksttv i morges

I morges spurte han; Pappa betyr det der? og peker på Tekst tv bilde?

Min kone er fra Chongqing i Kina og er naturlig nok stolt av det meste fra sitt hjemland. Jeg har for lengst lært å holde tungen rett i munnen og gå på gummisåler når Kina kommer under lupen i pressen. Liu Xiaobo og Dalai Lama er på en måte en ikke person for Kinesere.

Kona hadde ikke tid å ta diskusjonen om Liu Xiaobo, Dalai Lama og Kina ved syvtiden i morges.

Kina er under sterk kritikk for den betydelige innskrenkning av ytringsfriheten og arrestasjon av mer enn 30 dissidenter i det siste. I den sammenheng er Dalai Lama bekymret for fredsprisvinner Liu Xiaobo.

Liu Xiaobo fikk Nobels Fredspris

Oppslaget på NRK.no om Liu Xiabo & Dalai Lama

Propaganda makerne i Kina har nylig kokt sammen en rapport for å ta til motmele mot USAs kritikk av Kina for brudd på menneskerettigheter.

Image by rudenoon via Flickr

I rapporten får amerikanerne blant annet gjennomgå for volden i Irak og Afghanistan, for behandlingen av fanger på Guantanamo og for sitt politiske system, som ifølge kineserne skal være er underlagt kapitalkreftene.

Det heter videre:

«I USA er myndighetenes krenkelser av borgernes sivile og politiske rettigheter alvorlige», heter det i rapporten.

Kinas rapport om USA er et svar på den årlige rapport fra USAs utenriksdepartement om menneskerettighetssituasjonen i verden.

Kunstneren Ai Weiwei er arrestert i Kina av en eller annen grunn

En av de mange arresterte i Kina i den siste tiden er Ai Weiwei mannen bak «Fugleredet», Kinas nasjonale OL stadion i Beijing med den oppsiktsvekkende arkitekturen.

Mannen bak mer enn noe annet byggverk symboliserer det Kinas streben etter å bli et moderne samfunn, anerkjent og respektert av andre nasjoner.

Kommunistpartiet ønsket en gang at Ai Weiwei skulle være en kulturambassadør for landet – og regimet. Den tid er forbi tydeligvis,nå er fengslet. Han skal ha blitt fengslet på vei til Berlin hvor planen var å åpnes et lenge planlagt studio.

Vi planlegger å besøke svigers i Kina med det første, en kritisk blogg forpurrer nok ikke dette.

kunstnerern Ai Weiwei som designet OL stadion Fugleredet i Beijing

Liu Xiaobo en verdig vinner av fredssprisen 2010

 

Det er opprørende og trist se den tomme stolen i Rådhuset i Oslo i dag.
Etter flere private besøk i Kina står egenlig Kinas myndigheters reaksjon som en kontrast for meg på det jeg selv har erfart under mine besøki Kina.Jeg erfarer gjestfrihet,positiv nysjerrighet fra befokningen.En blir lett bedt inn i andres hjem.
Min oppfatning er at de myndighetene i Kina er redd for noe som kan påvirke den økonomiske stabiliteten og kontrollen over folket.Kinesiske myndigheter er hysteriske når det gjelder Tibet,Falungong og forandringer som kan føre til at makten til Kommunistpartiet blir forandret.

Jeg har diskutert Tibet og gjort ap med Mao i Chengdu på åpen gate uten problemer annet enn at kona ble litt flau.
Jeg trives i Kina og vil sikkert besøke det igjen ,det er defor det er opprørene at Liu Xiaobo er fengslet for 11 år.Akkurat dette står i konrast til folk flest og deres holdninger over for mennesker.

I sakens anledning har jeg limt inn noe fra Wikipedia om ham.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Liu Xiaobo

Nobels fredspris
2010

Protester i Hongkong mot arrestasjonen av Liu Xiaobo.
Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō, uttale Ljo Sjiaopå; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk litteraturviter og regimekritiker.

Han tok en fil.kand-graden i litteratur ved Jilinuniversitetet i 1982 og en magistereksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Ved samme universitet tok Liu deretter doktorgraden i litteratur i 1988. Han har vært gjesteforsker ved et antall utenlandske institusjoner, blant annet ved Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo (tre måneder), University of Hawaii og Columbia University.

Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til hans frihetsberøvelse for to år samt til at han mistet sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet. Under 1990-årene egnet han seg til politisk aktivisme i demokratibevegelsen, og ble av og til arrestert av politiet for sine aktiviteter.

I desember 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, Charta 08 sammen med et hundretall andre intellektuelle. Kort deretter ble han arrestert. Den 25. desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel,[1] og sitter fortsatt fengslet i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina.[2]

I 2010 ble han tildelt Nobels fredspris.[3] Blant dem som nominerte ham til fredsprisen var Václav Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressmedlemmer og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner.[2] Tildelingen ble fordømt av kinesiske myndigheter, og det kom umiddelbart enkelte sanksjoner og kraftige markeringer mot Norge og norske interesser i Kina.

Liu Xiaobo er gift med maleren, dikterinnen og fotografen Liu Xia, som han møtte i 1980-årene.
Liu Xiaobo.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Liu Xiaobo

Nobels fredspris
2010

Protester i Hongkong mot arrestasjonen av Liu Xiaobo.
Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō, uttale Ljo Sjiaopå; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk litteraturviter og regimekritiker.

Han tok en fil.kand-graden i litteratur ved Jilinuniversitetet i 1982 og en magistereksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Ved samme universitet tok Liu deretter doktorgraden i litteratur i 1988. Han har vært gjesteforsker ved et antall utenlandske institusjoner, blant annet ved Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo (tre måneder), University of Hawaii og Columbia University.

Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til hans frihetsberøvelse for to år samt til at han mistet sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet. Under 1990-årene egnet han seg til politisk aktivisme i demokratibevegelsen, og ble av og til arrestert av politiet for sine aktiviteter.

I desember 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, Charta 08 sammen med et hundretall andre intellektuelle. Kort deretter ble han arrestert. Den 25. desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel,[1] og sitter fortsatt fengslet i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina.[2]

I 2010 ble han tildelt Nobels fredspris.[3] Blant dem som nominerte ham til fredsprisen var Václav Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressmedlemmer og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner.[2] Tildelingen ble fordømt av kinesiske myndigheter, og det kom umiddelbart enkelte sanksjoner og kraftige markeringer mot Norge og norske interesser i Kina.

Liu Xiaobo er gift med maleren, dikterinnen og fotografen Liu Xia, som han møtte i 1980-årene.