Fotbinding er tradisjon utført på Kinesiske kvinner i 1000 år

Kvinnene i bloggen er alle kinesiske kvinner av i dag. Kvinne historie i Kina er et langt og brogete kapittel. Fotbinding er heldigvis et tilbakelagt stadium. Boken Ville Svaner av Jung Chang er et eksempel på kvinne historie og det kinesiske kvinner har vært utsatt for. Det er en gripende og svært vellykket saga om en families liv og skjebne, men samtidig så mye mer. Gjennom sin egen, sin mors og sin mormors historie speiler forfatteren alle de dramatiske omveltningene Kina har opplevd i vårt århundre. Bildene er tatt i Sichuan provinsen september og oktober i år . Sichuan er kjent for krydder og sterk mat. Kvinnene i Sichuan er de ordentlige Spice Girls og langt fra de bleke engelske jentene som er mer kjent for bilder i motemagasiner enn kunstneriske kvaliteter. Kvinnene i Sichuan har ange bein og er spreke som fjell gjeter.

Eksempel på fotbinding av kvinneføtter ikke veldig erotisk

Fotbinding eller fotsnøring var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Føtter som var blitt slik bundet og dermed fått det ønskede utseende, ble gjerne kalt lotusføtter eller liljeføtter.

Skikken ble begrunnet med at små føtter på en kvinne var noe særdeles vakkert og attraktivt (noen mener at kinesiske menn ble oppdratt til å betrakte dem som noe erotisk), med den følge at kinesiske folk flest, også fattigfolk som ellers ikke hadde anledning til å følge moter i ett og alt, selv passet på at fotbinding fant sted.

Små føtter var et kinesisk feminint skjønnhetsideal også før 900-tallet. Den tidligste versjonen av det internasjonale eventyret Askepott, stammer fra 860 f.Kr. Den presenteres i «Blandete smuler» fra Youyang av Tuan Ch’eng-Shih, en bok som dateres til Tang–dynastiet.

Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig mye mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.

Vanvittige skomoter i Kina

Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.

Kristne misjonærer, ikke minst kvinner tilknyttet misjonen, gikk imot skikken. For utlendinger, kinesiske nasjonalister og feminister av forskjellige avskygninger ble fotbindingen sett på som et utslag av det som var bakut og skammelig i datidens Kina.

Det var ikke før enkekeiserinne Cixi forbød skikken ved dekret i 1902 at den fikk sitt offisielle dødsstøt under Qing–dynastiet. Viktige pådrivere for forbudet var The Natural FootSociety, stiftet i 1895 av britiske Alicia Little og et titalls andre britiske kvinner som bodde i Kina, og et eget antifotsnøringsselskap som kinesiske kvinner opprettet etter å ha blitt inspirert av Alicia Littles folkemøter.

Republikken Kina forbød også fotbinding, i 1911. Men det forekom likevel endel til godt inn i 1930-årene. En rekke kampanjer ble satt i gang mot forbinding, særlig fra 1870-årene av. Noen av disse kampanjene, som den ledet av general Yan Xishan, kunne være nokså taktløse i forhold til de kvinner som hadde gjennomgått denne irreversible prosedyren.

Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble skikken igjen strengt forbudt, under henvisning til kvinners likeverd men også for å få utnyttet kvinnelig arbeidskraft «i byggingen av sosialismen». Arbeidet mot skikken gikk videre; blant de kommunistiske aktivister mot fotbinding må nevnes Deng Yingchao (som var hustru til landets senere nasjonale leder, Deng Xiaoping).

Den siste fabrikk som fremstilte sko for bundne føtter ble nedlagt i 1988. Men det lever enda (2007) noen eldre kvinner i Kina som har snørte føtter.

Fotbinding er blitt ytterst sjeldent, om ikke utryddet, i Kina. Det er straffbart på samme måte  som barnemishandling.

Ung dame med føttene på plass i Dujianyan - Kina

Syv kroner for en tur med disse to ? i Dujiangyan - Kina

En babe med fottøy av siste mote i Dujianyan i Kina

To bærende med lunsj i Dujiangyan i Kina

Ung kinesisk pike av i dag med føttene helt i orden i Sichuan , Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Unge kinesiske piker i en park i Chengdu -Kina

Muslimske kvinner i Chengdu

Kilde WikiPedia

Flott uniform på billetøren på Dujiangyan jernbanestasjon i Sichuan provnsen

Russland og Kina lar salg av våpen og profitt kommer før menneskeliv

Kvalmene utilgivelig og skuffende at Kina og Russland legger ned veto i FN – økonomiske hensikter.

Human Rights Watch logo

Dette er harde ord fra flere FN land og Human Rights Watch om at Kina og Russland ennå en gang la ned veto mot FNs fredsplan for Syria. Av 15 land som har stemmerett i sikkerhetsrådet var det 13 som stemte for FNs resolusjon og 2 som stemte imot.

Syrisk anti Assad demonstrant

I historisk sammenheng vil Kina og Russland bli fordømt etter stemmegivningen i FN igår

Det er rett og slett skandale at Kina og Russland la ned veto , mot fredsforslaget. Til og med den arabiske liga har kommet med fredsforslag. Men Kina og Russland har allikevel lagt ned veto og folkemordet vil fortsette. Siden disse to medlemslandene sist brukte vetoet ,i desember 2011 ,har rundt 3000 syrere blitt drept, nesten 250 av dem ble drept i går. Totalt er 5500 drept siden konflikten startet i mars 2011.

Vetoet fra Kina og Russland gir nå Assad nærmest frie tøyler til forsatt og slakte Syrias innbyggere.

Flere tusen er pågrepet og torturert. Nok en gang kan det modige folket i Syria se hvilke land som støtter deres kamp, og hvilke som ikke gjør det, sier den amerikanske FN ambassadøren Susan Rice til Al Jazeera, hun sier at vetoet er utilgivelig.

Selv om Russland og Kina la ned veto og dermed støtter regjeringen i Syria tolker mange det slik at regimet i Syria egentlig vakler.

Handel og profitt før liv og menneskerettigheter for Kina og Russland.

36 stk.Russiske Yak-130 fly er solgt til Syria for 32 milliarder i norske kroner

EU, USA og Den arabiske liga har innført økonomiske sanksjoner mot Syria.

Russland har akkurat skrevet en kontrakt med Syria om salg av det Russiske Yak 130 flyet. Kontrakten er på 36 stk. og YAK fabrikken i Russland får 3,2 milliarder for dette.

Det er nok penger og salg til våpen industrien som som styrer politikken her. Russland har solgt våpen til Syria siden 60-tallet Og Kina har tradisjon for å følge Russland i slike saker.

Kina følger Russland

Det er vanskelig å trekke noen konklusjon om russernes veto mot resolusjonen.

De sier selv at de ikke går inn for et regimeskifte i Syria. Russland og Syria har lenge vært allierte, og under opprøret har de solgt våpen til Syria. Men det er nok grenser for hvor lenge de kan holde hånden over dem uttaler flere eksperter.

Det er gjort flere forsøk på å imøtekomme kravene fra Russland og Kina for å få til en resolusjon men det ble for utvannet.

Tunisia bryter diplomatiske forbindelser med Syria.

Tunisia oppfordrer alle land til å bryte diplomatiske forbindelser med Syria som en reaksjon på volden. Tunisia utviste i går ambassadøren for Syria, alle diplomatiske bånd til Syria vil bli kuttet.

Selv om Russland og Kinas sier de ikke vil blande seg inn i konflikten i Syria.

Kina liker vanlig vis svært dårlig at andre land blander seg inn i Kinas anliggende. Det skal med andre ord mye til få å få Kina på gli i denne saken.

Russlands FN-ambassadør Gennady Gatilov karakteriserte resolusjonen som ubalansert. Han kritiserte landene som stemte ja for å være ute etter et regimeskifte i Syria og han mente at opposisjonen i landet klarere måtte distansere seg fra ekstreme grupperinger. Så vel Gatilov som Kinas FN-ambassadør Li Baodong kritiserte flertallet for å presse frem en avstemming, mens det fortsatt var uenighet om resolusjonen.

Flere av de andre ambassadørene til FN kritiserte Kina og Russland for i månedsvis å ha drevet uthalingstaktikk.

Den russiske utenriksminister Sergej Lavrov skal over helgen reise til Syria for å møte den syriske presidenten. Russland ønsket at behandlingen i Sikkerhetsrådet skulle utsettes til etter dette møtet.

I går ,lørdag , hadde utenriksminister Hillary Clinton og Sergej Lavrov et møte i München, der de begge deltar på en sikkerhetspolitisk konferanse. Men dette møtet førte åpenbart ikke til enighet om resolusjonsforslaget, og noen timer senere benyttet Russland seg av sin vetorett og stemte mot resolusjonsforslaget. Ifølge nyhetsbyrået AP var det ventet at Kina ville følge Russlands linje.

Syria har siden 1960-tallet vært Russlands nærmeste allierte i Midtøsten, og de to landene har et nært samarbeid på en rekke områder.

Kilde,Aftenposten, Al Jazeera,

Related articles

• VIDEO: West angry at UN Syria vote veto(bbc.co.uk
  

  Syrisk opprør øker i intensitet flere hundre blir drept hverdag

  )

Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død

Kim Jong-il

Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død. Han var leder i 17 år og tok over etter sin far Kim Il Sung i 1994. I følge en gråtende nyhetsoppleser var Kim Jong-il fysisk og mentalt overarveidet, han døde lørdag morgen.Han ble 69 år gammel. Trolig døde han av hjerteinfarkt på en togreise.

Spekulasjoner om hvem som skal ta over etter Kim Jong-il er igang. Trolig er det sønnen som tar over. Siden lederskapet i Nord-Korea har gått fra far til sønn. Nord-Korea omtales i lite flaterende ordelag, bortsett fra enkelte i det norske Sosialistisk Venstreparti. Stein Ørnhøi har uttalt en gang at Nord-Koreanerne har det bedre enn nordmenn.

Sønnen Kim Jong-un er trolig 28-30 år og er allerede en 4 stjerners general , og har alerede deltatt i en del ofisielle aktiviteter. Nylig deltok han i et møte med Kinesiske ledere. demokratiet i Sør-Korea er nå i høyeste alarm beredskap i frykt for en væpnet konflikt med Nord-Korea.

Nord-Korea et kommunistisk monarki

Enkelte kaller Nord-Korea det eneste kommunistiske monarki, der lederrollen går i arv.

Snarere et føydalt militærdiktatur kontrollert av noen hundre familier», het det i en omtale i den tyske avisen Die Zeit for noen år siden.

Kim Jong-il var bare Den Store Leder men pappa Kim Il-sung var president i Nord-Korea for evig tid etter sin død.

Det blir nesten som 7. far i huset. Det var da også vanskelig ettersom faren Kim Il-sung ble utropt til president i Nord-Korea for evig tid etter sin død. Kim Jong-il måtte nøye seg med å kalles Den store leder. Sønnen av den Den store leders sønn , Kim Jong-un blir stusselige ”En Stor etterfølger” i følge Nord Koreansk TV.

Oppdatert 29.12.2011:

Kim Jung-un er nå etter farens begravelse kalt: SUVEREN ØVERSTE LEDER.

Som øverste sjef for Nord-Koreas spesialstyrker på store deler av 1970- og 1980-tallet var han trolig ansvarlig for terrorhandlinger som sprengningen av et sørkoreansk passasjerfly med 115 mennesker om bord.

200.000 Nord-Koreanere i fangeleire.

Og som øverste politiske og militære leder siden farens død, kan Kim Jong-il vanskelig unndra seg ansvaret for rundt 200.000 i fangeleirer under grusomme forhold, ifølge The Far Eastern Economic Review, og en politikk som gang på gang har kastet befolkningen ut i sult og nød.

I og med Kim Jong-il s død er det prøve skutt med kortdistanseraketter fra Nord-Korea i dag tidlig, for å vise muskler. Børsene i Asia svinger, USA og Kina følger utviklingen med argus øyne på hver sin side av 38 bredde grad som er grensen mellom Sør og Nord Korea.

Kim Jong-un

Kim Jong-il i netto

Kim Jong-il ligger i glassbur vist frem på likseng på Nord-Koreansk TV

Related articles

• North Korea (hotforeignaffairs.wordpress.com)

Nord-Korea beskylder Sør Korea for å sende kristne beskjeder via juletrær ved grensen.

Det 30 meter høye Juletreet i stål skal være synlig fra storbyen Kaesong i Nord-Korea.

Jul i Sør Korea er for mye for Nord Korea

Avgjørelsen I sør Korea er ment til å garantere ytringsfrihet og religionsfrihet, ifølge en ikke-navngitt talsperson ved det sørkoreanske forsvarsdepartementet.

Sør-Korea tillot en kristen gruppe å tenne en slik i fjor for første gang. I år vil myndighetene altså tillate kristne grupper å sette opp ytterligere to nær den omstridte grensa,

Nord Korea truer med uventede konsekvenser hvis juletrærne tennes.

De advarer sin nabo, og sier juletretenning også i år kan medføre «uventede konsekvenser».

Nå vil sørkoreansk militære styrke vaktholdet ved trærne som står ved tre ulike steder ved grensen, sier forsvarsdepartementet.

Trærne vil bli tent 23. desember, og at de vil være opplyste i 15 dager fra da av.

I Sør Korea praktiseres Buddhisme, protestantisk og katolsk kristendom.

Arbeidere i Nord Korea har innlagt pauser for å be for Kim Il Sung .

Jul i Sør Korea er for mye for Nord Korea

I Nord-Korea er det kun plass til tilbedelse av den store fader Kim Il Sung som døde for 17 år. Arbeiderne tar pauser for å be til den Kim. Kristendom kommer i konflikt med Partiets ideologi og er i praksis forbudt.

Religion skal i følge Kim Il Sungs skrifter vær et verktøy for imperialistene i Sør-Korea og FN. Nord Korea er proklamert en ateistisk stat

Ateister i Norge

Pressesjef i Human Etisk Forbund Jens Brun Pedersen er på banen ved høytidene hvert år med sterke synspunkter mot at barna går i kirken i skoletida eller at 17.mai toget gikk forbi en kirke. Oslo Fylkeslag av Human Etisk Forbund har i forkant av julen de siste årene gjort henvendelser til Oslo skolene for å kartlegge julefeiringen på de enkelte skolene i Oslo. Men svar prosenten er på rundt 20 % og ikke bra nok hevder HEF.

Virkeligheten er selvfølgelig at julen inneholder både en kristen og hedensk tradisjon Ateister flest i Norge feirer  jul. Human Etisk Forbund feirer jul og på hjemmesidene til HEF har blant annet listet opp ikke religiøse sanger.

12 munker og nonner har tent på seg selv i år – tibetanerne er desperate i sin frihetskamp

Det går an å enes med Kinesere om det meste. Til og med religion, kristendom andre politiske saker går an finne felles synspunkter om. Selv om det er sensurerte nyheter og alt som er på tv er kontrollert av myndighetene. Er det forskjellige oppfatning om politikk og samfunns spørsmål blant kinesere .

Kina er ikke et kommunistland slik det var under Mao og kulturrevolusjonen. Det handler og fremskrittet produksjon,økonomi og profitt. Kinesiske myndigheter er uten skrupler skruppel i jakten på fremskritt og velstand for Kinas befolkning.

Klosterstyre hemmet utviklingen i Tibet.

Det er verre å bli enige om Tibet. Uansett om en dokumenterer med all verdens oppslagsverk fra hele verden at Kina har annektert Tibet, så nytter ikke den forklaringen.

Tibets flagg

Under siste besøk i Kina tror jeg at jeg for min egen del kom litt nærmere å forstå, men ikke godta, mer av hva Kineserne tenker om Tibet.

Kinesere jeg har snakket med hevder at Tibet har vært en del av det kinesiske territorium i over 700 år. Dette er en omskrivning av historien så vidt jeg kan se.

En kan alikevel få det inntrykk at utviklingen i Tibet har vært hemmet av den isolasjonspolitikk og klosterstyre som var i Tibet. Tibet hadde 6 millioner innbyggere på et område 5 ganger så stort som Frankrike.

Tibetaneren er en del av bybilde i Sichuan provinsen , Chengdu og Dujiangyan som jeg besøkte i høst.

Tibetanere i kulturlivet er ganske vanlig. Det er gjerne to typer tibetanske kunstnere . Det er ,forfattere og malere som tilpasser seg og danser etter kinesiske myndigheters pipe .

Det er også kunstnere om ikke vil danse og har reagert med ennå sterkere nasjonalfølelse som en reaksjon på Kinesiske myndigheters sensur. Den tibetanske forfatteren Tsering Woeser fikk Den norske forfatterforeningens ytringfrihetpris i 2008.

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for sterkt om vilkårene for tibetanske kunstnere i Kina. Men felles for tibetanske kunstnere som har karriere i Kina er at de er vel tilpasset og etablert i Kina .Disse mer eller mindre aksepterer at Tibet er en del av Kina. Ingen av disse er fastboende i Tibet.

Det ville neppe vært særlig egnet med et land styrt av munker og nonner i kloster. Verden har sett hvorden det kan gå med religiøse ledrei slike land. Mye tyder på at reformer mot et politisk system  var under utviklingi Tibet. selv om et sivilt og mest mulig demokratisk styre er å foretrekke kan ikke Kinas brutale og bøllete fremferd aksepteres eller på noen måte forstås.

Midtveis på 1990 tallet endret den kinesiske regjeringens kulturpolitikk radikalt.

Kineserne svarte tibetanernes ønske om selvstendighet med mer kontroll og undertrykkelse. Myndighetene i Kina definerte tibetansk historie som splittelse og ”ikke buddhistisk”.Fra da av skulle det være sammenheng og fellesskap i utviklingen av tibetansk og kinesisk kultur.

Støtte til bøker på tibetansk forsvant. Bøker, musikk og bøker som tidligere var tillat ble forbudt.

12 tibetanske munker har tent på seg selv i 2011.

Tibetansk nonne tente på seg selv i forrige måned

Tibetansk nonne Palden Choesto falt i bakken etter 15 sekunder og døde i protest mot Kina 3. november i år i Ganzi i Sichuanprovinsen .

Siden april 2011 har 12 munker og nonner tent på seg selv. Halvparten av disse er  nå døde. Siste var for en måned siden i Sichuan. Andre har vært munker som har bodd i eksil i India. En ny generasjon tibetanere blir mer fremtredende i kampen mot Kinas okkupasjon. Dalai Lama er nå 76 år. Dalai Lama har vært kjent for en mild ikkevoldelig linje . Det er ikke tradisjon for selvbrenning blandt tibetanere, utviklingen er derfor skremmende.

Selvpåtenning i Kina tidligere i år

Selvpåtenning som desverre er blitt mer vanlig blandt tibetanske munker

En stormakt i Asia ca.650 – 842 e. Kr.

Arkeologiske funn tyder på at det har bodd mennesker i Tibet de siste 7000 årene.

I nesten to hundre år er Tibet en asiatisk stormakt, men innføringen av buddhismen utløser strid. I år 842 blir den tibetanske kongen myrdet og riket faller fra hverandre.

Ny selvstendighet som klosterstyrt stat

Fra 1000-tallet av er det de buddhistiske klostrene som dominerer samfunnet i Tibet.

På 1200 tallet , unngikk Tibet, i motsetning til Kina ,å bli erobret av mongolene, som fra midten av 1200-tallet hersket over verdenshistoriens mest utstrakte rike.

Men etter mongol-dynastiets fall i Kina i 1368, fortsatte Tibet å være en helt selvstendig nasjon.

I 1642 ble Tibet samlet til en sentralisert stat med Dalai Lama som overhode. Dalai Lama var samtidig den viktigste leder innen en av de buddhistiske klostertradisjonene. Tibet ble nå en stat der klostrene dominerte både politikk og økonomi.

Isolasjon og tap av selvstendighet

Grunnet indre strid blant Tibetanerne på 1700-tallet var det mulig for kineserne å plassere soldater i hovedstaden Lhasa. Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. Tibetanerne ble imidlertid aldri underlagt kinesisk administrasjon og skatteoppkreving.

Tibetkart legg merke til beliggenheten i forhold til India og Kina

Tibetanerne stengte grensene for europeere

Mot slutten av 1800-tallet gjorde britene flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon i Sentral-Asia. Spenningen kulminerte 1904 med en britisk militærekspedisjon til Lhasa. Etter å ha undertegnet en traktat med tibetanske myndigheter trakk britene seg tilbake

Men tibetanerne stengte allikevel derfor grensene av frykt for europeere.

Uavhengighet – mellomspillet 1912 – 1951

I 1912 ble det kinesiske keiserdømmet avskaffet og republikken opprettet. Tibetanerne erklærte seg for selvstendige. Frem til 1951 var Tibet i praksis en uavhengig stat, men fordi den tibetanske regjering (særlig pga. press fra de store klostrene) fortsatte sin isolasjonspolitikk. Tibet var ikke med i en eneste internasjonal organisasjon.

Tibet samarbeidet allikevel med britene og kineserne i denne tiden.

Mao styrkene stormet inn i Tibet og sa kinesiske styrker garanterte for tibetanerenes sikkerhet mot amerikansk imperialisme, trolig for å demme oppimot britenes tilstedeværelse i nabolandet India. Mao regjeringen i Beijing aksepterte likevel ikke at Tibet var uavhengig og angrep Tibet flere ganger, men ble slått tilbake av tibetanerne.

Dalai Lama var i 1954-55 på et langt besøk i Beijing. Mange i Lhasa var bekymret og usikre på om Dalai Lama ville kunne returnere til Tibet. Da Dalai Lama returnerte et år senere var mottagelse med den forventede pomp og prakt fraværende. Den unge Dalai Lama hadde ført politiske samtaler med Mao og lovet medbestemmelse og investeringer i Tibet. Det som hadde skjedd på dette året som Dalai Lama var borte var at kineserne hadde overtatt administrasjon i Lhasa og utmanøvrere bort munkene fra styre og stell.

Tibet: egen valuta, frimerker og diplomatiske forbindelser

På denne tiden hadde Tibet egen hær, eget pengesystem og flagg, egne frimerker og diplomatiske forbindelser med nabolandene. Under den 2. verdenskrig var Tibet nøytralt, i motsetning til Kina, som var i krig med Japan.

I 1949 ble den kinesiske folkerepublikken opprettet, og i 1950 ble Tibet angrepet av Folkets frigjøringshær. Hverken India eller USA ønsket å involvere seg i Tibet, og landet ble okkupert av Kina. I mai 1951 ble en tibetansk delegasjon i Beijing tvunget til å undertegne en avtale der Tibet ga avkall på sin suverenitet

Opprør og undertrykkelse 1951-1980

I det østlige Tibet vokste det frem et omfattende væpnet opprør fra 1956 av. I Øst-Tibet satte kineserne i verk en voldsom kampanje mot klostrene; dette utløste opprør i store områder. Kineserne svarte med bombeangrep og massiv terror, og en bitter geriljakrig ble innledet. Den 14. Dalai Lama (Tenzin Gyatso, f. 1935) forsøkte i det lengste å unngå å involvere den tibetanske regjering i opprøret, men 1959 var situasjonen ytterst spent også i Lhasa, og i mars brøt det ut en allmenn oppstand mot kineserne. Dalai Lama flyktet til India, der han fikk politisk asyl. I mellomtiden ble oppstanden i Lhasa slått ned med hard hånd, og titusener av tibetanske flyktninger strømmet etter hvert til India og Nepal. Kineserne stengte nå klostrene i hele landet, og gjennomførte økonomiske og administrative reformer. Målet var å fjerne minner og fjerne skikker fra det gamle Tibet, det var også utstrakt bokbrenning.

Et nytt stort opprør brøt ut i 1969. Også det ble slått ned, og samtidig ble tibetanerne organisert i folkekommuner.

I tillegg til at 5000 misjonærer ble utvist fra Kina ble også de klostre, historiske bygninger, kunst og bøker systematisk ødelagt i Tibet under kultur revolusjon. Hundre tusener av tibetanere døde under denne tiden hvor også hungersnød herjet.

Potala Palasset i Lhasa i solnedgang

I 1965 ble den Tibetanske Autonome Region (TAR) opprettet med Lhasa som hovedstad. De østlige delene av Tibet ble en del av Kina i provinser (Qinghai, Gansu, Sichuan og Yunnan).

Tibetanske munker er blitt en del av bybilde i Chengdu i Kina

Liberalisering , motstand og voksende nasjonalfølelese

Deng Xiaoping kom til makten i Kina i 1978 to år etter at Mao døde. På slutten av 1970-tallet bestemte den kinesiske ledelsen i Beijing at også tibetanerne skulle få visse friheter tilbake, og fra tidlig på 1980-tallet ble Tibet åpnet for turister.

Siden de store demonstrasjonene i Lhasa høsten 1987 har imidlertid situasjonen i landet vært spent, preget av stadige små og store demonstrasjoner, arrestasjoner og overvåking, og en voksende nasjonalfølelse.

I 1980-årene har imidlertid motstanden vært ikke-voldelig, og vært inspirert av universelle idealer om demokrati og menneskerettigheter.

Kineserne befridde Tibet fra føydalismen.

Det virker på meg som at Kineserne mener at de har gitt tibetanere et bedre liv ved å befri dem fra føydalismen.

Litt forenklet kan en si at føydalismen besto av tre sammensatte elementer. Lensherre, Vasall og len.

Lensherre: En adelig som eide jord og land.

Vasall : Fikk tildelt jord ( len)av lensherren.

Vasallen skulle som motytelse for jorda han fikk gjøre krigs ytelser for lensherren.

Sterk økonomisk vekst i Tibet.

Det er sterk økonomisk vekst i Tibet, takket kinesiske investeringer.Men , 70 prosent av den private næringen er eid og styrt av kinesere. Over 50 prosent av offentlig sektor er styrt av partimedlemmer. Og 40 prosent av tibetanere med utdanning fra videregående skole er arbeidsledige. Det er kineserne som først og fremst drar nytte av veksten, ikke tibetanerne.

Tibetansk nasjonaldrakt i Dujiangyan i Kina

I takt med Kinas kraftige vekst og fremmarsj og som global stormakt, er det blitt stadig vanskeligere for den tibetanske eksilregjeringen å få gehør hos ledere i andre land . Mange land tør ikke opponere mot Kina for de er rett og slett avhengig av Kina for å få solgt sine egne varer.

Er du ikke enig med Kina er du mot Kina.

Kina fører en et-Kina-politikk, som betyr at Kina kun har diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og Tibet. Diplomatiske forbindelser med disse landene er heller ikke mulig . Den kinesiske regjering er også sterkt i mot at taiwanske og tibetanske politikere eller kontroversielle personer som mottas offisielt i andre land.

Norge, som de fleste andre land, anerkjenner ikke Tibets eksilregjering og de møtes derfor ikke på politisk nivå. Det er også i tråd med hva andre likesinnede land gjør.

Dalai Lama har i april 2011 trukket seg som politisk leder for tibetanerne. Tibetanerne har derfor valgt en ny statsminister for eksilregjeringen.

Da statsminister Lobsang Sangay var i Oslo i forrige uke ble ble ingen møter med norske myndigheter. Det nærmeste han kom, var en time med Raymond Johansen, generalsekretæren i Arbeiderpartiet.

Kinesiske regjering fremstår som bølle.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd. Norge burde være mindre avhengig av Kina. Det burde være flere markeder enn Kina å selge norske varer. Derfor burde Norge være i stand til å ha et uavhengig standpunkt. Vi ser hvordan kinesernes makt sprer seg langt utenfor landets grenser. Tidligere sensurerte de bare mediene i Kina. Nå truer de akademikere og journalister i andre land dersom de er for kritiske, og nekter dem visum hvis de skriver noe de ikke liker. Det er slik en bølle oppfører seg. Og ikke tro at de kommer til å slutte. Så lenge de ikke møter motstand, vil dette fortsette, sier han

Til sammenligning: Palestinernes statsminister, Salam Fayyad, var også i Oslo samtidig på et kjapt besøk. På hans timeplan står selvfølgelig møter med både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Men Statsminister Lobsang Sangay var det ikke tid til.

Også da Dalai Lama besøkte Norge i 1988 nektet norske regjeringsmedlemmer å møte ham. Grunnen var at kineserne truet med å si opp kontrakter med norske bedrifter, noe som igjen kunne innebære tapte arbeidsplasser i Norge. Med slike pressmidler klarer en gigant som Kina stort sett å manipulere det internasjonale samfunnet gang på gang.

Året etter 1989 gav allikevel Nobel komiteen fredsprisen til Dalai Lama. Ikke lett å forstå at norske myndigheter det ene året ikke vil snakke med Dalai Lama, men neste år får han fredsprisen fra den norske Nobelkomiteen.

Neste gang vi ertet på oss kineserne var da vi på nytt gav fredsprisen til en som opponerte mot kinesiske myndigheter var i 2010 . da fikk Liu Xiaobo prisen.

Det har nok kostet Norge å gi fredsprisen til Liu Xiaobo, det dårlige forholdet mellom Norge og Kina fortsetter. Finanskomiteen på det norske Storting skulle vært på studietur i høst, men ble avlyst for at ingen kinesiske politikere har interesse av å møte norske politikere.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd Norske myndigheter burde derfor i større grad ha en selvstendig linje uten å være fortvilet over Kinesisk hårsårhet.

Kinesisk propaganda

Kinesere har utpekt Dalai Lama til synebukk og finner på mye usannheter om ham og hans familie. Kineserne er opplært til å tro at Dalai Lama er krigersk og ønsker kun splittelse.

I propagandaen fra kinesiske myndigheter om den regjerende Dalai Lama skal han komme fra en rik familie, med store eiendommer. Tenzin Gyatso (som Dalai Lama heter) og hans familie skal også ha nazi-forbindelser i følge propagandaen. De fleste andre presentasjoner av Dalai Lama sier at han derimot kom fra en fattig bonde familie.

Kjendisengasjement for Tibet

Det er bra med engasjement blant folk. Profilerte mennesker støtter Tibetanernes frihetskamp.

Enkelte kjendiser og kunstnere har engasjert seg i Tibet saken. Det ble ganske emosjonelt da Sharon Stone hisset på seg kinesiske filmarbeidere da hun hevdet at Kina ble straffet av «bad karma» pga Kinas undertrykkelse av Tibet under jordskjelvet i 2008. Skuespilleren Richard Gere har konvertert til buddhisme og har en egen web side om Tibet tragedien.

Se gjerne på www.gerefoundation.org/

Andre celebriteter som har markert seg som forkjempere for Tibets sak eller kaller seg buddister er Oralndo Bloom, Tina Turner,Steven Segal og Goldie Hawn.

Tibetanere i Chegdu Zoo ivrig med å ta bilder

Kilde til denne bloggen er hentet fra Wikipedia,Store Norske leksikon,tibet.no,dagbladet,bildene er lastet fra web  men også fotografier jeg selv tok i Kina i september og oktober 2011.

Regjeringen gir ensidig støtte til palestinerene

Hvor er Israels syn på saken?Det hevdes at Israel driver vanntortur mot Israels økonomi. For å si noe slikt på det begrunnes. Det har ikke utenriksminister Støre gjort.Regjeringen er så opptatt med å løpe palestinernes ærend at de ikke har tid til å ta i mot Tibets nye eksil statsminister.Er regjeringen redd for å erte på seg Kina ?

Hva driver norske journalister med ? Hvor er «den gode journalistikk»?  Dette en sak som er ensidig fremstillt av journalister og en sosialist regjering her i Norge som marsjerer i takt. Jouralister er som kjent noe mer venstresosialistisk orientert enn befolkningen ellers.

Regjeringen har en pinlig og ensidig utenrikspolitikk.

Arab Israel flag

FOLKEMASSER OG LOGISTIKK I KINA

Grunnet en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker og en estimert vekstrate på 0,57% er Kinas regjering bekymret over og oppmerksom på sin befolkningsvekst. Regjeringens mål er å stabilisere befolkningen og befolkningsveksten så tidlig som mulig i det 21. århundre, men mange nåværende prognoser estimerer en befolkning på mellom 1,4 og 1,6 milliarder i 2025. Kinas familieminister har uttalt at Kina vil fortsette ettbarnpolitikken i alle fall fram til 2018.

Med slike folkemasser og forutsetninger skal det ikke så mye til for å skjønne behovet for god logistikk. Flere av bildene på denne bloggen er fra Chengdu som er en by med 7 millioner innbyggere i sentrum og 15 millioner i regionen rundt. På meg virker det som Kinesere ikke har problemer med folkemengder , de går med lydige «museskritt» om nødvendig. Det er ikke bare å hoppe på toget på 20 minutters varsel. På billetten var det stemplet oppmøte 2 timer før avgang. Noe som ikke ble fulgt særlig nøye.

Plassen foran jernbanestasjonen i Chengdu er veldig stor og ofte var det store folkemengder samlet , på reise eller for å vente på neste tog. Det er sikkerhets kontroll på Tog og Metro i området rundt Chengdu. Gjennomlysning av bagasjen ble fortatt på hver eneste tur.

Jeg spurte meg rundt ,og ansatte på Metro nevnte sikkerhet og henviste til terror i hele verden , andre påstod skyld på tibetanere og muslimer.

Det har vært problemer i Xinjiang regionen i nord hvor 16 politimenn ble drept i 2008 at dette var terrorister er politiet i Kina overbevist om.

Departementet for offentlig sikkerhet (MPS), myndighet for innenlandske kriminelle fremgangsmåter, annonserte tidligere i år en 15 prosent nedgang i voldelig kriminalitet. Det tallet sier ikke meg så mye , men jeg glemte Iphone et sted og to kom løpende etter med med den. Generelt har jeg inntrykk av at det er lite kriminalitet i Kina. Taxi sjåfører i Shanghai og Beijing sier at politiet er på plass etter 2-3 minutter.

k gjennom bilettkontrollen i dujiangyan i kina

ut av toget

chendu jernbanestasjon

et gatekryss i chengdu kaos i trafikken men det gr bra

litt av slutten p folkemengden p vei ut av toget i dujianyan

en markering for skolen p kinas nasjonaldag 1 oktober 2011

en markering for v6 skuespiller p kinas nasjonaldag 1 oktober 2011

mange mennesker ute p kinas nasjonaldag i dujiangyan

mange mennesker ute p kinas nasjonaldag i dujiangyan1

en k av mennesker p jernbanestasjon i dujiangyan

folkemengde p vei ut av toget i chengdu kina selv om det er 56 folkeslag i kina er de kortere enn meg som er 180 c m

folkemengde p vei ut av toget i chengdu kina

bilde er tatt inne p jernbanestasjonen i chengdu dette er mennesker som skal med samme tog som oss

bilde er tatt inne p jernbanestasjonen i chengdu dette er mennesker som skal med samme tog som oss1

l1010727

Line Dance er en vanlig foretelse på kveldne. En passende GettoBlaster på bakken så er dansen i gang

Scootere, motorsykler og mopeder noen med bensinmotor og mange er elektriske i Chengdu Kina

Bilde er tatt på perrongen i Chengdu

Line Dance er en vanlig foretelse på kveldene. En passende GethoBlaster på bakken så er dansen i gang i Dujiangyan , Sichuan i Kina

En gruppe reisende på stasjonen i Chengdu

Folkemengder på Metro i Chengdu. Er ikke på noen måte etter Metron i Paris. Helt elsktronisk og trykt

Bilde er tatt på perrongen i ChengduFolkemengder på Metro i Chengdu. Er ikke på noen måte etter Metron i Paris. Helt elsktronisk og trykt

Krisehåndtering på Kinesisk

Wenchuan er et fylke i Sichuan provinsen i Kina. Den12. mai 2008 , kl. 14:28:04 lokal tid var området episenter for et større jordskjelv, med en styrke på 7,9.

Qingyunping sjøen på vei til Wenchuan og byen Xuankou

På vei mot Wenchuan og byen Xuankou.Wenchuan med Wolong distriktet er viktig for pandaene. Befolkningen består av hankinesere, qiangfolket og tibetanere. Wenchuan ligger 90 km. nordvestfor Chengdu i provinsen Sichuan i Kina.

Wenchuan ligger også 45 kilometer fra Dujiangyan hvor vi har slekt og venner.

Totalt er rundt 100 000 registrert døde eller savnede.

Jordskjelvet ble følt så langt borte som Beijing og Shanghai, der kontorbygninger svaiet på grunn av skjelvet, I Vietnams hovedstad Hanoi svaiet bygninger. Hvis en tenker seg avstanden her så er det nesten 3 timer med fly til Shanghai fra Chengdu. Det er om trent samme flytiden fra Gardermoen ti lAthen. Bare så proporsjoner størrelser og avstander er på plass.

Den nærmeste million by en ved skjelvets episentre er Chengdu, men det ligger en rekke mindre byer enda nærmere.

Xuankou ungdomsskole står slik det ble etter jorskjelvet i mai 2008.Klokka i midten av bilde er en skulptur av tidspunktetKlokka stoppet 14:28

Den

Klokka stoppet 14:28

5.oktober denne måneden var vi påbesøk i Wenchuan og byen Xuankou ved senteret for jordskjelvet. Byen er bygget opp igjen, men Xuankou ungdomskole er gjort om til museum. Myndigheten har også valgt å la noe av byen ellers bli slik det var før 12. mai 2008.

Det legges fremdeles ned blomster på minnesmerket mer enn tre år etter jordskjelvet

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Med vår egen 22. juli tragedie i tankene var det interessant å se hva kineserne gjorde med sorg og minner. Kineserne la ned blomster og lagde et museum. Vi nordmenn la også ned blomster i Oslo og skal sette opp en minnestein ved Utøya, hvis jeg har fått med meg detaljer.

Ødelagt bebyggelse i Xuankou ungdomsskole og det som er igjen av denXuankou ungdomsskole og det som er igjen.Bygget til venstre sank 1 etage ned i bakken

Betongpilarer støtter opp om den ødelagte bygningen

Museet i Xuankou var godt besøkt

Bildene er fra byen Xuankou og tatt av Jon Arne Foss.

Vi feiret Kinas nasjonaldag 1. oktober med marsj for det lokale næringsliv og et par flasker med Greatwall kinesisk rødvin.

Kinas president Hu Jintao leste opp en 5 minutters tale med vel modulert stemme på TV den 1. oktober, Kinas nasjonaldag. 

Talen var klippet sammen med en utskytning av ubemannet rakett fra Tiangongbasen.

Med flagg og Vangelis musikk blir det en imponerende og velregisert forstilling det hele.

Kina ble som kjent opprette 1.oktober 1949.Det var derfor med en viss spenning jeg lurte på hvordan dagen ville bli her i Dujiangyan. Ville vi få se tanks rulle opp og ned i gatene , soldater masjere eller ville det være som 17.mai i Norge?

Kinas nasjonaldag en familiedag.

Mye folk på gatene var det og til tider umulig å få tak i taxi. I vente tiden på at en taxi skulle dukke opp ble det et par kopper med grønn te, med og uten is.

Kinas nasjonaldag er blitt en familiedag i Kina bildet er fra Dujiangyan, foto Jon Arne Foss

Et yrende folkeliv var det og etter alt å dømme en familiedag. Familier med barn eller gamle foreldre ble tatt med av voksne barn til det store demningområdet: 

Mange mennesker ute på Kinas Nasjonaldag i Dujiangyan, foto Jon Arne Foss

Dujiangyan Irrigation system som er på UNESCOS liste over verneverdige steder.

Den ellers så nasjonalistiske politikken i Kina så ikke til å skremme Kinesere fra å smile 

mot en utlending som meg og ber til og med om et bilde blir tatt sammen. Noen unge , positivt nysgjerrige, dristet seg til ropte : «Hello» eller «How are you» ikke så mye mer enn det , for det er begrensede engelsk kunnskaper eller frykt for å snakke engelsk som dominerer. Unge i 20 årsalderen som arbeider i butikker eller billett luker sliter hardt med å få frem : two–huundred–and–seventy for tre billetter til Dujiangyan Irrgationsystem. Det er ikke mulig med barnebillett til junior på 9 , han er over 120 cm . En meter og tyve høyde er maks grensen for barne billetter . Samme om det så er bussen eller annen aktivitet , er det voksen billett!

Det er familie dag på Norges og Kinesisk nasjonal dag, det har Norge og Kina felles. Ikke så mye tilfelles med 17.mai ellers . Opp tog var det, men av høystkommersiell karakter. Opptogene vi så var en markering for det lokale kjøkkendesign firma,en lokal videregående 

skole.

En markering for skolen på Kinas nasjonaldag 1 oktober 2011, foto Jon Arne Foss

og en skuespiller som kaller seg V6!

En markering for V6 som er en skuespiller , på Kinas nasjonaldag 1 oktober 2011,foto Jon Arne Foss

Ellers var det dekorert med Kinesiske flagg i hovedgatene .

Dekorasjon av gatene i Dujiangyan i Kina

På reise har jeg som intensjon å smake på det lokale brygg om det så er øl , rødvin eller mineralvann. Å drikke importert rødvinher i Kina er ekstremt kostbart , selv for en norsklønn. På det lokalt shoppingsenteret Beilui Plaza var det en ny butikk bare for fransk vin. De ansatte var velkledd og i dresser og finekjoler. Det var vanskelig å finne en fransk vin ti lunder 150 ryuen, RMB, (sombetyr «Folketspenger»).

Vinbutikk i Dujiangyan Kina, foto Jon Arne FossVin butikken i Kina

Derfor gikk vi til den lokale Wallmart butikken med et greit utvalg av Kinesisk produsert rødvin. Her var prisnivået fra 18 RMB til astronomiske 350 RMB. I utgangspunktet var utfordringen å finne en vin som ikke heter Greatwall, som det var mer enn 20 varianter av. Vi ente opp med en flaske Ghanggyu og allikevel en Greatwall til 78 RMB for hver. Begge hadde 11,5 % alkohol innhold og var basert på »premium» CabernetSauvignondruen.

Greatwall rødvin, foto Jon Arne Foss

Changyu rødvin

Vi hadde derfor en liten sammenligning av vinene i  melkeglassene som var tilgjengelig. Det er vanskelig å sammenligne priser og kvalitet. Vin som koster 78 RMB (76 nkr.) burde normalt kostemer i Norge. Vinene var ikke så forskjellig og de er smakssterke og ganskeså syrlige, men Greatwall hadde litt mindre garvesyre og et snev av vanilje smak.Greatwall vinen vi drakk er så absolutt konkurranse dyktig på pris.

Så vidt jeg kan se er det ikke importert rødvin fra Kina gjennom Vinmonopolet, men via Danmark er det mulig å få kjøpt.

SV-toppenes høyverdige motiver for å ta i mot gratis Romania- og Nord-Korea turer

Guds gave til verden :! «SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania»

I 1961 ble det såkalte 3.alternativet ekskludert fra Arbeiderpartiet.Dermed ble SF eller Sosialistisk Folkeparti etablert i  1961 .Norges Kommunistiske Parti var for Moskva vennlig .

Sosialistisk Folkepartis Finn Gustavsen

EF-striden fra 1970-72 skapte uro  i det norske politiske systemet. Resultatet ble  at Sosialistisk Valgforbund, bestående av SF, NKP, Demokratiske Sosialister (AIK) og flere uavhengige sosialister ved stortingsvalget i 1973 fikk så mye 16 mandater. Forsøket på å omdanne denne valgalliansen til et permanent parti endte med at NKP ved samlingskongressen i Trondheim i 1975 brøt ut, mens SF, AIK (Arbeiderpartiets nei-side) og uavhengige sosialister dannet Sosialistisk Venstreparti. Avisen Orientering gikk inn i Ny Tid fra samme tid, og begge avisene var heleid av henholdsvis SF og SV, fram til Ny Tid ble solgt til forlaget Damm i 2006. SVs medlemsavis i dag heter Venstre OM.

Sosialistisk Venstreparti (SV) ble stiftet 16. mars 1975 som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk feministisk parti, et miljøparti, et freds-parti og et antirasistisk parti» .

Partiet er tilhenger av radikal omfordeling, tiltak mot klimaendringer, likestilling mellom kjønnene, nedrustning og antirasisme. Partiet er motstander av oljeboring i Lofoten og Vesterålen, privatisering og konkurranseutsetting, NATO, EU og EØS. I

. Ifølge det eksisterende prinsipprogrammet ønsker SV å skape «et sosialistisk samfunn bygget på andre interesser og verdier og andre behov enn de kapitalismen fremmer». For å oppnå dette ønsker partiet sterkere offentlig styring av økonomien.

I prinsipprogrammet beskrives fem hovedmål for partiets politikk:

• «ei bærekraftig utvikling»
• «en rettferdig verdensorden»
• «en fredelig verden»
• «solidaritet og fellesskap»
• «økonomisk demokrati»

Forholdet til østblokken problematisk for SV.

Ved stiftelsen av SV i 1975 het det i programmet at «arbeiderrørsla må bryta med klassesamarbeidet og setja strevet for å utvikla og kjempe fram revolusjonære reformer». I et studiehefte gitt ut av partiet heter det: «SVs standpunkt må være at borgerlige dogmer ikke duger i vurderingen av sosialistiske land».

I tiden etter den kalde krigen, har det versert flere debatter om norsk venstresides forhold til de autoritære og totalitære kommunistiske regimene i øst. Mens det ser ut til å være enighet om at SV har gitt ukritisk støtte til venstreekstreme diktaturer, er det fortsatt uenighet om hvordan SVs arbeid under den kalde krigen skal vurderes. En rekke ledende politikere i SF og det senere SV var fascinert av østeuropeiske regimer som DDR og Titos Jugoslavia. For eksempel har Bernt Hagtvet hevdet at det kunne «bikke over i ukritisk begeistring». I en studie gjort av Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden om SVs forhold til østblokken, publisert i Arbeiderhistorie (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2007), pekes det på hånlig omtale av den sovjetiske dissidenten Andrej Sakharov, mottaker av Nobels Fredspris i 1975 i Ny Tid, og av hvordan Berit Ås, SVs første leder, beskrev Sovjetunionen som «en fredspioner» i 1977.

SV her svelget politiskekameler i snart to stortingsperioder

Historikeren Einar Kr. Steffenak har hevdet at AKP (ml)s støtte til venstreekstreme diktaturer og den påfølgende kritikk av denne, har skygget for det faktum at også SV har støttet eller latt være å kritisere sosialistiske diktaturer. SVs nåværende nestleder, Bård Vegar Solhjell, er enig i denne kritikken, samtidig som han har anført at debatten etter hans syn bør ta et generelt oppgjør med både høyre- og venstresidens forsømmelser under den kalde krigen.

SV hyller Hugo Chavés

I 2004 gratulerte Sosialistisk Venstreparti Venezuelas president Hugo Chavés med at han nå kan være president for evig og alltid.

Men den SV gjerne hilser er Venezuelas president og diktator Hugo Chavéz. Hugo Chavéz hyller i Libya og landets leder Muammar Gaddafi. «Lenge leve Libya og dets selvstendighet», skriver Chavés i en twittermelding. 
Regjeringspartner SV viser igjen at applauderer autoritære venstreregimer.

«Gaddafi står foran en borgerkrig», twittrer Chávez videre.

Chavéz er Gaddafis nærmeste allierte i Sør-Amerika. Begge lederne fordømmer «amerikansk imperialisme» og har besøkt hverandre jevnlig i årenes løp.

Støtter Syrias Assad

Da er det kanskje ikke overraskende at Venezuelas Hugo Chavéz velger å støtte Syrias Bashar al-Assad i forbindelse opprøret som har kostet flere hundre mennesker livet i sammenstøt med Assads politi- og sikkerhetsstyrker.

SV vennen Hugo Chavéz og Syrias leder Bashar al-Assad

SV mangler politisk gangsyn . SV har ikke sendt støtte erklæringer direkte til Libyas Gaddafi eller Syrias Assad. I heldigste fall er SV så lite konsekvente og gjennomtenkte at det allikevel blir en indirekte støtte. Til diktatorene Hugo Chavés & Bashar al-Assad.

SV valgte å hylle en høyst tvilsom og frynsete leder i Sør Amerika som er veldig USA fientlig og kanskje det var den viktigste grunnen? Finne et land og henge seg på som var mest mulig enig med SV i utenrikspolitikken. Hugo Chavés hyller derimot Gaddafi og Assad som resten av verden prøver å fjerne , derfor blir politikken lite tillitsekkene,konsekvent og rørete. Det grenser til politisk selvmord hvor er den demokratiske forankringen ?

SF-medlem Berge Furre rapporterte om hvordan det var å være æresgjest hos det rumenske kommunistpartiet i 1971, og mente partiveteranen Pirvilescus kritikk av Ceausescu var forbilledlig. Han nevnte ikke at mannen ble satt i husarrest for kritikken. I Ny Tid skrev Furre i 1978 at landsbygda i landet var «mest som ein velferdsstat.»

Fascinasjonen for DDR var like aparte. Berge Furre beskrev Berlinmuren som «Sovjets grensefestninger», en nødvendighet som vern mot vestlig aggresjon mot Sovjet, og slukte her deler av den offisielle kommunistpropagandaen. Knut Løfsnes, formannen i SF, skrev i 1962 at de som rømte fra øst til vest ikke var politiske flyktninger, men «levestandard-flyktninger.» Bjørn Johannessen og Kjell G. Rosland skrev at man måtte forstå grunnene til at muren var bygd, og skrev ambivalent om flyktninger som ble skutt ved den.

Mens konsentrasjonsleirene ble fylt opp i Nord-Korea reiste ledende SV-ere på
 studietur til Pyongyang. Hele byer ble pusset opp for å ta imot dem. Enmerket seg seg
at hardbarkede kommunister ville fremstå som kapitalister når de fikk politiske
pilegrimer fra venstresiden på besøk.
Og alle sendte de rapporter hjem. SVs partisekretær Rune Fredh skrev etter en reise til
Nord-Korea:
- Selv om man kommer til Korea som overbevist sosialist og aldri trodde på
borgerpressas framstilling av dette landet og folket, er det likevel slik at man blir 
inderlig forbannet på ny over den vestlige presses bevisste meningsterror.
 Han mente den sosialistiske situasjonen i landet på flere måter var langt bedre enn for
nordmenn.
Stein Ørnhøi, som møtte Kim Il Sung i 1974, skrev om selvberging og om barnehager,
skole og helsestell på stell. Både han og Fredh mente Sør-Korea var den aggressive
parten i Korea-konflikten.

Stein Ørnhøi var i Nord Korea i 1976 som politiker og møtte Kim Il Sung, selv etter 35 år ser ikke noe galt med dette

Det er underlig med oppfatingene som Stein Ørnhøi & Rune Fredh kommer med, det er en helt annen virkelighets oppfatning. De leste har skjønt og forstått hvor fryktelig det kommusistiske styre i Nord Korea er.

Det underlige er at Stein Ørnhøi fremdeles I 2011 forsvarer de valg han gjorde i 1974. Han skriver i Dagsavisen 10/2/2011 at Nord Korea var uavhengig av alle blokker og fant sin plass mellom Sovjetunionen ;USA og Kina. I  svaret nå i 2011 skriver utrolig nok  Stein Ørnhøi: at de økonomiske og sosiale forholdene i fascist regimet(!) i Sør Korea var dårligere enn i Nord Korea.

I SF/SVs 50-års-jubileums-bok forfattet av Frank Rossavik. Kan en lese om:

«SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania»

SV-toppenes høyverdige motiver for sine Romania- og Nord-Korea turer: 

”Dette handla om Romania. Landet var brut ut av Warszawa-pakten og ville gå en ny vei. Det var rumensk sikkerhetspolitikk å gi bort badeferie for å bygge lojalitet før Sovjet kom å tok dem. Grunnen til at vi sa ’all right – vi gjør det’ var at vi ville gi inntrykk av internasjonal støtte. Alt dette gjorde nok at Sovjet vegret seg for å ta Romania.”

SVs Stein Ørnhøi fikk Romania tur betalt av regimet i Roamania

Sier Stein Ørnhøi.

Flott og gratulerer, Stein Ørnhøi! SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania – uten bruk av militær innsats. Det er vel å gjøre SV til noe mer enn de er og noen gang har vært.

Mao Zedong

BEUNDRET: Da Mao døde i 1976 skrev Ny Tid at det ikke hadde forekommet administrativ likvidering av politisk opposisjon i partiet og Mao var en genial stats bygger og politisk teoretiker. Også sosialdemokratiske, norske aviser skrev beundrende om lederen. I Dagbladet var nekrologen nesegrus.

Hvis en ser etter SVs nett side http://www.sv.no/forside/politikken/tema/internasjonalt/ så er den sist oppdaterte saken fra august 2010.

• Frihandelsavtalen med Colombia bør ikke ratifiseres , dato 9/8/10
• FRP verre enn Bush, dato 27/8/09
• For utvikling,menneskerettigheter og miljø, dato 21/8/09
• Afghanistan, dato 21/8/09
• For fred og utvikling, dato 6/8/09
• Press mot kuppmakere i Honduras, dato 30/7/09
• Vil sjekke selskaper i Israel og Palestina, dato 5/1/09

Dette er noen av sakene med «internasjonalt innhold» på web siden til SV. En sak fra 2010 , men langt flere i 2009. Har ikke SV utenriks politikk i 2010 og 2011? Eller er ikke utenrikspolitikken så viktig for SV? Eller støtter SV det meste som dukker opp som er venstreorientert, sosialistisk og USA fiendtlig?

Store deler av verden er tilfreds med den siste utviklingen i jakten på terrorister. SV vennen Hugo Chavés er ikke fornøy å protesterer mot USAs innblanding . SV er tause i sakens anledning.

Det kan synes som om SV står med en fot i den liberale demokratiske tradisjon, men den andre foten roter det til med nesegrus dyrkelse av Nord Korea, Cuba og Fidel Castro og Hugo Chavéz.

Israel kritikk ute av kontroll i SV.

Leder i SV Kristin Halvorsen måtte ut å stagge medlemmene i SV da Israel bordet skipet som skulle til Gaza.

Linken under er fra 5.juni 2010:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100605/sv-vil-ha-internasjonal-vapenboikott-av-israel

• Vi må klare denne balansegangen. Jøder i Norge skal ikke behandles som om de var staten Israel. Vi skal kritisere Israels politikk, men vi skal ikke gjøre oss skyldige i overgrep mot jøder. Og vi skal ikke tolerere antisemittisme i norske skoler, sa partilederen på landsstyremøtet lørdag.

Hva er det SV har å kjempe med internt? Klarer ikke medlemmene å skille jøder og hva staten Israel gjør? Er partiet så uregjerlig og ustrukturert at uheldige uttalelser og brunt grums feies INN under teppe av lederen ?

SV har ikke klart er å samle seg om å støtte en kandidat for Nobels Fredspris : Hallgeir Langeland har foreslått Fidel Castro og Snorre Valen har forslått Wikileaks

SV fremstår allikevel som en slags moralens voktere, selv om fremtredende medlemmer ikke hadde problemer med å motta ferieturer på 70 & 80 tallet. SV skal bry seg om de svake, ta vare på miljøet, og gi penger til alle gode formål. SV vil gi mer enn andre partier til alle gode formål.

Hvis et parti forslår kr 300 000 forslår SV 400 000 i god populistisk tradisjon .

Uttalelsene i disse dager går på Norges aktivitet i Libya og bombefly styrt av nordmenn. Sosialistisk Ungdom har innvendinger også vil at Norge ikke skal delta.

Internt i regjeringen er SV ikke så tilfreds med at Norge deltar i Libya med 6 stk. F16 fly , men har allikevel valgt å støtte regjeringens politikk å sende flyene, en av flere kameler som SV har måttet svelge I regjeringssamarbeidet.

Aftenposten skriver  lørdag 7.mai , om uttalelsene til Statsekretær Ingrid Fiskaa under SVs landsstyremøte lørdag. Fiskaa er til daglig statssekretær i UD, men også motstander av norsk deltakelse i bombingen av militære mål i Libya.

– Skal vi fortsette å bombe i seks uker til for at det ikke skal skje ting vi vil hindre? Jeg tror ikke situasjonen vil være særlig endret om halvannen måned. Skal vi fortsette å støtte Storbritannia og Frankrike som åpent sier målet er å styrte Gadafi? Eller skal vi si det nå er på tide med våpenhville og forhandlinger og sette alle krefter inn på det? sa Fiskaa.

Høyres Ine Eriksen Søreide finner det problematisk at en statssekretær, som skal forsvare regjeringens felles utenrikspolitikk, nærmest sier at Norge deltar i noe som er folkerettsstridig.

Det nye nå er at SV vil erstatte norske bombefly med fredsmeglere og humanitær hjelp. SVs landstyremøte 7.mai 2011 opprettholder støtten til FN-operasjonen i Libya. Men de vil kalle hjem norske kampfly om halvannen måned. SVs leder Kristin Halvorsen sier at nå har vi gitt vårt hovedbidrag. Hun hevder at det ikke kan være rimelig at et lite land som Norge skal fortsette med skarpe militære oppdrag.

INGEN STØ DEMOKRATISK KURS MED SV.

SV har problemer med oppslutningen.

Partiet synes å sprike i flere retninger. Det er kanskje ikke så rart at SV kjemper med sperregrensen på målinger som er gjort de siste månedene. Ingen stø demokratisk kurs i SV.

“Det er tungt å bære sprikende staur” sa Per Borten (Sp) da han sluttet som statsminister i 1971.

Mon tro om Jens Stoltenberg gjør seg disse tankene?