Russland og Kina lar salg av våpen og profitt kommer før menneskeliv

Kvalmene utilgivelig og skuffende at Kina og Russland legger ned veto i FN – økonomiske hensikter.

Human Rights Watch logo

Dette er harde ord fra flere FN land og Human Rights Watch om at Kina og Russland ennå en gang la ned veto mot FNs fredsplan for Syria. Av 15 land som har stemmerett i sikkerhetsrådet var det 13 som stemte for FNs resolusjon og 2 som stemte imot.

Syrisk anti Assad demonstrant

I historisk sammenheng vil Kina og Russland bli fordømt etter stemmegivningen i FN igår

Det er rett og slett skandale at Kina og Russland la ned veto , mot fredsforslaget. Til og med den arabiske liga har kommet med fredsforslag. Men Kina og Russland har allikevel lagt ned veto og folkemordet vil fortsette. Siden disse to medlemslandene sist brukte vetoet ,i desember 2011 ,har rundt 3000 syrere blitt drept, nesten 250 av dem ble drept i går. Totalt er 5500 drept siden konflikten startet i mars 2011.

Vetoet fra Kina og Russland gir nå Assad nærmest frie tøyler til forsatt og slakte Syrias innbyggere.

Flere tusen er pågrepet og torturert. Nok en gang kan det modige folket i Syria se hvilke land som støtter deres kamp, og hvilke som ikke gjør det, sier den amerikanske FN ambassadøren Susan Rice til Al Jazeera, hun sier at vetoet er utilgivelig.

Selv om Russland og Kina la ned veto og dermed støtter regjeringen i Syria tolker mange det slik at regimet i Syria egentlig vakler.

Handel og profitt før liv og menneskerettigheter for Kina og Russland.

36 stk.Russiske Yak-130 fly er solgt til Syria for 32 milliarder i norske kroner

EU, USA og Den arabiske liga har innført økonomiske sanksjoner mot Syria.

Russland har akkurat skrevet en kontrakt med Syria om salg av det Russiske Yak 130 flyet. Kontrakten er på 36 stk. og YAK fabrikken i Russland får 3,2 milliarder for dette.

Det er nok penger og salg til våpen industrien som som styrer politikken her. Russland har solgt våpen til Syria siden 60-tallet Og Kina har tradisjon for å følge Russland i slike saker.

Kina følger Russland

Det er vanskelig å trekke noen konklusjon om russernes veto mot resolusjonen.

De sier selv at de ikke går inn for et regimeskifte i Syria. Russland og Syria har lenge vært allierte, og under opprøret har de solgt våpen til Syria. Men det er nok grenser for hvor lenge de kan holde hånden over dem uttaler flere eksperter.

Det er gjort flere forsøk på å imøtekomme kravene fra Russland og Kina for å få til en resolusjon men det ble for utvannet.

Tunisia bryter diplomatiske forbindelser med Syria.

Tunisia oppfordrer alle land til å bryte diplomatiske forbindelser med Syria som en reaksjon på volden. Tunisia utviste i går ambassadøren for Syria, alle diplomatiske bånd til Syria vil bli kuttet.

Selv om Russland og Kinas sier de ikke vil blande seg inn i konflikten i Syria.

Kina liker vanlig vis svært dårlig at andre land blander seg inn i Kinas anliggende. Det skal med andre ord mye til få å få Kina på gli i denne saken.

Russlands FN-ambassadør Gennady Gatilov karakteriserte resolusjonen som ubalansert. Han kritiserte landene som stemte ja for å være ute etter et regimeskifte i Syria og han mente at opposisjonen i landet klarere måtte distansere seg fra ekstreme grupperinger. Så vel Gatilov som Kinas FN-ambassadør Li Baodong kritiserte flertallet for å presse frem en avstemming, mens det fortsatt var uenighet om resolusjonen.

Flere av de andre ambassadørene til FN kritiserte Kina og Russland for i månedsvis å ha drevet uthalingstaktikk.

Den russiske utenriksminister Sergej Lavrov skal over helgen reise til Syria for å møte den syriske presidenten. Russland ønsket at behandlingen i Sikkerhetsrådet skulle utsettes til etter dette møtet.

I går ,lørdag , hadde utenriksminister Hillary Clinton og Sergej Lavrov et møte i München, der de begge deltar på en sikkerhetspolitisk konferanse. Men dette møtet førte åpenbart ikke til enighet om resolusjonsforslaget, og noen timer senere benyttet Russland seg av sin vetorett og stemte mot resolusjonsforslaget. Ifølge nyhetsbyrået AP var det ventet at Kina ville følge Russlands linje.

Syria har siden 1960-tallet vært Russlands nærmeste allierte i Midtøsten, og de to landene har et nært samarbeid på en rekke områder.

Kilde,Aftenposten, Al Jazeera,

Related articles

• VIDEO: West angry at UN Syria vote veto(bbc.co.uk
  

  Syrisk opprør øker i intensitet flere hundre blir drept hverdag

  )

Regjeringen gir ensidig støtte til palestinerene

Hvor er Israels syn på saken?Det hevdes at Israel driver vanntortur mot Israels økonomi. For å si noe slikt på det begrunnes. Det har ikke utenriksminister Støre gjort.Regjeringen er så opptatt med å løpe palestinernes ærend at de ikke har tid til å ta i mot Tibets nye eksil statsminister.Er regjeringen redd for å erte på seg Kina ?

Hva driver norske journalister med ? Hvor er «den gode journalistikk»?  Dette en sak som er ensidig fremstillt av journalister og en sosialist regjering her i Norge som marsjerer i takt. Jouralister er som kjent noe mer venstresosialistisk orientert enn befolkningen ellers.

Regjeringen har en pinlig og ensidig utenrikspolitikk.

Arab Israel flag

SV-toppenes høyverdige motiver for å ta i mot gratis Romania- og Nord-Korea turer

Guds gave til verden :! «SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania»

I 1961 ble det såkalte 3.alternativet ekskludert fra Arbeiderpartiet.Dermed ble SF eller Sosialistisk Folkeparti etablert i  1961 .Norges Kommunistiske Parti var for Moskva vennlig .

Sosialistisk Folkepartis Finn Gustavsen

EF-striden fra 1970-72 skapte uro  i det norske politiske systemet. Resultatet ble  at Sosialistisk Valgforbund, bestående av SF, NKP, Demokratiske Sosialister (AIK) og flere uavhengige sosialister ved stortingsvalget i 1973 fikk så mye 16 mandater. Forsøket på å omdanne denne valgalliansen til et permanent parti endte med at NKP ved samlingskongressen i Trondheim i 1975 brøt ut, mens SF, AIK (Arbeiderpartiets nei-side) og uavhengige sosialister dannet Sosialistisk Venstreparti. Avisen Orientering gikk inn i Ny Tid fra samme tid, og begge avisene var heleid av henholdsvis SF og SV, fram til Ny Tid ble solgt til forlaget Damm i 2006. SVs medlemsavis i dag heter Venstre OM.

Sosialistisk Venstreparti (SV) ble stiftet 16. mars 1975 som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk feministisk parti, et miljøparti, et freds-parti og et antirasistisk parti» .

Partiet er tilhenger av radikal omfordeling, tiltak mot klimaendringer, likestilling mellom kjønnene, nedrustning og antirasisme. Partiet er motstander av oljeboring i Lofoten og Vesterålen, privatisering og konkurranseutsetting, NATO, EU og EØS. I

. Ifølge det eksisterende prinsipprogrammet ønsker SV å skape «et sosialistisk samfunn bygget på andre interesser og verdier og andre behov enn de kapitalismen fremmer». For å oppnå dette ønsker partiet sterkere offentlig styring av økonomien.

I prinsipprogrammet beskrives fem hovedmål for partiets politikk:

• «ei bærekraftig utvikling»
• «en rettferdig verdensorden»
• «en fredelig verden»
• «solidaritet og fellesskap»
• «økonomisk demokrati»

Forholdet til østblokken problematisk for SV.

Ved stiftelsen av SV i 1975 het det i programmet at «arbeiderrørsla må bryta med klassesamarbeidet og setja strevet for å utvikla og kjempe fram revolusjonære reformer». I et studiehefte gitt ut av partiet heter det: «SVs standpunkt må være at borgerlige dogmer ikke duger i vurderingen av sosialistiske land».

I tiden etter den kalde krigen, har det versert flere debatter om norsk venstresides forhold til de autoritære og totalitære kommunistiske regimene i øst. Mens det ser ut til å være enighet om at SV har gitt ukritisk støtte til venstreekstreme diktaturer, er det fortsatt uenighet om hvordan SVs arbeid under den kalde krigen skal vurderes. En rekke ledende politikere i SF og det senere SV var fascinert av østeuropeiske regimer som DDR og Titos Jugoslavia. For eksempel har Bernt Hagtvet hevdet at det kunne «bikke over i ukritisk begeistring». I en studie gjort av Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden om SVs forhold til østblokken, publisert i Arbeiderhistorie (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2007), pekes det på hånlig omtale av den sovjetiske dissidenten Andrej Sakharov, mottaker av Nobels Fredspris i 1975 i Ny Tid, og av hvordan Berit Ås, SVs første leder, beskrev Sovjetunionen som «en fredspioner» i 1977.

SV her svelget politiskekameler i snart to stortingsperioder

Historikeren Einar Kr. Steffenak har hevdet at AKP (ml)s støtte til venstreekstreme diktaturer og den påfølgende kritikk av denne, har skygget for det faktum at også SV har støttet eller latt være å kritisere sosialistiske diktaturer. SVs nåværende nestleder, Bård Vegar Solhjell, er enig i denne kritikken, samtidig som han har anført at debatten etter hans syn bør ta et generelt oppgjør med både høyre- og venstresidens forsømmelser under den kalde krigen.

SV hyller Hugo Chavés

I 2004 gratulerte Sosialistisk Venstreparti Venezuelas president Hugo Chavés med at han nå kan være president for evig og alltid.

Men den SV gjerne hilser er Venezuelas president og diktator Hugo Chavéz. Hugo Chavéz hyller i Libya og landets leder Muammar Gaddafi. «Lenge leve Libya og dets selvstendighet», skriver Chavés i en twittermelding. 
Regjeringspartner SV viser igjen at applauderer autoritære venstreregimer.

«Gaddafi står foran en borgerkrig», twittrer Chávez videre.

Chavéz er Gaddafis nærmeste allierte i Sør-Amerika. Begge lederne fordømmer «amerikansk imperialisme» og har besøkt hverandre jevnlig i årenes løp.

Støtter Syrias Assad

Da er det kanskje ikke overraskende at Venezuelas Hugo Chavéz velger å støtte Syrias Bashar al-Assad i forbindelse opprøret som har kostet flere hundre mennesker livet i sammenstøt med Assads politi- og sikkerhetsstyrker.

SV vennen Hugo Chavéz og Syrias leder Bashar al-Assad

SV mangler politisk gangsyn . SV har ikke sendt støtte erklæringer direkte til Libyas Gaddafi eller Syrias Assad. I heldigste fall er SV så lite konsekvente og gjennomtenkte at det allikevel blir en indirekte støtte. Til diktatorene Hugo Chavés & Bashar al-Assad.

SV valgte å hylle en høyst tvilsom og frynsete leder i Sør Amerika som er veldig USA fientlig og kanskje det var den viktigste grunnen? Finne et land og henge seg på som var mest mulig enig med SV i utenrikspolitikken. Hugo Chavés hyller derimot Gaddafi og Assad som resten av verden prøver å fjerne , derfor blir politikken lite tillitsekkene,konsekvent og rørete. Det grenser til politisk selvmord hvor er den demokratiske forankringen ?

SF-medlem Berge Furre rapporterte om hvordan det var å være æresgjest hos det rumenske kommunistpartiet i 1971, og mente partiveteranen Pirvilescus kritikk av Ceausescu var forbilledlig. Han nevnte ikke at mannen ble satt i husarrest for kritikken. I Ny Tid skrev Furre i 1978 at landsbygda i landet var «mest som ein velferdsstat.»

Fascinasjonen for DDR var like aparte. Berge Furre beskrev Berlinmuren som «Sovjets grensefestninger», en nødvendighet som vern mot vestlig aggresjon mot Sovjet, og slukte her deler av den offisielle kommunistpropagandaen. Knut Løfsnes, formannen i SF, skrev i 1962 at de som rømte fra øst til vest ikke var politiske flyktninger, men «levestandard-flyktninger.» Bjørn Johannessen og Kjell G. Rosland skrev at man måtte forstå grunnene til at muren var bygd, og skrev ambivalent om flyktninger som ble skutt ved den.

Mens konsentrasjonsleirene ble fylt opp i Nord-Korea reiste ledende SV-ere på
 studietur til Pyongyang. Hele byer ble pusset opp for å ta imot dem. Enmerket seg seg
at hardbarkede kommunister ville fremstå som kapitalister når de fikk politiske
pilegrimer fra venstresiden på besøk.
Og alle sendte de rapporter hjem. SVs partisekretær Rune Fredh skrev etter en reise til
Nord-Korea:
- Selv om man kommer til Korea som overbevist sosialist og aldri trodde på
borgerpressas framstilling av dette landet og folket, er det likevel slik at man blir 
inderlig forbannet på ny over den vestlige presses bevisste meningsterror.
 Han mente den sosialistiske situasjonen i landet på flere måter var langt bedre enn for
nordmenn.
Stein Ørnhøi, som møtte Kim Il Sung i 1974, skrev om selvberging og om barnehager,
skole og helsestell på stell. Både han og Fredh mente Sør-Korea var den aggressive
parten i Korea-konflikten.

Stein Ørnhøi var i Nord Korea i 1976 som politiker og møtte Kim Il Sung, selv etter 35 år ser ikke noe galt med dette

Det er underlig med oppfatingene som Stein Ørnhøi & Rune Fredh kommer med, det er en helt annen virkelighets oppfatning. De leste har skjønt og forstått hvor fryktelig det kommusistiske styre i Nord Korea er.

Det underlige er at Stein Ørnhøi fremdeles I 2011 forsvarer de valg han gjorde i 1974. Han skriver i Dagsavisen 10/2/2011 at Nord Korea var uavhengig av alle blokker og fant sin plass mellom Sovjetunionen ;USA og Kina. I  svaret nå i 2011 skriver utrolig nok  Stein Ørnhøi: at de økonomiske og sosiale forholdene i fascist regimet(!) i Sør Korea var dårligere enn i Nord Korea.

I SF/SVs 50-års-jubileums-bok forfattet av Frank Rossavik. Kan en lese om:

«SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania»

SV-toppenes høyverdige motiver for sine Romania- og Nord-Korea turer: 

”Dette handla om Romania. Landet var brut ut av Warszawa-pakten og ville gå en ny vei. Det var rumensk sikkerhetspolitikk å gi bort badeferie for å bygge lojalitet før Sovjet kom å tok dem. Grunnen til at vi sa ’all right – vi gjør det’ var at vi ville gi inntrykk av internasjonal støtte. Alt dette gjorde nok at Sovjet vegret seg for å ta Romania.”

SVs Stein Ørnhøi fikk Romania tur betalt av regimet i Roamania

Sier Stein Ørnhøi.

Flott og gratulerer, Stein Ørnhøi! SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania – uten bruk av militær innsats. Det er vel å gjøre SV til noe mer enn de er og noen gang har vært.

Mao Zedong

BEUNDRET: Da Mao døde i 1976 skrev Ny Tid at det ikke hadde forekommet administrativ likvidering av politisk opposisjon i partiet og Mao var en genial stats bygger og politisk teoretiker. Også sosialdemokratiske, norske aviser skrev beundrende om lederen. I Dagbladet var nekrologen nesegrus.

Hvis en ser etter SVs nett side http://www.sv.no/forside/politikken/tema/internasjonalt/ så er den sist oppdaterte saken fra august 2010.

• Frihandelsavtalen med Colombia bør ikke ratifiseres , dato 9/8/10
• FRP verre enn Bush, dato 27/8/09
• For utvikling,menneskerettigheter og miljø, dato 21/8/09
• Afghanistan, dato 21/8/09
• For fred og utvikling, dato 6/8/09
• Press mot kuppmakere i Honduras, dato 30/7/09
• Vil sjekke selskaper i Israel og Palestina, dato 5/1/09

Dette er noen av sakene med «internasjonalt innhold» på web siden til SV. En sak fra 2010 , men langt flere i 2009. Har ikke SV utenriks politikk i 2010 og 2011? Eller er ikke utenrikspolitikken så viktig for SV? Eller støtter SV det meste som dukker opp som er venstreorientert, sosialistisk og USA fiendtlig?

Store deler av verden er tilfreds med den siste utviklingen i jakten på terrorister. SV vennen Hugo Chavés er ikke fornøy å protesterer mot USAs innblanding . SV er tause i sakens anledning.

Det kan synes som om SV står med en fot i den liberale demokratiske tradisjon, men den andre foten roter det til med nesegrus dyrkelse av Nord Korea, Cuba og Fidel Castro og Hugo Chavéz.

Israel kritikk ute av kontroll i SV.

Leder i SV Kristin Halvorsen måtte ut å stagge medlemmene i SV da Israel bordet skipet som skulle til Gaza.

Linken under er fra 5.juni 2010:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100605/sv-vil-ha-internasjonal-vapenboikott-av-israel

• Vi må klare denne balansegangen. Jøder i Norge skal ikke behandles som om de var staten Israel. Vi skal kritisere Israels politikk, men vi skal ikke gjøre oss skyldige i overgrep mot jøder. Og vi skal ikke tolerere antisemittisme i norske skoler, sa partilederen på landsstyremøtet lørdag.

Hva er det SV har å kjempe med internt? Klarer ikke medlemmene å skille jøder og hva staten Israel gjør? Er partiet så uregjerlig og ustrukturert at uheldige uttalelser og brunt grums feies INN under teppe av lederen ?

SV har ikke klart er å samle seg om å støtte en kandidat for Nobels Fredspris : Hallgeir Langeland har foreslått Fidel Castro og Snorre Valen har forslått Wikileaks

SV fremstår allikevel som en slags moralens voktere, selv om fremtredende medlemmer ikke hadde problemer med å motta ferieturer på 70 & 80 tallet. SV skal bry seg om de svake, ta vare på miljøet, og gi penger til alle gode formål. SV vil gi mer enn andre partier til alle gode formål.

Hvis et parti forslår kr 300 000 forslår SV 400 000 i god populistisk tradisjon .

Uttalelsene i disse dager går på Norges aktivitet i Libya og bombefly styrt av nordmenn. Sosialistisk Ungdom har innvendinger også vil at Norge ikke skal delta.

Internt i regjeringen er SV ikke så tilfreds med at Norge deltar i Libya med 6 stk. F16 fly , men har allikevel valgt å støtte regjeringens politikk å sende flyene, en av flere kameler som SV har måttet svelge I regjeringssamarbeidet.

Aftenposten skriver  lørdag 7.mai , om uttalelsene til Statsekretær Ingrid Fiskaa under SVs landsstyremøte lørdag. Fiskaa er til daglig statssekretær i UD, men også motstander av norsk deltakelse i bombingen av militære mål i Libya.

– Skal vi fortsette å bombe i seks uker til for at det ikke skal skje ting vi vil hindre? Jeg tror ikke situasjonen vil være særlig endret om halvannen måned. Skal vi fortsette å støtte Storbritannia og Frankrike som åpent sier målet er å styrte Gadafi? Eller skal vi si det nå er på tide med våpenhville og forhandlinger og sette alle krefter inn på det? sa Fiskaa.

Høyres Ine Eriksen Søreide finner det problematisk at en statssekretær, som skal forsvare regjeringens felles utenrikspolitikk, nærmest sier at Norge deltar i noe som er folkerettsstridig.

Det nye nå er at SV vil erstatte norske bombefly med fredsmeglere og humanitær hjelp. SVs landstyremøte 7.mai 2011 opprettholder støtten til FN-operasjonen i Libya. Men de vil kalle hjem norske kampfly om halvannen måned. SVs leder Kristin Halvorsen sier at nå har vi gitt vårt hovedbidrag. Hun hevder at det ikke kan være rimelig at et lite land som Norge skal fortsette med skarpe militære oppdrag.

INGEN STØ DEMOKRATISK KURS MED SV.

SV har problemer med oppslutningen.

Partiet synes å sprike i flere retninger. Det er kanskje ikke så rart at SV kjemper med sperregrensen på målinger som er gjort de siste månedene. Ingen stø demokratisk kurs i SV.

“Det er tungt å bære sprikende staur” sa Per Borten (Sp) da han sluttet som statsminister i 1971.

Mon tro om Jens Stoltenberg gjør seg disse tankene?

SV hyller Hugo Chàvez som gir støtte til Muammar Gaddafi og Syrias President Assad

Ennå en sympati erklæring SV?

I 2004 fant regjeringspartner i den Rødgrønne regjeringen SV det riktig å sende gratulasjonstelegram til Hugo Chávez president i Venezuela som da hadde fått mandat til å endre grunnloven og kunne sitte ubegrenset.

SV i Norge gratulerer med at han nå kan være president for evig og altid

SVs gratulant Venezuelas president Hugo Chávez hyller i dag Libya og landets leder Muammar Gaddafi. «Lenge leve Libya og dets selvstendighet», skriver Cháves i en twittermelding.
Regjeringspartner SV viser igjen at applauderer autoritære venstreregimer.

HVOR STÅR SV ?
Har SV en fot i marxismen og en fot i det liberale demokratiet? Etter oppstarten i 1975 burde de vel snart finne ut hvor de hører hjemme. Hyldest til totalitære regimer som Libya,Nord-Korea eller Venezuela eller hører de hjemme innen demokratiet vi har i Norge i dag ?

Fredagens uttalelse er den første Chávez har kommet med siden uroen begynte i Libya 17. februar.

«Gaddafi står foran en borgerkrig», twittrer Chávez videre.

Chávez er Gaddafis nærmeste allierte i Sør-Amerika. Begge lederne fordømmer «amerikansk imperialisme» og har besøkt hverandre jevnlig i årenes løp.

Støtter Assad

Da er det kanskje ikke overraskende at Chavez velger å støtte Syrias Bashar al-Assad i forbindelse opprøret som har kostet flere hundre mennesker livet i sammenstøt med Assads politi- og sikkerhetsstyrker

Gjett hvem SV vennen Hugo Chavez støtter i Syria konflikten?

Muhammar Gadaffi

Mandag verserte det rykter om at Gaddafi hadde reist til Venezuela, men det ble senere avvist

Nei til boikott av Coca Cola

Jeg er selvfølgelig opprørt over stagnasjonen i saken med å få Farouk Abdulhak utlevert.

Umiddelbart kan  boikott forslaget virke vel  fundert. Sønnen til en Coca Cola distribitør  i Midtøsten og Jemen er internasjonalt etterlyst som vitne i mordet på en norsk jente.Faren Shaher Abdulhak skjuler sønnen i Jemen og påstår han ikke vet hvor sønnen Farouk er.

Boikott kun  rettet mot Coca Cola aktiviteten er for snevert og for enkelt etter min oppfatning. Siden Coca Cola distribusjonen kun er en av mange virksomheter  for Shaher Abdulhak

Blir det litt nisselue mentalitet med norsk Coca Cola boikott?

.

Det er ikke første gang en leser om boikott av Coca Cola . Det har vært flere grunner tidligere : Politiske og etiske. Det har vært begrunnet en krig hvor amerkanske myndigheter har vært delaktige i . Asia eller i f.eks. Sør Amerka. Studentersamskipnaden i Bergen mente forøvrig  Coca Cola bedrev uetisk handel i 2007. På ferietur i Sverige på 60 og 70 tallet var det også flere steder hvor dette dukket opp.Men det var under Palme og Vietnamkrigen.

Det er til og med et avsnitt på Wikipedia som heter :

Criticism of Coca-Cola som ramser opp en del. Mer eller mindre velfunderte årsaker.Noen av begrunnelsene  er da også her politisk begrunnet mot  USA . Andre årsaker nevnt er :

Ung mor død av nyresvikt etter å ha drukket leskedrikk til frokost hver dag! Det er et antimuslimsk budskap gjemt i logoen! Ved å boikotte The Coca-Cola Company kan du boikotte amerikansk politikk! Coca-Cola® leier geriljafolk til å skyte fagforeningsmedlemmer i Sydamerika, For mye CO2 i blodet!

Coca Cola er representert i mer enn 200 land, også i Gaza via en lokal privat eiet distributør.

Skal vi i Norge med 4,6 millioner mennesker boikotta Coca Cola  må vi ikke glemme at Coca Cola er langt mer enn drikken med kurvet flaske med den julenisserøde fargen på logoen . Vi må også boikotte :

Silver Kuli® MER® Coca-Cola® Fanta® Powerade® Bonaqua® Sprite® Minute Maid® Coca-Cola light® Coca-Cola® zero,Seagram’s® Bonaqua

Fanta Free® Sprite Zero® Burn® Nestea® Fanta® B ́good Tab X-Tra® Urge®

Hvis en ser på alle selskapene Farouk Abdulhak har agenturer eller disitribusjon for vil en boikott av  kun Coca Cola alene ha en begrenset virkning.

Jeg har mer tro på at  Martine Stiftelsen og norske politikere ønsker å bruke forbindelser og påvirke foretningskontaktene til Shaher Abdulhak I tillegg til det  sivile søksmål mot Farouk og Shaher Abdulhak .

I  desember 2010 sendte norske politekere et brev til selskapene :

Coca Cola, Mercedes Benz-produsenten Daimler AG, elektronikkleverandørene Whirlpool og Philips, fotoutstyrprodusenten Xerox og vaskemiddelleverandøren Clorox,Air France og KLM. Hvor de ber  selskapene vurdere kontakten med deres kontakt I Jemen Farouk Abdulhak .

Det informeres i korespondansen om  Martine saken og at bl.a. Scotland Yard ikke  kommer videre i saken for faren skuler sønnen Farouk som er mistenkt for å drepe Martine Vik Magnussen. En håper at disse  selskapene ut fra sine etiske standarder trekker seg fra samarbeide med Shaher Abdulhak.

Brevet ble undertegnet av Michael Tetzchner (H), Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Trine Skei Grande (V), Gjermund Hagesæter (Frp), Ola Borten Moe (Sp), Heikki Holmås (SV) og Håkon Haugli (Ap).

Førtse side av brevet sendt fra Shaher Abdulhak til syv stortingsrepresentanter med krav om erstatning

Mindre enn en uke etter at brevet ble sendt  avsluttet Daimler Benz samarbeidet med Shaher Abdulhak.

Det kommer   derimot uklare    signaler fra Coca Cola:

Coca-Cola Norges kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud innrømmer at assosiasjoner til Martine-saken er negativt for selskapet. Ifølge Aftenposten vil det om kort tid bli tatt initiativ fra Coca-Colas hovedkontor i Atlanta i USA overfor Shaher Abdulhak.

På www.dinside.no sier selskapet ikke vil gi etter for presset, fordi de mener de ikke har noen relasjon med den drapsmistenkte.

– Vi har ingen relasjon med den mistenkte. Faren til den mistenkte driver tre tapperier i Midtøsten, som blant annet tapper Coca Colas produkter. Faren er ikke mistenkt i saken.

Men Coca Cola hovedkontor Atlanta skriver :

”det er «upassende å handle overfor noen som ikke er innblandet, siktet eller dømt i saken”.

Farouks far sendte i februar et brev til  de norske stortingsrepresentanter med krav om en giganterstatning etter at politikerne ba Abdulhaks forretningsforbindelser revurdere samarbeidet.

Et av firmaene er printerselskapet Xerox. De vil ikke kommentere saken ennå siden de driver undersøkelser av saken.

Shaher Abdulhak har skaffet seg sin rikdom i blant annet olje- og brusindustrien. Han var i Bergen i forretninger med det norske oljeselskapet DNO da drapet skjedde i London

Farouk Abdulhak har pass fra USA. Han vokste opp i Egypt, hvor hans far også har store interesser i Coca-Cola. Farouks mor er ortodoks kristen, hennes navn er Rowaida (Ruwaida) Michael og hun har også amerikanskpass. Opprinnelig er hun fra Syria.

SISTE :

Nå viser det seg at Martine grupperingen utvider bokikotten.Til å gjelde : Phillips,Xerox,Whirpool,IBM,KLM og Air France.

Det gjenstår å se om det er boikotten mot Coca Cola fra Martine stiftelsen eller brevet fra de 7 norske stortingsrepresentantene som er grunnen at Merzedes har trukket seg fra samarbeidet.Martine gruppen mener selvfølgelig at 50000 Facebook underskrifter om boikott er grunnen.

Hamas og Det Muslimske Brorskap svekket?

I skrivende stund venter vi og håper at oberst  Muhammar Gadaffi gir  seg i Libya. Hvilke land står så for tur ?

Egyptere og Tunisere er trolig  glade og utålmodige etter  at de gamle ledere i de respektive bland er borte.

Utviklingen i Afrika og Asia går ikke helt som mange  trodd for inntil 6 mnd. siden. Det har vært mange signaler som kan få en til å tro at

The Muslim Brotherhood Muslimbrødrene har en agenda, har en tanke om å erobre verden med sin religion.

En  blir usikker, så langt er ikke bilde entydig at de vil få så mye å si som en skulle frykte.

Bølgen som har fart over deler av Afrika ber om frihet og demokrati noe Muslimbrødrene ikke prioriterer eller har tradisjoner for .

Bilde er ikke helt entydig , men frihet, demokrati er slagord som går igjen .

Opprøret som har bølget over flere arabiske land ser ikke ut til å være basert  på fattigdom og sult.

Aktivistene er tvert imot pent kledd snakker engelsk og er internetbrukere.

Det er mennesker som har god utdannelse men som må livnære seg  på å selge grønnsaker på gaten.

Noe av problemene ligger i den  ekstremt regulerte økonomien i de arabiske landene.

Gjennom Alltop.com fant jeg en  Ny Tid artikkel som gir ettertanke.

Artikkelen jeg referer til   er skrevet av en kvinne født i Uganda ,Irshad Manji. Hun er født  egyptisk-indiske foreldre .Familien rømte fra Idi Amin og flyttet til Canada.

Det er på mange måter en overraskende artikkel til Ny Tid å være, kan være jeg ikke leser Ny Tid ofte nok til å se at det ikke alltid er en ensidig nedrakking av Israel og USA.

Irshad Manji

Hun skriver om ungdom og fremtiden på Gaza stripen. Det handler om terroren fra Hamas og skvisingen fra Israel sin side. Hamas er som kjent en gren av Det Muslimske Broskap.

Ingen steder, bortsett fra i visse afrikanske land, er økonomien mindre fri. Import- og produksjonsmonopol, bistand, priskontroll og korrupsjon demper kreativiteten og gjør i praksis økonomien til et gissel for de politiske behovene.

Ettersom økonomien er så ekstremt regulert, kan den aldri gi arbeid til de utdannede. Uten priskontroll og tariffmurer ville bedriftene blitt stimulert til å satse på teknisk utvikling, som igjen ville ha skapt et marked for disse overkvalifiserte studentene og gitt kreativiteten deres spillerom. I dagens system lønner det seg mer for bedriftene å satse på politisk beskyttelse for å sikre seg fortsatte subsidier og høye tariffer.

Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Framtidstro. Denne artikkelen handler om å se framover, og bevise at Midtøsten kan styres av en ny og frihetshungrig generasjon.

Reisen vår starter i finanskrisens kloakk: midt på Gaza-stripen. Det er den biten av de palestinske områdene som grenser til Egypt, som terroriseres av Hamas og skvises av Israel.

Gaza-ungdommenes manifest

Rett før Tunisia og Egypt havnet på avisforsidene, kom det et helt spesielt utspill fra Gaza. Tre kvinner og fem men – alle universitetsstudenter – sendte ut en melding på internett der de ba om framgang på vegne av den unge befolkingen, som utgjør femti prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere.

Gaza-ungdommenes manifest, som meldingen kalles, begynner med å slakte Hamas, som «har gjort alt de kan for å kontrollere våre tanker, vår oppførsel og våre drømmer». Så raser dissidentene mot Israel, FN og USA. Til slutt snur de seg mot Fatah, det sekulære palestinske partiet som konkurrerer med Hamas om troverdigheten: «Politikk er noe dritt, det forkludrer livene våre», sier en av manifestets skribenter.

Så hva er det egentlig han og aktivistkollegene hans vil? Manifestet sier mye om det: «Vi vil ha frihet. Vi vil være i stand til å leve normale liv. Vi vil ha fred. Er det for mye å be om?»

Et lite framskritt

Akkurat nå ser det dessverre slik ut. Manifestet er blitt publisert anonymt fordi Gaza er et sted der «du kan bli kastet i fengsel når som helst». Og du setter flere enn deg selv i fare. Myndighetene «vil true deg med å ødelegge familieryktet ditt, og da sitter du fint i det».

Likevel er det et framskritt at slike tabubelagte utsagn blir lagt fram i et offentlig rom som Facebook. Det er et tegn på en sunn utvikling som jeg har sett hos unge palestinere i det siste, også blant de som bor på Vestbredden – det andre palestinske territoriet.

Drømmen om frihet

I februar 2005 besøkte jeg studenter på An-Najah-universitetet i hjertet av Vestbredden. Jeg var omringet av diskusjonslystne studenter. «Nå som Arafat er borte», mente en av dem, «er det på tide å akseptere Israel».

Han fortsatte: «Selvsagt vil jeg ha slutt på okkupasjonen, men jeg er også et menneske med drømmer og håp for framtiden. For å oppnå disse drømmene, må jeg leve i fred med jødene, vi må alle gå videre.»

De andre studentene kunne ha skjelt ham ut for å ha tråkket på den nasjonale frigjøringskampanjen. Det gjorde de ikke.

Et år senere i Egypt var jeg ordstyrer i en plenumsdebatt for ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika. De palestinske deltakerne fortalte at deres politikere behandlet dem som «mistenkelige» og «opprørske». Innovative ideer ble avvist som «farlige» av «utilgjengelige» ledere.

Så kom dette: «Vi kan ikke fortsette med å gi israelerne skylden for alle problemene våre. Vi vet alle at holdninger i arabiske samfunn bestemmes av familielojalitet heller enn av fornuft.»

Ingen kunne protestere. Stol på meg, disse ungdommene var gode debattanter. Du skulle bare ha sett hvordan de saudiarabiske jentene kastet seg over dem.

Uansett hva slags uoverensstemmelser de hadde med hverandre, ble alle enige om at frigjøring betyr å lykkes på egne premisser. Det krever frihet.

Fayyad bringer håp

Den gode nyheten er at unge palestinere på Vestbredden har nye håp for framtiden takket være statsministeren deres. Salam Fayyad, en økonom utdannet i USA, har rensket opp i korrupsjonen og jobbet med å oppnå mål.

Under Fayyad har internasjonal hjelp økt – og stort sett havnet der den skal. Økonomisk vekst har nådd tosifrede tall i en tid med global økonomisk krise. Eks-radikalere gleder seg over tanken på at amerikanske universiteter sponser masterprogrammer på Vestbredden. Statsministeren har til og med gått i detaljene og støttet opp om dugnadsprosjekter som bygging av fotballbaner for barna.

Fayyads mål er å bygge et institusjonelt rammeverk som kan berede grunnen for den palestinske staten de kommende par årene. Det er mange aktører på den palestinske arenaen som kunne tenke seg å se Fayyad feile. Det samme kunne sies om mange mektige israelske aktører – helt frem til i forrige uke. Revolusjonen i Egypt gjør Fayyad til et lyspunkt i en stadig mer komplisert konflikt.

Studentene på Gaza advarer om at de «er drittlei av å leve dette livet der vi fengsles av Israel, bankes opp av Hamas og ignoreres av hele resten av verden. Det gror en revolusjon inne i oss …»

I det minste finnes det én araber som kan ha tillit til å høre på dem – og som kan vise andre hvordan de skal lytte.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.