Ikke sigøynere som telter i Oslo, men arbeidsløse rumenere

I den senere tid er det skrevet mye om sigøynere som camper i Oslo og andre byer i Norge. Pressen skriver mange spaltemetere om et fenomen som ikke er spesielt eller nytt. Strømmen av rumenere og sigøynere har eksistert i flere år i mange land i Europa. Den forrige presidenten i Frankrike Nicolas Sarkozy sendt ut 8000 rumenere/sigøynere med et par tusen kroner i lomma og 100 euro i bonus for barnet for et par år siden . Nordmenn reiser også rundt i Europa i sommerferien, men vi tigger ikke til forskjell . En vil også fort støte på tiggingen i byer som Roma, Paris og København, i tillegg til Oslo, Bergen og Trondheim. Det vi nå ser i Norge er ikke så spesielt som mange vil ha det til.
Ok, det er sommer og agurktid for pressen. Det jobbes allikevel jevnt og trutt blant de av journalistene som ikke er på ferie. Nå er ikke rumeneres reiser rundt i Europa en agurk emne i seg selv, tvert i mot. Men pressen har hjulpet godt til med å sette lys på rumeneres situasjon, og ikke etter alt å dømme på sigøyneres sak. Sigøynere er en av flere folkegrupper i Romania. Minoritetene i Romania består også av tyskere, ungarere, ukrainere og jøder.
Ikke sigøynere , men vanlige rumenere.
Nå er «nyheten» om en strøm av sigøynere/rumenere tygget på en stund og neste stadium for pressen er å hente inn eksperthjelp i saken rundt rumenerne som slår seg ned steder i Oslo.
TV2 henter nå inn ekspert hjelp fra Sigøynerkongen Rene Karoli og advokat Tor-Egil Staff. Men da Rene Karoli skulle møte sitt eget folk på Årvoll i går,ble Karoli overrasket da han fant ut at folket på Årvoll ikke er sigøynere, «de skjønner ikke hva jeg sier på vårt språk» Dette er ikke sigøynere dette er vanlige rumenere.
NRK brakte med seg arbeidssøkende rumenere til NAV på Bjerke i går. En opprivende historie egentlig, hvor den ene av de arbeidssøkende var analfabet. Tall fra NAV viser imidlertid at det er det samme antallet arbeidssøkende rumenere så langt i 2012(27) som til samme tid i 2011, med andre ord er ikke rumenere spesielt opptatt å søke jobb her, som egentlig er en del av forutsetningen for å være i Norge..

Bydelsutvalget på Bjerke i Oslo har vært på befaring med bydelsoverlegen og funnet det riktig å stenge leiren. Dette er et pålegg bydelen har myndighet til å gjøre. Oslo kommune har pålagt rumenere å flytte, men organisasjonen Folk er Folk og eier Vanessa Quintvalle stikker kjepper i hjulene for vedtaket. Folk er Folk klager saken inn og deleier av eiendommen på Årvoll Vanessa Quintvalle vil bedre sikkerheten. Sirkus Staff skal redde romleieren. Nysgjerrige valfarter til tomten på Årvoll for å se på sirkuset, nå mangler bare popcorn for å få maks underholdnings effekt.

Vanskelig for den politiske ledelsen i Oslo ,men holder de stø kurs ?

Det synes som om handlekraft er fraværende i Oslo kommunene. Det er så mange ytringer og synsinger fra forsljellige hold at kommunen fremstår som vinglete. I går vedtok som sagt administrasjonen i Bydel Bjerke i Oslo å stenge sigøyner/romleiren med øyeblikkelig virkning . I dag er de samme lokalpolitikere på ny befaring i det samme området med tanke på å omgjøre vedtaket. Selv om Dagsavisen på lederplass prøver å gi Høyre og FrP skyld i å ønske deportasjoner, synes en å være langt fra å sende rumenere med buss ut av Norge.

Miljøkatastrofen er menneskeskapt, det samme er også situasjon med reisende sigøynere og rumenere i Europa.

Situasjonen er skapt av pressen, historien, og etter alt å dømme en udugelig rumensk regjering. Rykter om et forestående kupp florerer .
Debatten i lille Norge er svært opphetet nå. Pressen bør være seg sitt ansvar bevisst , nå må diskusjonen ta en annen retning. Enkelte beskylder myndighetene for deportasjon ved å sende rumenere ut av landet. Andre klager over høy kriminalitet , gjenstander som blir stjålet og gamle mennesker som blir overfalt av «pakket» fra Romania .

Debatten i Norge er nå preget av FRP og Dagsavisen som prøver å få billige velkjente politiske poenger , posøren Tor-Egil Staff,Rene Karoli og andre mer eller mindre velkjente rikssynsere.

Et rumensk bilde fra andre halvdel av attehundretallet . Nasjonalromantiske kunstnere støttet kampen for uavhengighet. Bilde kalles Romania revolutionara , malt av C.D.Rosenthal

Hysteriske reaksjoner på Hans Rotmo sang : Vi fra andre

Humor handler ofte om å tøye grenser. Chaplin og Monty Python er et par eksempler på.
dette . Vi lo godt og ler fremdeles litt av Charlie Chapilns og Monty pythons gamle filmer og sketsjer . Otto Jespersen skriver om Baron Blod for 10 år siden og satan ikke akkurat milde tekster. Men grensene tøyes og det som en reagerte på for 10 år siden , reagerer en ikke på i dag.

Hans Rotmo kjent fra Vømmøl Spelemans lag har skrevet en tekst basert på Henrik Wergelands Vi ere en nasjon vi med og kalt den: Vi fra andre. Mange har reagert overraskende negativt på denne teksten.
Aftenposten og Vidar Kvalshaug snakker om trønderockens svarteste uke og roper på Åge . Ikke Samuelsen men Aleksandersen.
Teatersjef ved Trøndelag Teater Kristian Seltun sier Hans Rotmo vil ha større hell med å selge ideene sine til teatre i Ungarn enn til Trøndelag Teater.
Han hisset på seg kristenfolket med «Vårres Jul» for over 30 år siden. I 2010 så «Vårres jul 2» kritisk på islam. To år senere tar Hans Rotmo tak i innvandring. Aftenposten savner Åge.
Aftenposten savner sosialdemokraten Åge Aleksandersen. Hva er det som skjer? Den gamle marxisten Rotmo skriver er tullete tekst om nordmenns holdninger til innvandrere . Dette synes jeg han treffer ganske bra. Rotmo slenger med leppa om NAV , han synger om løk og hasj. Ganske drøyt , men moro er det. Har ikke problemer med å kjenne meg igjen fra min egen oppvekst på Oslo øst . Fremmed frykt pendlere og » indianere «fra Hedmark som bodde i brakke og snekret  hus. Snekkere fra bygda var med andre ord uglesett på 60-tallet før pakistanere kom til Oslo området.
Ser en på det Rotmo har uttalt og sunget gjennom årene hører dette vanligvis hjemme på den venstresiden politisk. Har vanskelig for å se at Hans Rotmo er blitt rasist. Som mange marxist leninister før ham har han kanskje skjønt det ideologisk forkastelige i marxist leninismen, men rasist er han ikke .

Overdramatisering fra Trøndelag Teater

Teatersjef ved Trøndelag Teater Kristian Seltun sier Hans Rotmo vil ha større hell med å selge ideene sine til teatre i Ungarn enn til Trøndelag Teater.
Hans Rotmo hisset på seg kristenfolket med «Vårres Jul» for over 30 år siden. I 2010 så «Vårres jul 2» kritisk på islam. To år senere tar Hans Rotmo tak i innvandring.

Mange tar sangen så alvorlig at jeg lurer på hvor humoren er blitt av:

Danske Piet Hein skrev som kjent:

Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig.

Dette er sangteksten som så mange reagerer på døm selv :

«Vi fra andre»

Vi ere en nasjon vi med /

vi ifra andre stater

Vårt nye land vi frydes ved /

og aldri det forlater

Vi er fra fjerne himmelstrøk /

men vi er ikke på besøk

selv om vi lukter hasj og løk /

og prater rart når vi prater

Hvor er vel himmlen mere blå /

og livet mere rolig?

Til NAV-kontoret kan vi gå /

og støtten er utrolig

Vi kan beholde religion /

Vi kan beholde tradisjon

Vi kan få gratis telefon /

Vi kan få gratis bolig

Vi kutter og snitter i sopper og fitter /

på gutter og jenter og nykonvertitter

Omkjæring er vår kultur /

og vi har mer på lur

Vi ere en nasjon vi med /

nasjonen i nasjonen

Om noen år så skal du se /

vi starter revolusjonen

Den som mange pratet om /

ja pratet om, men ikke kom

bash the bankers – to jest moy dom /

insch Allah – come on then!

Vi jobber og sliter og pisser og driter /

mer enn både nordmenn og briter

Hver tyrkisk mexicansk polakk /

er bestandig blakk

Kurs i ikkevoldelig kommunikasjon

NAV HMS kurs i ikkevoldelig kommunikasjon på Raumergården

Er på kurs i IVK eller  Ikkevoldlig Kommunikasjon på Raumergården ved Gjerdrum i Akershus.Kurset er for NAV hjelpmiddelsentralen i Oslo og Akershus.Kurset er ledet av Kirsten Kristensen  http://kommunikationforlivet.dk eller The Center for nonviolent communication. Det er på dansk men er greit å forstå.

Behov er universelle og vi har elle samme behov.Vi gjør det beste vi kan for å oppfylde våre behov, kotinuerlig.

Hver av oss har enestående indre ressurser  som blir mer levende når andre lytter til oss.

Det handler blandt annt om å finne avvepnende svar i stedet for å tytil 4 letter words og svare krasst og surt.

OPPDATERT 6.april :

2 dagers kurset er over og tilbake på jobb.Prøver å bruke lærdommen på jobb og privat.I etter tid er det klart at kurset er stimulerende og mulig samtaler er mer målrettet,løsningsorientert og fokusert,med fare for å bruke ord som mer eller mindre betyr det samme.

Mahatma Gandhi: Ta ikke feil av det, det er naturlig og et har vi vendt oss til.