Arkiv

Archive for the ‘palmesøndag’ Category

Korsfestet død og fordervet i påsken.



Påsken er en kristen høytid. Det er en kristen høytid bundet opp mot Jesu korsfestelse og oppstandelse.

Filmen Life of Brian beskriver korsfestelse på en ganske humoristisk måte . Filmen ”Life of Brian” om de tre

Korsfestelse fra filmen Life of Brian med sangen Always Look on the Bright side of life

vise menn som gikk i feil stall og møtte Brian istedet for Jesus som uheldigvis ble korsfestet etter en tid.

Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde.

Korsfestelse ble mye brukt fra det 1. århundre f.kr til det 4.

århundre e.kr., spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på.

Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i Kristi lidelseshistorie i Det Nye Testamente.

Da keiser Konstantin den store innførte kristendommen som statsreligion i Romerriket i 313 e.Kr., avskaffet han korsfestelse av respekt for Jesus.

Jesus naglet på korset

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse.

Humanetikere som ikke tror på Gud og Jesus burde kanskje ikke ha ferie i påsken, siden de ikke tror på Gud. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påske søndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt.

  • I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Og folket la palmer på veien hvor Jesus gikk.
  • Skjærtorsdag er til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Det kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr ”rense”
Tidligere skulle ikke menn bruke øks eller kniv på skjærtorsdag, og kvinne skulle ikke strikke. Dette fordi man mente Jesus kors var skåret på denne dagen, og strikkepinner minte om lansene Jesus ble stukket med.En annen skikk, var at unge menn gikk til gårdene og tagg langfredagstråd av unge kvinner. Man festet tråd dukker i ulike farger på hans trøye/jakke. Det var om å gjøre å få flest dukker festet på brystet.Mange satte en sopelim ute på trappen skjærtorsdag. Dette gjorde de fordi de trodde heksene fløy til Bloksberg denne kvelden. Og satt de ikke ut en sopelim, trodde man at heksa ville ta en hest, ku eller geit i stedet. Noen la stål i sengen og ved døra, i fjøs og stall. Til og med ble hjulet tatt av plogen så heksene ikke skulle komme til. På Sørlandet brukte man å ringe med kirkeklokkene før soloppgang på denne dag, til langt ut i det nittende århundre. Det fikk heksene ned på bakken.Det første levende man så om morgenen ville virke inn på ens person. Møtte man en hest ble man sterk, en katt gjorde deg doven, mens små fuglene ville gi deg et år med gleder.

Om man la en mynt i den venstre skoen skjærtorsdags natten, ville man drømme om sin tilkommende.
  • Langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse. Tidligere var det ikke uvanlig med slitsomt bondegårds arbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukke tidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans.
I katolsk tid skulle det være helgedagsfred langfredag. Men etter gammel norsk tradisjon skulle alle slite og sørge. Man tok derfor på seg det tyngst mulige arbeid. Enkelte la småstein i skoene for å minnes Jesu lidelser. Barna skulle være stille og fikk ikke leke, og alle – både voksne og barn skulle gå i gamle, slitte klær denne dagen.
Det var altså en dag for pining og plaging, både på seg selv og andre Og en skikk var at den som våknet først, tok påskeriset og brukte det på dem som ennå lå i sengen. Her var det ingen rangordning, og tjenestepiken kunne like godt slå bonden og omvendt.

Fasten gjaldt særlig denne dagen. Noen spiste ikke i det hele tatt. Melkemat var strengt forbudt, også for barna, til langt utpå ettermiddagen. Heller ikke buskapen fikk sitt. Og hvis man måtte spise, skulle det være mat ingen syntes om.Tidligere heiset man flagget på halv stang langfredag, og til topps på påskemorgen. Noen gjør kanskje dette ennå? I kirkene stod alteret upyntet fra langfredag til morgenen påskemorgenen (lørdag). Etter tradisjonen skal alteret 1. påskedag være pyntet med hvite blomster.For lang tid tilbake brant man også lys i 40 dager, helt frem til Kristi Himmelfartsdag, for å symbolisere at Jesus var sammen med disiplene i 40 dager etter oppstandelsen. Brød og kaker som ble bakt på langfredag trodde man aldri mugnet, og egg som ble lagt kunne ikke råtne. Man skulle ikke vaske klær, fordi de ikke ble helt rene.
  • Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en a liturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arresterte. Denne dagen arbeidet alle på spreng. Påskeaften var også fastens siste dag, og på påskedagen kunne man igjen spise normalt, etter de forbudte 46 dagene. Om kvelden tente man ild og skjøt opp i luften som et farvel til fastetiden. Samtidig skremte det bort alle onde makter.
  • Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften, eller tidligst etter solnedgang.
  • Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene.Den som ikke spiste egg på påskedagen ville ikke få ljåen til å bite under onna.
  • Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Påskedag faller på 24. april i 2011, og på 8. april i 2012. Tidspunktet for påskehøytiden blir beregnet etter påskeformelen.

Skjærtorsdag er helligdag i Norge , men ikke i Sverige. Mange Nordmenn bruker denne dagen til å handle i Sverige. Med utgangspunkt i Matkjederapporten og høye priser på mat i Norge, så skjønner jeg godt de som bruker Skærtorsdag til dette.Begrepet Harrytur var i utgangspunktet hånlig ment fra Venstre lederen Lars Sponheim i sin tid , men det er jeg ikke enig i .Kanskje ikke nødvendig å være utagerende som noen er. Litt flaut å se på TV.

Johannes Sebastian Bach skrev Påskeoratoriet. En slag musikalsk beskrivelse av dagen .

Påskeoratoriet åpner med to instrumentalsatser som beskriver noe av det som hendte i påskeuken før Jesus skal ha stått opp.

Den første satsen beskriver palmesøndag. Det er trompeter og fanfarer, stor jubel og palmegrener på bakken og i luften, slik som vi kan lese i skriften.Musikken er et kongelig inntog verdig, og i tillegg har Bach lagt inn en del morsomme triller som er tydelig markert. Med det vil han la oss oppleve de viftende palmegrener!

Den andre satsen er dyster og tankene og musikken bærer preg av at det er langfredag.

I tredje sats kommer påskedag og Jesus som står opp fra graven ! Stemningen er nesten den samme som i starten på palmesøndag delen av verket,det skal beskrive disiplene Peter og Johannes som løper til graven.

Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The

fra DVD coveret til Easter Parade , film med Fred Astaire og Judy Garland

Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

I påsken arrangeres også The Gathering, hvor over fem tusen datainteresserte samles i 5 dager.

For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.

Andre påsketradisjoner:

Dekorering av påskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa.

Tradisjon med å male egg kom fra sentral eurpa

Påskeferie i det norske «påskefjellet» er preget av skiturer og hytteliv.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg til selve Påsken feiringen fått flere tradisjoner oppstått. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Det er en som ikke har lagt påskeegget I år.

Jan Risan den profilerte Frelsesarmé-offiseren har ertet på seg blant annet Humanetiekere med Human-Etisk Forbund pressesjef Jens Brun-Pedersen .

For mange fridager i påsken er ifølge Risan forklaringen på det dårlige oppmøtet i landets kirker i påskedagene. Folk er rett og slett ikke hjemme.

– Fjern rødfargen i kalenderen på skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag, sier Jan Risan til Vårt Land.

Han er lei av det dårlige oppmøtet når kirkene markerer den kristne troens viktigste begivenhet, og tror færre fridager i påsken vil føre til mer konsentrasjon og større deltakelse i feiringen.

Men Den norske kirkes presteforening er ikke begeistret for forslaget.

– Vi mener at fridagene i påsken er viktige, både for kirken og for vår kulturelle identitet. Alle i vår kultur markerer kirkens fridager, så det er ikke særnorsk. Vi må ta vare på identiteten vår, mener han, sier leder Gunnar Mindestrømmen i Den norske kirkes presteforening.

Til Vårt Land sier Jan Risan at bakgrunnen for hans utspiller et ønske om å ta «påskedagene tilbake».

Det er bra med fridager og mulighet til å ta seg ferie. Skitur med appelsin og Kvikk Lunsj er fint uansett om det er påske eller ikke. Kanskje det heller kunne vært fleksibelt når folk tar seg fri? En annen mulighet er at vi kunne hatt en fast vårferie som ikke kolliderer med påsken, foreslår Risan.

Reklamer

Guds styrke på fastelavnssøndag med Ola Borten Moe


 

FASTELAVNS SØNDAG med lørdagsaviser ny Olje & Energiminister  og hedenske skikker i kveld

Dagen i dag går med til å lese lørdagsaviser.Har lest Dagens Næringsliv som fremdles feillevers til naboen.Men kom også over en leserverdig  artikkel fra Vårt Lands lørdagsnummer.Norge har fått ny Olje og Energiminister : Ola Borten Moe.Det er knyttet store forventninger til ham som Olje og Energiminister og forventet å bli Senterpartiets nye leder en gang i fremtiden.

Her  viser han  intregitet og forteller  åpent og uproblematisk om å hente styrke hos familien sin guds tro.

 

FASTELAVNS SØNDAG inkl.hedenske skikker

Fastelavn begynner 6 uker før palmesøndag. De viktigste dagene er fastelavnssøndag, fulgt av blå-mandag, feittirsdag og askeonsdag. Da begynner selve fasten, som avsluttes påskeaften. Mange av skikkene kan være rester av en hedensk vårfest.

Fastelavn (lavtysk vastelavent) betyr egentlig «kvelden for fasten», men omfatter i praksis de tre dagene fra søndag til tirsdag før fasten begynner. I den katolske kirken var og er fasttiden viktig, men den spiller liten eller ingen rolle i protestantiske kirkesamfunn.

Bare ett måltid
Fasten varer i 40 dager, når vi ser bort fra søndagene, som ikke blir regnet som botsdager. Opprinnelig skulle man bare spise ett måltid om dagen i tillegg til litt om morgenen og kvelden.

Førti dager
De 40 fastedagene skulle minne folk om at jødene vandret i ørkenen i 40 år før de kom til det forjettede land, at Moses fastet i 40 dager på Sinai-fjellet, at Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb, og at Jesus fastet 40 dager i ødemarken før han møtte sitt folk.

Almisser og bønn
Det sparsomme inntaket av mat var bare én måte å vise bot. Man skulle også gi almisser til kirken og be oftere enn vanlig.

Karneval
Fastelavn er forbundet med karneval, som synes å være en forvanskning av det latinske «vale carnem» (farvel til kjøttet). Spesielt kjent er karnevalet i Rio og opptoget kalt Mardi Gras (feittirsdag) i New Orleans.

Mandag viktigst
I Europa var mandag oftest festens høydepunkt. Utkledd kunne man da ustraffet si og gjøre hva man ville. Denne tradisjonen eksisterer fortsatt langs Rhinen, spesielt i byene Aachen, Mainz og Köln, der man feirer Fasching eller Fastnacht.

Forbudt i Norge
Også i Norge ble det feiret karneval i middelalderen, men det ble forbudt i 1687, da pietismen begynte å bre om seg. Selv om forbudet ble opphevet i 1803, tok skikken seg ikke opp igjen.

Hedensk skikk
Fastelavn ser ut til å være restene av en eldgammel vårfest. Fruktbarheten ble feiret. Kanskje er fastelavnsriset et lite spor av slike skikker. Det var vanlig å rise både mennesker, dyr og trær for å gjøre dem mer fruktbare.

Ola Borten Moe henter styrke i Gud

Livet er skjørt. Men Gud er trygg. Det er mye å takke for.


Erling Rimehaug


Relaterte saker


Sps fylkesledere vil erstatte Brekk med Moe

Borten Moe kan bli ny olje- og energiminister

Fylkesledere vil ha Borten Moe som Sp-nestleder

Ola Borten Moe

34 år

Stortingsrepresentant.

Gift, to barn.

Velges til nestleder i Senterpartiet senere i vår.

Ny olje- og energiminister.

Les flere saker om disse temaene:

samfunn senterpartiet ola borten moe

Dette er Ola Borten Moes grunnleggende livserfaringer.

Familiesamhold er et bærende element i Ola Borten Moes liv. Familien ble rystet tett sammen da faren ble utsatt for en ulykke. Han overlevde, men det var også alt. 13 år gammel akslet Ola ansvaret for farsgården – i tett samvirke med mor, søsken, onkler og tanter.

Jeg tenker ofte på hvor små marginene er mellom katastrofen og det som går bra. I pappas tilfelle var det mange små marginer som slo feil vei og endte med katastrofe. Det slår meg ofte når jeg arbeider på gården eller kjører bil – det skal så lite til.

Gjør det deg utrygg?

Nei, det gjør meg mer takknemlig for det jeg har. Og det gjør meg mer opptatt av å leve og ta mot de gledene som finnes.

Vårt ansvar. Ola Borten Moe tror på Gud, det har han gitt klart uttrykk for i flere sammenhenger. Men hva gjør det med gudsbildet å miste far på dramatisk vis i ung alder?

Jeg har ikke fått noe dårlig forhold til min Skaper av den grunn. Troen var snarere en styrke, svarer han.

Men hvordan kan vi tro på en god Gud når slikt skjer?

Det er vi mennesker som er ansvarlige for det som skjer i verden. Vi har fått frihet under ansvar. Jeg har ikke en tro som legger ansvaret på Gud for det som skjer. Gud er en som gir oss støtte og veiledning – ansvaret må vi ta selv.

– Opplevde du at det var til hjelp å tro på Gud?

Styrken hentet jeg nok først og fremst i familien og fellesskapet rundt oss. Men også Gud og kirken representerte en bunnplanke som ga styrke og tro.

Tro på hva?

– Bevisstheten om at det er noe som er større enn oss, at det finnes sannhet og rettferdighet og godhet. Pappa lever og er her, men samtidig er han ikke her. Det er viktig å vite at dette ikke er endepunktet.

Så du tror du skal være sammen med ham i himmelen?

Ja, og der vil han være frisk.

Du tror så bokstavelig?

Ja, det gjør jeg. Er det så uvanlig?


LES HELE INTERVJUET I VÅRT LANDS PAPIRAVIS LØRDAG

LES OGSÅ: Ydmyk Borten Moe hedrer Riis-Johansen

%d bloggere like this: