Arkiv

Archive for the ‘religion’ Category

Krigen mot jul

26. desember 2011 5 kommentarer


Kristtorn

Midt i desember i år ble femteklassinger på Øren skole i Drammen nektet å gå med nisselue. Reaksjonene uteble ikke , det var intervjuer med lærere og rektor på NRK i forskjellige nyhets sendinger og debatten raste på sosiale media. Sentrale og lokale politikere kom raskt på banen med skarpe reaksjoner på skolens utspill. Debatten i Drammen hadde blitt mer riktig hvis skolen hadde fortalt det som det var, og ikke pakket den inn i en lettantennelig religiøs og kulturell begrunnelse som nærmest ba om bråk.

Julemarkeringen omgjort til vintermarkering på skole i Drammen.

Etter at debatten hadde rast i flere dager innrømmer endelig rektor på Øren skole at det var hensynet til en etnisk norsk religiøs minoritet blant elevene som var årsaken til at julemarkeringen ble omgjort til en vintermarkering. Det er klargjørende og bevarer samtidig personvernet i forhold til barna. Mange trodde det var av hensyn til religiøse minoriteter som muslimer. Mange tolket derfor dette inn i debatten om integrering og islam. Det kom raskt markante reaksjoner fra sentrale og lokale politikere, og i utallige debatter. Der levde diskusjonen etter hvert sitt eget liv, fjernt fra den reelle debatten som norsk skole har hatt i hundre år: Hvordan skal skolen håndtere elever fra religiøse minoriteter.

Hvem i Drammen er det som ikke feirer jul ?

Det må selvfølgelig bli rene spekulasjoner om hvilken religiøs gruppe i Drammen som ikke feirer jul.

Selv om nisseluer ikke har noe med kristendom å gjøre er julefeiringen så etablert i Norge at det er feil å kutte ut julemarkering , spesielt for barn. Det hadde vært mer riktig å eventuelt frita disse barna for deltagelse i julefeiring. Og ikke la intolerante foreldre med manglende toleranse styre julefeiringen .

Resultatet ble frustrasjon hos mange muslimer, som ennå en gang havnet i en debatt de igjen ikke hørte hjemme i. Enkelte muslimer feirer faktisk jul for at deres barn skal være mest mulig integrert i samfunnet her i landet.

Foreldre som mangler toleranse.

I utgangspunktet er det feil å la små ytterliggående religiøse grupper styre en skoles julemarkering. Årsaken er foreldre som mangler toleranse for at barna deltar i julemarkeringen. Ikke mye i dialogens og respektens ånd på Øren skole i Drammen.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen norske kultur . I Norge har vi feiret Jesu- fødsel i 1000 år. Hvorfor skal vi slutte med det ?

Solsnuentusiastene må gjerne feire på sin måte, men det går ikke å presentere en fest for vintersolverv for mine barn. Mine barn skal ikke og vil selv ikke være isolert fra julefeiringen eller være med på «alternative» feiringer.

Tradisjonen handler om Jesu fødsel og at familie er sammen. De fleste er glad for at dagene blir lengre og lysere, men vi feirer ikke dette. Vi feirer heller ikke Odin og Tor. Vi feirer en kristen jul og så får den enkelte tro på sin måte om himmelens og jordens skaper. Julefeiringen en er vant med er den vi vil ha på godt og vondt. Det gode er halv skatt det ergerlige er at det allikevel ikke er nok penger.

Det uheldige i denne saken er derfor ikke bare belastningen skolen indirekte påførte elevene i et velment ønske om inkludering.

Lærdommen av denne saken er at religion og høytider er så viktig å håndtere bra av hensyn til elevene at skolene må ha enda klarere kjøreregler som fritar enkeltlærere fra å utforme religionspolitikk i praksis. Og når skaden har skjedd, er det bedre å si sannheten innenfor rammene av personvernet enn å pakke det inn i langt mer kontroversiell begrunnelser enn det var grunnlag for.

Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen, det er en sjøldestruktiv atferd. Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Jesus

Bor man i et land som har feiret Jesu fødsel i tusen år er det feil å anse det som krenkende at vi fortsetter med det fordi om noen som tror på noe annet har flyttet hit. Og du og de andre solsnuentusiastene kan se på det som en tributt til solsnu at vi ferier Jesu fødsel i tilknytning til den gamle festen. Det at vi feirer sammen gjør festen større og bedre , ikke mindre.

Undervisningsdirektoratet stanser gudstjenesten siste skoledag.

Tidligere har Ski ungdomsskole hatt en delt julefeiring med julegudstjeneste og alternativ feiring. Nå har Undervisningsdirektoratetgått ennå lenger og har informert skolene at man bør unngå gudstjeneste på siste skoledag.

Denne diskusjonen som vi har hatt i Norge i desember 2011 har ting til felles med diskusjon i USA og andre land. Enkelte vil erstatte ordet christmas tree med holiday tree.

Erstatte Christmas tree med Holiday tree?

Nåtidens kontroverser om julefeiringen forekommer hovedsakelig i vestlige land som USA, Canada, og i noe mindre grad Storbritannia og Irland. Diskusjonen og vanligvis stammer fra kontrasten mellom ,juleferiens betydelige sosiale og økonomiske rolle i flere land og , julens tilknytning til kristendommen i et stadig mer multi kulturelt samfunn .

De siste tiårene har offentlige, bedrifter og offentlige etaters omtale av begrepet «Christmas» i blitt erstattet med en fellesbetegnelse-regel «holiday » eller «vinter» – for å unngå referanse til ferie ved navn .

I tillegg er populære ikke-religiøse aspekter ved julen, slik som julesanger og juletrær, fortsatt viktig og anerkjent, men er vagt assosiert med uspesifisert «helligdager» heller enn med julen .

Dessuten er mange butikker og annet næringsrettet virksomhet bedt om å hilse sine kunder med «Happy Holidays» eller «Sesongens Greetings» enn med den tradisjonelle «Merry Christmas» .

Tilhengere av bruk av begrep som «holiday» i stedet for «Christmas» argumenterer for at mange av symboler og atferd som vestlige samfunn har kommet til å assosiere med julen var opprinnelig fra førkristen hedenske tradisjoner og hendelser som er eldre Jesus , og dermed trenger ikke være direkte forbundet med julen. Spesifikt, symboler og atferd som julesang, juletrær, misteltein, kristtorn kranser og Juleved, har før-kristen opprinnelse.

Det er også hevdet at som det vestlige samfunn fortsetter å deles opp kulturelt og religiøst, offentlige anerkjennelse av en potensielt sekterisk ferie, som jul, kan ses som ikke-inkluderende eller støtende til ikke-kristne .

Sensurere bort julen?

Uttrykket «Krigen mot jul har» ofte vært brukt for å betegne jul-relaterte kontrovers i media. Begrepet ble kjent delvis takket være kommentatorer Bill O’Reilly som Peter Brimelow tidlig på 2000-tallet.

Brimelow og O’Reilly hevdet at enkelte fremtredende media personer sensurerte bruken av ordet «Christmas» eller dets religiøse aspekt som stadig ble sensurert, av en rekke annonsører, detaljister, offentlige (fremtredende skoler), og andre offentlige og diverse organisasjoner.

Julefeiringen i den norske skole ligger under kunnskapsminister Kristin Halvorsen fra SV. Kunnskapsminister før Kristin Halvorsen var partikollega fra Sosialistisk Venstreparti Bård Vegar Solhjell. Departementet sender signaler nedover i byråkratiet og til direktorater . Det er på tide å spørre seg selv om hva slag julefeiring vi vil ha. Det er mange varianter på julefeiring , hver familie har sin egen. Er vi være så redde for å ta ordet kristen i vår munn?

Den rød grønne regjeringen har styrt landet vårt i seks år nå. Enkelte fra venstresiden sier: tenk selv og andre på venstresiden politisk hevder at religion er som opium for folket. Andre vil fjerne kristendommen i ord og tradisjon og erstatter kristendom med tro på f.eks. humanisme og sjølberging .

Denne bloggen er skrevet etter inspirasjon fra interessante debatter på sosiale media og pressen ellers. For meg handler det ikke så mye om å tro på kristendommen eller jesus fødsel. Det er ikke så viktig om jesus ble født i desember eller april. For meg er det viktig å bevare en tradisjon som vi har feiret i 1000 år.

Krybben der Jesus ble født.Dette er fremdeles grunnen til julefeiringen for mange.

Utenlandske menn og voldtekter


Det går en voldtektsbølge i Oslo med 7 voldtekter utført i det siste.Utenlandske menn er under fokus og mange mener at  gjerningsmannen(menn)er av utenlandsk opprinnelse .

Justisminister Knut Storberget markerer seg med ord som krafttak.Han er regjeringens og Arbeiderpartiets mann i skinnjakke som svarer på spørsmål fra pressen .Hvis det er slik er det grunnlag for å hevde at religionen ikke helt tilpasser seg våre verdier om mennesker og respekt for kvinner som likeverdig partner.Andre religioner dømmes etter presteskspets sharialover og vi i vårt samfunn dømmes av domstolene for ugjerninger.Jeg mener demokrati og islam her knirker i sammenføyninge

.

Posted from WordPress for Android by Jon Arne Foss

Korsfestet død og fordervet i påsken.



Påsken er en kristen høytid. Det er en kristen høytid bundet opp mot Jesu korsfestelse og oppstandelse.

Filmen Life of Brian beskriver korsfestelse på en ganske humoristisk måte . Filmen ”Life of Brian” om de tre

Korsfestelse fra filmen Life of Brian med sangen Always Look on the Bright side of life

vise menn som gikk i feil stall og møtte Brian istedet for Jesus som uheldigvis ble korsfestet etter en tid.

Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde.

Korsfestelse ble mye brukt fra det 1. århundre f.kr til det 4.

århundre e.kr., spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på.

Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i Kristi lidelseshistorie i Det Nye Testamente.

Da keiser Konstantin den store innførte kristendommen som statsreligion i Romerriket i 313 e.Kr., avskaffet han korsfestelse av respekt for Jesus.

Jesus naglet på korset

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse.

Humanetikere som ikke tror på Gud og Jesus burde kanskje ikke ha ferie i påsken, siden de ikke tror på Gud. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påske søndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt.

  • I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Og folket la palmer på veien hvor Jesus gikk.
  • Skjærtorsdag er til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Det kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr ”rense”
Tidligere skulle ikke menn bruke øks eller kniv på skjærtorsdag, og kvinne skulle ikke strikke. Dette fordi man mente Jesus kors var skåret på denne dagen, og strikkepinner minte om lansene Jesus ble stukket med.En annen skikk, var at unge menn gikk til gårdene og tagg langfredagstråd av unge kvinner. Man festet tråd dukker i ulike farger på hans trøye/jakke. Det var om å gjøre å få flest dukker festet på brystet.Mange satte en sopelim ute på trappen skjærtorsdag. Dette gjorde de fordi de trodde heksene fløy til Bloksberg denne kvelden. Og satt de ikke ut en sopelim, trodde man at heksa ville ta en hest, ku eller geit i stedet. Noen la stål i sengen og ved døra, i fjøs og stall. Til og med ble hjulet tatt av plogen så heksene ikke skulle komme til. På Sørlandet brukte man å ringe med kirkeklokkene før soloppgang på denne dag, til langt ut i det nittende århundre. Det fikk heksene ned på bakken.Det første levende man så om morgenen ville virke inn på ens person. Møtte man en hest ble man sterk, en katt gjorde deg doven, mens små fuglene ville gi deg et år med gleder.

Om man la en mynt i den venstre skoen skjærtorsdags natten, ville man drømme om sin tilkommende.
  • Langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse. Tidligere var det ikke uvanlig med slitsomt bondegårds arbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukke tidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans.
I katolsk tid skulle det være helgedagsfred langfredag. Men etter gammel norsk tradisjon skulle alle slite og sørge. Man tok derfor på seg det tyngst mulige arbeid. Enkelte la småstein i skoene for å minnes Jesu lidelser. Barna skulle være stille og fikk ikke leke, og alle – både voksne og barn skulle gå i gamle, slitte klær denne dagen.
Det var altså en dag for pining og plaging, både på seg selv og andre Og en skikk var at den som våknet først, tok påskeriset og brukte det på dem som ennå lå i sengen. Her var det ingen rangordning, og tjenestepiken kunne like godt slå bonden og omvendt.

Fasten gjaldt særlig denne dagen. Noen spiste ikke i det hele tatt. Melkemat var strengt forbudt, også for barna, til langt utpå ettermiddagen. Heller ikke buskapen fikk sitt. Og hvis man måtte spise, skulle det være mat ingen syntes om.Tidligere heiset man flagget på halv stang langfredag, og til topps på påskemorgen. Noen gjør kanskje dette ennå? I kirkene stod alteret upyntet fra langfredag til morgenen påskemorgenen (lørdag). Etter tradisjonen skal alteret 1. påskedag være pyntet med hvite blomster.For lang tid tilbake brant man også lys i 40 dager, helt frem til Kristi Himmelfartsdag, for å symbolisere at Jesus var sammen med disiplene i 40 dager etter oppstandelsen. Brød og kaker som ble bakt på langfredag trodde man aldri mugnet, og egg som ble lagt kunne ikke råtne. Man skulle ikke vaske klær, fordi de ikke ble helt rene.
  • Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en a liturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arresterte. Denne dagen arbeidet alle på spreng. Påskeaften var også fastens siste dag, og på påskedagen kunne man igjen spise normalt, etter de forbudte 46 dagene. Om kvelden tente man ild og skjøt opp i luften som et farvel til fastetiden. Samtidig skremte det bort alle onde makter.
  • Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften, eller tidligst etter solnedgang.
  • Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene.Den som ikke spiste egg på påskedagen ville ikke få ljåen til å bite under onna.
  • Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Påskedag faller på 24. april i 2011, og på 8. april i 2012. Tidspunktet for påskehøytiden blir beregnet etter påskeformelen.

Skjærtorsdag er helligdag i Norge , men ikke i Sverige. Mange Nordmenn bruker denne dagen til å handle i Sverige. Med utgangspunkt i Matkjederapporten og høye priser på mat i Norge, så skjønner jeg godt de som bruker Skærtorsdag til dette.Begrepet Harrytur var i utgangspunktet hånlig ment fra Venstre lederen Lars Sponheim i sin tid , men det er jeg ikke enig i .Kanskje ikke nødvendig å være utagerende som noen er. Litt flaut å se på TV.

Johannes Sebastian Bach skrev Påskeoratoriet. En slag musikalsk beskrivelse av dagen .

Påskeoratoriet åpner med to instrumentalsatser som beskriver noe av det som hendte i påskeuken før Jesus skal ha stått opp.

Den første satsen beskriver palmesøndag. Det er trompeter og fanfarer, stor jubel og palmegrener på bakken og i luften, slik som vi kan lese i skriften.Musikken er et kongelig inntog verdig, og i tillegg har Bach lagt inn en del morsomme triller som er tydelig markert. Med det vil han la oss oppleve de viftende palmegrener!

Den andre satsen er dyster og tankene og musikken bærer preg av at det er langfredag.

I tredje sats kommer påskedag og Jesus som står opp fra graven ! Stemningen er nesten den samme som i starten på palmesøndag delen av verket,det skal beskrive disiplene Peter og Johannes som løper til graven.

Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The

fra DVD coveret til Easter Parade , film med Fred Astaire og Judy Garland

Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

I påsken arrangeres også The Gathering, hvor over fem tusen datainteresserte samles i 5 dager.

For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.

Andre påsketradisjoner:

Dekorering av påskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa.

Tradisjon med å male egg kom fra sentral eurpa

Påskeferie i det norske «påskefjellet» er preget av skiturer og hytteliv.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg til selve Påsken feiringen fått flere tradisjoner oppstått. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Det er en som ikke har lagt påskeegget I år.

Jan Risan den profilerte Frelsesarmé-offiseren har ertet på seg blant annet Humanetiekere med Human-Etisk Forbund pressesjef Jens Brun-Pedersen .

For mange fridager i påsken er ifølge Risan forklaringen på det dårlige oppmøtet i landets kirker i påskedagene. Folk er rett og slett ikke hjemme.

– Fjern rødfargen i kalenderen på skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag, sier Jan Risan til Vårt Land.

Han er lei av det dårlige oppmøtet når kirkene markerer den kristne troens viktigste begivenhet, og tror færre fridager i påsken vil føre til mer konsentrasjon og større deltakelse i feiringen.

Men Den norske kirkes presteforening er ikke begeistret for forslaget.

– Vi mener at fridagene i påsken er viktige, både for kirken og for vår kulturelle identitet. Alle i vår kultur markerer kirkens fridager, så det er ikke særnorsk. Vi må ta vare på identiteten vår, mener han, sier leder Gunnar Mindestrømmen i Den norske kirkes presteforening.

Til Vårt Land sier Jan Risan at bakgrunnen for hans utspiller et ønske om å ta «påskedagene tilbake».

Det er bra med fridager og mulighet til å ta seg ferie. Skitur med appelsin og Kvikk Lunsj er fint uansett om det er påske eller ikke. Kanskje det heller kunne vært fleksibelt når folk tar seg fri? En annen mulighet er at vi kunne hatt en fast vårferie som ikke kolliderer med påsken, foreslår Risan.

ER HUMAN ETISK FORBUND MOT ALLE FORMER FOR RELIGIØS YTRING ?


ER  HUMAN ETISK FORBUND MOT ALLE  FORMER FOR RELIGIØS YTRING ?

Jeg er en urban person og er ikke spesielt opptatt av naturliv, trives best med å ha mennesker rundt meg. Jeg har heller ikke fulgt spesielt med på hundekjøringen på tv med Lars Monsen .

Lars Monsen friluftsmannen, ble intervjuet i VG i går om at Lars Monsen har kontakt med sin døde mor og storebror når han er ute på langtur.

Lars Monsen sier:

Lars Monsen tenker på de nærmeste i ødemarka

– Noen kaller det Gud. Jeg kaller det ikke Gud, men jeg tror jeg har noen som følger meg på den andre siden. Hjelpere kan du godt kalle det, sier Monsen til TV-kanalen.

I intervjuet gir Monsen blant annet uttrykk for at disse «hjelperne» hjalp han å ta livet av en nærgående bjørn.

I lørdagens «Litt av et liv» på NRK forteller 47-åringen at han er overbevist om at de

døde familiemedlemmene fulgte ham på en reise gjennom Canada.

Samtidig har Human Etisk Forbund har en kampanje på Facebook som de kaller:

«Ingen liker å bli lurt».

Kampanjen tar avstand fra klarsynte, kvakksalvere og krystallhealere – og forteller deg blant annet hvorfor du ikke bør tro på ånder, spøkelser eller at det er mulig å snakke med døde mennesker.

Bakgrunnen er at de mener nordmenn er for naive.

Etter Lars Monsen intervjuet kunne ikke  Human Etisk Forbund dy seg og påstår:

”Problemet med slike trosforestillinger er at det står en brigade av

sjarlataner klar for å loppe penger ut av folk som tror på slikt», skrev Human Etisk Forbund”

Mange har reagert på denne uttalelsen. Human Etisk Forbund burde respektere menneskers tro og hva de tror på. Dette er respektløst og en latterliggjøring av Lars Monsen.

Det minner om et felttog mot alle former for religiøs ytring.

Tilbringer en mye tid alene som utvilsomt Lars Monsen gjør på sine villmarksturer kan det kanskje være en trøst og samtidig får tenke over ting.

Human Etisk Forbund tar selvkritikk.

Nå har reaksjonene på Human Etisk Forbund  utspill blitt så mange og sterke at Human Etisk Forbund   nå beklager:

«Vi vil minne om at kampanjen «Ingen liker å bli lurt» ikke handler om å kritisere eller latterliggjøre enkeltmenneskers ikke-kommersielle, private tro. Selvkritikk er en viktig del av kritisk tenkning, og vi vil derfor beklage at vi var uklare i vår omtale av oppslaget i VG om Lars Monsen sine trosforestillinger. Lars Monsen kan ikke anklages for å være en lurendreier som skor seg på andre menneskers ulykke».

Nobels fredspris til Wikileaks eller Fidel Castro ? Bloggen om Wikileaks mørke side og SVs lefling med totalitære og ikke-demokratiske regimer.


Det mest originale forslaget til fredspris for innværende år kommet fra SV stortingsrepresentanter  Snorre Valen og Hallgeir Langeland.

Snorre Valen Stortingsrepresentant fra SV og forslagsstiller

Hallgeir Langeland har foreslått Fidel Castro og Snorre Valen har forslått Wikileaks.

Han har foreslått Wikileaks med følgende begrunnelse:

– Wikileaks er en av dette århundrets viktigste bidragsytere til ytringsfrihet og gjennomsiktighet. De er en av dem som har bidratt mest til å avdekke grove menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, krigsforbrytere og tortur. Samtidig er de under sterkt press fra mange regjeringer. En nobelpris til Wikileaks er viktig for ytringsfriheten, sier Valen til Dagbladet.

Valen gir   Wikileaks æren for opprøret i Tunisia, ettersom nettstedet avslørte presidentfamiliens økonomiske disposisjoner,

Men SV politikeren Snorre Valen glemmer  presidenten  I Hviterussland.

President Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland har varslet at regjeringen vil sette opp sin egen Wikileaks side der dokumenter med navn på opposisjonelle blir offentliggjort.

Internasjonale organisasjoner beskylder regimet I Hviterussland for en mengde brudd på menneskerettighetene. Dette har ført til at Hviterussland i stor grad er isolert på den internasjonale arenaen, og landet har blant annet blitt utestengt fra Europarådet.

Wikileaks hjelper Lukasjenko.

President Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland

En  talsmann for Wikileaks i Hviterussland og Russland ved navn Israel Shamir, møtte Uladzimri Makei, leder for administrasjonen til  president Aleksandr Lukasjenko I Hviterussland.

Det skal være ”Israel Shamir” den  betrodde mann for Wikileaks i Hviterussland og Russland som skal ha lekket de amerikanske dokumentene  fra den amerikanske ambassaden i hovedstaden Minsk til hviterussiske myndigheter, og at disse er brukt til å forfølge politiske aktivister.

Det britiske : Index on Censorship skriver på sine nettsider at de frykter at Wiki-lekkasjene skal bli brukt til å straffe politiske fanger. Det er ventet at de amerikanske dokumentene skal inneholde informasjon om utenlandsk støtte til opposisjonsgrupper i landet.

I Hviterussland er det kriminelt å drive en uregistrert organisasjon, samtidig er det i praksis umulig for mange organisasjoner å registrere seg. Dermed er en stor del av hviterussisk organisasjonsliv, inkludert det politiske, i en juridisk gråsone.

Det ser ut til at Wikileaks har viklet seg inn i et spindelvev her. Wikileaks kontaktmann Israel Shamir i Hviterussland er en mann ved mange navn. Den betrodde Wikileaks mannen  kaller seg også :

Jermas Jøran innvilgede søknad om opphold i Sverige

Israeil Schmerlin, Robert David, Vassili Krasevsky , Jöran Jermas ,HRH Prince Max og Adam Ermash

”Israel Shamir ”skal være født I Novosibirsk ca 1949,og kommet til Sverige via Israel da han ikke oppfylle kriteriene for å bli Israelsk statsborger.

Han gir  inntrykk av å være fra Israel. Men han er ikke fra Israel og  heller ikke jøde. Han opererer fra Sverige,

Han har vært  svensk statsborger (siden 1992) og operere fra  Dalagatan 16, Stockholm, telefon og faks (468) 335186.I Sverige så heter han Jøran Jermas.

Israeli Shamirs sønn i  Sverige er Johannes Wahlstrøm som er Wikileaks representant i Sverige.

I magasinet “Ordfront magasin nr. 12/2005 ble Johannes Wahlströms oppsiktsvekkende artikkel  «Israels regim styr svenska medier» publisert ,

Johannes Wahlstrøm

Johannes Wahlstrøm skriver at Svensk Presse er kontrollert av Israelere! Det er mer polisk korrekt å si Israelere enn jøder.

Wikileaks er tilknyttet  personer med  høyst tvilsom bakgrunn.

”Israel Shamir” holdt foredrag b.la. på   Tuft University I USA med antisemittisk og rasistisk innhold. I et foredrag hevdet han at jøder er parasitter og at jødene kontrollerer bankvesenet i USA.

Fra 2001 og utover har ”Isareli Shamir ” møtt stadig flere anklager om antisemittisme. På nettstedet Masada2000 som har listeført 8000 «sjølhatende jøder», blir Israel Shamir framhevet av de 7 fremste, sammen med blant andre Michael Lerner og Noam Chomsky. Den britiske forfatteren David Irving

David Irving ikke ønsket på Lillehammer

(han som ikke var ønsket på Litteraturfestivalen på Lillehammer)har publisert korrespondanse med Shamir som gjaldt salg av historisk materiale.  Han har også blitt beskyldt for å støtte høyreekstreme Jean-Marie Le Pen i Frankrike

I Wikileaks lekkasjene skal ”Isareli Shamir ”ha fabrikkert informasjon.

Den undersøkes om at to av lekkasjene.

1.At USA regisserte da europeiske gikk i protest da  den Iranske presidentens talte i Durban .Etter press fra jødiske grupper

2.At amerikanerne setter skylden på Georgierne for konflikten i Sør Ossetia

Wikileals er i ferd med å bli en kilde for alle for å få nyheter. Jeg tror at Wikileaks vil bli et verktøy for journalister i arbeide nå og i fremtiden. Mye av det materiale som Wikileaks skal være i besittelse av skal hevdes å være materiale som allerede avisene har men ikke kan gi ut av frykt for myndighetene i det enkelte land.

"Israel Shamir" og Julian Assange

Skal Wikileaks ha troverdighet som kilde er det underlig  at Julian Assange fremdeles har kontakt med  Israel Shamir  og Johannes Wahlstrøm

SV politiker Snorre Valen kan umulig ha visst hva han gjorde da han foreslo fredsprisen til Wikileaks. På den ene siden så hjelper Wikileaks  regimet I Hviterussland med å jakte på opposisjonelle. Det andre er at Snorre Valen må ha vært korttenkt og ikke sjekket bakgrunn på Wikileaks medarbeidere gjør.

Det er masse av og med Israeli Shamir på You Tube  og se gjerne på webadressen :

http://www.israelshamir.net/Norwegian/Norwegian.htm

Leninistisk anarkist

Snorre Valens partifelle Hallgeir Langeland kaller seg stolt leninistisk anarkist og foreslår Fidel Castro til Nobels Fredspris.At ikke folk steiler og tenker hav er det SV politekere sier og gjør ?Det handler om Lenin som grunnla den totalitære kommunismen med konsetrasjons leire. Som er ansvarlig for millioner av liv. Hallgeir Langeland må ha mistet politisk gangsyn.

Sønnen til Muhammar Gaddafi jukset da han tok doktorgraden på LSE


Første gang jeg hørte om London School of Economics and Political Science var at Mick Jagger fra The

Mick Jagger gikk også på London School of Economics

Rolling Stones hadde sin utdannelse derfra. Skolen ble etablert i 1895 av Universitetet ble grunnlagt i 1895 av Sidney Webb, Beatrice Webb og George Bernard Shaw. Skolen huser idag 8800 studenter. London School of Economics and Political Science er en topp rangert skole.

Lederen for skolen Howard Davis har nå måtte trekke seg grunnet skolens nære forbindelser med Libya og Gaddafi familien.

Skolen har mottatt og aksptert donasjoner på 14 millioner kroner fra den Libyske stat. Det er i tillegg gitt honorar på kr.500000 til lederen for skolen Sir Howard Davis for råd knyttet til det statlige libyske investerings fondet. Det er også gitt kr.400000 forbundet med veiledning og reiseutgifter. Bedre blir det ikke da sønnen til Muhammar Gaddafi, Saif Al-islam Gaddafi nå er beskyldt for å forfalske doktorgraden han tok der i 2008.

Den samme sønnen har vært regimets ansikt utad i den pågående konflikten.Det har vært forventet at han skulle være den moderate i motsetning til med sine søsken.Ikke minst etter at han har studert ved LSE.Men Saif Al-islam Gaddafi er observert i Libyas hovedstad Tripoli med maskingevær over hode og hisset til kamp mot opprøre.

Skolen har nedsatt en komite for å undersøke forbindelsene med den Libyske stat. Denne komiteen skal også undersøke om Saif Al-islam Gadaffi har jukset under arbeidet med doktorgraden. Det er funnet likheter mellom en rapport på WTOs hjemmeside og Saif Al-islam Gaddafi doktorgradavhandling

Bloggen er basert på en artikkel i Dagens Næringsliv 5.mars 2011

Saif al Islam Gaddafi på London School of Economics jukset etter alt å dømme da han fikk doktorgraden

Gaddafi JR.hisser opp til krig

Saif Al-Islam Gaddhafi deler ut våpen

Guds styrke på fastelavnssøndag med Ola Borten Moe


 

FASTELAVNS SØNDAG med lørdagsaviser ny Olje & Energiminister  og hedenske skikker i kveld

Dagen i dag går med til å lese lørdagsaviser.Har lest Dagens Næringsliv som fremdles feillevers til naboen.Men kom også over en leserverdig  artikkel fra Vårt Lands lørdagsnummer.Norge har fått ny Olje og Energiminister : Ola Borten Moe.Det er knyttet store forventninger til ham som Olje og Energiminister og forventet å bli Senterpartiets nye leder en gang i fremtiden.

Her  viser han  intregitet og forteller  åpent og uproblematisk om å hente styrke hos familien sin guds tro.

 

FASTELAVNS SØNDAG inkl.hedenske skikker

Fastelavn begynner 6 uker før palmesøndag. De viktigste dagene er fastelavnssøndag, fulgt av blå-mandag, feittirsdag og askeonsdag. Da begynner selve fasten, som avsluttes påskeaften. Mange av skikkene kan være rester av en hedensk vårfest.

Fastelavn (lavtysk vastelavent) betyr egentlig «kvelden for fasten», men omfatter i praksis de tre dagene fra søndag til tirsdag før fasten begynner. I den katolske kirken var og er fasttiden viktig, men den spiller liten eller ingen rolle i protestantiske kirkesamfunn.

Bare ett måltid
Fasten varer i 40 dager, når vi ser bort fra søndagene, som ikke blir regnet som botsdager. Opprinnelig skulle man bare spise ett måltid om dagen i tillegg til litt om morgenen og kvelden.

Førti dager
De 40 fastedagene skulle minne folk om at jødene vandret i ørkenen i 40 år før de kom til det forjettede land, at Moses fastet i 40 dager på Sinai-fjellet, at Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb, og at Jesus fastet 40 dager i ødemarken før han møtte sitt folk.

Almisser og bønn
Det sparsomme inntaket av mat var bare én måte å vise bot. Man skulle også gi almisser til kirken og be oftere enn vanlig.

Karneval
Fastelavn er forbundet med karneval, som synes å være en forvanskning av det latinske «vale carnem» (farvel til kjøttet). Spesielt kjent er karnevalet i Rio og opptoget kalt Mardi Gras (feittirsdag) i New Orleans.

Mandag viktigst
I Europa var mandag oftest festens høydepunkt. Utkledd kunne man da ustraffet si og gjøre hva man ville. Denne tradisjonen eksisterer fortsatt langs Rhinen, spesielt i byene Aachen, Mainz og Köln, der man feirer Fasching eller Fastnacht.

Forbudt i Norge
Også i Norge ble det feiret karneval i middelalderen, men det ble forbudt i 1687, da pietismen begynte å bre om seg. Selv om forbudet ble opphevet i 1803, tok skikken seg ikke opp igjen.

Hedensk skikk
Fastelavn ser ut til å være restene av en eldgammel vårfest. Fruktbarheten ble feiret. Kanskje er fastelavnsriset et lite spor av slike skikker. Det var vanlig å rise både mennesker, dyr og trær for å gjøre dem mer fruktbare.

Ola Borten Moe henter styrke i Gud

Livet er skjørt. Men Gud er trygg. Det er mye å takke for.


Erling Rimehaug


Relaterte saker


Sps fylkesledere vil erstatte Brekk med Moe

Borten Moe kan bli ny olje- og energiminister

Fylkesledere vil ha Borten Moe som Sp-nestleder

Ola Borten Moe

34 år

Stortingsrepresentant.

Gift, to barn.

Velges til nestleder i Senterpartiet senere i vår.

Ny olje- og energiminister.

Les flere saker om disse temaene:

samfunn senterpartiet ola borten moe

Dette er Ola Borten Moes grunnleggende livserfaringer.

Familiesamhold er et bærende element i Ola Borten Moes liv. Familien ble rystet tett sammen da faren ble utsatt for en ulykke. Han overlevde, men det var også alt. 13 år gammel akslet Ola ansvaret for farsgården – i tett samvirke med mor, søsken, onkler og tanter.

Jeg tenker ofte på hvor små marginene er mellom katastrofen og det som går bra. I pappas tilfelle var det mange små marginer som slo feil vei og endte med katastrofe. Det slår meg ofte når jeg arbeider på gården eller kjører bil – det skal så lite til.

Gjør det deg utrygg?

Nei, det gjør meg mer takknemlig for det jeg har. Og det gjør meg mer opptatt av å leve og ta mot de gledene som finnes.

Vårt ansvar. Ola Borten Moe tror på Gud, det har han gitt klart uttrykk for i flere sammenhenger. Men hva gjør det med gudsbildet å miste far på dramatisk vis i ung alder?

Jeg har ikke fått noe dårlig forhold til min Skaper av den grunn. Troen var snarere en styrke, svarer han.

Men hvordan kan vi tro på en god Gud når slikt skjer?

Det er vi mennesker som er ansvarlige for det som skjer i verden. Vi har fått frihet under ansvar. Jeg har ikke en tro som legger ansvaret på Gud for det som skjer. Gud er en som gir oss støtte og veiledning – ansvaret må vi ta selv.

– Opplevde du at det var til hjelp å tro på Gud?

Styrken hentet jeg nok først og fremst i familien og fellesskapet rundt oss. Men også Gud og kirken representerte en bunnplanke som ga styrke og tro.

Tro på hva?

– Bevisstheten om at det er noe som er større enn oss, at det finnes sannhet og rettferdighet og godhet. Pappa lever og er her, men samtidig er han ikke her. Det er viktig å vite at dette ikke er endepunktet.

Så du tror du skal være sammen med ham i himmelen?

Ja, og der vil han være frisk.

Du tror så bokstavelig?

Ja, det gjør jeg. Er det så uvanlig?


LES HELE INTERVJUET I VÅRT LANDS PAPIRAVIS LØRDAG

LES OGSÅ: Ydmyk Borten Moe hedrer Riis-Johansen

%d bloggere like this: