Arkiv

Archive for the ‘senterpartiet’ Category

Fuck Oslo sa SPs samferdselsminister Marit Arnstad, kanskje hun mener det ? 0 & 0 & 0 i støtte & utsatt tunnel på Manglerud


Venstres Leder om Sps Samferdselsminister Arnstads FUCK OSLO:
– Det er strengt tatt ikke så overraskende at dette kommer fra en statsråd i et parti som har selve sin eksistensberettigelse knyttet til å si «fuck Oslo».
Ikke glem at Bondepartier (Senterpartiet fra 1959)er startet av bondeklassen for å drive politikk for bønder og deres interesser. Det har de gjort i hele sin levetid.
Se på Nasjonal transport plan som ble offentliggjort i går 0 & 0 & 0 til Oslo og utsatt tunnel på sterkt trafikkerte Manglerud.

20130413-094731.jpg

Reklamer

Blir vi moe i knea etter Elisabeth Skarsbø Moens avsløringer om Ola Borten Mo?


En slarvehistorie og eksempel på dårlig dømmekraft?
Hva forbinder folk flest med navnet Borten? Mange vil først nevne tidl.statsminister Per Borten som ble avbildet i trusa i Dagbladet 1969.
Sønnesønn Ola Borten Moe har handlet ikke så ulikt, han er også medlem av Senterpartiet , men går lengre enn bestefar Per nå i 2013, og viser seg i blanke messingen for en VG redaktør Elisabeth Skarsbø Moen.
Den ellers så sindige Ola Borten Moe skulle ta badstu. Noe Elisabeth Skarsbø Moen ikke kunne dy seg å skrive om.
Senterpartiet håper naturligvis på at det skal handle om politikk på landsmøte denne helgen. I forkant av landsmøtet denne helgen får Senterpartiet oppmerksomhet på noe som ikke har direkte med politikk å gjøre.
Det er vanligvis ikke så mye oppmerksomhet rundt Senterpartiets politikk som for det meste består i å stenge grensene for det som kommer utenfra og bøndenes virkelighet ,fint lite om byfolks situasjon. Senterpartiet ligger og vipper over og under grensen for å bli representert på Stortinget hvis det hadde vært valg nå.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911

8. mars 2013 4 kommentarer

Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse

Artikelen under er for det meste  blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.

Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.

På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet  ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng  med kvinners kamp for stemmerett.

Kvinnendagen ble i starten vedtatt  som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .

Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.

Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er  best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?

Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.

Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909

Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre

Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn

Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:

Høyres Kvinneforum vil gi skattelette  til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet  er positiv til.

Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på  NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer  tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.

Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.

Nationen skriver :

Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:

”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”

”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”

Dagens underligste  kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:

«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår  som en slags kvinnelig individualisme»

Milepæler kvinner i Politikk

  • 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
  • 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
  • 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
  • 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som  vararepresentant.
  • 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
  • 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
  • 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
  • 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
  • 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange-   og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
  • 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen
5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
  • 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
  • 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
  • 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og    Trondheim.
  • 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
  • 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
  • 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
  • 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige        statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
  • 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
  • 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
  • 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
  • 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
  • 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
  • 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
  • 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
  • 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.
  • 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
  • 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.

Skal vanlige lønnsmottagere stille med lua i hånda overfor bonden igjen?


Mitt oppgjør med bondenæringen:

  • Bonden er overklassen på bygda
  • Norske bønder har økt produksjon med færre årsverk i næringen.
  • Årets krav fra bøndene vitner om dårlig kontakt med virkeligheten.
  • Bøndenes inntekter steg med 57,5 prosent i perioden 2006–2010 mot 21 prosent lønnsvekst for andre grupper

Bonde markering i byen


Hvem er grådig, norske bønder eller matvarekjedene i Norge?

Hvem stikker av med det meste av pengene vi betaler for mat? Hva er årsaken til at Norge har dyr mat sammenlignet med andre europeiske land?

Det er bred politisk enighet om at det skal være matproduksjon i Norge. En må allikevel stille seg spørsmålet til hvilken pris. Hva er forbrukere villig til å betale?

Senterpartiets landbruksminister Lars Peder Brekk på harrytur i påsken.

Senterpartiets landbruksminister Lars Peder Brekk er til og med observert i handle kø i Sverige samme med oss andre som håper på en bedre pris og ikke hadde annet å gjøre sist påske.

Det må gjerne produseres mat i Norge, selv om det ofte er billigere og bedre mat fra andre land. Men med så mange konkurranse fordeler, krav som stilles fra bøndene, innkjøpsordninger og andre gode finansierings ordninger er dette en urimelig fordel for bøndene.

Bøndene påstår at jordbruket er i fare og at hensikten med aksjonene er å vekke folket. Det er vanskelig å se faren som bøndene snakker om. Statistisk Sentralbyrås beskrivelse av utviklingen forteller om en annen virkelighet.

SSB skriver:

«Jordbruket har dei siste tiårene gjennomgått ei rask utvikling mot færre og meir effektive jordbruksbedrifter. Denne utviklinga har skjedd utan at jordbruksarealet i drift er blitt mindre».

Tette bånd mellom Bondelaget, samvirkene og Landbruksdepartementet

Forfatter Svenn Arne Lie, har skrevet debattboken «En nasjon av kjøtthuer», som ble utgitt tidligere i år.

Han skriver i boka:

– Det er svært tette bånd mellom ledelsen i Bondelaget, samvirkene og Landbruksdepartementet. De siste 30 årene har departementet brukt jordbruksforhandlingene til å presse gjennom sin politikk via jordbrukets organisasjoner. Organisasjonene har endt opp i en situasjon der de blir pådrivere for en jordbrukspolitikk som bygger ned norsk matproduksjon, sier Lie .

Norske bønder har økt produksjon med færre årsverk i næringen.

I de siste 30 årene har antall årsverk i jordbruket blitt mer enn halvert. Men samtidig har produksjonen av kjøtt økt med 75 prosent, melkeproduksjonen har gått ned med vel 15 prosent og selvforsyningsgraden har vært uendret på omtrent 50 prosent.

Faktum er at bøndene produserer mer med mindre bruk av arbeidskraft. Dette burde være en drømme historie som alle næringer streber etter. Men i norsk jordbruk er det meste snudd på hodet.

Siden Spinning Jenny kom på 1800 tallet er antallet bønder i Norge redusert

Siden Spinning Jenny kom med den industrielle revulusjon på 1800 tallet er antallet bønder i Norge redusert

Kravet fra bøndene vitner om dårlig kontakt med virkeligheten.

Kravene som bøndene trodde de kunne stille er 27 000 kroner som er langt over hva statsansatte(17 000 kr?) KAN få i økning av lønn ved lønnsoppgjøret for i år.

En skulle tro at de tomme smørhyllene før jul hadde gjort bønder og bondeorganisasjoner ydmyke. Absolutt ikke, heller det motsatte. Etter et mislykket raid mot julen angrep de nå også 17. mai. !

Handler om høyere lønninger

Bondeorganisasjonene påstår at høyere inntekter til bøndene må til for å stoppe utviklingen. Og det som har gjort bøndene rasende, er landbruksminister Lars Peder Brekks tilbud om en inntektsvekst på 4,5 prosent. Lars Peder Brekk angrer sikkert i dag på at han kalte tilbudet historisk godt, reksjonene fra bøndene uteble som kjent ikke.

Usolidariske bønder

Hadde bøndene tatt en prat med arbeidstagere i konkurranseutsatte industribedrifter for å bli realitetsorientert ville de fått beskjed om at 4,5 prosent er et strålende tilbud.

Spesielt når det kommer på toppen av mange gode år. Bøndene har nemlig fått mye igjen for at Senterpartiet sitter i regjeringen. Deres inntekter steg med 57,5 prosent i perioden 2006–2010 mot 21 prosent lønnsvekst for andre grupper

Kun 25 prosent av jordbrukshusholdningene inntekter kommer direkte fra jordbruket, så bøndene har allerede skaffet seg inntekter fra andre steder. Men de velger allikevel i yrket selv om timebetalingen er lav. Og da er det egentlig ikke så mye myndighetene kan gjøre.

Det er ikke enkelt å vite hvilke av partene en skal tro på.

Det er mange regnestykker og kjøpte undersøkelser og målinger fra organisasjonene som skal passe et politisk mål eller synspunkt. Bonden hevder sikkert at lønn per time er veldig lav hos bonden. Andre hevder at det er matvarekjedenes fortjeneste som er grunnen til høye matpriser i Norge. Det er også et regnestykke som beviser dette også.

 

Bøndene har aksjonert med å sperre utkjøring av mel fra møller. Bildene har vist store John Deere traktorer i millionklassen som har sperret veier også på Vestlandet. Bøndenes renommé er blitt frynsete og møter derfor lite forståelse hos folk i andre næringer for de astronomiske og usosiale krav som stilles.

Bonden blant de kondisjonerte på bygda

Jeg overhørte en 1.mai tale med tidligere leder av Arbeiderpartiet Reiulf Steen for en tid tilbake. Det var en tale om Reiulf Steens oppvekst og mangel på mat som var før. Reiulf Steen er født på Hurum i Buskerud.

Talen beskrev hvor tungt det var å måtte spørre bonden om mat under 2.verdenskrig. Det var trange kår og alle hadde ikke mat. Det var ikke enkelt å tigge og Reiulf Steen beskrev hvor nedverdigende det var å stå der med lua i hånda og be om mat.

Mitt oppgjør med bondenæringen er basert på en artikkel i Dagens Næringsliv 16 mai.

Janne Kristiansen har ny jobb allerede , og deltar på NATO kurs.


 Janne Kristiansen går og Trond Giske består.

Janne Kristiansen er sikkret jobb selv etter forsnakkelsen i Stortinget i går


Tidligere PST sjef Janne Kristiansen går av etter fatale uttalelser i Stortinget i går. Men det ser ut til at næringsminister Trond Giske blir i jobben foreløpig etter dagens forklaringer i Stortinget.

Janne Kristiansen som er 60 år i år får en sluttpakke på lønn et halvt år dersom hun ikke får lønn fra en annen stilling. Hun vil også få dekket telefon og PC i et år.

Janne Kristiansen har rett til å få en annen jobb i justissektoren. Hun vurderer også deltagelse på NATO Defence College.

Janne Kristiansen røpet gradet materiale om at Norge har agenter i Pakistan. En blir kanskje ikke så overrasket når en hører dette. Saker som svindelsaken med drosjer i Oslo og den generelle terror trusselen burde tilsi at det var norsk personell der.

Uklare SMSer fra Giske

Næringsminister Trond Giske innrømmer i stortinget i dag at kommunikasjonen med Telenor ikke var god. Giske er ikke enig i at han utviste et utilbørlig press mot Telenor styret selv om han innrømmer at SMS til styreleder var upresis. Trond Giske innrømmer og forstår at at styreleder i Telenor Harald Norvik kan ha oppfattet det slik.

Opposisjonen på stortinget er ikke fornøyd med svaret og innkaller Giske til kontroll komiteen i Stortinget.

Jeg er usikker på hensikten med å bringe saken med salget av TV2 inn for Stortingets Kontrollkomite siden det parlamentariske flertall er rødgrønt og uforandret.

Alt er allikevel ikke kommet frem i saken mener Harald Nesvik i FRP. og saken bør derfor sendes videre.

Vanskelig å skille mellom når Trond Giske opptrer som privat person eller statsråd.

Ingenting er som Giske på i en restaurant

Høyres nestleder i Næringskomiteen, Svein Flåtten, kom med denne kraftsalven etter Giskes redegjørelse:

Det er nødvendig å vite når statsråden er representant for Regjeringen, og når han privatperson. I denne redegjørelsen, og i oppfølgingen har man skjøvet Stortinget og kontroll- og konstitusjonskomiteen foran seg i et forsøket på å late som om dette var ønsket fra Stortinget. Det er det slett ikke. Problemet i saken er hvem staten er? Er det statsråden når han sender SMSer til styreformannen? Eller er det statsministeren?

Privatpraktiserende eier , aktiv eller passiv statsråd ?

Kristelig Folkeparti støtter Fremskrittspartiet i kravet om å få næringsminister Trond Giskes håndtering av TV 2-salget inn for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Problemet er at Regjeringen som regel er passiv i sin eierskapspolitikk.

Men i denne saken har den vært aktiv, og det viser at Regjeringens eierskapspolitikk er uforutsigbar og til tider uryddig. Det sier mye om Regjeringens prioriteringer, sa Kristelig Folkepartis næringspolitiske talskvinne Rigmor Eide.

Giske menigheten :

På Twitter er det er mye kritikk av Trond Giske , men også støttespillere. Trøndere støtter opp om vår mann Giske. Personer som er tilknytte venstresiden i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Rødt og Senterpartilederen Liv Signe Navarsete.

We Take Care Of Our Own.

Det blir som i den siste sangen til Bruce Springsteen  : We Take Care Of Our Own wherever this flag´s flown.

Hørt på stortinget i dag : «Ingen er som Giske i en restaurant»

kilde Aftenposten og diverse twitter meldinger

Gud miskunne deg over Anders Behring Breivik, hans mor ,og hans familie.



Dette var noe av det sogneprest Ole Tommelstad sa i dagens preken i Manglerud kirke.

Flagg på halv stang på den nasjonal minnemarkeringen den 21.august 2011

Det er flagg på halv stang i dag over hele landet. En måned etter den nasjonale tragedien 22 juli er det politiske liv på vei tilbake til det normale .

For noen er denne søndagen den 10.søndagen etter pinse. Det er også 30 dager siden Norge fikk sitt 11.september i Oslo og på Utøya.

Dagen i dag er også dagen for den nasjonale minnemarkeringen etter terroren. NRK yndlingen Haddy N’jie leder minne seremonien på tv fra spektrum . Haddy N’jie, journalist ,med far fra Gambia og vokst opp på Kolbotn.

Mulig har Arbeiderpartiet fått en del sympati på meningsmålinger etter tragedien i Oslo og på Utøya , men dette ser ut til å flate ut nå i følge de siste meningsmålingene.

Silkehanskene er lagt bort, pressen og politiske motstandere har kastet seg over hverandre nesten som de skal før et valg:

Jens Stoltenberg skryter av å ha vunnet to valg ved å ha høye skatter. Men i Oslo vil ikke Arbeiderpartiet ha eiendoms skatt.

Det siste er at Arbeiderpartiet ikke skal innføre eiendomskatt i Oslo. I følge Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn har Oslo økonomisk handlingsrom som gir mulighet for mye av det Arbeiderpartiet vil gjøre. Årsaken skal være at Stoltenberg har gitt romslige rammer(!).

Romsligheten til Stoltenberg har man nok  ikke sett mye til i byer som Bergen,Trondheim,Tromsø og Stavanger.

I disse byene vil man beholde eller øke eiendomsskatten. I Skedsmo foreslo Arbeiderpartiet i 2003 å ikke innføre Eiendomsskatt , noe de allikevel innførte 5 måneder senere.

Resonnementet til Libe Rieber-Mohn må dermed være at den rød grønne regjeringen har vært spesielt gavmild overfor Oslo. En regjering som Senterpartiet er medlem av skal ha vært spesielt gavmild over for Oslo, dette er i så fall første gang et særinteresse parti som Senterpartiet er med på å støtte by strøk.

AP i Oslo en kontrakt med Huseierens Landsforbund og Per Batta?

Det er relativt fritt å velge politiske samarbeidspartnere i Norge. I følge Klassekampen  har Arbeiderpartiet og LO nære bånd i blant annet Trondheim.

Her har LO fått gjennomført 70% av sine krav.

I Oslo har Arbeiderpartiet derfor «signert en kontrakt» med Huseierens Landsforbund og Per Batta der AP og Libe Riber-Mohn lover ikke å innføre eiendomsskatt. Senest i  forrige måned  skryter Stoltenberg til internasjonale medier at han har vunnet to valg med å love høyere skatter enn andre. Men i Oslo mener man altså noe annet.

Fordeling av skyld.

Det er tidlig å fordele skyld i det som gikk feil den 22/7. Selv om enkelte Fremskrittsparti tillitsmenn har vært frempå med å fordele skyld allerede:

Leder Trond Røed i Buskerud Frp mener regjeringens egen innvandringspolitikk er grunnen til massakren på Utøya og bombingen i Oslo.

«Frp-politiker og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Haugaland og Sunnhordland, Einar Roald Endresen, mener regjeringen må stå til ansvar for svært dårlig beredskap da terroraksjonen rammet Utøya 22.juli.»

 Noe facts synes å være klare: Aftenposten skriver i dag at kun fire var på vakt i Oslo da bomben smalt i regjeringskvartalet .To av disse var opptatt med eskortetjeneste. Netto skal det altså kun to på vakt da det smalt. Totalt er det 2300 ansatte i Oslo politidistrikt, hvor var de andre 2296 ?

NRK og CNN  har vist den overfylte Pioner jollen  som stoppet, flere ganger. Oslopolitiets helikopter var på service.Det har vært diskutert om politiet valgte raskest mulig vei til Utøya. Det er 140 færre  stillinger som mangler i Oslo politiet. Utenlandsk presse og etterhvert den norske, har kritisert beredskapen i Politiet i krasse ordelag.

En skal være forsiktig med å dømme avisene for hardt, det er spesiellt det som har skjedd, men det har lignet ukeblad journalistikk mye av det som har vært prestert i Norske aviser den siste tiden. fremfor å gjengi nyheter ellers i verden. Andre nyheter har vært å finne langt bak i avisene.

Skyld eller ikke skyld det er et statlig ansvar justis og politi i Norge.

Det er Justisdepartementet som har gjort at det jobber 140 færre personer i Oslo politidistrikt nå i forhold til i fjor. Som kjent er det Knut Storberget fra Arbeiderpartiet som er justisminister .

Med ikke voldelige SV og bondepartiet Senterpartiet i regjering må en kunne stille seg spørsmål om Oslo Politiet har fått bevilgninger som er store nok.

Forsatt bruk av roser i valgkampen fra Arbeiderpartiet


I morgen 13.august skal den offisielle valgkampen starte. Dette skal bli en valgkamp hvor de politiske partiene har en selvpålagt, behersket og verdig tone seg i mellom. Polemikken skal bli mer sømmelig har vi fått høre. Flere politikere fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet har allerede beklaget gamle utsagn.

Håper det fortsatt er legitimt å diskutere og kritisere Arbeiderpartiets politikk med åndsnærværelse og trykk.

To gamle institusjoner som begge har hatt større oppslutning tidigere.
Arbeiderpartiet og Kirken er i vinden for tiden. Det har egentlig ikke vært så veldig religiøst og så mye om Jesus og Guds trøst fra kirken i det siste. Kirkens plass har vært mer om menneskelige føleleser.
Ledelsen i Arbeiderpartiet har mestret utfordringene under terrorsaken på Utøya og i Oslo, ganske bra. Det ser ut til at ledere henter frem adrenalin eller lignende i slike helt spesielle situasjoner. Men en må heller ikke glemme at apparatet rundt ministrene også er med på å gjøre jobben. Hadde det vært en annen regjering kunne nok også denne ha gjort et solid inntrykk.

Samme symbolbruk i tiden etter terroren som under valgkampen fra Arbeiderpartiet.
Symbolbruken i media har vært sentral etter hendelsene den 22.juli. Det ble slik at symbolene bare lå der, klare til bruk. Rosen har symbolisert det meste gjennom tidene, også for arbeiderbevegelsen.

Norwegian Labour Party

Håper ikke velgerene glemmer at roser også er tornefulle

Det som har funnet sted etter 22. juli fremstår som massesuggesjon mot velgerne. Da hundretusener løftet roser samtidig på Rådhusplassen i Oslo kan en raskt tenke på parallelle inntrykk fra andre himmelstrøk og i en annen tid.
Uten blygsel, sier valgkampsjef Gro Axelsen i Arbeiderpartiet at de ikke har vurdert å legge bort rosen som symbol for Arbeiderpartiet i år. Arbeiderpartiet kommer til å dele ut roser også i årets valgkamp. Rosen har vært en naturlig del Arbeiderpartiets kommunikasjon med velgerne siden 1978.
Bruken av rose under markeringene etter 22/7 i massemedia kan få en effekt som påvirker valgutfallet i september. Hvis dette blir resultatet har velgerne latt følelsene styre og lagt det rasjonelle til side.
Arbeiderparti folk i en heller spesiell situasjon med mye eksponering på tv, i pene klær, med velvalgte ord om hvor mye kjærlighet vi alle kan vise i motsetning til èn manns hat. Masse emosjonelle tanker og følelser, anslag mot demokratiske verdier som mennesker gjerne vil verne om.
Anders Behring Breivik sier seg fornøy med resultatet har vi lest i avisene denne uken. En kan spørre seg selv, er han fornøyd med resultat som nå tvert om ser ut til å gi økt støtte til AP?
Tankene har kanskje vært på ferie for mange nå.

Det har vært mye fokus på Nordahl Grieg i de siste ukene. En må heller ikke glemme Rudolf Nilsens skarpe kommentar:
”Intet er mer som skrift i sand enn løfter om kjærlighet”.

Hverdagen vil komme tilbake.

%d bloggere like this: