Arkiv

Archive for the ‘Sichuan’ Category

Not A Hong Kong Garden but Sichuan Garden


Dette bilde får meg til å tenke på en sang Hong Kong Garden ,med Siouxsie and the Banshees som var bandets debut singel i 1978. Sangen er om et Take away sted i London. Bilde er fra Kina , men ikke fra Hong Kong.Bilde er tatt i Dujianyan i Sichuan provinsen. Hagen på bildet  heter Shangsang Spring Garden og er i et bolig område i Dujiangyan.

Shangsang Spring Garden i Dujiangyan

Shangsang Spring Garden i Dujiangyan, foto Jon Arne Foss

Reklamer

Fotbinding er tradisjon utført på Kinesiske kvinner i 1000 år

8. februar 2012 3 kommentarer

Kvinnene i bloggen er alle kinesiske kvinner av i dag. Kvinne historie i Kina er et langt og brogete kapittel. Fotbinding er heldigvis et tilbakelagt stadium. Boken Ville Svaner av Jung Chang er et eksempel på kvinne historie og det kinesiske kvinner har vært utsatt for. Det er en gripende og svært vellykket saga om en families liv og skjebne, men samtidig så mye mer. Gjennom sin egen, sin mors og sin mormors historie speiler forfatteren alle de dramatiske omveltningene Kina har opplevd i vårt århundre. Bildene er tatt i Sichuan provinsen september og oktober i år . Sichuan er kjent for krydder og sterk mat. Kvinnene i Sichuan er de ordentlige Spice Girls og langt fra de bleke engelske jentene som er mer kjent for bilder i motemagasiner enn kunstneriske kvaliteter. Kvinnene i Sichuan har ange bein og er spreke som fjell gjeter.

lily feet

Eksempel på fotbinding av kvinneføtter ikke veldig erotisk

Fotbinding eller fotsnøring var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Føtter som var blitt slik bundet og dermed fått det ønskede utseende, ble gjerne kalt lotusføtter eller liljeføtter.

Skikken ble begrunnet med at små føtter på en kvinne var noe særdeles vakkert og attraktivt (noen mener at kinesiske menn ble oppdratt til å betrakte dem som noe erotisk), med den følge at kinesiske folk flest, også fattigfolk som ellers ikke hadde anledning til å følge moter i ett og alt, selv passet på at fotbinding fant sted.

Små føtter var et kinesisk feminint skjønnhetsideal også før 900-tallet. Den tidligste versjonen av det internasjonale eventyret Askepott, stammer fra 860 f.Kr. Den presenteres i «Blandete smuler» fra Youyang av Tuan Ch’eng-Shih, en bok som dateres til Tangdynastiet.

Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig mye mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.

Vanvittige skomoter i Kina

Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.

Kristne misjonærer, ikke minst kvinner tilknyttet misjonen, gikk imot skikken. For utlendinger, kinesiske nasjonalister og feminister av forskjellige avskygninger ble fotbindingen sett på som et utslag av det som var bakut og skammelig i datidens Kina.

Det var ikke før enkekeiserinne Cixi forbød skikken ved dekret i 1902 at den fikk sitt offisielle dødsstøt under Qingdynastiet. Viktige pådrivere for forbudet var The Natural FootSociety, stiftet i 1895 av britiske Alicia Little og et titalls andre britiske kvinner som bodde i Kina, og et eget antifotsnøringsselskap som kinesiske kvinner opprettet etter å ha blitt inspirert av Alicia Littles folkemøter.

Republikken Kina forbød også fotbinding, i 1911. Men det forekom likevel endel til godt inn i 1930-årene. En rekke kampanjer ble satt i gang mot forbinding, særlig fra 1870-årene av. Noen av disse kampanjene, som den ledet av general Yan Xishan, kunne være nokså taktløse i forhold til de kvinner som hadde gjennomgått denne irreversible prosedyren.

Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble skikken igjen strengt forbudt, under henvisning til kvinners likeverd men også for å få utnyttet kvinnelig arbeidskraft «i byggingen av sosialismen». Arbeidet mot skikken gikk videre; blant de kommunistiske aktivister mot fotbinding må nevnes Deng Yingchao (som var hustru til landets senere nasjonale leder, Deng Xiaoping).

Den siste fabrikk som fremstilte sko for bundne føtter ble nedlagt i 1988. Men det lever enda (2007) noen eldre kvinner i Kina som har snørte føtter.

Fotbinding er blitt ytterst sjeldent, om ikke utryddet, i Kina. Det er straffbart på samme måte  som barnemishandling.

Ung dame med føttene på plass i Dujianyan - Kina

Syv kroner for en tur med disse to ? i Dujiangyan - Kina

En babe med fottøy av siste mote i Dujianyan i Kina

To bærende med lunsj i Dujiangyan i Kina

Ung kinesisk pike av i dag med føttene helt i orden i Sichuan , Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Unge kinesiske piker i en park i Chengdu -Kina

Muslimske kvinner i Chengdu

Kilde WikiPedia

Flott uniform på billetøren på Dujiangyan jernbanestasjon i Sichuan provnsen

12 munker og nonner har tent på seg selv i år – tibetanerne er desperate i sin frihetskamp

4. desember 2011 2 kommentarer

Det går an å enes med Kinesere om det meste. Til og med religion, kristendom andre politiske saker går an finne felles synspunkter om. Selv om det er sensurerte nyheter og alt som er på tv er kontrollert av myndighetene. Er det forskjellige oppfatning om politikk og samfunns spørsmål blant kinesere .

Kina er ikke et kommunistland slik det var under Mao og kulturrevolusjonen. Det handler og fremskrittet produksjon,økonomi og profitt. Kinesiske myndigheter er uten skrupler skruppel i jakten på fremskritt og velstand for Kinas befolkning.

Klosterstyre hemmet utviklingen i Tibet.

Det er verre å bli enige om Tibet. Uansett om en dokumenterer med all verdens oppslagsverk fra hele verden at Kina har annektert Tibet, så nytter ikke den forklaringen.

Tibets flagg

Under siste besøk i Kina tror jeg at jeg for min egen del kom litt nærmere å forstå, men ikke godta, mer av hva Kineserne tenker om Tibet.

Kinesere jeg har snakket med hevder at Tibet har vært en del av det kinesiske territorium i over 700 år. Dette er en omskrivning av historien så vidt jeg kan se.

En kan alikevel få det inntrykk at utviklingen i Tibet har vært hemmet av den isolasjonspolitikk og klosterstyre som var i Tibet. Tibet hadde 6 millioner innbyggere på et område 5 ganger så stort som Frankrike.

Tibetaneren er en del av bybilde i Sichuan provinsen , Chengdu og Dujiangyan som jeg besøkte i høst.

Tibetanere i kulturlivet er ganske vanlig. Det er gjerne to typer tibetanske kunstnere . Det er ,forfattere og malere som tilpasser seg og danser etter kinesiske myndigheters pipe .

Det er også kunstnere om ikke vil danse og har reagert med ennå sterkere nasjonalfølelse som en reaksjon på Kinesiske myndigheters sensur. Den tibetanske forfatteren Tsering Woeser fikk Den norske forfatterforeningens ytringfrihetpris i 2008.Tibetanske munker er en naturlig del av bybilde i Chengdu

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for sterkt om vilkårene for tibetanske kunstnere i Kina. Men felles for tibetanske kunstnere som har karriere i Kina er at de er vel tilpasset og etablert i Kina .Disse mer eller mindre aksepterer at Tibet er en del av Kina. Ingen av disse er fastboende i Tibet.

Det ville neppe vært særlig egnet med et land styrt av munker og nonner i kloster. Verden har sett hvorden det kan gå med religiøse ledrei slike land. Mye tyder på at reformer mot et politisk system  var under utviklingi Tibet. selv om et sivilt og mest mulig demokratisk styre er å foretrekke kan ikke Kinas brutale og bøllete fremferd aksepteres eller på noen måte forstås.

Midtveis på 1990 tallet endret den kinesiske regjeringens kulturpolitikk radikalt.

Kineserne svarte tibetanernes ønske om selvstendighet med mer kontroll og undertrykkelse. Myndighetene i Kina definerte tibetansk historie som splittelse og ”ikke buddhistisk”.Fra da av skulle det være sammenheng og fellesskap i utviklingen av tibetansk og kinesisk kultur.

Støtte til bøker på tibetansk forsvant. Bøker, musikk og bøker som tidligere var tillat ble forbudt.

12 tibetanske munker har tent på seg selv i 2011.

Tibetansk nonne tente på seg selv i forrige måned

Tibetansk nonne Palden Choesto falt i bakken etter 15 sekunder og døde i protest mot Kina 3. november i år i Ganzi i Sichuanprovinsen .

Siden april 2011 har 12 munker og nonner tent på seg selv. Halvparten av disse er  nå døde. Siste var for en måned siden i Sichuan. Andre har vært munker som har bodd i eksil i India. En ny generasjon tibetanere blir mer fremtredende i kampen mot Kinas okkupasjon. Dalai Lama er nå 76 år. Dalai Lama har vært kjent for en mild ikkevoldelig linje . Det er ikke tradisjon for selvbrenning blandt tibetanere, utviklingen er derfor skremmende.

Selvpåtenning i Kina tidligere i år

Selvpåtenning som desverre er blitt mer vanlig blandt tibetanske munker

En stormakt i Asia ca.650 – 842 e. Kr.

Arkeologiske funn tyder på at det har bodd mennesker i Tibet de siste 7000 årene.

I nesten to hundre år er Tibet en asiatisk stormakt, men innføringen av buddhismen utløser strid. I år 842 blir den tibetanske kongen myrdet og riket faller fra hverandre.

Ny selvstendighet som klosterstyrt stat

Fra 1000-tallet av er det de buddhistiske klostrene som dominerer samfunnet i Tibet.

På 1200 tallet , unngikk Tibet, i motsetning til Kina ,å bli erobret av mongolene, som fra midten av 1200-tallet hersket over verdenshistoriens mest utstrakte rike.

Men etter mongol-dynastiets fall i Kina i 1368, fortsatte Tibet å være en helt selvstendig nasjon.

I 1642 ble Tibet samlet til en sentralisert stat med Dalai Lama som overhode. Dalai Lama var samtidig den viktigste leder innen en av de buddhistiske klostertradisjonene. Tibet ble nå en stat der klostrene dominerte både politikk og økonomi.

Isolasjon og tap av selvstendighet

Grunnet indre strid blant Tibetanerne på 1700-tallet var det mulig for kineserne å plassere soldater i hovedstaden Lhasa. Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. Tibetanerne ble imidlertid aldri underlagt kinesisk administrasjon og skatteoppkreving.

Tibetkart legg merke til beliggenheten i forhold til India og Kina

Tibetanerne stengte grensene for europeere

Mot slutten av 1800-tallet gjorde britene flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon i Sentral-Asia. Spenningen kulminerte 1904 med en britisk militærekspedisjon til Lhasa. Etter å ha undertegnet en traktat med tibetanske myndigheter trakk britene seg tilbake

Men tibetanerne stengte allikevel derfor grensene av frykt for europeere.

Uavhengighet – mellomspillet 1912 – 1951

I 1912 ble det kinesiske keiserdømmet avskaffet og republikken opprettet. Tibetanerne erklærte seg for selvstendige. Frem til 1951 var Tibet i praksis en uavhengig stat, men fordi den tibetanske regjering (særlig pga. press fra de store klostrene) fortsatte sin isolasjonspolitikk. Tibet var ikke med i en eneste internasjonal organisasjon.

Tibet samarbeidet allikevel med britene og kineserne i denne tiden.

Mao styrkene stormet inn i Tibet og sa kinesiske styrker garanterte for tibetanerenes sikkerhet mot amerikansk imperialisme, trolig for å demme oppimot britenes tilstedeværelse i nabolandet India. Mao regjeringen i Beijing aksepterte likevel ikke at Tibet var uavhengig og angrep Tibet flere ganger, men ble slått tilbake av tibetanerne.

Dalai Lama var i 1954-55 på et langt besøk i Beijing. Mange i Lhasa var bekymret og usikre på om Dalai Lama ville kunne returnere til Tibet. Da Dalai Lama returnerte et år senere var mottagelse med den forventede pomp og prakt fraværende. Den unge Dalai Lama hadde ført politiske samtaler med Mao og lovet medbestemmelse og investeringer i Tibet. Det som hadde skjedd på dette året som Dalai Lama var borte var at kineserne hadde overtatt administrasjon i Lhasa og utmanøvrere bort munkene fra styre og stell.

Tibet: egen valuta, frimerker og diplomatiske forbindelser

På denne tiden hadde Tibet egen hær, eget pengesystem og flagg, egne frimerker og diplomatiske forbindelser med nabolandene. Under den 2. verdenskrig var Tibet nøytralt, i motsetning til Kina, som var i krig med Japan.

I 1949 ble den kinesiske folkerepublikken opprettet, og i 1950 ble Tibet angrepet av Folkets frigjøringshær. Hverken India eller USA ønsket å involvere seg i Tibet, og landet ble okkupert av Kina. I mai 1951 ble en tibetansk delegasjon i Beijing tvunget til å undertegne en avtale der Tibet ga avkall på sin suverenitet

Opprør og undertrykkelse 1951-1980

I det østlige Tibet vokste det frem et omfattende væpnet opprør fra 1956 av. I Øst-Tibet satte kineserne i verk en voldsom kampanje mot klostrene; dette utløste opprør i store områder. Kineserne svarte med bombeangrep og massiv terror, og en bitter geriljakrig ble innledet. Den 14. Dalai Lama (Tenzin Gyatso, f. 1935) forsøkte i det lengste å unngå å involvere den tibetanske regjering i opprøret, men 1959 var situasjonen ytterst spent også i Lhasa, og i mars brøt det ut en allmenn oppstand mot kineserne. Dalai Lama flyktet til India, der han fikk politisk asyl. I mellomtiden ble oppstanden i Lhasa slått ned med hard hånd, og titusener av tibetanske flyktninger strømmet etter hvert til India og Nepal. Kineserne stengte nå klostrene i hele landet, og gjennomførte økonomiske og administrative reformer. Målet var å fjerne minner og fjerne skikker fra det gamle Tibet, det var også utstrakt bokbrenning.

Et nytt stort opprør brøt ut i 1969. Også det ble slått ned, og samtidig ble tibetanerne organisert i folkekommuner.

I tillegg til at 5000 misjonærer ble utvist fra Kina ble også de klostre, historiske bygninger, kunst og bøker systematisk ødelagt i Tibet under kultur revolusjon. Hundre tusener av tibetanere døde under denne tiden hvor også hungersnød herjet.

Potala Palasset i Lhasa i solnedgang

I 1965 ble den Tibetanske Autonome Region (TAR) opprettet med Lhasa som hovedstad. De østlige delene av Tibet ble en del av Kina i provinser (Qinghai, Gansu, Sichuan og Yunnan).

Tibetanske munker er blitt en del av bybilde i Chengdu i Kina

Liberalisering , motstand og voksende nasjonalfølelese

Deng Xiaoping kom til makten i Kina i 1978 to år etter at Mao døde. På slutten av 1970-tallet bestemte den kinesiske ledelsen i Beijing at også tibetanerne skulle få visse friheter tilbake, og fra tidlig på 1980-tallet ble Tibet åpnet for turister.

Siden de store demonstrasjonene i Lhasa høsten 1987 har imidlertid situasjonen i landet vært spent, preget av stadige små og store demonstrasjoner, arrestasjoner og overvåking, og en voksende nasjonalfølelse.

I 1980-årene har imidlertid motstanden vært ikke-voldelig, og vært inspirert av universelle idealer om demokrati og menneskerettigheter.

Kineserne befridde Tibet fra føydalismen.

Det virker på meg som at Kineserne mener at de har gitt tibetanere et bedre liv ved å befri dem fra føydalismen.

Litt forenklet kan en si at føydalismen besto av tre sammensatte elementer. Lensherre, Vasall og len.

Lensherre: En adelig som eide jord og land.

Vasall : Fikk tildelt jord ( len)av lensherren.

Vasallen skulle som motytelse for jorda han fikk gjøre krigs ytelser for lensherren.

Sterk økonomisk vekst i Tibet.

Det er sterk økonomisk vekst i Tibet, takket kinesiske investeringer.Men , 70 prosent av den private næringen er eid og styrt av kinesere. Over 50 prosent av offentlig sektor er styrt av partimedlemmer. Og 40 prosent av tibetanere med utdanning fra videregående skole er arbeidsledige. Det er kineserne som først og fremst drar nytte av veksten, ikke tibetanerne.

Tibetansk nasjonaldrakt i Dujiangyan i Kina

I takt med Kinas kraftige vekst og fremmarsj og som global stormakt, er det blitt stadig vanskeligere for den tibetanske eksilregjeringen å få gehør hos ledere i andre land . Mange land tør ikke opponere mot Kina for de er rett og slett avhengig av Kina for å få solgt sine egne varer.

Er du ikke enig med Kina er du mot Kina.

Kina fører en et-Kina-politikk, som betyr at Kina kun har diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og Tibet. Diplomatiske forbindelser med disse landene er heller ikke mulig . Den kinesiske regjering er også sterkt i mot at taiwanske og tibetanske politikere eller kontroversielle personer som mottas offisielt i andre land.

Norge, som de fleste andre land, anerkjenner ikke Tibets eksilregjering og de møtes derfor ikke på politisk nivå. Det er også i tråd med hva andre likesinnede land gjør.

Dalai Lama har i april 2011 trukket seg som politisk leder for tibetanerne. Tibetanerne har derfor valgt en ny statsminister for eksilregjeringen.

Da statsminister Lobsang Sangay var i Oslo i forrige uke ble ble ingen møter med norske myndigheter. Det nærmeste han kom, var en time med Raymond Johansen, generalsekretæren i Arbeiderpartiet.

Kinesiske regjering fremstår som bølle.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd. Norge burde være mindre avhengig av Kina. Det burde være flere markeder enn Kina å selge norske varer. Derfor burde Norge være i stand til å ha et uavhengig standpunkt. Vi ser hvordan kinesernes makt sprer seg langt utenfor landets grenser. Tidligere sensurerte de bare mediene i Kina. Nå truer de akademikere og journalister i andre land dersom de er for kritiske, og nekter dem visum hvis de skriver noe de ikke liker. Det er slik en bølle oppfører seg. Og ikke tro at de kommer til å slutte. Så lenge de ikke møter motstand, vil dette fortsette, sier han

Til sammenligning: Palestinernes statsminister, Salam Fayyad, var også i Oslo samtidig på et kjapt besøk. På hans timeplan står selvfølgelig møter med både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Men Statsminister Lobsang Sangay var det ikke tid til.

Også da Dalai Lama besøkte Norge i 1988 nektet norske regjeringsmedlemmer å møte ham. Grunnen var at kineserne truet med å si opp kontrakter med norske bedrifter, noe som igjen kunne innebære tapte arbeidsplasser i Norge. Med slike pressmidler klarer en gigant som Kina stort sett å manipulere det internasjonale samfunnet gang på gang.

Året etter 1989 gav allikevel Nobel komiteen fredsprisen til Dalai Lama. Ikke lett å forstå at norske myndigheter det ene året ikke vil snakke med Dalai Lama, men neste år får han fredsprisen fra den norske Nobelkomiteen.

Neste gang vi ertet på oss kineserne var da vi på nytt gav fredsprisen til en som opponerte mot kinesiske myndigheter var i 2010 . da fikk Liu Xiaobo prisen.

Det har nok kostet Norge å gi fredsprisen til Liu Xiaobo, det dårlige forholdet mellom Norge og Kina fortsetter. Finanskomiteen på det norske Storting skulle vært på studietur i høst, men ble avlyst for at ingen kinesiske politikere har interesse av å møte norske politikere.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd Norske myndigheter burde derfor i større grad ha en selvstendig linje uten å være fortvilet over Kinesisk hårsårhet.

Kinesisk propaganda

Kinesere har utpekt Dalai Lama til synebukk og finner på mye usannheter om ham og hans familie. Kineserne er opplært til å tro at Dalai Lama er krigersk og ønsker kun splittelse.

I propagandaen fra kinesiske myndigheter om den regjerende Dalai Lama skal han komme fra en rik familie, med store eiendommer. Tenzin Gyatso (som Dalai Lama heter) og hans familie skal også ha nazi-forbindelser i følge propagandaen. De fleste andre presentasjoner av Dalai Lama sier at han derimot kom fra en fattig bonde familie.

Kjendisengasjement for Tibet

Det er bra med engasjement blant folk. Profilerte mennesker støtter Tibetanernes frihetskamp.

Enkelte kjendiser og kunstnere har engasjert seg i Tibet saken. Det ble ganske emosjonelt da Sharon Stone hisset på seg kinesiske filmarbeidere da hun hevdet at Kina ble straffet av «bad karma» pga Kinas undertrykkelse av Tibet under jordskjelvet i 2008. Skuespilleren Richard Gere har konvertert til buddhisme og har en egen web side om Tibet tragedien.

Se gjerne på www.gerefoundation.org/

Andre celebriteter som har markert seg som forkjempere for Tibets sak eller kaller seg buddister er Oralndo Bloom, Tina Turner,Steven Segal og Goldie Hawn.

Tibetanere i Chegdu Zoo ivrig med å ta bilder

Kilde til denne bloggen er hentet fra Wikipedia,Store Norske leksikon,tibet.no,dagbladet,bildene er lastet fra web  men også fotografier jeg selv tok i Kina i september og oktober 2011.

FOLKEMASSER OG LOGISTIKK I KINA


Grunnet en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker og en estimert vekstrate på 0,57% er Kinas regjering bekymret over og oppmerksom på sin befolkningsvekst. Regjeringens mål er å stabilisere befolkningen og befolkningsveksten så tidlig som mulig i det 21. århundre, men mange nåværende prognoser estimerer en befolkning på mellom 1,4 og 1,6 milliarder i 2025. Kinas familieminister har uttalt at Kina vil fortsette ettbarnpolitikken i alle fall fram til 2018.

Med slike folkemasser og forutsetninger skal det ikke så mye til for å skjønne behovet for god logistikk. Flere av bildene på denne bloggen er fra Chengdu som er en by med 7 millioner innbyggere i sentrum og 15 millioner i regionen rundt. På meg virker det som Kinesere ikke har problemer med folkemengder , de går med lydige «museskritt» om nødvendig. Det er ikke bare å hoppe på toget på 20 minutters varsel. På billetten var det stemplet oppmøte 2 timer før avgang. Noe som ikke ble fulgt særlig nøye.

Plassen foran jernbanestasjonen i Chengdu er veldig stor og ofte var det store folkemengder samlet , på reise eller for å vente på neste tog. Det er sikkerhets kontroll på Tog og Metro i området rundt Chengdu. Gjennomlysning av bagasjen ble fortatt på hver eneste tur.

Jeg spurte meg rundt ,og ansatte på Metro nevnte sikkerhet og henviste til terror i hele verden , andre påstod skyld på tibetanere og muslimer.

Det har vært problemer i Xinjiang regionen i nord hvor 16 politimenn ble drept i 2008 at dette var terrorister er politiet i Kina overbevist om.

Departementet for offentlig sikkerhet (MPS), myndighet for innenlandske kriminelle fremgangsmåter, annonserte tidligere i år en 15 prosent nedgang i voldelig kriminalitet. Det tallet sier ikke meg så mye , men jeg glemte Iphone et sted og to kom løpende etter med med den. Generelt har jeg inntrykk av at det er lite kriminalitet i Kina. Taxi sjåfører i Shanghai og Beijing sier at politiet er på plass etter 2-3 minutter.

Bilde er tatt på perrongen i ChengduFolkemengder på Metro i Chengdu. Er ikke på noen måte etter Metron i Paris. Helt elsktronisk og trykt

Hva er på maten i Kina?


Kinesere spiser ofte etter min oppfatning.De spiser noodler og dumpling på tog , buss stasjoner eller på flyplasser. Jeg prøvde dette nå på siste tur til Kina men brant tungen ganske ofte. Jeg prøvde med på å suge luft inn og spise samtidig og så kjøle ned maten. Det ble med den vanlige slafsingen og litt mindre brent gane.

Skilpadde er delikatesse og selges i vanlige matbutikker i Kina, foto Jon Arne Foss

Etter det kinesiske rikes raske ekspansjon under Qin
og Han-dynastiene la kinesiske
 observatører raskt merke til de svært forskjellige mat vaner som var og er forskjellige deler av riket.
Disse var ofte svært lokale men kom snart til å bli systematisert. De fire vanligste klassifikasjoner, oppregnet den rekkefølge de oppstod, er:

Blekksprut lignende mat i fiskedisken

Det nord kinesiske og det sør kinesiske kjøkken, en gammel distinksjon som fremdeles er vanlig forekommende, dag hovedsakelig basert på at hvete    som er grunnføden nord mens ris er det sør, samt på en betydelig forskjell på de grønnsaker som kunne dyrkes lokalt.

Frosk til middag er ganske vanlig

De fire kjøkken, Lu (Shandong), Chuan (Sichuan), Yang  (Jiangsu) og Yue (Guangdong). dag blir ut trykkene ikke brukt på samme måtede opp fattes nå som rent provins

Variasjoner på krepsdyr selges som ferskvare på gaten i Chengdu, Kina foto Jon Arne Foss

tilknyttede mens de virkeligheten favnet større områder. Denne oppdelingen fire holdt seg imidlertid til inn Mingdynastiet, og da som begreper som dekket større områder enn de fire nevnte provinser.

De åtte kjøkken er en inndeling som oppstod under Qingdynastiet. Fra de fire skolene har man brutt ut/lagt til: Xiang (Hunan), Min (Fujian), Hui (Anhui)og Zhe (Zhejiang).

Månekake er en velsmakende snack med mye nøtter og sikker veldig sunn

De ti kjøkken. Det er de åtte før nevnte, pluss mat fra Beijing og Shanghai. Det fore kommer også at man deler inn det kinesiske kjøkken etter provinser, autonome regioner og byer på provinsnivås om forekommer dagens Kina, men dette  forvirrer mer enn det klargjør.

Mannen i bar overkropp rister nøtter på kull en velsmakende snack

Ut over disse kommer andre kategoriseringer som foreksempel palass retter, vegetariske retter (ofte med koblinger til buddhisme og daoisme) og de forskjellige kjøkken som er koblet til Kinas mange minoritets folk.

Kinesisk mat har lenge blitt spredt utenfor Kina og har prosessen ofte til passet seg etter lokale forhold. Dette gjør inndelingen av kinesisk mat etter skole retter hvor verdenden er blitt til, også  relevantselv om det nesten over alt hovedsakeliger bygd på matkultur fra Fujian eller Guangdong (Kanton). Kinesisk mat knyttes Vesten blant med hurtig mat, antagelig på grunn av wok teknikken.

Første Kina restaurant i Oslo 1963

Den første kinarestauranten i Oslo skal ha vært China House i Sofies gate 15 i Oslo året var 1963. Da den andre kinesiske restauranten ble åpnet i 1969 spurte Dagbladet om det var behov for Kina restauranter i Oslo.

Dumpling salg til lunsj i Dujiangyan Kina inneholder gjerne kjøtt og grønnsaker bakt inn i en deig

Med vanskelige navn på matrettene er det for oss vestlige grei tmed et nummer på retten ennå prøve oss på navnet. Jeg husker Peking House dukket opp Munchs gate Oslo  60-tallet. Sursøtsvinefilet var min personelige favoritti mange år. dag er det mange hundre Kina restauranter Norge bygget opp rundt det samme med nummer på rettene.

Dette er typisk Sichuan mat også kalt Firepot , i midten er det mild saus og rundt er det veldig sterk chilli kraft.Her kokes maten etter fondue prinsippet

Forfatter og humorist Are Kalvø skrev bokenVåre venner Kinesareneom Kina restauranter Norge. Are Kalvø spiste seg i gjennom Kina restauranter i 158 av Norges kommuner og er ennå ikke lei maten. Are Kalvøs favoritt mat er som for meg, fra det smaks sterke Sichuan.!

Grisetryne - ta det ikke personlig , en mange boder det selges tørket mat bilde fra Shuimo

Kinesisk mat er relativt rimelig her vesten. Kina er kinesisk mat ennå rimeligere. For en 10-er av den lokale valutaen Ryuen (kr. 9.53) er det muli gå få noodler eller ris med grønnsaker , gjerne med en saus for at det ikke skal være så tørt. For tieren er det gjerne med nødvendig drikke også.

Et lite Sichuan måltid fra KLM

Å reise til Kina med KLM kan grense til det kulinariske . Med en liten rett fra Sichuan.

Enkelte tror at maten i Kina kan være hund eller annet som ikke er akseptert i vår del av verden. Med etter hvert mange restaurant besøk i Kina i flere byer de siste 10 årene er jeg aldri tilbudt hund. Med kone fra Kina så har hun loset meg unna det verste.

Men skilpadde, frosk, snegler og annen kreps og blekksprut lignende sjømat er vanlig.

Levende krabbe med klørne bundet

Junior kunne styre sin begeistring for levende dyr som ble tilbudt i mange steder på utesteder og i innendørs matbutikker.

Snegler og Ål selges på ferskvaremarkedene Dujiangyan

Blekksprut og fisk i ferskvaredisken

Her følger en del bilder med levende og død Kinesisk mat og spising som er tatt tidligere denne måneden i Kina.

Hvem husker ikke Monty Python s I like Chinese….

Salg av mat ved jernbanestasjonen en morgen i Dujiangyan, Sichuan , foto Jon Arne Foss

En gurglende skjønnhet i Sichuan


Denne damen kom ut av er butikk i en liten handlegate i  Chengdu , i Kina. En hører ofte hrrkkrk og en spyttklysene som lander i Kina, de mangler kanskje et sted å legge spytt klysa? Chengdu er i dag hovedstaden i Sichuan. Chengdu vil snart bli administrert av regjeringen i Beijing ikke på grunn av dårlig økonomi men på grunn av det motsatte. Provinsen er et satsningsområde og er i en rivende utvikling.

Bildene er gjort med Panasonic kamera DMC-GF3 og objektiv H-H020 av Jon Arne Foss

En gurglende skjønnhet fra Sichuan i Kina. , foto av Jon Arne Foss

En gurglende skjønnhet i Chengdu

Mulig hun hadde en hard dag og måtte skylle munnen etter hva det nå var. Kamera som er brukt er Panasonic DMC-GF3 med 20 mm Panasonic objektiv H-H020

Chengdu i det solen er gått ned. Dette er et typisk bybilde i Kina .Det er fuktig, disig og forurenset luft

8. oktober 2011 1 kommentar

Chengdu i det solen er gått ned.Lyset er hentet fra neonlysene for det meste. Dette er et typisk bybilde i Kina .Det er fuktig disig og forurenset luft.Det bor 7 millioner i Chengdu . Chengdu er hovedstaden i Sichuan provinsen. KLM har direkte flight dit. Sichuan er en av de 4 Kinesiske kjøkken, kjent for sterk mat.
%d bloggere like this: