Byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet Liebe Rieber-Mohn møter seg selv i døren

Byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet Liebe Rieber-Mohn møter seg selv i døren og presterer en frekkhet uten like i VG i dag

Byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet Liebe Rieber-Mohn har delvis ansvar selv for volden i Oslo selv.

Libe Solberg Rieber-Mohn byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet I Oslo

Det har vært fire overfallsvoldtekter I Oslo I helgen.

”Gjerningsmannen beskrives som en mulig asiat, 20-40 år, mørkt hår, mulig hette og mørke klær.”

Politiet ser ikke bort I fra at det er samme mann som har utført  disse.

Hun og krever å føle seg trygg i Oslo.

Under valgkampen i 2009 var parolen “ta gata tilbake” den gang satt Rieber-Mohn og justisminister Knut Storberget under på et folkemøte arrangert av Oslo Arbeiderparti . Hadde Arbeiderpartiet og justisministeren gjort jobben sin hadde vi ikke trengt å «ta gata tilbake».

Politi og rettsvesen er  et statlig ansvar og har lite med Oslo Kommunes bielvildninger å gjøre. Med andre ord det vi ser I Oslo på Plata eller på Grønland I dag er resultatet av 8 år med den rødgrønne regjering og Arbeiderpartiets justis politikk. Det omsettes narkotika åpent og en ser organiserte innbruddraid av utenlandske bander.

” Finner meg ikke i at jenter ikke kan gå trygt” sier Liebe Rieber-Mohn

I VG oppslag ber Liebe Rieber-Mohn med bedre lys I Oslos gater(!)

Det er gang på gang bedt om større bevilgninger til politiet i Oslo. Knut Storberget svarer til det kjedsommelige i de intervjuene han er i at  : det aldri har vært bevilget mer til politi,men Oslos spesielle behov som hovedstad tar den rødgrønne regjeringen ikke hensyn til.

Problemet er at det er færre politi i Oslogatene i dag enn for to år siden.Og her er hovedansvaret hos myndighetene som nedprioriterer Oslo og den støtten byen får til politiet.

Det vekker  derfor irritasjon hos lederen av Oslo politiforening Sigve Bolstad som er lei av politikere som slår seg på brystet over satsningen på politiet.

Samtlige overfallsvoldtekter i 2009 var ikke vestlige gjerningsmenn.

Det er her Liebe Rieber-Mohn  delvis  møter   seg selv i døren , for  fra 2005 til 2009 var hun statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I 2004 ledet hun Arbeiderpartiets integreringsutvalg.

Liebe Rieber-Mohn har, som tidligere statssekretær for integrerings-, innvandrings- og mangfoldssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, også et delansvar for strømmen av ubegrunnede asylsøkere uten ID som har gått rundt i Oslos gater de siste seks årene. Alle anmeldte overfallvoldtekter i 2009 var av ikke-vestlige gjerningsmenn.

Det blir ikke så overbevisende da Arbeiderpartiet kommer med Lov og Orden utspill.Det blir lite troverdig

Arbeiderpartiet sitter i regjeringen som bevilger penger til Oslo Politiet.

Arbeiderpartiets Knut Storberget har sittet som justisminister siden 2005 helt fra  den første Rød-grønne regjeringen har forsatt som dette i den sittende regjeringen. Det er DER hovedansvaret ligger for volden og kriminaliteten i Oslo og resten av landet.

Related articles

• the king and his army – Oslo, Norway (travelpod.com)
• Escape to Oslo (whutzhappening.wordpress.com)

Kjell Rennesund og Aase Rennesund – too smart for their own good?

Kjell Rennesund,  leder for Østfold Analyse misbruker sin stilling hos Fylkesmann i Østfold og Østfold Fylkeskommune og får ’smekk over fingrene’ fra arbeidsgiver som skriftlig må beklage hans overtramp.

Ansatt  på Høyskolen i Østfold,  1. amanuensis Pål Foss ble kontaktet og intervjuet på NRK Østfoldsendingen  i sendingen  17.mars,  som spesialist i politisk filosofi. Høgskolens ledelse  mottok  to (2) reaksjoner på Dr. Foss frimodige analyse, et ondsinnet angrep underskrevet fra lederen for Østfold Analyse Kjell Rennesund og en muntlig klage fra hans fru Aase Rennesund (som presenterer seg som styreleder for Østfoldhelsa), uten at de to sier noe som helst om forbindelsen dem i mellom.  Foss forsøkte å kritisere manglende ryddighet i prosedyrene ved ansettelsen av( den forrige) Ordføreren i Halden i en bedrift han selv er styreleder og generalforsamling for.  Foss hevdet  at AP  er for fokusert på velferd, stor offentlig sektor og offentlig ansattes særinteresser, og for lite interessert i gjennomsiktighet i politikk, offentlig forvaltning og rettsstatlige problemstillinger.  Det som får ekteparet Rennesund til å gå av hengslene er angivelig Pål Foss

Pål Yngve Foss

bruk av ordspillet sosionomdemokrati/sosialdemokrati for å få frem poenget sitt. Mer realistisk blir de rasende på en ideologisk preget kritikk av sin nære kollega ordfører Dahl fra en velpublisert lærer i politisk filosofi. De glemmer visst helt et øyeblikk at Norge er en liberal rettsstat hvor forskere oppmuntres til samfunnskritikk og debatt,  og ikke den sosialistiske enhetsstaten som mange i SV har beundret.

Hr. og fru Rennesund  enes tydeligvis ved kjøkkenbordet hjemme om at de bør angripe Foss via ansettelsesforholdet hans ved Høyskolen i Østfold . Med hver sin høye stillingstittel i angriper de Foss` liberale maktkritikk av korrupsjon. De skriver og ringer til Foss’ sjefer og mer enn antyder at Foss ødelegger for høyskolens renome, med  sin kritikk av de rødes politiske praksis. I all  sin ‘snedighet’ later som om  de ikke er koordinert og kaste seg på en bølge protester de venter etter Foss intervju på NRK Østfold . De skal ramme en ‘skremmende’ avviker med en klage,  og så blir de gjennomskuet fordi ingen andre enn de to ektefellene har klaget til ledelsen. De to geniene snublet i egne ben – ‘too smart for their own good’ heter det på engelsk. SV’erne forstår ikke at fri forskning og ytringsfrihet er viktig i progressive og frie samfunn. Å snakke seg varm over kjøkkenbordet uten å prøve ut argumentene med utenforstående  først , er risikabelt. Det er dumt og impulsivt og noe man ikke hadde ventet seg fra en sentral byråkrat og en sentral politiker. Forholdene er små i Østfold, flere av Foss kolleger har mottatt betydelige  summer  i forskningsmidler gjennom Østfold Analyse og Østfoldhelsa hvor Hr. og Fru Rennesund arbeider, så de mangler verken nettverk eller makt.

Kjell Rennesund  er høytstående byråkrat i Østfold og SV’politiker,  gift med  en fremtredende politiker   for SV  i fylkestinget  Østfold, Aase Rennesund.

Aase Rennesund SV i Østfold

Kjell Rennesund som er leder for Østfold Analyse  bruker sin jobbtittel, mail og stilling hos Fylkesmannen i Østfold og Fylkeskommunen i en sak langt utenfor sitt arbeidsområde og i en sak hvor han altså har private interesser. Han angriper Foss  på en ondsinnet måte i et brev til Foss arbeidsgiver. Han underskriver som leder for Østfold analyse, med brevark og sender det fra deres email. Slik det fremkommer er dette fylkesmannens og fylkesordførerens mening om Foss. Ved HiØ undrer nok noen  seg over det autoritære ekteparets geskjeftighet og påpeker at det er fagpersonalets oppgave å delta i ordskiftet i det offentlige rom.

Fylkesmannens og fylkesadministrasjonen har ideelt sett fått sin  dagsorden fastsatt av velgere,  politikere og byråkrater. Kjell Rennesund misbruker sin høye stilling, kontor, mail og brevark for å skade en forsker og debattant han og fruen ikke liker, det er ingen ’liten sekretær’ som har dummet seg ut her.

Dr. Foss har klaget til Rennesunds arbeidsgivere,  som har gitt ham rett og beklaget Rennesunds misbruk av stillingen.  Denne formen for stillingsmisbruk er oppsigelsesgrunn i mange jobber, vi er spent på de kortsiktige og langsikte konsekvenser for Rennesund av hans overtramp, han sitter selv gjennom sin kone svært nært  maktens tinde i hjemfylket. Fru Rennesund sitter i styret i Østfold energi sammen med AP-ordføreren i Halden. Vi forventer ikke at fylkesordfører Haabeth  vil gjøre noe med  sin byråkrat og SV-politiker Kjell Rennesund.  Makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt.

Kjell Rennesund  leder Østfold Analyse.  Med så svak forståelse for arbeidsdelingen mellom politikere og byråkrater,  så svak kjennskap til  oppgavene til folk i høyere utdannelse tyder på manglende samfunnskunnskap. Hva slags analyser kan en slik mann gi til Østfold? Kjell Rennesund viser liten forståelse for det norske samfunnets og politikkens virkemåte,  og svak analyse. Han snakker om sosionomenes rykte, noe Foss opplagt ikke har sagt noe om,  til tross for sitt ordspill.  Rennesund later som om han er sint på sosionomenes vegne; tjenestemannen  gjør seg til forsvarer for det politiske flertallet i Halden og fylket. Dette er et overtramp fra en offentlig tjenestemann.

Kjell Rennesunds stillingsmisbruk viser gyldigheten  av  den liberale mistenksomheten overfor offentlig maktmisbruk mot borgerne.  Byråkrater skal tjene sin arbeidsgiver,  ikke bruke sin makt for partiet de er med i eller til private vendettaer. I  siste instans  blir Rennesunds  handlinger et angrep på folkestyret.

Klikk på linken under og hør intervjuet som fikk Kjell Rennesund fra Østfold Analyse til å gå over steken.