Skal vanlige lønnsmottagere stille med lua i hånda overfor bonden igjen?

Mitt oppgjør med bondenæringen:

• Bonden er overklassen på bygda
• Norske bønder har økt produksjon med færre årsverk i næringen.
• Årets krav fra bøndene vitner om dårlig kontakt med virkeligheten.
• Bøndenes inntekter steg med 57,5 prosent i perioden 2006–2010 mot 21 prosent lønnsvekst for andre grupper

Bonde markering i byen

Hvem er grådig, norske bønder eller matvarekjedene i Norge?

Hvem stikker av med det meste av pengene vi betaler for mat? Hva er årsaken til at Norge har dyr mat sammenlignet med andre europeiske land?

Det er bred politisk enighet om at det skal være matproduksjon i Norge. En må allikevel stille seg spørsmålet til hvilken pris. Hva er forbrukere villig til å betale?

Senterpartiets landbruksminister Lars Peder Brekk på harrytur i påsken.

Senterpartiets landbruksminister Lars Peder Brekk er til og med observert i handle kø i Sverige samme med oss andre som håper på en bedre pris og ikke hadde annet å gjøre sist påske.

Det må gjerne produseres mat i Norge, selv om det ofte er billigere og bedre mat fra andre land. Men med så mange konkurranse fordeler, krav som stilles fra bøndene, innkjøpsordninger og andre gode finansierings ordninger er dette en urimelig fordel for bøndene.

Bøndene påstår at jordbruket er i fare og at hensikten med aksjonene er å vekke folket. Det er vanskelig å se faren som bøndene snakker om. Statistisk Sentralbyrås beskrivelse av utviklingen forteller om en annen virkelighet.

SSB skriver:

«Jordbruket har dei siste tiårene gjennomgått ei rask utvikling mot færre og meir effektive jordbruksbedrifter. Denne utviklinga har skjedd utan at jordbruksarealet i drift er blitt mindre».

Tette bånd mellom Bondelaget, samvirkene og Landbruksdepartementet

Forfatter Svenn Arne Lie, har skrevet debattboken «En nasjon av kjøtthuer», som ble utgitt tidligere i år.

Han skriver i boka:

– Det er svært tette bånd mellom ledelsen i Bondelaget, samvirkene og Landbruksdepartementet. De siste 30 årene har departementet brukt jordbruksforhandlingene til å presse gjennom sin politikk via jordbrukets organisasjoner. Organisasjonene har endt opp i en situasjon der de blir pådrivere for en jordbrukspolitikk som bygger ned norsk matproduksjon, sier Lie .

Norske bønder har økt produksjon med færre årsverk i næringen.

I de siste 30 årene har antall årsverk i jordbruket blitt mer enn halvert. Men samtidig har produksjonen av kjøtt økt med 75 prosent, melkeproduksjonen har gått ned med vel 15 prosent og selvforsyningsgraden har vært uendret på omtrent 50 prosent.

Faktum er at bøndene produserer mer med mindre bruk av arbeidskraft. Dette burde være en drømme historie som alle næringer streber etter. Men i norsk jordbruk er det meste snudd på hodet.

Siden Spinning Jenny kom med den industrielle revulusjon på 1800 tallet er antallet bønder i Norge redusert

Kravet fra bøndene vitner om dårlig kontakt med virkeligheten.

Kravene som bøndene trodde de kunne stille er 27 000 kroner som er langt over hva statsansatte(17 000 kr?) KAN få i økning av lønn ved lønnsoppgjøret for i år.

En skulle tro at de tomme smørhyllene før jul hadde gjort bønder og bondeorganisasjoner ydmyke. Absolutt ikke, heller det motsatte. Etter et mislykket raid mot julen angrep de nå også 17. mai. !

Handler om høyere lønninger

Bondeorganisasjonene påstår at høyere inntekter til bøndene må til for å stoppe utviklingen. Og det som har gjort bøndene rasende, er landbruksminister Lars Peder Brekks tilbud om en inntektsvekst på 4,5 prosent. Lars Peder Brekk angrer sikkert i dag på at han kalte tilbudet historisk godt, reksjonene fra bøndene uteble som kjent ikke.

Usolidariske bønder

Hadde bøndene tatt en prat med arbeidstagere i konkurranseutsatte industribedrifter for å bli realitetsorientert ville de fått beskjed om at 4,5 prosent er et strålende tilbud.

Spesielt når det kommer på toppen av mange gode år. Bøndene har nemlig fått mye igjen for at Senterpartiet sitter i regjeringen. Deres inntekter steg med 57,5 prosent i perioden 2006–2010 mot 21 prosent lønnsvekst for andre grupper

Kun 25 prosent av jordbrukshusholdningene inntekter kommer direkte fra jordbruket, så bøndene har allerede skaffet seg inntekter fra andre steder. Men de velger allikevel i yrket selv om timebetalingen er lav. Og da er det egentlig ikke så mye myndighetene kan gjøre.

Det er ikke enkelt å vite hvilke av partene en skal tro på.

Det er mange regnestykker og kjøpte undersøkelser og målinger fra organisasjonene som skal passe et politisk mål eller synspunkt. Bonden hevder sikkert at lønn per time er veldig lav hos bonden. Andre hevder at det er matvarekjedenes fortjeneste som er grunnen til høye matpriser i Norge. Det er også et regnestykke som beviser dette også.

Flere av disse doningene har sperret veier rundt om i Norge

Bonde markering i byen

 

Bøndene har aksjonert med å sperre utkjøring av mel fra møller. Bildene har vist store John Deere traktorer i millionklassen som har sperret veier også på Vestlandet. Bøndenes renommé er blitt frynsete og møter derfor lite forståelse hos folk i andre næringer for de astronomiske og usosiale krav som stilles.

Bonden blant de kondisjonerte på bygda

Jeg overhørte en 1.mai tale med tidligere leder av Arbeiderpartiet Reiulf Steen for en tid tilbake. Det var en tale om Reiulf Steens oppvekst og mangel på mat som var før. Reiulf Steen er født på Hurum i Buskerud.

Talen beskrev hvor tungt det var å måtte spørre bonden om mat under 2.verdenskrig. Det var trange kår og alle hadde ikke mat. Det var ikke enkelt å tigge og Reiulf Steen beskrev hvor nedverdigende det var å stå der med lua i hånda og be om mat.

Mitt oppgjør med bondenæringen er basert på en artikkel i Dagens Næringsliv 16 mai.