Arkiv
Russland og Kina lar salg av våpen og profitt kommer før menneskeliv
Kvalmene utilgivelig og skuffende at Kina og Russland legger ned veto i FN – økonomiske hensikter.
Dette er harde ord fra flere FN land og Human Rights Watch om at Kina og Russland ennå en gang la ned veto mot FNs fredsplan for Syria. Av 15 land som har stemmerett i sikkerhetsrådet var det 13 som stemte for FNs resolusjon og 2 som stemte imot.
I historisk sammenheng vil Kina og Russland bli fordømt etter stemmegivningen i FN igår
Det er rett og slett skandale at Kina og Russland la ned veto , mot fredsforslaget. Til og med den arabiske liga har kommet med fredsforslag. Men Kina og Russland har allikevel lagt ned veto og folkemordet vil fortsette. Siden disse to medlemslandene sist brukte vetoet ,i desember 2011 ,har rundt 3000 syrere blitt drept, nesten 250 av dem ble drept i går. Totalt er 5500 drept siden konflikten startet i mars 2011.
Vetoet fra Kina og Russland gir nå Assad nærmest frie tøyler til forsatt og slakte Syrias innbyggere.
Flere tusen er pågrepet og torturert. Nok en gang kan det modige folket i Syria se hvilke land som støtter deres kamp, og hvilke som ikke gjør det, sier den amerikanske FN ambassadøren Susan Rice til Al Jazeera, hun sier at vetoet er utilgivelig.
Selv om Russland og Kina la ned veto og dermed støtter regjeringen i Syria tolker mange det slik at regimet i Syria egentlig vakler.
Handel og profitt før liv og menneskerettigheter for Kina og Russland.
EU, USA og Den arabiske liga har innført økonomiske sanksjoner mot Syria.
Russland har akkurat skrevet en kontrakt med Syria om salg av det Russiske Yak 130 flyet. Kontrakten er på 36 stk. og YAK fabrikken i Russland får 3,2 milliarder for dette.
Det er nok penger og salg til våpen industrien som som styrer politikken her. Russland har solgt våpen til Syria siden 60-tallet Og Kina har tradisjon for å følge Russland i slike saker.
Kina følger Russland
Det er vanskelig å trekke noen konklusjon om russernes veto mot resolusjonen.
De sier selv at de ikke går inn for et regimeskifte i Syria. Russland og Syria har lenge vært allierte, og under opprøret har de solgt våpen til Syria. Men det er nok grenser for hvor lenge de kan holde hånden over dem uttaler flere eksperter.
Det er gjort flere forsøk på å imøtekomme kravene fra Russland og Kina for å få til en resolusjon men det ble for utvannet.
Tunisia bryter diplomatiske forbindelser med Syria.
Tunisia oppfordrer alle land til å bryte diplomatiske forbindelser med Syria som en reaksjon på volden. Tunisia utviste i går ambassadøren for Syria, alle diplomatiske bånd til Syria vil bli kuttet.
Selv om Russland og Kinas sier de ikke vil blande seg inn i konflikten i Syria.
Kina liker vanlig vis svært dårlig at andre land blander seg inn i Kinas anliggende. Det skal med andre ord mye til få å få Kina på gli i denne saken.
Russlands FN-ambassadør Gennady Gatilov karakteriserte resolusjonen som ubalansert. Han kritiserte landene som stemte ja for å være ute etter et regimeskifte i Syria og han mente at opposisjonen i landet klarere måtte distansere seg fra ekstreme grupperinger. Så vel Gatilov som Kinas FN-ambassadør Li Baodong kritiserte flertallet for å presse frem en avstemming, mens det fortsatt var uenighet om resolusjonen.
Flere av de andre ambassadørene til FN kritiserte Kina og Russland for i månedsvis å ha drevet uthalingstaktikk.
Den russiske utenriksminister Sergej Lavrov skal over helgen reise til Syria for å møte den syriske presidenten. Russland ønsket at behandlingen i Sikkerhetsrådet skulle utsettes til etter dette møtet.
I går ,lørdag , hadde utenriksminister Hillary Clinton og Sergej Lavrov et møte i München, der de begge deltar på en sikkerhetspolitisk konferanse. Men dette møtet førte åpenbart ikke til enighet om resolusjonsforslaget, og noen timer senere benyttet Russland seg av sin vetorett og stemte mot resolusjonsforslaget. Ifølge nyhetsbyrået AP var det ventet at Kina ville følge Russlands linje.
Syria har siden 1960-tallet vært Russlands nærmeste allierte i Midtøsten, og de to landene har et nært samarbeid på en rekke områder.
Kilde,Aftenposten, Al Jazeera,
Related articles
- VIDEO: West angry at UN Syria vote veto(bbc.co.uk
)
Hamas og Det Muslimske Brorskap svekket?
I skrivende stund venter vi og håper at oberst Muhammar Gadaffi gir seg i Libya. Hvilke land står så for tur ?
Egyptere og Tunisere er trolig glade og utålmodige etter at de gamle ledere i de respektive bland er borte.
Utviklingen i Afrika og Asia går ikke helt som mange trodd for inntil 6 mnd. siden. Det har vært mange signaler som kan få en til å tro at
The Muslim Brotherhood Muslimbrødrene har en agenda, har en tanke om å erobre verden med sin religion.
En blir usikker, så langt er ikke bilde entydig at de vil få så mye å si som en skulle frykte.
Bølgen som har fart over deler av Afrika ber om frihet og demokrati noe Muslimbrødrene ikke prioriterer eller har tradisjoner for .
Bilde er ikke helt entydig , men frihet, demokrati er slagord som går igjen .
Opprøret som har bølget over flere arabiske land ser ikke ut til å være basert på fattigdom og sult.
Aktivistene er tvert imot pent kledd snakker engelsk og er internetbrukere.
Det er mennesker som har god utdannelse men som må livnære seg på å selge grønnsaker på gaten.
Noe av problemene ligger i den ekstremt regulerte økonomien i de arabiske landene.
Gjennom Alltop.com fant jeg en Ny Tid artikkel som gir ettertanke.
Artikkelen jeg referer til er skrevet av en kvinne født i Uganda ,Irshad Manji. Hun er født egyptisk-indiske foreldre .Familien rømte fra Idi Amin og flyttet til Canada.
Det er på mange måter en overraskende artikkel til Ny Tid å være, kan være jeg ikke leser Ny Tid ofte nok til å se at det ikke alltid er en ensidig nedrakking av Israel og USA.
Hun skriver om ungdom og fremtiden på Gaza stripen. Det handler om terroren fra Hamas og skvisingen fra Israel sin side. Hamas er som kjent en gren av Det Muslimske Broskap.
Ingen steder, bortsett fra i visse afrikanske land, er økonomien mindre fri. Import- og produksjonsmonopol, bistand, priskontroll og korrupsjon demper kreativiteten og gjør i praksis økonomien til et gissel for de politiske behovene.
Ettersom økonomien er så ekstremt regulert, kan den aldri gi arbeid til de utdannede. Uten priskontroll og tariffmurer ville bedriftene blitt stimulert til å satse på teknisk utvikling, som igjen ville ha skapt et marked for disse overkvalifiserte studentene og gitt kreativiteten deres spillerom. I dagens system lønner det seg mer for bedriftene å satse på politisk beskyttelse for å sikre seg fortsatte subsidier og høye tariffer.
Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.
Framtidstro. Denne artikkelen handler om å se framover, og bevise at Midtøsten kan styres av en ny og frihetshungrig generasjon.
Reisen vår starter i finanskrisens kloakk: midt på Gaza-stripen. Det er den biten av de palestinske områdene som grenser til Egypt, som terroriseres av Hamas og skvises av Israel.
Gaza-ungdommenes manifest
Rett før Tunisia og Egypt havnet på avisforsidene, kom det et helt spesielt utspill fra Gaza. Tre kvinner og fem men – alle universitetsstudenter – sendte ut en melding på internett der de ba om framgang på vegne av den unge befolkingen, som utgjør femti prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere.
Gaza-ungdommenes manifest, som meldingen kalles, begynner med å slakte Hamas, som «har gjort alt de kan for å kontrollere våre tanker, vår oppførsel og våre drømmer». Så raser dissidentene mot Israel, FN og USA. Til slutt snur de seg mot Fatah, det sekulære palestinske partiet som konkurrerer med Hamas om troverdigheten: «Politikk er noe dritt, det forkludrer livene våre», sier en av manifestets skribenter.
Så hva er det egentlig han og aktivistkollegene hans vil? Manifestet sier mye om det: «Vi vil ha frihet. Vi vil være i stand til å leve normale liv. Vi vil ha fred. Er det for mye å be om?»
Et lite framskritt
Akkurat nå ser det dessverre slik ut. Manifestet er blitt publisert anonymt fordi Gaza er et sted der «du kan bli kastet i fengsel når som helst». Og du setter flere enn deg selv i fare. Myndighetene «vil true deg med å ødelegge familieryktet ditt, og da sitter du fint i det».
Likevel er det et framskritt at slike tabubelagte utsagn blir lagt fram i et offentlig rom som Facebook. Det er et tegn på en sunn utvikling som jeg har sett hos unge palestinere i det siste, også blant de som bor på Vestbredden – det andre palestinske territoriet.
Drømmen om frihet
I februar 2005 besøkte jeg studenter på An-Najah-universitetet i hjertet av Vestbredden. Jeg var omringet av diskusjonslystne studenter. «Nå som Arafat er borte», mente en av dem, «er det på tide å akseptere Israel».
Han fortsatte: «Selvsagt vil jeg ha slutt på okkupasjonen, men jeg er også et menneske med drømmer og håp for framtiden. For å oppnå disse drømmene, må jeg leve i fred med jødene, vi må alle gå videre.»
De andre studentene kunne ha skjelt ham ut for å ha tråkket på den nasjonale frigjøringskampanjen. Det gjorde de ikke.
Et år senere i Egypt var jeg ordstyrer i en plenumsdebatt for ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika. De palestinske deltakerne fortalte at deres politikere behandlet dem som «mistenkelige» og «opprørske». Innovative ideer ble avvist som «farlige» av «utilgjengelige» ledere.
Så kom dette: «Vi kan ikke fortsette med å gi israelerne skylden for alle problemene våre. Vi vet alle at holdninger i arabiske samfunn bestemmes av familielojalitet heller enn av fornuft.»
Ingen kunne protestere. Stol på meg, disse ungdommene var gode debattanter. Du skulle bare ha sett hvordan de saudiarabiske jentene kastet seg over dem.
Uansett hva slags uoverensstemmelser de hadde med hverandre, ble alle enige om at frigjøring betyr å lykkes på egne premisser. Det krever frihet.
Fayyad bringer håp
Den gode nyheten er at unge palestinere på Vestbredden har nye håp for framtiden takket være statsministeren deres. Salam Fayyad, en økonom utdannet i USA, har rensket opp i korrupsjonen og jobbet med å oppnå mål.
Under Fayyad har internasjonal hjelp økt – og stort sett havnet der den skal. Økonomisk vekst har nådd tosifrede tall i en tid med global økonomisk krise. Eks-radikalere gleder seg over tanken på at amerikanske universiteter sponser masterprogrammer på Vestbredden. Statsministeren har til og med gått i detaljene og støttet opp om dugnadsprosjekter som bygging av fotballbaner for barna.
Fayyads mål er å bygge et institusjonelt rammeverk som kan berede grunnen for den palestinske staten de kommende par årene. Det er mange aktører på den palestinske arenaen som kunne tenke seg å se Fayyad feile. Det samme kunne sies om mange mektige israelske aktører – helt frem til i forrige uke. Revolusjonen i Egypt gjør Fayyad til et lyspunkt i en stadig mer komplisert konflikt.
Studentene på Gaza advarer om at de «er drittlei av å leve dette livet der vi fengsles av Israel, bankes opp av Hamas og ignoreres av hele resten av verden. Det gror en revolusjon inne i oss …»
I det minste finnes det én araber som kan ha tillit til å høre på dem – og som kan vise andre hvordan de skal lytte.
Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.