Arkiv

Archive for the ‘utenriksminister’ Category

Meld deg inn i Arbeiderpartiet så er du sikret jobb

26. mai 2011 1 kommentar

Norge har hatt en regjering  bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i 6 år. Hva har dette gitt oss lokalt og på riksplan?

Arbeiderpartirosen en vissen rose etter 6 år med Jens Stoltenberg som statsminister

At regjeringen Stoltenberg er i sin andre periode gjør at den rødgrønne regjeringen opptrer med nokså stor grad av selvsikkerhet.

Hvis en ser på noen av de siste hendelsene bare den siste måneden er det tegn som tyder på selvsikkerhet, rå makt, manglende musikalitet og selvkritikk råder i regjeringen.

Makt korrumperer

For den franske filosofen Montesquieu, som levde på 1700-tallet, var det viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen i det franske samfunnet. «All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt,» skrev han blant annet med klar henvisning til den enorme sløsing med penger under kongens enevelde. I 1748 formulerte han maktfordelingsprinsippet, som skulle sikre at statsmakten ble delt på tre uavhengige organer: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Disse organene skulle være uavhengige av hverandre, og ingen skulle dominere over noen av de andre. Det var derfor viktig at de balanserte hverandre, gjennom atskilte myndighetsområder og en helt klar oppgave fordeling dem i mellom.

For å hindre maktmisbruk skulle statsmaktene holde hverandre i sjakk gjennom et system av vekt og motvekt. Den lovgivende makt skulle tilligge folket selv gjennom valgte representanter. Den utøvende makt skulle kongen ha, «fordi denne del av regjeringen, som nesten alltid krever rask handling, blir bedre utført av én enn flere.» For at ikke den lovgivende forsamlingen skulle bruke lovgivningen til å gi seg selv all makt og derved sette de andre statsmakter ut av spillet, måtte kongen ha vetorett. Den dømmende makt kunne på sin side ta stilling til eller avgjøre om en ny lov som var gitt av de folkevalgte var i samsvar eller i strid med grunnloven.

Parlamentarisk suverenitet i form av parlamentarisme er et inngrep i maktfordelingsprinsippet.

Stoltenberg opptrer smålig

Den Rødgrønne regjeringen bestemte seg for å gjøre en ”kraft tak” for krigsveteranene. Den 8.mai ble Krigskorset igjen utdelt i Norge. Siste gang den ble utdelt var etter 2.verdenskrig av Kong Haakon. Men i 2011 var dette en politisk sak som Statsminister Jens Stoltenberg ønsket å markere og regjeringen skulle ha æren for dette. Kongen ville gjerne dele ut medaljen, men det skulle han ikke. Statsminister Jens Stoltenberg var urokkelig og smålig. Han stod på sitt til han ,i all sin umusikalitet ,og hylekoret og protestene fra folket ble høyt nok for ham og la seg flat.

Etter denne fadesen og lovet Statsministeren at neste gang skulle kongen få dele ut medaljen. Stoltenberg ender derfor opp som smålig og Kong Harald som en Konge med personlighet som en romslig statsmann verdig.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre går også utenom kongen

I utenriksdepartementet opprettes ambassadører på samlebånd for forskjellige oppgaver. Hovedregelen er at ambassadører, og ambassadører med særlige oppdrag, utnevnes av kongen. Utenriksinstruksen som det heter, er fastsatt av Kongen i Statsråd. Men i den senere tid er det ikke utnevnt av Kongen ,de er utnevnt av UD. Professor i offentligrett Eivind Smith reagerer på dette og kaller det uryddighet fra Utenriksdepartementet. En av de 11 som Arbeiderpartiets Utenriksminister Jonas Gahr Støre har utnevnt til ambassadør med særlig oppdrag er Ingrid Schulerud som er gift med Arbeiderpartiets Statsminister Jens Stoltenberg.

Jonas Gahr Støres og utenriksdepartementet ”nye” rutiner er til vurdering i Stortingets kontroll og konstitusjonskomiteè. Leder i komitéen Anders Anundsen(FRP) er i tvil utenriksministerens tolkning er i tråd med bestemmelsene. Anundsen har nå bedt Aps Utenriksminister Jonas Gahr Støre om en forklaring om den nye praksisen som UD har startet, med å gå uten om kongen.

Politidirektør og tidligere statssekretær i Justisdepartementet Øistein Mæland innkrømmer medlemsjuks da han var leder i AUF.

En annen sak som er dukket opp er at tidligere statssekretær i Justisdepartementet Øistein Mæland har nå fått Ingelin Killingrens tidligere jobb som Politidirketør. Ingelin Killingren (63)er som Øistein Mæland medlem av Arbeiderpartiet og har ”partiboka i orden”. Men den samme Øistein Mæland var leder i Oslo AUF fra 1979-1982 og har innrømmet at han og AUF søkte om tilskudd og fikk tilskudd fra kommunen på kurs som aldri har vært avholdt. Det er også kjent at AUF oppgav flere medlemmer enn de egentlig hadde og fikk støtte. Øistein Mæland sa under rettsaken at ”han følte ubehag ved å signere på søknader han visste var uriktig.”

Allikevel ansettes psykolog Øistein Mæland til denne jobben som Politidirektør! Mæland var en av de to søkerne til jobben da Ingelin Killengreen (63) sluttet i jobben som den øverste sjefen for landets politifolk. Killengreen er i dag departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Her har man ikke tatt jobben for å få frem flere søkere, søkere med lang erfaring fra politiet. For man kan si mye om Øystein Mæland,men noen solid politifaglig-bakgrunn har han neppe.

Ignorer regjeringen vanlig kvalitative ansettelseskrav ved ansettelser eller er det at Arbeiderpartiet tar vare på sine egne, bruker de hva som helst bare han /hun har gjort en god jobb for Arbeiderpartiet?

Rune Bjerke leder i DNB nær venn med Statsminister Jens Stoltenberg

Et annet eksemplel på nære bånd er Rune Bjerke som er leder i DNB, Norges største bank. Han er sønn av LO-økonom Juul Bjerke og bror av tidligere miljøvernminister Siri Bjerke. Bjerke er gift med statssekretær og byrådsleder kandidat for Arbeiderpartiet i Oslo Libe Solberg Rieber-Mohn. Bjerke er nær venn av Jens Stoltenberg, som var forlover i Bjerkes bryllup.

Den Rødgrønne regjering overmoden , i ferd med å råtne på rot.

Den Rødgrønne regjeringen gjør det som den finner for godt. Regjeringen er blitt ”flinke” til å bruke makten og systemet. De finner løsninger som passer der og da omdefinerer virkeligheten og legger rutiner for å nå målet.

Statsminister Jens Stoltenbergs opptreden i Krigskorset saken får Stoltenberg til å fremstå som den franske solkongen etter filosofen Montesquieus bilde.

Statsminister Stoltenberg og Utenriksminister Støre forvalter makt og bruker makten for det den er verdt.

Ser en på det lokale plan i Østfold, er Arbeiderpartistyrte Halden verdt å sette fokus på.

Look to Halden.

Det begynte med at han meldte sin interesse for en lederjobb i et selskap der han som ordfører er både styreleder og generalforsamling. Allerede her ville habilitetsalarmen gått for fulle sirener i ethvert annet selskap. Men ikke så i den helkommunalt eide Halden Asvo.

Deretter sørger styrelederen/generalforsamlingen for at han blir ansatt i en stilling han ikke er i nærheten av å være formelt kvalifisert for. Og i et klossete forsøk på å dekke over eget maktmisbruk – og den tafatthet som åpenbart preger administrasjonen i virksomheten – nekter man å offentliggjøre søkerlista til stillingen. Dermed er man langt inne i lovbruddenes uoversiktlige verden. På toppen av det hele viser det seg at Ordfører fra Arbeiderpartiet Per-Kristian Dahl slett ikke har tenkt å tiltre stillingen med det første. Han vil nemlig ha en ny periode som ordfører i Halden før han – eventuelt – tiltrer etter valget i 2015. I utlysningen het det at den som ble ansatt skulle tiltre i juni 2011…

Halden Arbeiderparti og Ordfører Per-Kristian Dahl vannærer bringer det kommunale selvstyret .I Halden er den en systemsvikt. Halden drives med andre ord etter samme prinsipper som en Sovjet republikk.

Her står bilen til Stoltenberg (hvor det er innkjøring forbudt) på tomgang mens han snakker på Sentrum VGS i Kongsvinger

For særlig Arbeiderpartiet har vel brukt hele statsapparatet i en årrekke for å spre sine tilhengere/ venner ut i høye stillinger, nesten som et edderkoppnett. Derfor er det vanskelig eller umulig å ha tillit til utnevnelser fra regjeringen Stoltenberg side. For når AP utnevner tidligere statssekretærer fra Arbeiderpartiet til høye samfunnsposisjoner, ja da blir jeg en smule mistenkelig og betenkt.

Statsminister Stoltenberg besøkte Sentrum Vidregående Skole på Kongsvinger men sjåføren skravlet i mobiltelefon og lot motoren gå på tomgang under besøket.I Bergen ville et tilsvarene forholdt gitt 5000 kroner i bot.Hvor blir det av pratet om klimakvoter?

Statsminister Jens Stoltenberg på besøk på Sentrum Vidregåendeskole på Kongsvinger

SV-toppenes høyverdige motiver for å ta i mot gratis Romania- og Nord-Korea turer


Guds gave til verden :! «SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania»

I 1961 ble det såkalte 3.alternativet ekskludert fra Arbeiderpartiet.Dermed ble SF eller Sosialistisk Folkeparti etablert i  1961 .Norges Kommunistiske Parti var for Moskva vennlig .

Sosialistisk Folkepartis Finn Gustavsen

EF-striden fra 1970-72 skapte uro  i det norske politiske systemet. Resultatet ble  at Sosialistisk Valgforbund, bestående av SF, NKP, Demokratiske Sosialister (AIK) og flere uavhengige sosialister ved stortingsvalget i 1973 fikk så mye 16 mandater. Forsøket på å omdanne denne valgalliansen til et permanent parti endte med at NKP ved samlingskongressen i Trondheim i 1975 brøt ut, mens SF, AIK (Arbeiderpartiets nei-side) og uavhengige sosialister dannet Sosialistisk Venstreparti. Avisen Orientering gikk inn i Ny Tid fra samme tid, og begge avisene var heleid av henholdsvis SF og SV, fram til Ny Tid ble solgt til forlaget Damm i 2006. SVs medlemsavis i dag heter Venstre OM.

Sosialistisk Venstreparti (SV) ble stiftet 16. mars 1975 som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk feministisk parti, et miljøparti, et freds-parti og et antirasistisk parti» .

Partiet er tilhenger av radikal omfordeling, tiltak mot klimaendringer, likestilling mellom kjønnene, nedrustning og antirasisme. Partiet er motstander av oljeboring i Lofoten og Vesterålen, privatisering og konkurranseutsetting, NATO, EU og EØS. I

. Ifølge det eksisterende prinsipprogrammet ønsker SV å skape «et sosialistisk samfunn bygget på andre interesser og verdier og andre behov enn de kapitalismen fremmer». For å oppnå dette ønsker partiet sterkere offentlig styring av økonomien.

I prinsipprogrammet beskrives fem hovedmål for partiets politikk:

  • «ei bærekraftig utvikling»
  • «en rettferdig verdensorden»
  • «en fredelig verden»
  • «solidaritet og fellesskap»
  • «økonomisk demokrati»

Forholdet til østblokken problematisk for SV.

Ved stiftelsen av SV i 1975 het det i programmet at «arbeiderrørsla må bryta med klassesamarbeidet og setja strevet for å utvikla og kjempe fram revolusjonære reformer». I et studiehefte gitt ut av partiet heter det: «SVs standpunkt må være at borgerlige dogmer ikke duger i vurderingen av sosialistiske land».

I tiden etter den kalde krigen, har det versert flere debatter om norsk venstresides forhold til de autoritære og totalitære kommunistiske regimene i øst. Mens det ser ut til å være enighet om at SV har gitt ukritisk støtte til venstreekstreme diktaturer, er det fortsatt uenighet om hvordan SVs arbeid under den kalde krigen skal vurderes. En rekke ledende politikere i SF og det senere SV var fascinert av østeuropeiske regimer som DDR og Titos Jugoslavia. For eksempel har Bernt Hagtvet hevdet at det kunne «bikke over i ukritisk begeistring». I en studie gjort av Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden om SVs forhold til østblokken, publisert i Arbeiderhistorie (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2007), pekes det på hånlig omtale av den sovjetiske dissidenten Andrej Sakharov, mottaker av Nobels Fredspris i 1975 i Ny Tid, og av hvordan Berit Ås, SVs første leder, beskrev Sovjetunionen som «en fredspioner» i 1977.

SV her svelget politiskekameler i snart to stortingsperioder

Historikeren Einar Kr. Steffenak har hevdet at AKP (ml)s støtte til venstreekstreme diktaturer og den påfølgende kritikk av denne, har skygget for det faktum at også SV har støttet eller latt være å kritisere sosialistiske diktaturer. SVs nåværende nestleder, Bård Vegar Solhjell, er enig i denne kritikken, samtidig som han har anført at debatten etter hans syn bør ta et generelt oppgjør med både høyre- og venstresidens forsømmelser under den kalde krigen.

SV hyller Hugo Chavés

I 2004 gratulerte Sosialistisk Venstreparti Venezuelas president Hugo Chavés med at han nå kan være president for evig og alltid.

Men den SV gjerne hilser er Venezuelas president og diktator Hugo Chavéz. Hugo Chavéz hyller i Libya og landets leder Muammar Gaddafi. «Lenge leve Libya og dets selvstendighet», skriver Chavés i en twittermelding. 
Regjeringspartner SV viser igjen at applauderer autoritære venstreregimer.

«Gaddafi står foran en borgerkrig», twittrer Chávez videre.

Chavéz er Gaddafis nærmeste allierte i Sør-Amerika. Begge lederne fordømmer «amerikansk imperialisme» og har besøkt hverandre jevnlig i årenes løp.

Støtter Syrias Assad

Da er det kanskje ikke overraskende at Venezuelas Hugo Chavéz velger å støtte Syrias Bashar al-Assad i forbindelse opprøret som har kostet flere hundre mennesker livet i sammenstøt med Assads politi- og sikkerhetsstyrker.

SV vennen Hugo Chavéz og Syrias leder Bashar al-Assad

SV mangler politisk gangsyn . SV har ikke sendt støtte erklæringer direkte til Libyas Gaddafi eller Syrias Assad. I heldigste fall er SV så lite konsekvente og gjennomtenkte at det allikevel blir en indirekte støtte. Til diktatorene Hugo Chavés & Bashar al-Assad.

SV valgte å hylle en høyst tvilsom og frynsete leder i Sør Amerika som er veldig USA fientlig og kanskje det var den viktigste grunnen? Finne et land og henge seg på som var mest mulig enig med SV i utenrikspolitikken. Hugo Chavés hyller derimot Gaddafi og Assad som resten av verden prøver å fjerne , derfor blir politikken lite tillitsekkene,konsekvent og rørete. Det grenser til politisk selvmord hvor er den demokratiske forankringen ?

SF-medlem Berge Furre rapporterte om hvordan det var å være æresgjest hos det rumenske kommunistpartiet i 1971, og mente partiveteranen Pirvilescus kritikk av Ceausescu var forbilledlig. Han nevnte ikke at mannen ble satt i husarrest for kritikken. I Ny Tid skrev Furre i 1978 at landsbygda i landet var «mest som ein velferdsstat.»

Fascinasjonen for DDR var like aparte. Berge Furre beskrev Berlinmuren som «Sovjets grensefestninger», en nødvendighet som vern mot vestlig aggresjon mot Sovjet, og slukte her deler av den offisielle kommunistpropagandaen. Knut Løfsnes, formannen i SF, skrev i 1962 at de som rømte fra øst til vest ikke var politiske flyktninger, men «levestandard-flyktninger.» Bjørn Johannessen og Kjell G. Rosland skrev at man måtte forstå grunnene til at muren var bygd, og skrev ambivalent om flyktninger som ble skutt ved den.

Mens konsentrasjonsleirene ble fylt opp i Nord-Korea reiste ledende SV-ere på
 studietur til Pyongyang. Hele byer ble pusset opp for å ta imot dem. Enmerket seg seg
at hardbarkede kommunister ville fremstå som kapitalister når de fikk politiske
pilegrimer fra venstresiden på besøk.
Og alle sendte de rapporter hjem. SVs partisekretær Rune Fredh skrev etter en reise til
Nord-Korea:
- Selv om man kommer til Korea som overbevist sosialist og aldri trodde på
borgerpressas framstilling av dette landet og folket, er det likevel slik at man blir 
inderlig forbannet på ny over den vestlige presses bevisste meningsterror.
 Han mente den sosialistiske situasjonen i landet på flere måter var langt bedre enn for
nordmenn.
Stein Ørnhøi, som møtte Kim Il Sung i 1974, skrev om selvberging og om barnehager,
skole og helsestell på stell. Både han og Fredh mente Sør-Korea var den aggressive
parten i Korea-konflikten.

Stein Ørnhøi var i Nord Korea i 1976 som politiker og møtte Kim Il Sung, selv etter 35 år ser ikke noe galt med dette

Det er underlig med oppfatingene som Stein Ørnhøi & Rune Fredh kommer med, det er en helt annen virkelighets oppfatning. De leste har skjønt og forstått hvor fryktelig det kommusistiske styre i Nord Korea er.

Det underlige er at Stein Ørnhøi fremdeles I 2011 forsvarer de valg han gjorde i 1974. Han skriver i Dagsavisen 10/2/2011 at Nord Korea var uavhengig av alle blokker og fant sin plass mellom Sovjetunionen ;USA og Kina. I  svaret nå i 2011 skriver utrolig nok  Stein Ørnhøi: at de økonomiske og sosiale forholdene i fascist regimet(!) i Sør Korea var dårligere enn i Nord Korea.

I SF/SVs 50-års-jubileums-bok forfattet av Frank Rossavik. Kan en lese om:

«SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania»

SV-toppenes høyverdige motiver for sine Romania- og Nord-Korea turer: 

”Dette handla om Romania. Landet var brut ut av Warszawa-pakten og ville gå en ny vei. Det var rumensk sikkerhetspolitikk å gi bort badeferie for å bygge lojalitet før Sovjet kom å tok dem. Grunnen til at vi sa ’all right – vi gjør det’ var at vi ville gi inntrykk av internasjonal støtte. Alt dette gjorde nok at Sovjet vegret seg for å ta Romania.”

SVs Stein Ørnhøi fikk Romania tur betalt av regimet i Roamania

Sier Stein Ørnhøi.

Flott og gratulerer, Stein Ørnhøi! SV toppene i Norge har forhindret en Sovjet invasjon av Romania – uten bruk av militær innsats. Det er vel å gjøre SV til noe mer enn de er og noen gang har vært.

Mao Zedong

BEUNDRET: Da Mao døde i 1976 skrev Ny Tid at det ikke hadde forekommet administrativ likvidering av politisk opposisjon i partiet og Mao var en genial stats bygger og politisk teoretiker. Også sosialdemokratiske, norske aviser skrev beundrende om lederen. I Dagbladet var nekrologen nesegrus.

Hvis en ser etter SVs nett side http://www.sv.no/forside/politikken/tema/internasjonalt/ så er den sist oppdaterte saken fra august 2010.

  • Frihandelsavtalen med Colombia bør ikke ratifiseres , dato 9/8/10
  • FRP verre enn Bush, dato 27/8/09
  • For utvikling,menneskerettigheter og miljø, dato 21/8/09
  • Afghanistan, dato 21/8/09
  • For fred og utvikling, dato 6/8/09
  • Press mot kuppmakere i Honduras, dato 30/7/09
  • Vil sjekke selskaper i Israel og Palestina, dato 5/1/09

Dette er noen av sakene med «internasjonalt innhold» på web siden til SV. En sak fra 2010 , men langt flere i 2009. Har ikke SV utenriks politikk i 2010 og 2011? Eller er ikke utenrikspolitikken så viktig for SV? Eller støtter SV det meste som dukker opp som er venstreorientert, sosialistisk og USA fiendtlig?

Store deler av verden er tilfreds med den siste utviklingen i jakten på terrorister. SV vennen Hugo Chavés er ikke fornøy å protesterer mot USAs innblanding . SV er tause i sakens anledning.

Det kan synes som om SV står med en fot i den liberale demokratiske tradisjon, men den andre foten roter det til med nesegrus dyrkelse av Nord Korea, Cuba og Fidel Castro og Hugo Chavéz.

Israel kritikk ute av kontroll i SV.

Leder i SV Kristin Halvorsen måtte ut å stagge medlemmene i SV da Israel bordet skipet som skulle til Gaza.

Linken under er fra 5.juni 2010:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100605/sv-vil-ha-internasjonal-vapenboikott-av-israel

  • Vi må klare denne balansegangen. Jøder i Norge skal ikke behandles som om de var staten Israel. Vi skal kritisere Israels politikk, men vi skal ikke gjøre oss skyldige i overgrep mot jøder. Og vi skal ikke tolerere antisemittisme i norske skoler, sa partilederen på landsstyremøtet lørdag.

Hva er det SV har å kjempe med internt? Klarer ikke medlemmene å skille jøder og hva staten Israel gjør? Er partiet så uregjerlig og ustrukturert at uheldige uttalelser og brunt grums feies INN under teppe av lederen ?

SV har ikke klart er å samle seg om å støtte en kandidat for Nobels Fredspris : Hallgeir Langeland har foreslått Fidel Castro og Snorre Valen har forslått Wikileaks

SV fremstår allikevel som en slags moralens voktere, selv om fremtredende medlemmer ikke hadde problemer med å motta ferieturer på 70 & 80 tallet. SV skal bry seg om de svake, ta vare på miljøet, og gi penger til alle gode formål. SV vil gi mer enn andre partier til alle gode formål.

Hvis et parti forslår kr 300 000 forslår SV 400 000 i god populistisk tradisjon .

Uttalelsene i disse dager går på Norges aktivitet i Libya og bombefly styrt av nordmenn. Sosialistisk Ungdom har innvendinger også vil at Norge ikke skal delta.

Internt i regjeringen er SV ikke så tilfreds med at Norge deltar i Libya med 6 stk. F16 fly , men har allikevel valgt å støtte regjeringens politikk å sende flyene, en av flere kameler som SV har måttet svelge I regjeringssamarbeidet.

Aftenposten skriver  lørdag 7.mai , om uttalelsene til Statsekretær Ingrid Fiskaa under SVs landsstyremøte lørdag. Fiskaa er til daglig statssekretær i UD, men også motstander av norsk deltakelse i bombingen av militære mål i Libya.

– Skal vi fortsette å bombe i seks uker til for at det ikke skal skje ting vi vil hindre? Jeg tror ikke situasjonen vil være særlig endret om halvannen måned. Skal vi fortsette å støtte Storbritannia og Frankrike som åpent sier målet er å styrte Gadafi? Eller skal vi si det nå er på tide med våpenhville og forhandlinger og sette alle krefter inn på det? sa Fiskaa.

Høyres Ine Eriksen Søreide finner det problematisk at en statssekretær, som skal forsvare regjeringens felles utenrikspolitikk, nærmest sier at Norge deltar i noe som er folkerettsstridig.

Det nye nå er at SV vil erstatte norske bombefly med fredsmeglere og humanitær hjelp. SVs landstyremøte 7.mai 2011 opprettholder støtten til FN-operasjonen i Libya. Men de vil kalle hjem norske kampfly om halvannen måned. SVs leder Kristin Halvorsen sier at nå har vi gitt vårt hovedbidrag. Hun hevder at det ikke kan være rimelig at et lite land som Norge skal fortsette med skarpe militære oppdrag.

INGEN STØ DEMOKRATISK KURS MED SV.

SV har problemer med oppslutningen.

Partiet synes å sprike i flere retninger. Det er kanskje ikke så rart at SV kjemper med sperregrensen på målinger som er gjort de siste månedene. Ingen stø demokratisk kurs i SV.

Det er tungt å bære sprikende staur” sa Per Borten (Sp) da han sluttet som statsminister i 1971.

Mon tro om Jens Stoltenberg gjør seg disse tankene?

TOR nettverket en kanal til frihet


I tiden Jan P. Syse var formann i Oslo Høyre var jeg redaktør i en intern Unge Høyre avis. En dag måtte jeg kalt inn på «teppet til Jan Syse «etter å ha trykket oppskriften på å bygge en FM sender. Dette var før mangfold i eteren var et faktum. Det var før tiden Høyre var en pådriver for mangfold i eteren.

Mange land i dag forbyr Internet eller gjør mye for å kontrollere det. Land som Kina og Iran fengsler innbyggere og gjør store anstrengelser for å begrense eller hindre bruk.

Når sosiale medier med ujevne mellomrom er tillatt i Syria,brukes de for å kartlegge og forfølge regime motstandere.

The Onion Router Tor nettverket

I følge artikkelen fra Dagnes Næringsliv den 16.april skrevet av Osman Kibar, sitter Jacob Appellbaum på et våpen som forhindrer at spor legges igjen på nettet etter det du har sett på av sider. Jacob Appellbaum er ekspert på datasikkerhet og forsker ved George Washington universitet.

Programmet er en del av Tor nettverket og er en gratis applikasjon som er viktig i blandt annet. Wikileaks aktiviteter , Arabiske/afrikanske revolusjonære ,det amerikanske forsvaret,private og forretnings folk.

Rett før Revolusjonen startet i Egypt ble programmet lastet ned 120000 ganger og bidro etter alt dømme til at flere fikk se hva som egentlig skjedde på gatene i Egypt i motsetning til de rolige bildene fra statlige tv sendinger.

Datalagringsdirektivet øker interessen for programmet.

Jacob Appelbaum hevder at det de driver med er å holde seg anonym på nettet. Slik det er nå legger en lett igjen informasjon om hvor en har vært og samtidig hva en har søkt på osv. Det er ikke primært for å gjøre noe i det skjulte men i vareta anonymitet. Det er økt interesse for programmet i forbindelse med at Datalagringsdirektivet er vedtatt.

Tor handler ikke bare om ytringsfrihet og frigjøring fra tyranner men også om at det er lettere å spre barnepornografi. Dette problemet har TOR personellet undervist det norske politiet om også.

I korthet fungerer det slik at en tar med seg Tor browseren på en minne pinne å stikker pinnen inn i en usb kontakt som Mac eller pc finner og så er det bare og klikke på filen og browser åpner seg. Når en er ferdig med surfingen er det bare å nappe ut minne pinnen og ingen spor ligger igjen på datamaskinen.

Vidalia kontrollpanel med mange instillings muligheter

Jeg har prøvd programmet med en Firefox(4.0 for mac) Web browser. Programmet består av 3 deler Tor, Vidalia, and Polipo.

Vidala nettverket, sist jeg sjekket var 2600 tilkoblet fra hele verden

Vidalia er på en måte et kontroll panel som du gjør forskjellige innstillinger : og vips så får du en melding som dette:

Congratulations. Your browser is configured to use Tor.

Please refer to the Tor website for further information about using Tor safely. You are now free to browse the Internet anonymously.

Additional information:
Your IP address appears to be: 199.48.147.42
This small script is powered by tordnsel
You may also be interested in the Tor Bulk Exit List Exporter

This server does not log any information about visitors.

This page is also available in the following languages:

عربية (Arabiya)BurmesečeskydanskDeutschΕλληνικά (Ellinika)EnglishespañolEstonianFarsisuomifrançaisItaliano日本語 (Nihongo)norsk (bokmål)NederlandspolskiPortuguêsPortuguês do BrasilromânăРусский (Russkij)ThaiTürkçeукраїнська (ukrajins’ka)Vietnamese中文()

Det som er så interessant med dette nettverket er at man trenger trafikk fra alle parter for at anonymiteten skal være til stede. Dvs. at forsvaret kan ikke sette opp et slikt nett alene fordi alle da vil vite at trafikk som kommer ut av dette nettverket kommer kun fra forsvaret. De er nødt til å sende trafikk for andre sammen med egen slik at alle forespørsler gjennom nettet representerer en tilnærmet normal blanding av trafikk på Internett.

Trykk på linken http://www.torproject.org/ hvis du vil laste ned og prøve selv.

Det er motsetningsfylt for amerikansk politikk

USA er kommet i et vanskelig forhold i balansegangen mellom informasjonstilgang og ytringsfrihet.

Det var Hillary Clintons forgjenger Condoleezza Rice som startet noe så fint som Global Internet Freedom Task force for at Amerika skulle ha en offisiell politikk rettet mot totalitære regimers brudd Internet frihet. Det utenriksministeren gjør er å føre denne politikken videre.

Utenriksminister Hillary Clinton krittiserer lekasjene til Wikileaks i steke ordelag. Det hun ikke nevner er at Amerikanske myndigheter finansierer utviklingen av Tor nettverket som er vesentlig for Wikileaks aktiviteter.

I følge regnskapene til Tor prosjektete kommer mesteparten av årsbudsjettet på 6 millioner kroner fra BBG. BBG er forkotelse for : Board of Governors. BBG står bak verdens mest omfattende propagandaoperasjon og er styrt av den amerikanske stat. Sjefen og styre utpekes av Barack Obama personlig. 75 % av støtten til Tor-prosjektet kommer fra Obama administrasjonen.

Den amerikanske Utenriksminister Hillary Clinton sa under et foredrag på George Washington University at amerikanske myndigheter var klar til å bistå disidenter bla. i Iran med å omgå hindringer for at disidentene skulle nå frem med budskapet.

Mange tenker på Tor nettverket som en slags anarkistisk sak.Det er helt feil.Å ha internet tilgang er blitt en del av det vi kaller  frihet.Det er viktig for oss å støtte folk i land som har begrensninger i en slik frihet.

Kuvending fra regjeringen i saken om flyforbudssone i Libya


Denne uken har vært preget av regjeringens fomling ,uklarheter og elendige analyse i saken rundt flyforbud i Libya .Vi har i den siste tiden  vært vitne til  at Muhammar Gaddafis styrker sakte men sikkert eter seg i retning av opprørenes hovedsted Benghazi.

Muhammar Gaddafi

Statssekretær Espen Barth Eide skrev i Minerva 25/2 ”en eventuell slik beslutning fra FN knyttet til Libya [om flyforbudssone] utvilsomt ville være helt legal, men at jeg ikke anser det som spesielt fornuftig da jeg faktisk tror at dette vil være en bjørnetjeneste til de som ønsker frihet og demokrati i Libya.”

Jeg formoder at utenriksministeren og statssekretæren er samkjørte i denne saken.

Det er derfor betenkelig å lese at den rødgrønne regjeringens utenriksminister Støre først på onsdag i Stortinget advarer mot intervensjon og enkle militære løsninger.

Espen Barth Eides sjef Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte  i Stortinget på onsdag 16/3 , og ble innledet slik :

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vingler i standpunkter om flyforbudssone i Libya

” I denne saken må jeg si at jeg tror det er viktig at man forankrer en beslutning i analysen. Og det å tro at man skal ta standpunkter i dette uten analyse, tror jeg fører galt av sted.” Det er vanskelig å være uenig i det; men det blir arroganse for konsekvensen av en slik uttalelese   er at meningsmotstandere tar standpunkter uten analyse ,utrolig frekt og nedlatende , ikke minst i lys av Støres verbale kuvending i løpet av det neste døgnet.

Den 16.3  var med andre ord  signalene fra regjeringen ganske enkelt tvilende til flyforbud aksjonen.

Mens utenriksministrene i Frankrike og Storbritannia aktivt  jobbet for FN-sanksjoner og flyforbudssone, satt altså Jonas Gahr Støre og tvinnet tomler og analyserte og uttalte seg i det vide og det brede uten at den Norske regjeringen kom med et tydelig  standpunkt .

Regjeringspartner SVs Solhjell mener Norge må beholde en «kritisk distanse» til utviklingen i Libya og sier eventuelle forslag om å sette inn bakkestyrker må vurderes svært nøye.

Muhammar Gaddafi og Silvio Berlusconi er venner, men nå skal norske fly etter alt å dømme ha base på Sicilia , blir neppe mye kyssing og klemming i fremtiden mellom disse kara

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere statsminister ,og sosialdemokrat ,i Storbritannia Tony Blair er derimot tindrende klar og sier at det ikke nytter å forholde seg passiv til det som skjer i Libya og andre Araberstater.

Nå viser det Utviklingen i Libya har ikke dreiet  i den positive  retningen som det så ut til for 2-3 uker siden. Situasjonen er forandret, støttespillerne til Muhammar Gaddafi har vært på fremmarsj.

Det virker på meg som om regjering og utenriksministeren ikke forutså på Onsdag 16/3  at det ville komme FN  vedtak som tillot militære aksjoner 1 døgn senere.

Men da vedtaket lå der var tidligere analyser forkastet og intet verdt :  Utenriksminister Støre og Statsminsiter Stoltenberg positiv til FN vedtaket og de nå pågående aksjoner i Libya. Nå bruker den norske regjeringen ord som pådriver selv om det egentlig er en kuvending uten sidestykke eller tatt på senga.

Jeg tillater med å stjele en passende definisjon  som jeg leste på Twitter av ”nicecap” Bjørn Hansen i dag:

Libya-taktikken for å unngå ordet krig: Bred allianse der landene, hver for seg, har så sporadiske aksjoner at det er for lite til krig.

%d bloggere like this: