Hysteriske reaksjoner på Hans Rotmo sang : Vi fra andre

Humor handler ofte om å tøye grenser. Chaplin og Monty Python er et par eksempler på.
dette . Vi lo godt og ler fremdeles litt av Charlie Chapilns og Monty pythons gamle filmer og sketsjer . Otto Jespersen skriver om Baron Blod for 10 år siden og satan ikke akkurat milde tekster. Men grensene tøyes og det som en reagerte på for 10 år siden , reagerer en ikke på i dag.

Hans Rotmo kjent fra Vømmøl Spelemans lag har skrevet en tekst basert på Henrik Wergelands Vi ere en nasjon vi med og kalt den: Vi fra andre. Mange har reagert overraskende negativt på denne teksten.
Aftenposten og Vidar Kvalshaug snakker om trønderockens svarteste uke og roper på Åge . Ikke Samuelsen men Aleksandersen.
Teatersjef ved Trøndelag Teater Kristian Seltun sier Hans Rotmo vil ha større hell med å selge ideene sine til teatre i Ungarn enn til Trøndelag Teater.
Han hisset på seg kristenfolket med «Vårres Jul» for over 30 år siden. I 2010 så «Vårres jul 2» kritisk på islam. To år senere tar Hans Rotmo tak i innvandring. Aftenposten savner Åge.
Aftenposten savner sosialdemokraten Åge Aleksandersen. Hva er det som skjer? Den gamle marxisten Rotmo skriver er tullete tekst om nordmenns holdninger til innvandrere . Dette synes jeg han treffer ganske bra. Rotmo slenger med leppa om NAV , han synger om løk og hasj. Ganske drøyt , men moro er det. Har ikke problemer med å kjenne meg igjen fra min egen oppvekst på Oslo øst . Fremmed frykt pendlere og » indianere «fra Hedmark som bodde i brakke og snekret  hus. Snekkere fra bygda var med andre ord uglesett på 60-tallet før pakistanere kom til Oslo området.
Ser en på det Rotmo har uttalt og sunget gjennom årene hører dette vanligvis hjemme på den venstresiden politisk. Har vanskelig for å se at Hans Rotmo er blitt rasist. Som mange marxist leninister før ham har han kanskje skjønt det ideologisk forkastelige i marxist leninismen, men rasist er han ikke .

Overdramatisering fra Trøndelag Teater

Teatersjef ved Trøndelag Teater Kristian Seltun sier Hans Rotmo vil ha større hell med å selge ideene sine til teatre i Ungarn enn til Trøndelag Teater.
Hans Rotmo hisset på seg kristenfolket med «Vårres Jul» for over 30 år siden. I 2010 så «Vårres jul 2» kritisk på islam. To år senere tar Hans Rotmo tak i innvandring.

Mange tar sangen så alvorlig at jeg lurer på hvor humoren er blitt av:

Danske Piet Hein skrev som kjent:

Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig.

Dette er sangteksten som så mange reagerer på døm selv :

«Vi fra andre»

Vi ere en nasjon vi med /

vi ifra andre stater

Vårt nye land vi frydes ved /

og aldri det forlater

Vi er fra fjerne himmelstrøk /

men vi er ikke på besøk

selv om vi lukter hasj og løk /

og prater rart når vi prater

Hvor er vel himmlen mere blå /

og livet mere rolig?

Til NAV-kontoret kan vi gå /

og støtten er utrolig

Vi kan beholde religion /

Vi kan beholde tradisjon

Vi kan få gratis telefon /

Vi kan få gratis bolig

Vi kutter og snitter i sopper og fitter /

på gutter og jenter og nykonvertitter

Omkjæring er vår kultur /

og vi har mer på lur

Vi ere en nasjon vi med /

nasjonen i nasjonen

Om noen år så skal du se /

vi starter revolusjonen

Den som mange pratet om /

ja pratet om, men ikke kom

bash the bankers – to jest moy dom /

insch Allah – come on then!

Vi jobber og sliter og pisser og driter /

mer enn både nordmenn og briter

Hver tyrkisk mexicansk polakk /

er bestandig blakk

Vår-yre syklister på 8

junior ved skolen på jentejakt

Våren kommer i rykk og napp i april. Litt tidlig for blomster, men sykkelen er ute av boden for mange allerede. I går ettermiddag skulle junior, snart 9 år sykle over alskens, for kone og meg selv, skumle stier og gatekryss for å møte jenter i klassen.

Argumentet for lekser lekse arbeid det var ikke det øret han ville høre på. . Utferdstrangen er formidabel og så absolutt til stede, gaupebarn kan vandre 15 kilometer fra ”hjemmet” vårt guttebarn ville sykle  5-600 meter fra hjemmet.

Jeg hjalp til med luft i dekk på sykkelen også la meg litt på avstands lengde fikk bare lov å følge ham opp til bakketoppen ved krysset Høyenhallveien Manglerudveien men ikke lenger enn det, ”jeg er stor gutt nå pappa” fikk jeg høre.

Jentejakten fortsatte over store områder. I mitt stille sinn tenkte jeg å for en dust jeg er som henger etter min egen sønn. Er det jentetrafikken, eller er det biltrafikken med de skumle trafikale steder på fredlige Høyenhall, jeg overvåker.

En av de trygge forsiktige guttene i parallell klassen, med mobiltelefon i lomma dukket opp, så dermed fant jeg et godt argument for å trekke meg tilbake og tråkke hjemover.

Rapporten om kveldens aktiviteter var at junior og kameraten fant jentene og leksene ble gjort ved solnedgang.