Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911

Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse

Artikelen under er for det meste  blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.

Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.

På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet  ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng  med kvinners kamp for stemmerett.

Kvinnendagen ble i starten vedtatt  som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .

Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.

Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er  best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?

Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.

Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909

Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre

Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn

Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:

Høyres Kvinneforum vil gi skattelette  til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet  er positiv til.

Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på  NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer  tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.

Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.

Nationen skriver :

Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:

”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”

”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”

Dagens underligste  kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:

«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår  som en slags kvinnelig individualisme»

Milepæler kvinner i Politikk

• 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
• 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
• 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
• 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som  vararepresentant.
• 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
• 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
• 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
• 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
• 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange-   og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
• 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen
5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
• 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
• 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
• 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og    Trondheim.
• 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
• 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
• 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
• 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige        statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
• 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
• 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
• 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
• 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
• 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
• 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
• 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
• 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.

• 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
• 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.

Økernkrysset, et hull i motorveien med muligheter.

Økernkrysset sett fra 7 etasje i Kabelgaten , foto : Jon Arne Foss

Utsikt over Økern med jernbanelinjen mot Alnabru, foto Jon Arne Foss

Jeg spaserer over Økern neste hver dag siden min arbeidsplass er der. Kan ikke unngå å se alt arbeide i Økernkrysset. Arbeidet på godt og vondt. Håper det vil lede til noe godt fremtidige generasjoner mer grønt og mindre støy og forurensning.

Det er omfattende utbyggingsplaner ved Økern i Oslo. Veiene rundt Økern er lagt om for flere år fremover slik at utbyggingsplanene skal bli realisert.

Først kommer kjøpesenteret, Så kommer pakken med badeland, kinosenter, hotell, forsamlingssal og boliger. Og dersom Oslo kommune ønsker å drive det, kommer bibliotek med fortellerhus, musikkskole og barnemuseum.

Kjøpesenteret bygges først for det er den tomta Vegvesenet frigjør først når ny Ring 3 er ferdig.

Byggeplan i tre trinn.

Etter at kjøpesenteret er bygd er badelandet nødt til å komme, for det skal fungere som støyskjerm for boligene. Boligene skal fungere som inntektskilde i prosjektet, og må derfor bygges.

I slutten av desember 2011 sendte Høyre, Venstre, KrF, Frp og Ap i Oslo bystyre et felles brev til Miljøminister Erik Solheim, der de ber om at planene for det nye gigantsenteret på Økern realiseres. Sosialistisk Venstreparti og Rødter de eneste

Coop Hypermarked i Lørenveien på Økern planen er å bygge dette sammen med Økernsentret, foto Jon Arne Foss

partiene i bystyre som er i mot utbyggingen. SVs og Rødts bekymring er økt biltrafikk som denne stor utbyggingen vil medføre.

Økernsenteret Oslo ,foto Jon Arne Foss

Plan og bygningsetaten forslo 25 000 men bystyret søker om 55 000 kvadrat meter.

Utbyggerne Steen & Strøm og Storebrand ønsket i utgangspunktet å bygge et nytt kjøpesenter på Økern på hele 60 000 kvadratmeter, som er på nivå med arealene til Sandvika Storsenter.

Plan- og bygningsetaten gikk i juni 2009 også imot de store utbyggingsplanene. Etaten fremmet i stedet sitt eget alternativ, der det nye senteret maksimalt skulle inneholde 25 000 kvadratmeter med handelsarealer og blant annet mer kontorarealer.

Men for vel år siden fikk Steen & Strøm tilnærmet fullt gjennomslag for planene av det forrige byrådet. Byrådet ga dem tillatelse til å sette opp et shoppingsenter på 55 000 kvadratmeter, og det er disse arealene man nå forholder seg til. Planen skal være å slå sammen Økernsenteret som åpnet i 1965 og Coops Hypermarked i Lørenveien. med et lokk over Ringveien.

Trolig vil saken bli avgjort våren 2012. Tunnelarbeidet på Ring 3 er ferdig i 2013, så da kan en eventuell senterutbygging starte hvis departementet sier ja. Får Steen & Strøm og Storebrand som de vil, kan det nye senteret stå ferdig i 2016 .

Nærbilde av Økernsenteret i Oslo , foto : Jon Arne Foss

Hullet i Økernkrysset, foto Jon Arne Foss

Tunnelarbeide på Økern, foto Jon Arne Foss

På Økerns tak, bilde er tatt med Iphone 4 med vindurefleks og det hele foto: Jon Arne Foss

Valgkampen i Oslo 2011 er i gang i dag

HØYRE & ERNA SOLBERG MØTER VELGERENE

Dette er en liten blogg med bilder fra de fleste politiske partiers stands i Oslo i dag 13-8-2011. Innholdet i bloggen kan være åndelig men ikke så veldig politisk som ellers.

Erna møter velgerne i spikersuppa i Oslo sentrum

Michael Tetzschner leder av Oslo Høyre la an en inkluderene tone på Oslo Høyres valgkampåpning

fra venstre Michael Tetzschner leder i Oslo Høyre og Ordfører fra Høyre i Oslo Fabian Stang

Stille ved boden til KRF i Oslo Sentrum

Fremmskritspartiet på Karl Johan

Partiet Rødt hadde rød Campingvongn på Karl Johan i dag veldig høy lyd muuligens for å forstyrre naboen Høyre

Venstre på Karl Johan med Elvestuen i midten

Aktiviteter for barn på Høyres valgkamp åpning i Oslo

Dette skal være SVs stand i Oslo , ganske rotete greier synes jeg

fra venstre Øystein Sundelin & Saeeda Begum henholdsvis nummer 10 & 8 på Høyres liste for kommunevalget i år

Endelig er mekanismen i demokratiet i gang.Valgkampen i Oslo er i gang, håper velgerene i Oslo gjør fornuftige valg og legger de røde rosene bak se

Arbeiderpartiet og Jan Bøhler

Arne Hjeltnes og byrådsleder for Høyre i Oslo Stian Berger Røsland

Michael Tetzschner Oslo Høyres leder snakket om hendelsene for tre uker siden i Oslo

Oslo Høyres ValgkampBuss ,vil du ha Fabian Stang som ordfører må du stemme Høyre lyder budskapet

Et par som også hadde sitt upolitiske men religiøse budskap utenfor Stortinget

NKP er på plass i Stundenterlunden i Oslo i dag ved valgkampstarten

Musikken var fin men resten av innholdet var ikke så spennenende

Sønnen Johannes ville ha en Fabian Stang button så vi måtte gå helt fra Oslo City til Stunderlunden for å få et merke

Fabian Stang Button på plass

Upresist fra Erna Solberg

Høyres leder Erna Solberg

Tidligere i denne uken uttalte Høyer-leder Erna Solberg til VG at «måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig».

Dette er en historieløs sammenligning.  Jøder på 1930-tallet ble forfulgt av staten og rammet av rasistiske lover. Slik har ikke norske muslimer det i dag. Derfor blir utspillet til Høyer-lederen upresist. Dette utspillet er uklart, men det er et snev av sannhet.

Jeg vil få minne om Henrik Wergeland og hans utrettelige kamp for jødenes og jesuittenes  sak. Henrik Wergeland kom med egne private lovforslag sendt til Stortinget  for å gi jødene og jesuittene  mulighet til å komme inn i Norge. Jesuittene ble gitt adgang til Norge så sendt som 1956.

Det er selvfølgelig vanskelig å få frem poenget tydelig ved å sammenligne jøder og muslimer. En slik uttalelse må være presis og treffsikker, ettersom dette er et følsomt emne. Ingen glemmer Holocaust og den grusomme behandlingen jøder har fått.

Erna Solbergs sammenligning av jødenes situasjon i Norge på 30-tallet og muslimenes situasjon i Norge i 2011 har skapt debatt denne uken. Hva er det hun prøver å si ? Er det konspirasjonsteoriene i utgivelser som f. eks Sions vises protokoller om jødenes ønske om verdensherredømme Høyres leder Erna Solberg har i tankene ?

 Mye av teksten i «Protokollene» er et ordrett plagiat fra en pamflett fra 1864, med navnet Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu (Machiavellis og Montesquieus dialog i helvete), forfattet av den franske satiriker Maurice Joly (1829-1878).

Mange har reagert på at kommentarfelt og nettdebatter har blitt dominert av fremmedfiendtlige og hatefulle innlegg. Etter oppslaget i VG måtte avisen stenge kommentarfeltet for det kom svært mange islamfiendtlige innlegg.  En gjennomgang Nettavisen har gjort av sine logger viser at en stor mengde slike innlegg – flere hundre – er skrevet på bare tre ulike datamaskiner, under ti ulike navn. Kanskje er det slik at noen svært få personer har fått dominere, og dermed gitt inntrykk av at de – og holdningene deres – er mer utbredt enn de egentlig er?

Det virker for meg som Erna Solberg egentlig prøver å ta et initiativ på det som den politiske venstresiden egentlig prøver å ta monopol på, nemlig å være opptatt av innvandrersaker. Slik jeg oppfatter det har langt på vei Ap, SV og Rødt fått et ufortjent monopol på å ha en innvandringspolitikk. Hvor er så Høyres innvandringspolitikk?

Kahlid Mahmood med pakistansk opprinnelse ble for første gang ble innvalgt i Oslos bystyre for Høyre så tidlig som i 1984, og Afshan Rafiq, også fra Høyre, ble valgt inn som første faste kvinnelige stortingsrepresentant i 2001 med innvandrerbakgrunn og som første muslim på Stortinget .

I begynnelsen var det bare Høyre som drev valgkamp blant innvandrere i Oslo.

Allikevel har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fått en profil som spesielt innvandrervennlig og antirasistisk. Hvorfor denne voldsomme sympatien for Arbeiderpartiet nå?

Er det alle fagre ord om lys, varme, samhold og solidaritet med diverse annet symbolbruk?

Er det mange sofavelgere som nå sier de vil markere støtte til demokratiet nå ved å stemme Arbeiderpartiet?

Det er vel og bra at folk endelig stemmer, men hvorfor ikke støtte f. eks Høyre eller Venstre som også har  gode demokratiske tradisjoner?

Statsministeren fra Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, har sagt at det er en tid for alt. Man har vært enig om å ikke slå politisk mynt på terroren, men det er nok det som allikevel skjer nå. Det er mye symbolbruk med roser og regjeringsmedlemmer med Gro Harlem Brundtland har deltatt i begravelser hele uken som nå er slutt. Velvalgt ord; «han var en ener»  eller «hun var elsket»; velvalgte ord taler i mørk dress – klart det ser bra ut. Flott markedsføring for Arbeiderpartiets oppslutning.

Ikke vet jeg, men jeg vil tro at at Erna Solberg kjemper i sin sinnstilstand mellom å være verdig og korrekt, men også hva som skjer nå er emosjonelt og skremmende manipulerende på velgerne.

Noe må Høyre foreta seg. Hva med å markere avstand fra Fremskrittspartiet, og gjøre noe med sympatibølgen som sender Arbeiderpartiet opp 10-11% og Høyre ned 5-6 %?

Utspillet og sammenligningen kunne vært mer presis og nyansert, men hva har Erna Solberg og Høyre å tape? Det er snaut 2000 jøder og rundt 130 000 muslimer i Norge. Sikkert noen stemmer å hente i den store gruppen med muslimer..

Jeg  er enig med Erna Solberg  og andre med henne i at hverdagsrasismen er et problem, men Høyre-lederen må være tydeligere på hva hun mener. I motsetning til tidligere fra Erna Solberg, er i ikke dette klartekst.

Partiet Rødt har den klart høyeste andelen av penger fra private sponsorer

Det er sosialistene som har «lommen full av penger» til å bruke på valgkampen i september.Overføringene fra LO gir sosialistene 2,5 ganger mer penger å bruke enn de borgelige partiene hvis en skal legge bevildningene fra valgkampen i 2009 til grunn.

LO støtten til Arbeiderpartiet minner om korrupsjon

Det handler egentlig om økonomiske overføringer til Arbeiderpartiet fra LO , som dreier seg om anselige summer som de andre partiene kan se langt etter. De borgelige partiene samler også inn penger blandt organisasjoner og private,men oppnår langt mindre beløp.

LO gav vel 23 millioner til de Rødgrønnes valgkamp til stortingsvalget i 2009.Hver eneste krone gikk til de regjerende sosialister samtidig som 30 prosent av medlemmene til LO er borgelige.

Hver måned trekkes fagforeningskontingenten fra lønnen til 200 000 borgelige LO medlemmer, men Landsorganisasjonen tar en del disse pengene og gir til Arbeiderpartiets valgkamp som medlemme ikke stemmer på ved valg.

Ikke en krone i støtte til Høyre,Venstre,Kristelig Folkeparti og FRP fra LO.

Det årlige partistøtten til Arbeiderpartiet utenom valg er 5 millioner.

Carl I.Hagen og Olav Thon kaller dette korrupsjon. Carl I.Hagen anmeldte Jens Stolteberg som statsminister for korrupsjon i 2001 på dette grunnlaget.Hadde Jens Stoltenberg blitt anmeldt som partileder hadde ikke saken blitt avvist hevder Hagen.

I 2009 mottok de borgelige partiene rundt 10 millioner i støtte fra private. Arbeiderpartiet og SV mottar lite støtte fra næringslivet med unntak av den ulovlige millionen Senterpartiet fikk fra kommunale kraftselskaper.

I tillegg til bevildningene nevnt over får alle politiske partier dessuten støtte fra det offentlige ,basert på medlemstall. (se faksimiler og linker under)

Prinsippet om partistøtte fra organisasjoner og privat persjoner er et demokratisk problem.LO og Arbeiderpartiet har et usundt avhengighets forhold.Den poltiske handlefrihet for Arbeiderpartiet blir begrenset når LO har 600000 medlemmer.Ingen tvil om at Arbeiderpartiet må ta hensyn til LO i politikken de gjennomfører.

Et eksempel på at LOs ville trekke økonomisk støtte til Arbeiderpartiet er fra 2001.Den gang truet Gerd Liv Valla med å trekke pengestøtten til Arbeiderpartiet hvis ikke sykelønnsordningen forble urørt.

To velstående Oslo borgere Stein Erik Hagen og Christian Sveaas ønsker nå å prioritere penger til Høyre og Venstre i Oslo. Begrunnelsen er at Sveaas og Hagen ønsker å starte balanse i partienes valgkampmidler. Christian Sveaas gir 500 000 til Oslo Høyre og 200 000 til Venstre. Etter litt om og men har Stein Erik Hagen valgt å gi støtte til Høyre for at valget skal bli mer demokratisk. Pengene fra private er like gode som LOs penger om man skal bruke et slikt utrykk. Trolig gir LO en lignende sum rundt de 23 millionene til Arbeiderpartiet i år som de gjorde til Stortingsvalgkampen i 2009. Sveeas og Hagen har neppe mulighet til å matche dette beløpet.

Høyre har ikke budsjettert med denne støtten det er snakk fra Hagen og Sveaas. Den støtten er sikkert en kjærkommen bonus nå foran valget.

I september er det kommunevalg og partistøtten er viktig.Fremskrittspartiet som tar sterk avstand fra offentlig støtte er det partiet som får mest offentlig støtte.Og Marxist-Leninist partiet RØDT har en rik onkel som støtter opp ganske mye.Viser faksimilen fra Nettavisen og linkene under.

Fakisimile fra Nettavisen om partistøtte 1

Fakisimile fra Nettavisen om partistøtte 2

Oppdater 7/7/11
Selv om FrP hadde er det partiet som mest kritisk til dagens trygdesystem har Fremskrittspartiet dobbelt så mange trygdede velgere som Arbeiderpartiet.I undersøkelsen som er gjort av Sentio for Dagens Næringsliv.På spørsmål om hovedinntektskilde svarte 10% trygd.Blandt FrP velgere svarte 13,5% at hovedinntektskilde var trygd.For Ap velgere var trygdedelen 7%.

Fremskrittspartiet som ikke er positiv til offentlig støtte er alikevel det partiet som mottar mest støtte fra det offentlige.

file:///Users/jonarnefoss/Desktop/Partistøtte%20til%20organisasjonar%20i%20Oslo%20(2011).webarchive

file:///Users/jonarnefoss/Desktop/Partistøtte%20i%202011.webarchive

Mitt poeng er at det er ikke riktig det bilde som presenteres av Høyre og FRP. at det er der»penga rår»Det er langt mer penegre å rutte med i Arbeiderpartiet og LO kretser.

Det er kanskje jobben til Arbeiderpartiets Raymond Johansen å være frekk og grov mot andre partier.Men det hører neppe til jobben å lyve mot motstandere

Høyre vil ha full åpenhet om bidrag til partiene

– Det er mot bedre vitende når Raymond Johansen prøver å skape et inntrykk av at Høyre og Frp prøver å holde bidrag skjult, sier generalsekretær i Høyre Lars Arne Ryssdal.
Rekken av skremsler fra Arbeiderpartiet fortsetter. I Dagbladets hevdes, øyensynlig etter innsalg fra Arbeiderpartiet, at Frp og Høyre “vil skjule rike onkler til etter valget”.

Ren polemikk og demagogi fra Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen.

Høyre praktiserer i dag at alle bidrag som krever offentliggjøring etter loven offentliggjøres på våre nettsidene fortløpende. Høyre anbefaler at dette tas inn i loven – med en frist på fire uker som gjelder samme når bidraget kommer. Departementet foreslår at en slik fireukers frist bare skal gjelde i valgkamp, med frist fredag før valget. Mediene vil få akkurat det samme med Høyres forslag, som med departementet.

Er dette kontroversielt? Nei, og Arbeiderpartiet har sagt seg enig i dette! Partiene som er representert på Stortinget leverte felles høringsuttalelse til et lovendringsforslag fra regjeringen forrige uke. Og der sier vi for det første: “Partiene er enige om at partienes hoved- og fylkesorganisasjoner skal ha politk til løpende å rapportere om mottatte bidrag innen et nærmere angitt tidsintervall.”

For det andre sier vi i fellesskap nei til en særordning for valgkamper: “Når det gjelder særskilt å skulle rapportere utgifter i valgkampen er vi uenig med rekomandasjonen og mener at dette er tilstrekkelig dekket gjennom oppfølging av rekomendasjon 1.”

Nei da, Arbeiderpartiet har ikke sagt seg uenig i dette. Hvem har ført det i pennen? Arbeiderpartiets sekretariat på Youngstorget. Hvem har signert på vegne av partisekretærene? Arbeiderpartiets Raymond Johansen.

Høringsuttalelsene ligger tilgjengelig på nettsidene til Fornyingsdepartementet.

Fint at Hagen og Sveaas gir partistøtte til Høyre & Venstre

Med 23 millioner i støtte bare fra LO til Sv,Arbeiderpariet og Senterpartiet til Stortingsvalgkampen i 2009 er det hyggelig at Sveaas skriver kronikk i Aftenposten og oppfordrer Stein Erik Hagen til å gjenoppta pengestøtten til Høyre.Christian Sveaas og Stein Erik Hagen er opptatt av å skape balanse i valgkampmidler.Sveeas og Hagen vil nå støtte Høyre og Venstre i Oslo for å bidra til forsatt borgelig styre i hovedtaden.

Korsfestet død og fordervet i påsken.

Påsken er en kristen høytid. Det er en kristen høytid bundet opp mot Jesu korsfestelse og oppstandelse.

Filmen Life of Brian beskriver korsfestelse på en ganske humoristisk måte . Filmen ”Life of Brian” om de tre

Korsfestelse fra filmen Life of Brian med sangen Always Look on the Bright side of life

vise menn som gikk i feil stall og møtte Brian istedet for Jesus som uheldigvis ble korsfestet etter en tid.

Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde.

Korsfestelse ble mye brukt fra det 1. århundre f.kr til det 4.

århundre e.kr., spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på.

Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i Kristi lidelseshistorie i Det Nye Testamente.

Da keiser Konstantin den store innførte kristendommen som statsreligion i Romerriket i 313 e.Kr., avskaffet han korsfestelse av respekt for Jesus.

Jesus naglet på korset

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse.

Humanetikere som ikke tror på Gud og Jesus burde kanskje ikke ha ferie i påsken, siden de ikke tror på Gud. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påske søndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt.

• I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Og folket la palmer på veien hvor Jesus gikk.
• Skjærtorsdag er til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Det kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr ”rense”

Tidligere skulle ikke menn bruke øks eller kniv på skjærtorsdag, og kvinne skulle ikke strikke. Dette fordi man mente Jesus kors var skåret på denne dagen, og strikkepinner minte om lansene Jesus ble stukket med.En annen skikk, var at unge menn gikk til gårdene og tagg langfredagstråd av unge kvinner. Man festet tråd dukker i ulike farger på hans trøye/jakke. Det var om å gjøre å få flest dukker festet på brystet.Mange satte en sopelim ute på trappen skjærtorsdag. Dette gjorde de fordi de trodde heksene fløy til Bloksberg denne kvelden. Og satt de ikke ut en sopelim, trodde man at heksa ville ta en hest, ku eller geit i stedet. Noen la stål i sengen og ved døra, i fjøs og stall. Til og med ble hjulet tatt av plogen så heksene ikke skulle komme til. På Sørlandet brukte man å ringe med kirkeklokkene før soloppgang på denne dag, til langt ut i det nittende århundre. Det fikk heksene ned på bakken.Det første levende man så om morgenen ville virke inn på ens person. Møtte man en hest ble man sterk, en katt gjorde deg doven, mens små fuglene ville gi deg et år med gleder. Om man la en mynt i den venstre skoen skjærtorsdags natten, ville man drømme om sin tilkommende.

• Langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse. Tidligere var det ikke uvanlig med slitsomt bondegårds arbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukke tidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans.

I katolsk tid skulle det være helgedagsfred langfredag. Men etter gammel norsk tradisjon skulle alle slite og sørge. Man tok derfor på seg det tyngst mulige arbeid. Enkelte la småstein i skoene for å minnes Jesu lidelser. Barna skulle være stille og fikk ikke leke, og alle – både voksne og barn skulle gå i gamle, slitte klær denne dagen.

Det var altså en dag for pining og plaging, både på seg selv og andre Og en skikk var at den som våknet først, tok påskeriset og brukte det på dem som ennå lå i sengen. Her var det ingen rangordning, og tjenestepiken kunne like godt slå bonden og omvendt. Fasten gjaldt særlig denne dagen. Noen spiste ikke i det hele tatt. Melkemat var strengt forbudt, også for barna, til langt utpå ettermiddagen. Heller ikke buskapen fikk sitt. Og hvis man måtte spise, skulle det være mat ingen syntes om.Tidligere heiset man flagget på halv stang langfredag, og til topps på påskemorgen. Noen gjør kanskje dette ennå? I kirkene stod alteret upyntet fra langfredag til morgenen påskemorgenen (lørdag). Etter tradisjonen skal alteret 1. påskedag være pyntet med hvite blomster.For lang tid tilbake brant man også lys i 40 dager, helt frem til Kristi Himmelfartsdag, for å symbolisere at Jesus var sammen med disiplene i 40 dager etter oppstandelsen. Brød og kaker som ble bakt på langfredag trodde man aldri mugnet, og egg som ble lagt kunne ikke råtne. Man skulle ikke vaske klær, fordi de ikke ble helt rene.

• Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en a liturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arresterte. Denne dagen arbeidet alle på spreng. Påskeaften var også fastens siste dag, og på påskedagen kunne man igjen spise normalt, etter de forbudte 46 dagene. Om kvelden tente man ild og skjøt opp i luften som et farvel til fastetiden. Samtidig skremte det bort alle onde makter.
• Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften, eller tidligst etter solnedgang.
• Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene.Den som ikke spiste egg på påskedagen ville ikke få ljåen til å bite under onna.
• Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Påskedag faller på 24. april i 2011, og på 8. april i 2012. Tidspunktet for påskehøytiden blir beregnet etter påskeformelen.

Skjærtorsdag er helligdag i Norge , men ikke i Sverige. Mange Nordmenn bruker denne dagen til å handle i Sverige. Med utgangspunkt i Matkjederapporten og høye priser på mat i Norge, så skjønner jeg godt de som bruker Skærtorsdag til dette.Begrepet Harrytur var i utgangspunktet hånlig ment fra Venstre lederen Lars Sponheim i sin tid , men det er jeg ikke enig i .Kanskje ikke nødvendig å være utagerende som noen er. Litt flaut å se på TV.

Johannes Sebastian Bach skrev Påskeoratoriet. En slag musikalsk beskrivelse av dagen .

Påskeoratoriet åpner med to instrumentalsatser som beskriver noe av det som hendte i påskeuken før Jesus skal ha stått opp.

Den første satsen beskriver palmesøndag. Det er trompeter og fanfarer, stor jubel og palmegrener på bakken og i luften, slik som vi kan lese i skriften.Musikken er et kongelig inntog verdig, og i tillegg har Bach lagt inn en del morsomme triller som er tydelig markert. Med det vil han la oss oppleve de viftende palmegrener!

Den andre satsen er dyster og tankene og musikken bærer preg av at det er langfredag.

I tredje sats kommer påskedag og Jesus som står opp fra graven ! Stemningen er nesten den samme som i starten på palmesøndag delen av verket,det skal beskrive disiplene Peter og Johannes som løper til graven.

Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The

fra DVD coveret til Easter Parade , film med Fred Astaire og Judy Garland

Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

I påsken arrangeres også The Gathering, hvor over fem tusen datainteresserte samles i 5 dager.

For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.

Andre påsketradisjoner:

Dekorering av påskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa.

Tradisjon med å male egg kom fra sentral eurpa

Påskeferie i det norske «påskefjellet» er preget av skiturer og hytteliv.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg til selve Påsken feiringen fått flere tradisjoner oppstått. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Det er en som ikke har lagt påskeegget I år.

Jan Risan den profilerte Frelsesarmé-offiseren har ertet på seg blant annet Humanetiekere med Human-Etisk Forbund pressesjef Jens Brun-Pedersen .

For mange fridager i påsken er ifølge Risan forklaringen på det dårlige oppmøtet i landets kirker i påskedagene. Folk er rett og slett ikke hjemme.

– Fjern rødfargen i kalenderen på skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag, sier Jan Risan til Vårt Land.

Han er lei av det dårlige oppmøtet når kirkene markerer den kristne troens viktigste begivenhet, og tror færre fridager i påsken vil føre til mer konsentrasjon og større deltakelse i feiringen.

Men Den norske kirkes presteforening er ikke begeistret for forslaget.

– Vi mener at fridagene i påsken er viktige, både for kirken og for vår kulturelle identitet. Alle i vår kultur markerer kirkens fridager, så det er ikke særnorsk. Vi må ta vare på identiteten vår, mener han, sier leder Gunnar Mindestrømmen i Den norske kirkes presteforening.

Til Vårt Land sier Jan Risan at bakgrunnen for hans utspiller et ønske om å ta «påskedagene tilbake».

Det er bra med fridager og mulighet til å ta seg ferie. Skitur med appelsin og Kvikk Lunsj er fint uansett om det er påske eller ikke. Kanskje det heller kunne vært fleksibelt når folk tar seg fri? En annen mulighet er at vi kunne hatt en fast vårferie som ikke kolliderer med påsken, foreslår Risan.