Arkiv

Posts Tagged ‘Canada’

Krigen mot jul

26. desember 2011 5 kommentarer


Kristtorn

Midt i desember i år ble femteklassinger på Øren skole i Drammen nektet å gå med nisselue. Reaksjonene uteble ikke , det var intervjuer med lærere og rektor på NRK i forskjellige nyhets sendinger og debatten raste på sosiale media. Sentrale og lokale politikere kom raskt på banen med skarpe reaksjoner på skolens utspill. Debatten i Drammen hadde blitt mer riktig hvis skolen hadde fortalt det som det var, og ikke pakket den inn i en lettantennelig religiøs og kulturell begrunnelse som nærmest ba om bråk.

Julemarkeringen omgjort til vintermarkering på skole i Drammen.

Etter at debatten hadde rast i flere dager innrømmer endelig rektor på Øren skole at det var hensynet til en etnisk norsk religiøs minoritet blant elevene som var årsaken til at julemarkeringen ble omgjort til en vintermarkering. Det er klargjørende og bevarer samtidig personvernet i forhold til barna. Mange trodde det var av hensyn til religiøse minoriteter som muslimer. Mange tolket derfor dette inn i debatten om integrering og islam. Det kom raskt markante reaksjoner fra sentrale og lokale politikere, og i utallige debatter. Der levde diskusjonen etter hvert sitt eget liv, fjernt fra den reelle debatten som norsk skole har hatt i hundre år: Hvordan skal skolen håndtere elever fra religiøse minoriteter.

Hvem i Drammen er det som ikke feirer jul ?

Det må selvfølgelig bli rene spekulasjoner om hvilken religiøs gruppe i Drammen som ikke feirer jul.

Selv om nisseluer ikke har noe med kristendom å gjøre er julefeiringen så etablert i Norge at det er feil å kutte ut julemarkering , spesielt for barn. Det hadde vært mer riktig å eventuelt frita disse barna for deltagelse i julefeiring. Og ikke la intolerante foreldre med manglende toleranse styre julefeiringen .

Resultatet ble frustrasjon hos mange muslimer, som ennå en gang havnet i en debatt de igjen ikke hørte hjemme i. Enkelte muslimer feirer faktisk jul for at deres barn skal være mest mulig integrert i samfunnet her i landet.

Foreldre som mangler toleranse.

I utgangspunktet er det feil å la små ytterliggående religiøse grupper styre en skoles julemarkering. Årsaken er foreldre som mangler toleranse for at barna deltar i julemarkeringen. Ikke mye i dialogens og respektens ånd på Øren skole i Drammen.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen norske kultur . I Norge har vi feiret Jesu- fødsel i 1000 år. Hvorfor skal vi slutte med det ?

Solsnuentusiastene må gjerne feire på sin måte, men det går ikke å presentere en fest for vintersolverv for mine barn. Mine barn skal ikke og vil selv ikke være isolert fra julefeiringen eller være med på «alternative» feiringer.

Tradisjonen handler om Jesu fødsel og at familie er sammen. De fleste er glad for at dagene blir lengre og lysere, men vi feirer ikke dette. Vi feirer heller ikke Odin og Tor. Vi feirer en kristen jul og så får den enkelte tro på sin måte om himmelens og jordens skaper. Julefeiringen en er vant med er den vi vil ha på godt og vondt. Det gode er halv skatt det ergerlige er at det allikevel ikke er nok penger.

Det uheldige i denne saken er derfor ikke bare belastningen skolen indirekte påførte elevene i et velment ønske om inkludering.

Lærdommen av denne saken er at religion og høytider er så viktig å håndtere bra av hensyn til elevene at skolene må ha enda klarere kjøreregler som fritar enkeltlærere fra å utforme religionspolitikk i praksis. Og når skaden har skjedd, er det bedre å si sannheten innenfor rammene av personvernet enn å pakke det inn i langt mer kontroversiell begrunnelser enn det var grunnlag for.

Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Man kan ikke respektere andres kulturer hvis man ikke respekterer sin egen, det er en sjøldestruktiv atferd. Det er ikke manglende respekt for andre religioner å synge om Jesus.

Jesus

Bor man i et land som har feiret Jesu fødsel i tusen år er det feil å anse det som krenkende at vi fortsetter med det fordi om noen som tror på noe annet har flyttet hit. Og du og de andre solsnuentusiastene kan se på det som en tributt til solsnu at vi ferier Jesu fødsel i tilknytning til den gamle festen. Det at vi feirer sammen gjør festen større og bedre , ikke mindre.

Undervisningsdirektoratet stanser gudstjenesten siste skoledag.

Tidligere har Ski ungdomsskole hatt en delt julefeiring med julegudstjeneste og alternativ feiring. Nå har Undervisningsdirektoratetgått ennå lenger og har informert skolene at man bør unngå gudstjeneste på siste skoledag.

Denne diskusjonen som vi har hatt i Norge i desember 2011 har ting til felles med diskusjon i USA og andre land. Enkelte vil erstatte ordet christmas tree med holiday tree.

Erstatte Christmas tree med Holiday tree?

Nåtidens kontroverser om julefeiringen forekommer hovedsakelig i vestlige land som USA, Canada, og i noe mindre grad Storbritannia og Irland. Diskusjonen og vanligvis stammer fra kontrasten mellom ,juleferiens betydelige sosiale og økonomiske rolle i flere land og , julens tilknytning til kristendommen i et stadig mer multi kulturelt samfunn .

De siste tiårene har offentlige, bedrifter og offentlige etaters omtale av begrepet «Christmas» i blitt erstattet med en fellesbetegnelse-regel «holiday » eller «vinter» – for å unngå referanse til ferie ved navn .

I tillegg er populære ikke-religiøse aspekter ved julen, slik som julesanger og juletrær, fortsatt viktig og anerkjent, men er vagt assosiert med uspesifisert «helligdager» heller enn med julen .

Dessuten er mange butikker og annet næringsrettet virksomhet bedt om å hilse sine kunder med «Happy Holidays» eller «Sesongens Greetings» enn med den tradisjonelle «Merry Christmas» .

Tilhengere av bruk av begrep som «holiday» i stedet for «Christmas» argumenterer for at mange av symboler og atferd som vestlige samfunn har kommet til å assosiere med julen var opprinnelig fra førkristen hedenske tradisjoner og hendelser som er eldre Jesus , og dermed trenger ikke være direkte forbundet med julen. Spesifikt, symboler og atferd som julesang, juletrær, misteltein, kristtorn kranser og Juleved, har før-kristen opprinnelse.

Det er også hevdet at som det vestlige samfunn fortsetter å deles opp kulturelt og religiøst, offentlige anerkjennelse av en potensielt sekterisk ferie, som jul, kan ses som ikke-inkluderende eller støtende til ikke-kristne .

Sensurere bort julen?

Uttrykket «Krigen mot jul har» ofte vært brukt for å betegne jul-relaterte kontrovers i media. Begrepet ble kjent delvis takket være kommentatorer Bill O’Reilly som Peter Brimelow tidlig på 2000-tallet.

Brimelow og O’Reilly hevdet at enkelte fremtredende media personer sensurerte bruken av ordet «Christmas» eller dets religiøse aspekt som stadig ble sensurert, av en rekke annonsører, detaljister, offentlige (fremtredende skoler), og andre offentlige og diverse organisasjoner.

Julefeiringen i den norske skole ligger under kunnskapsminister Kristin Halvorsen fra SV. Kunnskapsminister før Kristin Halvorsen var partikollega fra Sosialistisk Venstreparti Bård Vegar Solhjell. Departementet sender signaler nedover i byråkratiet og til direktorater . Det er på tide å spørre seg selv om hva slag julefeiring vi vil ha. Det er mange varianter på julefeiring , hver familie har sin egen. Er vi være så redde for å ta ordet kristen i vår munn?

Den rød grønne regjeringen har styrt landet vårt i seks år nå. Enkelte fra venstresiden sier: tenk selv og andre på venstresiden politisk hevder at religion er som opium for folket. Andre vil fjerne kristendommen i ord og tradisjon og erstatter kristendom med tro på f.eks. humanisme og sjølberging .

Denne bloggen er skrevet etter inspirasjon fra interessante debatter på sosiale media og pressen ellers. For meg handler det ikke så mye om å tro på kristendommen eller jesus fødsel. Det er ikke så viktig om jesus ble født i desember eller april. For meg er det viktig å bevare en tradisjon som vi har feiret i 1000 år.

Krybben der Jesus ble født.Dette er fremdeles grunnen til julefeiringen for mange.

Reklamer

Hamas og Det Muslimske Brorskap svekket?


I skrivende stund venter vi og håper at oberst  Muhammar Gadaffi gir  seg i Libya. Hvilke land står så for tur ?

Egyptere og Tunisere er trolig  glade og utålmodige etter  at de gamle ledere i de respektive bland er borte.

Utviklingen i Afrika og Asia går ikke helt som mange  trodd for inntil 6 mnd. siden. Det har vært mange signaler som kan få en til å tro at

The Muslim Brotherhood Muslimbrødrene har en agenda, har en tanke om å erobre verden med sin religion.

En  blir usikker, så langt er ikke bilde entydig at de vil få så mye å si som en skulle frykte.

Bølgen som har fart over deler av Afrika ber om frihet og demokrati noe Muslimbrødrene ikke prioriterer eller har tradisjoner for .

Bilde er ikke helt entydig , men frihet, demokrati er slagord som går igjen .

Opprøret som har bølget over flere arabiske land ser ikke ut til å være basert  på fattigdom og sult.

Aktivistene er tvert imot pent kledd snakker engelsk og er internetbrukere.

Det er mennesker som har god utdannelse men som må livnære seg  på å selge grønnsaker på gaten.

Noe av problemene ligger i den  ekstremt regulerte økonomien i de arabiske landene.

Gjennom Alltop.com fant jeg en  Ny Tid artikkel som gir ettertanke.

Artikkelen jeg referer til   er skrevet av en kvinne født i Uganda ,Irshad Manji. Hun er født  egyptisk-indiske foreldre .Familien rømte fra Idi Amin og flyttet til Canada.

Det er på mange måter en overraskende artikkel til Ny Tid å være, kan være jeg ikke leser Ny Tid ofte nok til å se at det ikke alltid er en ensidig nedrakking av Israel og USA.

Irshad Manji

Hamas flagg, kanskje en saga blått om ikke så lenge

Hun skriver om ungdom og fremtiden på Gaza stripen. Det handler om terroren fra Hamas og skvisingen fra Israel sin side. Hamas er som kjent en gren av Det Muslimske Broskap.

Ingen steder, bortsett fra i visse afrikanske land, er økonomien mindre fri. Import- og produksjonsmonopol, bistand, priskontroll og korrupsjon demper kreativiteten og gjør i praksis økonomien til et gissel for de politiske behovene.

Ettersom økonomien er så ekstremt regulert, kan den aldri gi arbeid til de utdannede. Uten priskontroll og tariffmurer ville bedriftene blitt stimulert til å satse på teknisk utvikling, som igjen ville ha skapt et marked for disse overkvalifiserte studentene og gitt kreativiteten deres spillerom. I dagens system lønner det seg mer for bedriftene å satse på politisk beskyttelse for å sikre seg fortsatte subsidier og høye tariffer.

Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Framtidstro. Denne artikkelen handler om å se framover, og bevise at Midtøsten kan styres av en ny og frihetshungrig generasjon.

Reisen vår starter i finanskrisens kloakk: midt på Gaza-stripen. Det er den biten av de palestinske områdene som grenser til Egypt, som terroriseres av Hamas og skvises av Israel.

Gaza-ungdommenes manifest

Rett før Tunisia og Egypt havnet på avisforsidene, kom det et helt spesielt utspill fra Gaza. Tre kvinner og fem men – alle universitetsstudenter – sendte ut en melding på internett der de ba om framgang på vegne av den unge befolkingen, som utgjør femti prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere.

Gaza-ungdommenes manifest, som meldingen kalles, begynner med å slakte Hamas, som «har gjort alt de kan for å kontrollere våre tanker, vår oppførsel og våre drømmer». Så raser dissidentene mot Israel, FN og USA. Til slutt snur de seg mot Fatah, det sekulære palestinske partiet som konkurrerer med Hamas om troverdigheten: «Politikk er noe dritt, det forkludrer livene våre», sier en av manifestets skribenter.

Så hva er det egentlig han og aktivistkollegene hans vil? Manifestet sier mye om det: «Vi vil ha frihet. Vi vil være i stand til å leve normale liv. Vi vil ha fred. Er det for mye å be om?»

Et lite framskritt

Akkurat nå ser det dessverre slik ut. Manifestet er blitt publisert anonymt fordi Gaza er et sted der «du kan bli kastet i fengsel når som helst». Og du setter flere enn deg selv i fare. Myndighetene «vil true deg med å ødelegge familieryktet ditt, og da sitter du fint i det».

Likevel er det et framskritt at slike tabubelagte utsagn blir lagt fram i et offentlig rom som Facebook. Det er et tegn på en sunn utvikling som jeg har sett hos unge palestinere i det siste, også blant de som bor på Vestbredden – det andre palestinske territoriet.

Drømmen om frihet

I februar 2005 besøkte jeg studenter på An-Najah-universitetet i hjertet av Vestbredden. Jeg var omringet av diskusjonslystne studenter. «Nå som Arafat er borte», mente en av dem, «er det på tide å akseptere Israel».

Han fortsatte: «Selvsagt vil jeg ha slutt på okkupasjonen, men jeg er også et menneske med drømmer og håp for framtiden. For å oppnå disse drømmene, må jeg leve i fred med jødene, vi må alle gå videre.»

De andre studentene kunne ha skjelt ham ut for å ha tråkket på den nasjonale frigjøringskampanjen. Det gjorde de ikke.

Et år senere i Egypt var jeg ordstyrer i en plenumsdebatt for ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika. De palestinske deltakerne fortalte at deres politikere behandlet dem som «mistenkelige» og «opprørske». Innovative ideer ble avvist som «farlige» av «utilgjengelige» ledere.

Så kom dette: «Vi kan ikke fortsette med å gi israelerne skylden for alle problemene våre. Vi vet alle at holdninger i arabiske samfunn bestemmes av familielojalitet heller enn av fornuft.»

Ingen kunne protestere. Stol på meg, disse ungdommene var gode debattanter. Du skulle bare ha sett hvordan de saudiarabiske jentene kastet seg over dem.

Uansett hva slags uoverensstemmelser de hadde med hverandre, ble alle enige om at frigjøring betyr å lykkes på egne premisser. Det krever frihet.

Fayyad bringer håp

Den gode nyheten er at unge palestinere på Vestbredden har nye håp for framtiden takket være statsministeren deres. Salam Fayyad, en økonom utdannet i USA, har rensket opp i korrupsjonen og jobbet med å oppnå mål.

Under Fayyad har internasjonal hjelp økt – og stort sett havnet der den skal. Økonomisk vekst har nådd tosifrede tall i en tid med global økonomisk krise. Eks-radikalere gleder seg over tanken på at amerikanske universiteter sponser masterprogrammer på Vestbredden. Statsministeren har til og med gått i detaljene og støttet opp om dugnadsprosjekter som bygging av fotballbaner for barna.

Fayyads mål er å bygge et institusjonelt rammeverk som kan berede grunnen for den palestinske staten de kommende par årene. Det er mange aktører på den palestinske arenaen som kunne tenke seg å se Fayyad feile. Det samme kunne sies om mange mektige israelske aktører – helt frem til i forrige uke. Revolusjonen i Egypt gjør Fayyad til et lyspunkt i en stadig mer komplisert konflikt.

Studentene på Gaza advarer om at de «er drittlei av å leve dette livet der vi fengsles av Israel, bankes opp av Hamas og ignoreres av hele resten av verden. Det gror en revolusjon inne i oss …»

I det minste finnes det én araber som kan ha tillit til å høre på dem – og som kan vise andre hvordan de skal lytte.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.

%d bloggere like this: