Arkiv

Posts Tagged ‘Giant panda’

Hva er på maten i Kina?


Kinesere spiser ofte etter min oppfatning.De spiser noodler og dumpling på tog , buss stasjoner eller på flyplasser. Jeg prøvde dette nå på siste tur til Kina men brant tungen ganske ofte. Jeg prøvde med på å suge luft inn og spise samtidig og så kjøle ned maten. Det ble med den vanlige slafsingen og litt mindre brent gane.

Skilpadde er delikatesse og selges i vanlige matbutikker i Kina, foto Jon Arne Foss

Etter det kinesiske rikes raske ekspansjon under Qin
og Han-dynastiene la kinesiske
 observatører raskt merke til de svært forskjellige mat vaner som var og er forskjellige deler av riket.
Disse var ofte svært lokale men kom snart til å bli systematisert. De fire vanligste klassifikasjoner, oppregnet den rekkefølge de oppstod, er:

Blekksprut lignende mat i fiskedisken

Det nord kinesiske og det sør kinesiske kjøkken, en gammel distinksjon som fremdeles er vanlig forekommende, dag hovedsakelig basert på at hvete    som er grunnføden nord mens ris er det sør, samt på en betydelig forskjell på de grønnsaker som kunne dyrkes lokalt.

Frosk til middag er ganske vanlig

De fire kjøkken, Lu (Shandong), Chuan (Sichuan), Yang  (Jiangsu) og Yue (Guangdong). dag blir ut trykkene ikke brukt på samme måtede opp fattes nå som rent provins

Variasjoner på krepsdyr selges som ferskvare på gaten i Chengdu, Kina foto Jon Arne Foss

tilknyttede mens de virkeligheten favnet større områder. Denne oppdelingen fire holdt seg imidlertid til inn Mingdynastiet, og da som begreper som dekket større områder enn de fire nevnte provinser.

De åtte kjøkken er en inndeling som oppstod under Qingdynastiet. Fra de fire skolene har man brutt ut/lagt til: Xiang (Hunan), Min (Fujian), Hui (Anhui)og Zhe (Zhejiang).

Månekake er en velsmakende snack med mye nøtter og sikker veldig sunn

De ti kjøkken. Det er de åtte før nevnte, pluss mat fra Beijing og Shanghai. Det fore kommer også at man deler inn det kinesiske kjøkken etter provinser, autonome regioner og byer på provinsnivås om forekommer dagens Kina, men dette  forvirrer mer enn det klargjør.

Mannen i bar overkropp rister nøtter på kull en velsmakende snack

Ut over disse kommer andre kategoriseringer som foreksempel palass retter, vegetariske retter (ofte med koblinger til buddhisme og daoisme) og de forskjellige kjøkken som er koblet til Kinas mange minoritets folk.

Kinesisk mat har lenge blitt spredt utenfor Kina og har prosessen ofte til passet seg etter lokale forhold. Dette gjør inndelingen av kinesisk mat etter skole retter hvor verdenden er blitt til, også  relevantselv om det nesten over alt hovedsakeliger bygd på matkultur fra Fujian eller Guangdong (Kanton). Kinesisk mat knyttes Vesten blant med hurtig mat, antagelig på grunn av wok teknikken.

Første Kina restaurant i Oslo 1963

Den første kinarestauranten i Oslo skal ha vært China House i Sofies gate 15 i Oslo året var 1963. Da den andre kinesiske restauranten ble åpnet i 1969 spurte Dagbladet om det var behov for Kina restauranter i Oslo.

Dumpling salg til lunsj i Dujiangyan Kina inneholder gjerne kjøtt og grønnsaker bakt inn i en deig

Med vanskelige navn på matrettene er det for oss vestlige grei tmed et nummer på retten ennå prøve oss på navnet. Jeg husker Peking House dukket opp Munchs gate Oslo  60-tallet. Sursøtsvinefilet var min personelige favoritti mange år. dag er det mange hundre Kina restauranter Norge bygget opp rundt det samme med nummer på rettene.

Dette er typisk Sichuan mat også kalt Firepot , i midten er det mild saus og rundt er det veldig sterk chilli kraft.Her kokes maten etter fondue prinsippet

Forfatter og humorist Are Kalvø skrev bokenVåre venner Kinesareneom Kina restauranter Norge. Are Kalvø spiste seg i gjennom Kina restauranter i 158 av Norges kommuner og er ennå ikke lei maten. Are Kalvøs favoritt mat er som for meg, fra det smaks sterke Sichuan.!

Grisetryne - ta det ikke personlig , en mange boder det selges tørket mat bilde fra Shuimo

Kinesisk mat er relativt rimelig her vesten. Kina er kinesisk mat ennå rimeligere. For en 10-er av den lokale valutaen Ryuen (kr. 9.53) er det muli gå få noodler eller ris med grønnsaker , gjerne med en saus for at det ikke skal være så tørt. For tieren er det gjerne med nødvendig drikke også.

Et lite Sichuan måltid fra KLM

Å reise til Kina med KLM kan grense til det kulinariske . Med en liten rett fra Sichuan.

Enkelte tror at maten i Kina kan være hund eller annet som ikke er akseptert i vår del av verden. Med etter hvert mange restaurant besøk i Kina i flere byer de siste 10 årene er jeg aldri tilbudt hund. Med kone fra Kina så har hun loset meg unna det verste.

Men skilpadde, frosk, snegler og annen kreps og blekksprut lignende sjømat er vanlig.

Levende krabbe med klørne bundet

Junior kunne styre sin begeistring for levende dyr som ble tilbudt i mange steder på utesteder og i innendørs matbutikker.

Snegler og Ål selges på ferskvaremarkedene Dujiangyan

Blekksprut og fisk i ferskvaredisken

Her følger en del bilder med levende og død Kinesisk mat og spising som er tatt tidligere denne måneden i Kina.

Hvem husker ikke Monty Python s I like Chinese….

Salg av mat ved jernbanestasjonen en morgen i Dujiangyan, Sichuan , foto Jon Arne Foss

Reklamer

PANDA, bjørnekatten som er «uovervinnelig og like sterk som en tiger» og verdt å verne om.


Denne Panda statuen er ved inngangspartiet til Panda senteret nær Chengdu i Kina , foto Jon Arne Foss

Det er noe med pandaen som er fascinerende. Ved besøket kommenterte sønnen min: det er noe menneskelig over dyrene. På en måte er det som et digert kosedyr. Det er som et 150 kroners kosedyr fra IKEA som med ett blir til virkelighet.

Med en drektighetsti som varierer fra 97-181 dager  blir det en utfordring å avle pandaer.

Pandaer i Chengdu foto Jon Arne Foss

Når en ser dyret i levende live virker det lekende og avslappet.

Det er fire år siden vi besøkte Wolong-leiren for Pandaer. Etter jordskjelvet i 2008 eksisterer dessverre ikke Wolong lenger. De fleste dyrene ble reddet og flyttet til Panda leiren i Chengdu. Vi måtte derfor besøke Pandaleiren i Chengdu for å se dyrene.

Chengdu Panda Breeding and Research Center ligger 10 kilometer utenfor Chengdu, det koster 100-150 kroner å reise ditt med taxi. Men det lønner seg å avtale prisen på forhånd før en setter seg i drosjen. Utlegget er uansett verdt pengene i flere fold.

Panda (Ailuropoda melanoleuca, DAVID, 1869) kalles også pandabjørn og kjempepanda og er en bjørn som utelukkende lever i Kina, der den er totalfredet og av mange regnes som en nasjonalhelligdom. Pandaen er også et viktig symbol for naturvernere verden rundt, og inngår som sådan i logoen til WorldwideFundforNature. Dyret er blitt gitt mange navn opp gjennom kinesisk historie; i dag er 大熊貓 (Dà xióngmāo, «Stor bjørnekatt») det vanligste kinesiske navnet. Det vitenskapelige navnet Ailuropoda melanoleuca betyr sort og hvit kattefotdyr og henleder til de kattelignende labbene denne bjørnen har.

Panda i bur venter på å bli lekte med til 1000 kroner timen, legg merke til katte potene, foto Jon Arne Foss

Habitat og geografisk spredning

Pandabjørn finnes utelukkende der det vokser tett bambusskog, i høyder mellom 1 200-3 400 moh. Disse fjellskogene kalles gjerne tåkeskoger og ligger i det sentrale Kina, i et område som omfatter omkring 29 500 km2 og der deler av provinsene Sichuan, Gansu og Shaanxi inngår. Selve habitatet der pandaen lever begrenser seg imidlertid til ca. 5 900 km2 og er delt opp i omkring 20 isolerte soner, som sterkt begrenser pandaens muligheter. Disse områdene har blitt stadig redusert, som følge av avskoging, beiting og oppdyrking[2]. Kinesiske myndigheter har imidlertid gjort flere drastiske tiltak for å redde pandaen i sitt naturlige miljø.

Evolusjon og systematikk

Alle rovpattedyr nedstammer fra såkalte miacider, en gruppe rovpattedyrlignende pattedyr som oppsto for omkring 48 millioner år siden. Forskerne mener at kjempepandaen er den eldste av våre nålevende bjørnearter og kan ha oppstått for omkring 18-22 millioner år siden, trolig fra en for lengst utdødd primitiv pandabjørn kjent under det vitenskapelige navnet Ailuropoda microta. Pandabjørnen tilhører en egen underfamilie i bjørnefamilien (Ursidae), som består av Ailurinae, der Ailuropoda er eneste slekt og kjempepanda eneste nålevende art, og Ursinae, underfamilien alle andre nålevende bjørnearter befinner seg i.

Panda spiser tørt brød


Sichuanpanda

Shaanxipanda

Det første man kjenner til om kjempepandaen fra skriftlige kilder stammer fra Zhoudynastiets tid (1027-771 f.Kr.), der den under det alternative navnet pixiu blir beskrevet som «uovervinnelig og like sterk som en tiger». En lignende beskrivelse finner man også i diktsamlingen Shijing, som også skriver seg fra den kinesiske oldtid.

Vitenskapelig ble kjempepanda først beskrevet i 1869, av den franske misjonæren Père ArmandDavid. Den er i dag en meget utryddingstruet art og har sterk symbolverdi, som bl.a. benyttes av WWF. Den ble også aktivt benyttet av kineserne for å myke opp forbindelsen med vesten på 1970-tallet.

Det mest karakteristiske med pandabjørnen er den sorte og hvite (brune og gulbrune) pelsen, som er tykk og grov. Den gir bjørnen et godslig uttrykk. Pelsen består av et ytre hårlag og en tett og isolerende under-ull. En voksen panda kan imidlertid bli omkring 150-180 cm lang og veie ca. 80-125 kg. Hannen veier normalt 10-20% mer enn binna. Pandaen har også en høyst uvanlig labb som også har gitt den det vitenskapelige navnet. Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør pandaen i stand til å håndtere bambus og løv med stor fleksibilitet. Også rødpanda har denne spesielle falske tommelen.

Panda i Sichuan

Sichuanpanda (Ailuropoda melanoleuca melanoleuca) er den best bevarte populasjonen av kjempepandaer, og kanskje den folk flest tenker på når man snakker om pandabjørner. Denne underarten finnes først og fremst i Sichuanprovinsen og de søndre delene av Gansuprovinsen. Den er typisk skarpt sort og hvit i fargene.

Shaanxipanda (Ailuropoda melanoleuca qinlingensis) lever avgrenset til Qinlingfjellene i Shaanxiprovinsen og finnes i høyder mellom 1 300 og 3 000 moh. Den er snarere mørk brun og lys brun i fargene og er generelt mindre. Den har også et mindre kranium, men større jeksler i kjeven.

Panda i Chengdu foto Jon Arne Foss

Panda i Chengdu bilde er tatt denne måneden

Pandabjørnen kan ikke gå oppreist på bakbeina, slik andre bjørner gjerne kan, selv om den er sålegjenger. Den har et stort og massivt hode og en tettvokst kraftig kropp, som ender opp i en halestubb på ca. 12-13 cm. Runde stående ører på ca. 9-10 cm. Kraftige kjever og store tenner, der jekslene, som er 4-6 ganger større enn hos mennesker, er spesielt godt utviklet med tanke på den planteføden denne bjørnen helst spiser. Skulderhøyden er i gjennomsnitt ca. 76 cm.

Pandaen har en diagonal gangart på linje med andre bjørner, men den er mindre grasiøs i sine bevegelser. Når den går peker tærne innover og hodet holdes under skulderhøyde. Om den skremmes vil den slå over i sakte galopp for å slippe unna farer, men pandaer som galopperer eller løper fort vil ofte falle og rulle nedover de bratte skråningene der disse dyra normalt ferdes.

Atferd

Kjempepanda er ensomme dyr atferdsmessig, som for det meste unngår direkte kontakt med andre pandabjørner utenom parringstiden. En ny studie viser imidlertid at revirene ofte overlapper hverandre, og man tenker seg derfor at pandabjørnen kanskje ikke lever like isolert som man hittil har trodd. Forskerne antyder at de forskjellige bjørnene trolig kjenner sine naboer, både gjennom visuell kontakt, luktmarkeringer og kanskje også en og annen nærkontakt, om enn kanskje ikke fysisk kontakt.

Dette støttes også av de observasjoner som er gjort av dyr som lever i fangenskap. Der kan flere pandabjørner leve tett sammen på et lite område, men de vil normalt ikke sosialisere gjennom fysisk kontakt. I stedet setter de seg gjerne ned hver for seg og spiser på sine bambusskudd eller holder på med noe annet. Under parringstiden er det observert at pandabjørner kommer sammen i større grupper, som gjerne består av ei binne og flere hanner.

Pandabjørnen er dagaktiv og har ikke vintersøvn, men trekker ned i lavere strøk når vinteren nærmer seg. Den vil ikke bygge et permanet hi, men ta tilflukt i et tre eller ei hule i nærheten. Pandaen er normalt terrestrial, men den er en god klatrer og også en habil svømmer.

Reproduksjon

Nyfødt Panda i kuvøse ,cirka 2 måneder gammel

Nyfødt panda i kuvøse

Nyfødte panda unger født 15-16 august i år

I dag regner man med at det lever omkring 2000 ville pandaer i Kina, noe som er omkring 40% flere enn tidligere antatt. Dette ble nylig avdekket av kinesiske myndigheter, etter en fire år lang studie.

Kjempepandaen kan bli opp mot 30 år gamle i fangenskap, men man vet lite om levealderen i vill tilstand. Denne bjørnen lever i ensomhet (den er solitær) i et løselig revirsystem, der flere hanner kan dekke en binnes revir og konkurrere om å få tilgang til henne i paringstiden.

Bilde av et bilde av helt nyfødt Panda legg merke til navlestrengen

Når brunsttiden nærmer seg vil binna øke intensiteten i sine markeringer og også bli mer vokal i sin uttrykksform, slik at hannene i nærheten skal skjønne at tiden nærmer seg. Parringstiden er normalt i tidsrommet marsmai. Under brunsten er binna normalt mindre aktiv, men gjerne humørsyk. For at det skal bli valper må binnas løpetid falle sammen med hannens brunsttid, noe som ikke alltid skjer. Binna vil som regel også bare stå i ca. 1-3 dager, noe som gjør reproduksjonen enda vanskeligere. Dette er en viktig årsak til den lave reproduksjonstaken hos pandabjørner.

Drektighetstiden varierer fra 97-181 dager, men er i gjennomsnitt ca. 135 dager. Også pandabjørner kan utsette graviditeten (embryoniskdiapause), normalt med ca. 1,5-4 måneder[6]. Binna føder som regel 1-2 unger. Ungen(e) veier normalt 85-140 gram ved fødselen og er blind og hjelpeløse de første ukene, da den gjerne dier opptil 14 ganger i døgnet. Et måltid kan vare i opp mot 30 minutter. Ulikt andre nyfødte bjørnunger er gjerne pandaungene dekket av et tynt lag med pels. Øynene åpner seg vanligvis når den er omkring 3 uker gammel, og den begynner å bevege seg rundt når det er omkring 3-4 måneder gammel. Ungen avvennes gjerne når den er omkring 46 uker gammel, men den vil ikke forlate mora før den er omkring 18 måneder gammel.

Panda matvaner 

Selv om den er et rovpattedyr spiser pandaen mest planteføde. Friske bambusskudd, som det finnes 25-30 arter av som pandaen spiser, kan utgjøre opp mot 99%[9] av kostholdet, men den spiser også knoller av iris og krokus, og av og til også sopp, friske skudd fra ulike slyngplanter, risgress, egg, insekter, pipehare, fisk og smågnagere. Dette gir et verdifult proteintilskudd i et ellers ensidig kosthold. I fangenskap spiser også pandabjørner frukt. Alt i alt spiser pandaen normalt omkring 9-18 kg føde hver dag, og den tilbringer gjerne 10-16 timer i døgnet med å spise. Vegetabilsk føde er imidlertid ikke lett å fordøye for et rovpattedyr, så 87-88% av det forblir ufordøyd og uutnyttet.

Det meste av det vannet panadaen trenger får den i seg gjennom bambusskudd, som i snitt inneholder ca. 50% vann. Nye skudd kan inneholde så mye som 90% vann. Pandaer trenger imidlertid også tilskudd av rent vann, noe det er nok av i de strøk denne bjørnen ferdes. Ved behov, som regel en gang om dagen, vil den derfor søk mot elver og bekkefar for å drikke, for som alle andre bjørnearter trives også pandabjørnen best når det finnes nærhet til vann.

Luktesansen er pandaens viktigste sans, en sans den aktivt benytter for å finne mat og til å kommunisere med. Luktesansen er da også høyt utviklet hos pandabjørner.

Kunstig befruktning

Pandababy

Det meste av teksten ovenfor er fra Wikipedia. Samtlige bilder er tatt i denne måneden av Jon Arne Foss i Sichuanprovinsen rett utenfor Chengdu.

Panda i Chengdu

Chengdu i det solen er gått ned. Dette er et typisk bybilde i Kina .Det er fuktig, disig og forurenset luft

8. oktober 2011 1 kommentar

Chengdu i det solen er gått ned.Lyset er hentet fra neonlysene for det meste. Dette er et typisk bybilde i Kina .Det er fuktig disig og forurenset luft.Det bor 7 millioner i Chengdu . Chengdu er hovedstaden i Sichuan provinsen. KLM har direkte flight dit. Sichuan er en av de 4 Kinesiske kjøkken, kjent for sterk mat.
%d bloggere like this: