Arkiv

Posts Tagged ‘Gro Harlem Brundtland’

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911

8. mars 2013 4 kommentarer

Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse

Artikelen under er for det meste  blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.

Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.

På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet  ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng  med kvinners kamp for stemmerett.

Kvinnendagen ble i starten vedtatt  som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .

Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.

Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er  best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?

Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.

Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909

Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre

Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn

Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:

Høyres Kvinneforum vil gi skattelette  til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet  er positiv til.

Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på  NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer  tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.

Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.

Nationen skriver :

Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:

”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”

”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”

Dagens underligste  kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:

«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår  som en slags kvinnelig individualisme»

Milepæler kvinner i Politikk

  • 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
  • 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
  • 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
  • 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som  vararepresentant.
  • 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
  • 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
  • 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
  • 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
  • 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange-   og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
  • 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen
5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
  • 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
  • 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
  • 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og    Trondheim.
  • 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
  • 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
  • 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
  • 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige        statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
  • 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
  • 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
  • 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
  • 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
  • 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
  • 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
  • 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
  • 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.
  • 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
  • 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.

Reklamer

Er Norge europas mest antisemittiske stat med rasehat i Osloskolen?


Ikke overraskende er det rapportert om antisemittisme i Oslo skolen.

Gro Harlem Brundtland brukte utrykket typisk god å være norsk. Norge er ikke god på å håndtere minoriteter. Enkelte hevder til og ned at Norge er verdens mest antisemittiske land i. I Norge bor det vel 1000 jøder.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4145276.ece

Oslo kommune har fått kartlagt kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme blant elever på ungdomstrinnet. Rapporten stadfester blant annet et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn.

Reaksjonene fra antirasistiske organisasjoner som Antirasistisk senter og SOS rasisme som den norske stat støtter med penger lar vente på seg. En bør derfor forvente at disse organisasjoner også bekjemper rasisme rettet mot jøder.

Hovedpunktene i undesøkelsen kan sammenfattes slik:

Analysebyrået Perduco har kartlagt rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene i Oslo på oppdrag for Oslo kommune.

  • 51,5 prosent av elevene svarer at ordet «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt.
  • Andelen elever som oppgir at de er utsatt for negative hendelser på grunn av sin religion to-tre ganger i måneden eller mer:
  • Jødedom 33,3 prosent
  • Buddhisme 9,9 prosent
  • Annet 6,9 prosent
  • Islam 5,3 prosent
  • Hinduisme 2,5 prosent
  • Kristendom 2,2 prosent
  • Ingen religion/tro 1,6 prosent

Hadde det vært skjellsord mot muslimske barn hadde det til ramaskrik og ordet rasisme hadde kommet men det er det ikke når jødiske barn mobbes i Norge.

Tror ikke det er ett svar på hvorfor jødehatet florer her i landet i 2011.En forsiktig oppdeling kan skrives slik:

Mye av ansvaret ligger hos norske myndigheter , relativt stort antall av muslimer ,og Israels egen politikk.

SV har kunnskapministeren i den rød-grønne regjeringen . Kunnskapminister Kristin Halvorsen er også leder i Sosialistisk Venstreparti .SV liker å markere seg som et parti med mot all urett og rasisme. SV har ikke markert seg som Israel venn akkurat.

Men hva gjør regjeringen og hva gjør SV for å bekjempe antisemittisme? Fint lite ,det er en utbredt holdning blant politikere i blant annet Kristelig Folkeparti og Frp at forventes mer enn det vi har sett så langt.

VG Nett har gjort et søk i arkivbasen Atekst, som scanner alle skriftlige norske nyhetsmedier. Ikke i én artikkel er kunnskapministeren intervjuet om saken.

Kristin Halvorsen burde vise like stor entusiasme i denne saken som hun i sin tid gjorde i Ali Farah-saken.

Der var hun jo ute i flere medier og dømte en person, som nå er frikjent av flere rettsinstanser.

Den politiske venstresiden i Norge kritiserer staten Israel for blant annet okkupasjon , apartheid og mye annet. Forargelsen og raseriet over staten Israels handlinger er så intens at SVere og har problemer med å skille staten Israels handlinger , konspirasjonsteorier og et generelt hat mot jødene.

SVere raser mot Israel på en slik måte at SV leder Kristin Halvorsen må ut å roe medlemmene og be SV medlemmene å skille mellom det staten Israel gjør og det jøder står for som rase.

Kristin Halvorsen leder i SV sa i juni 2010 måtte ut å slukke brann i fjor i forbindelse med båt til Gaza aksjonen:

”Vi må klare denne balansegangen. Jøder i Norge skal ikke behandles som om de var staten Israel. Vi skal kritisere Israels politikk, men vi skal ikke gjøre oss skyldige i overgrep mot jøder. Og vi skal ikke tolerere antisemittisme i norske skoler, sa partilederen på landsstyremøtet lørdag.”

Antisemettismen er utbredt på skoler i Oslo

Hvor er Vålerenga fotball i kampen mot rasismen mot jøder?

Dette er kopiert fra web siden til http://www.vif-fotball.no/article605122.ece

Vålerenga mot rasisme ble etablert i 1996 i samarbeid med Klanen, den gang kalt Apeberget. Klanen hadde på den tiden et veldig dårlig rykte og i en lengre periode slitt med grupperinger internt som ønsket å spre rasisme og vold fra tribunen.

Klanens historiske paragraf, § 8 i Klanens vedtekter:

Vålerenga er Norges mest fargerike idrettslag med medlemmer av ulik nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn. Klanen er stolte over å støtte en sånn klubb. Klanen tar avstand fra enhver form for fordommer pga. hudfarge, nasjonalitet og tro, og vil aktivt bekjempe rasisme og nazistisk aktivitet. Rasistisk og nazistisk aktivitet er ikke forenelig med medlemskap i Klanen. Klanen vil aktivt motarbeide vold på idrettsarrangementer. Voldsbruk er ikke forenlig med medlemskap i Klanen.

Dette er fagre ord skrevet for 15 år siden men hva har vi sett fra Vålerenga?

Ni åringen hjemme som går på en Oslo spurte en dag hva er en jøde, hva har jøde gjort galt?

Dette kommer neppe fra samtaler han har hørt hjemme.

Jeg vet ikke om pensum på skolene i Oslo har om Henrik Wergeland. Det er mye som tyder på at Wergelands ånd mangler i undervisningen på skolen når en ser det triste resultatet av undersøkelsen i Osloskolen

Henrik Wergeland er sentral i Norge han innstiftet

Jødenes plass i samfunnet har ofte vært omstridt ikke bare nå i 2011 men gjennom mye av historien hundrer av år. I Norge kjenner vi Henrik Wergeland som en utrettelig forkjemper for jødene.

Henrik Wergeland fremla for Stortinget eget lovforslag om at jødene skulle få adgang til Norge

Han leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet.

Paragrafen lød: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Han konsentrerte seg i utgangspunktet om få fjernet forbudet mot troende jøder, og skrev artikler, større redegjørelser og dikt for å fremme sitt syn. Saken var oppe til behandling i Stortinget i 1842, og det ble simpelt flertall for Wergelands forslag, men det var ikke stort nok til grunnlovsendring som krever ⅔ flertall. Simpelt flertall lovet likevel godt, og Wergeland noterte at dagen var «merkelig i Nationens Historie». I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død.

(Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til Norge.)

Muslimene

Det bor omlag 150000 muslimer i Norge .40-50000 av disse bor i Oslo og Akershus. Mange av disse er skoleelever som sikkert er flasket opp fra foreldre med jødehat og med et fiende bilde av Israel og USA. Muslimer bekjenner som kjent seg til Koranen:

I Koranen er det skrevet :

På grunn av jødenes misgjerninger har Vi forbudt dem goder som tidligere var dem tillatt. Dette fordi de legger hindringer på Allahs vei for mange, fordi de driver åger, skjønt det ble dem forbudt, og tilegner seg andres eiendom på uhederlig vis. For de vantro blant dem hva Vi gjort klar en pinefull straff. De vil havne i helvete.” (4:158/160).

Hvis muslimske barn i Norge oppdras etter det som er nevnt i sitatet fra Koranen er nok mye av grunnen til jødehetsen i Oslo skolen her.

  • Større enn et skoleproblem

I et intervju med VG tv sier forstander i det Mosaiske trossamfunn Ervin Kohn:

Han viser til at muslimer i Norge kommer fra samfunn hvor antisemittisme har vært utbredt lenge før staten Israel ble opprettet.

– Mange muslimer har vært preget av dette i mange år, og legger ikke fra seg de holdningene ved grensen. Det hører vi fra leger, lærere og andre som hører hva som blir sagt av den muslimske menigmann.

Ervin Kohn, sier til VG Nett at han er svært glad for at det nå har kommet tall som viser omfanget av jødehetsen i skolen.

– At vi nå har tall er helt fantastisk. Jeg er helt overbevist om at det vil komme reaksjoner. Jeg har tro på at det er sunne refleksjoner i Norge, og det gir meg tillit til at det vil komme reaksjoner på dette, sier Ervin Kohn.

Kohn er opptatt av at jødehetsen ikke må låses til å være et skoleproblem.

– Dette er et samfunnsproblem. Her er det mange som har dårlige holdninger, sier Kohn.

Han sier han er imponert over innsatsen som er lagt ned i arbeidet fra Oslo kommunes side.

Oslo kommune har vist stor handlekraft og vilje. Nå er det viktig at dette også løftes på nasjonalt plan, sier Ervin Kohn til VG Nett.

Israels egen politikk.

Det virker ofte på meg at Israel har en god sak ,men en dårlig PR rådgiver.

Mye av det Israel kritiseres for er bygging av boliger og murer i okkuperte områder. Det er ikke alltid lett å forstå behovet og hva det har med beskyttelse å gjøre.

I tillegg så sliter Israel med å overbevise pressen, spesielt i Norge. Presse oppslag i norske aviser er ganske ensidig selv Aftenposten serverer historier som er ganske forskjellig fra utenlands presse. Dagbladet glimter til av og til hvor de tar med ting fra Reuters etc. Reportasjer fra markeringen av 44 årsdagen for krigen i 1967 er ganske forskjellig enn det som mye av pressen skriver her i Norge.

NRKs reporter Sidsel Wold er en dyktig journalist men med reportasjer som er så ensidig at jeg lurer på om hun gidder å spørre om Israels syn på saken.

Fra en bok om antisemettisme

%d bloggere like this: