Arbeiderpartiets kronprins på Bygdøy korrupt eller en ripe i lakken?

‪ Jonas Gahr Støre Utenriksminister medlem av Arbeiderpartiet jobber iherdig for sine venner på Bygdøy å prøver og overbevise oss om at han ufeilbarlig

Det er godt for Høyre at Jonas Gahr Støre ikke lenger er medlem i partiet. Godt at han meldte seg inn i Arbeiderpartiet hvor det etter alt og dømme er lettere å gjøre karriere. Siden Arbeiderpartiet er et statsbærende parti med medlemmer strategisk plassert i næringslivet ser kanskje Jonas at dette var den raskeste veien til makt og innflytelse å melde seg inn i Arbeiderpartiet .

Et sjakktrekk etter alt og dømme slik at vennene på Bygdøy kunne få noen offentlige millioner ( Ola Nordmanns skattepenger) til prosjektene sine. Reaksjonen til Jonas Gahr Støre er brå kjekk, kjepp høy og masse snakk . Å innrømme feilvurdering er en styrke , det gjør ikke Jonas Gahr Støre. Støre vil ikke en gang diskutere habilitets problematikken selv om Jonas Gahr Støre gjennom sitt familieselskap har eid aksjer i barndomsvennen Felix Tschudis shippingselskap.

Oppdatert 23/3/2012

Støre oppdaterer , justerer sannheten og skriver om vennskapet med Tschudi i epost til VGi dag . Det som føri uken var et fjernt bekjentskap er nå blitt til en vennegjeng som møtes en gang i året på forskjellige sammenkomster.Vennegjengen som Støre og Tschudi er en del av møtes på Gålå høyfjellshotell, eller for den saks skyld i St.Petersburg. I begynnelsen da Dagbladet begynte og skrive om saken var Støre nølende og sa at han og Tschudi hadde gått på sjøkrigsskole sammen for mange år siden. Presiseringene fra Støre har nå blitt til at de treffes en gang i året eller når det er en fest. Det viser også seg at de også gikk i paralell klasse på skolen .

Felix Tschudi var også blandt de først gjestene i Støres 50 års lag i 2010. Det ellers så uangripelige ,ufeilbarlige , tilbakevisende , urokkelig Jonas Gahr Støre justerer nå sannheten . Det Støre beskrev som » kjente en gang» eller gammel bekjent den 21/3 er i dag 23/3 blitt til : Vi er venner .

<Oppdatert 25/3
UD har bevilget penger til en bok hvor sjefen Jonas Gahr Støre er hoved person. Når UD bevilger penger er det av fellesskapets penger altså dine og mine penger som innbetales via skatten.

Forfatter og journalist Simen Ekern har fått penger fra UD til å skrive en bok om globale trender i fremtiden, hvor Støre blir den sentrale hovedpersonen.

– Det er en bok om globale trender: Jeg skal intervjue sentrale internasjonale aktører om hvordan de tror verden ser ut i 2030, forteller Simen Ekern.

– Jonas Gahr Støre vil være en gjennomgangsfigur i boken: Jeg skal følge ham og han vil være med på mange av samtalene med aktørene, sier han.

Det offentlige bevilger penger til en forfatter som skal skrive om en av toppenen i samfunnet. Jonas Gahr Støre er en av toppene nummer 4-5 etter kongen.Dette er galt , veldig galt. Det er fristende og trekke paraleller med diktaturer i Asia her.

Dette blir lett BRANDING av Jonas Gahr Støre. En skal ikke bruke skattebetalernes penger til dette , sier leder av Stortingets utenrikskomité, Ine Eriksen Søreide (H) til VG.;stron<;/stDet er i bunn og grunn tilliten til vårt demokratiske styringssystem som står på spill.
Da er det ikke nok at du selv mener du gjør en god jobb.

Dansk sogneprest omfavner Anders Behring Breiviks synspunkter

Denne bloggen handler om å ytre seg til rett tidspunkt, noe den danske soknepresten Sørine Gotfredsen fra København neppe kan ha reflektert mye over.

Sogneprest Sørine Godtfersen er enig med en del av Anders Behring Breiviks synspunkter

Jeg har et avslappet forhold til religion og religion i Norge er heldigvis ikke hva det var for omlag 1000 år siden. De færreste vil ha religionen slik Anders Behring Breivik beskriver i sitt manifest.

Det er flere utenlandske analyser i utenlandsk presse av Anders Behring Breivik og hans udåd den 22.juli. Franske, danske og amerikanske mange av analysene er ikke ens med den norske oppfatningen. Noe som faller enkelte nordmenn tungt.

Den danske soknepresten Sørine Gotfredsen har vakt voldsom oppmerksomhet i Danmark ved å omfavne deler av Anders Behring Breiviks syn. I et oppslag i gårsdagens avis av Vårt Land refereres det til en kronikk som var i trykket i den danske avisen Berlingske sist fredag.

 

Sørine Gotfredsen skriver blant annet om muslimer og kristne:

Kan ikke sameksistere.
Hun mener at korstogene på 1100-tallet, krigene mellom Det osmanske rike og Vest Europa og konflikten på Vestbredden er historiske vitnesbyrd om at kristne og muslimer ikke kan leve fredelig sammen.
Det oppstår enorme problemer når kristent og muslimsk menneskesyn og samfunnstenkning skal sameksistere, skriver Gotfredsen.”

– Vi vet godt hvorfor Breivik hater.
Han hater i protest mot forvandlingen av det norske og vesteuropeiske samfunn, han er blitt desperat og er neppe helt mentalt frisk, men hans motiver står lysende igjen, skriver den danske soknepresten Sørine Gotfredsen.

-Hjertegripende naivt.
Gotfredsen syns det er sjokkerende å høre at folk spør seg hvor Breivik fikk hatet til å utføre massakren på Utøya og i Oslo, og mener at spørsmålet er «hjertegribende naivt».
Et flertall i Norge vil ha begrenset innvandringen. Dansk politikk har i ti år bygget på et folkelig ønske om samme oppbremsing, og i både England, Frankrike og Tyskland vakler man i troen på det multikulturelle samfunn, hevder hun.

Turbulensen førte til at bare i går var det 1900 svar på kronikken, de fleste illsinte.
Uroen rundt kronikken har ført til at Sørine Gotfredsen innrømmer i ettertid at det var galt tidspunkt å publisere denne kronikken på.

Mildere toner fra norsk prest.
Sogneprest Ole Tommelstad derimot i Manglerud menighet i Oslo var sist søndag mer opptatt av samhold og toleranse i sin søndagspreken. Fjernt fra brannfakkelen som den danske soknepresten Sørine Gotfredsen i Jesuskirken i København skrev.
Sogneprest Ole Tommelstad fortalte samtidig om at han var nødt til å besøke en familie i vår bydel sammen med politiet for å meddele det triste budskap om datter som ble drept på Utøya.

Sammenheng mellom ord og mord?
Å påstå slikt i disse dager er ikke i pakt med den tonen statsministeren har satt for debatten. Da Petter Nome koblet Fremskrittspartiet og terroren i Oslo og på Utøya noe som ledet til at han derfor satt på plass av Jonas Gahr Støre, som mente det var upassende. Det hele endte da også med at Nome beklaget og sa at han i hvert fall ikke burde sagt noe slikt nå.
Vi diskuterer ytringer vi skal ha en dempet og verdig debatt. Etter hvert som den politiske debatten blir normalisert, er det kanskje viktigere å spørre seg om det virkelig er slik at hatefulle ytringer – faktisk leder til mord. Fra en avis så jeg: Kan ord bli til mord? Eller er det tvert om er slik at vide grenser for ytringer leder til at færre tyr til vold, fordi de får «tømt seg» verbalt?
Jeg vet ikke sikkert, jeg har ikke funnet noe som kan bekrefte at ord leder til mord.

Om Sørine Gotfredsen:
*Dansk sogneprest, journalist, forfatter og samfunnsdebattant, som ved flere anledninger har uttalt seg kritisk om islam.
*Utdannet journalist ved Danmarks Journalisthøjskole i 1993 og teolog ved Københavns Universitet i 2004.
*Arbeidet i den sosialdemokratiske avisen Aktuelt og tabloidavisen Ekstra Bladet, og fra 2002 har hun skrevet jevnlig for Kristeligt Dagblad.
*Hun har skrevet flere romaner, bl.a. Marias stjerner (1989) og Regine – en fortælling om Søren Kierkegaards forlovede (2005).
*Siden 2009 har Gotfredsen vært sogneprest i Jesuskirken i Valby, utenfor København.

Meld deg inn i Arbeiderpartiet så er du sikret jobb

Norge har hatt en regjering  bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i 6 år. Hva har dette gitt oss lokalt og på riksplan?

Arbeiderpartirosen en vissen rose etter 6 år med Jens Stoltenberg som statsminister

At regjeringen Stoltenberg er i sin andre periode gjør at den rødgrønne regjeringen opptrer med nokså stor grad av selvsikkerhet.

Hvis en ser på noen av de siste hendelsene bare den siste måneden er det tegn som tyder på selvsikkerhet, rå makt, manglende musikalitet og selvkritikk råder i regjeringen.

Makt korrumperer

For den franske filosofen Montesquieu, som levde på 1700-tallet, var det viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen i det franske samfunnet. «All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt,» skrev han blant annet med klar henvisning til den enorme sløsing med penger under kongens enevelde. I 1748 formulerte han maktfordelingsprinsippet, som skulle sikre at statsmakten ble delt på tre uavhengige organer: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Disse organene skulle være uavhengige av hverandre, og ingen skulle dominere over noen av de andre. Det var derfor viktig at de balanserte hverandre, gjennom atskilte myndighetsområder og en helt klar oppgave fordeling dem i mellom.

For å hindre maktmisbruk skulle statsmaktene holde hverandre i sjakk gjennom et system av vekt og motvekt. Den lovgivende makt skulle tilligge folket selv gjennom valgte representanter. Den utøvende makt skulle kongen ha, «fordi denne del av regjeringen, som nesten alltid krever rask handling, blir bedre utført av én enn flere.» For at ikke den lovgivende forsamlingen skulle bruke lovgivningen til å gi seg selv all makt og derved sette de andre statsmakter ut av spillet, måtte kongen ha vetorett. Den dømmende makt kunne på sin side ta stilling til eller avgjøre om en ny lov som var gitt av de folkevalgte var i samsvar eller i strid med grunnloven.

Parlamentarisk suverenitet i form av parlamentarisme er et inngrep i maktfordelingsprinsippet.

Stoltenberg opptrer smålig

Den Rødgrønne regjeringen bestemte seg for å gjøre en ”kraft tak” for krigsveteranene. Den 8.mai ble Krigskorset igjen utdelt i Norge. Siste gang den ble utdelt var etter 2.verdenskrig av Kong Haakon. Men i 2011 var dette en politisk sak som Statsminister Jens Stoltenberg ønsket å markere og regjeringen skulle ha æren for dette. Kongen ville gjerne dele ut medaljen, men det skulle han ikke. Statsminister Jens Stoltenberg var urokkelig og smålig. Han stod på sitt til han ,i all sin umusikalitet ,og hylekoret og protestene fra folket ble høyt nok for ham og la seg flat.

Etter denne fadesen og lovet Statsministeren at neste gang skulle kongen få dele ut medaljen. Stoltenberg ender derfor opp som smålig og Kong Harald som en Konge med personlighet som en romslig statsmann verdig.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre går også utenom kongen

I utenriksdepartementet opprettes ambassadører på samlebånd for forskjellige oppgaver. Hovedregelen er at ambassadører, og ambassadører med særlige oppdrag, utnevnes av kongen. Utenriksinstruksen som det heter, er fastsatt av Kongen i Statsråd. Men i den senere tid er det ikke utnevnt av Kongen ,de er utnevnt av UD. Professor i offentligrett Eivind Smith reagerer på dette og kaller det uryddighet fra Utenriksdepartementet. En av de 11 som Arbeiderpartiets Utenriksminister Jonas Gahr Støre har utnevnt til ambassadør med særlig oppdrag er Ingrid Schulerud som er gift med Arbeiderpartiets Statsminister Jens Stoltenberg.

Jonas Gahr Støres og utenriksdepartementet ”nye” rutiner er til vurdering i Stortingets kontroll og konstitusjonskomiteè. Leder i komitéen Anders Anundsen(FRP) er i tvil utenriksministerens tolkning er i tråd med bestemmelsene. Anundsen har nå bedt Aps Utenriksminister Jonas Gahr Støre om en forklaring om den nye praksisen som UD har startet, med å gå uten om kongen.

Politidirektør og tidligere statssekretær i Justisdepartementet Øistein Mæland innkrømmer medlemsjuks da han var leder i AUF.

En annen sak som er dukket opp er at tidligere statssekretær i Justisdepartementet Øistein Mæland har nå fått Ingelin Killingrens tidligere jobb som Politidirketør. Ingelin Killingren (63)er som Øistein Mæland medlem av Arbeiderpartiet og har ”partiboka i orden”. Men den samme Øistein Mæland var leder i Oslo AUF fra 1979-1982 og har innrømmet at han og AUF søkte om tilskudd og fikk tilskudd fra kommunen på kurs som aldri har vært avholdt. Det er også kjent at AUF oppgav flere medlemmer enn de egentlig hadde og fikk støtte. Øistein Mæland sa under rettsaken at ”han følte ubehag ved å signere på søknader han visste var uriktig.”

Allikevel ansettes psykolog Øistein Mæland til denne jobben som Politidirektør! Mæland var en av de to søkerne til jobben da Ingelin Killengreen (63) sluttet i jobben som den øverste sjefen for landets politifolk. Killengreen er i dag departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Her har man ikke tatt jobben for å få frem flere søkere, søkere med lang erfaring fra politiet. For man kan si mye om Øystein Mæland,men noen solid politifaglig-bakgrunn har han neppe.

Ignorer regjeringen vanlig kvalitative ansettelseskrav ved ansettelser eller er det at Arbeiderpartiet tar vare på sine egne, bruker de hva som helst bare han /hun har gjort en god jobb for Arbeiderpartiet?

Rune Bjerke leder i DNB nær venn med Statsminister Jens Stoltenberg

Et annet eksemplel på nære bånd er Rune Bjerke som er leder i DNB, Norges største bank. Han er sønn av LO-økonom Juul Bjerke og bror av tidligere miljøvernminister Siri Bjerke. Bjerke er gift med statssekretær og byrådsleder kandidat for Arbeiderpartiet i Oslo Libe Solberg Rieber-Mohn. Bjerke er nær venn av Jens Stoltenberg, som var forlover i Bjerkes bryllup.

Den Rødgrønne regjering overmoden , i ferd med å råtne på rot.

Den Rødgrønne regjeringen gjør det som den finner for godt. Regjeringen er blitt ”flinke” til å bruke makten og systemet. De finner løsninger som passer der og da omdefinerer virkeligheten og legger rutiner for å nå målet.

Statsminister Jens Stoltenbergs opptreden i Krigskorset saken får Stoltenberg til å fremstå som den franske solkongen etter filosofen Montesquieus bilde.

Statsminister Stoltenberg og Utenriksminister Støre forvalter makt og bruker makten for det den er verdt.

Ser en på det lokale plan i Østfold, er Arbeiderpartistyrte Halden verdt å sette fokus på.

Look to Halden.

Det begynte med at han meldte sin interesse for en lederjobb i et selskap der han som ordfører er både styreleder og generalforsamling. Allerede her ville habilitetsalarmen gått for fulle sirener i ethvert annet selskap. Men ikke så i den helkommunalt eide Halden Asvo.

Deretter sørger styrelederen/generalforsamlingen for at han blir ansatt i en stilling han ikke er i nærheten av å være formelt kvalifisert for. Og i et klossete forsøk på å dekke over eget maktmisbruk – og den tafatthet som åpenbart preger administrasjonen i virksomheten – nekter man å offentliggjøre søkerlista til stillingen. Dermed er man langt inne i lovbruddenes uoversiktlige verden. På toppen av det hele viser det seg at Ordfører fra Arbeiderpartiet Per-Kristian Dahl slett ikke har tenkt å tiltre stillingen med det første. Han vil nemlig ha en ny periode som ordfører i Halden før han – eventuelt – tiltrer etter valget i 2015. I utlysningen het det at den som ble ansatt skulle tiltre i juni 2011…

Halden Arbeiderparti og Ordfører Per-Kristian Dahl vannærer bringer det kommunale selvstyret .I Halden er den en systemsvikt. Halden drives med andre ord etter samme prinsipper som en Sovjet republikk.

Her står bilen til Stoltenberg (hvor det er innkjøring forbudt) på tomgang mens han snakker på Sentrum VGS i Kongsvinger

For særlig Arbeiderpartiet har vel brukt hele statsapparatet i en årrekke for å spre sine tilhengere/ venner ut i høye stillinger, nesten som et edderkoppnett. Derfor er det vanskelig eller umulig å ha tillit til utnevnelser fra regjeringen Stoltenberg side. For når AP utnevner tidligere statssekretærer fra Arbeiderpartiet til høye samfunnsposisjoner, ja da blir jeg en smule mistenkelig og betenkt.

Statsminister Stoltenberg besøkte Sentrum Vidregående Skole på Kongsvinger men sjåføren skravlet i mobiltelefon og lot motoren gå på tomgang under besøket.I Bergen ville et tilsvarene forholdt gitt 5000 kroner i bot.Hvor blir det av pratet om klimakvoter?

Statsminister Jens Stoltenberg på besøk på Sentrum Vidregåendeskole på Kongsvinger

Solkongen av Norge

Med all sin makt og prakt og for all del ufeilbarlighet er det litt mer enn tilfeldighet at Arbeiderpartiets Statsminister Jens Stoltenberg nekter den øverste sjef av de norske styrker ,Kongen, å dele ut krigskorset.

Jens Stoltenberg med Pinoccio nese

Den 8.mai er norges frigjøringsdag .Denne hendelsen denne datoene er klart  knyttet til kongehuset Ingen norske instutusjoner er nærmere forbundet med kongehuset enn Forsvaret.

Kong Haakon dekorerte flere nordmenn etter 2.verdenskrig.Derfor hadde det vært naturlig at Komh Harald hadde gjort det samme på søndag.

Kongen har som Kong  Olav og Kong Haakon de øverste militære grader og utdannelse fra forsvaret.Det er sterke bånd ellers knyttet til helter  fra 2.verdenskrig.

Regjeringen har hatt et betydlig markeringsbehov i denne saken siden regjering er kritisert for ikke å ha en politikk over for veteraner.Arbeidet som regjeringen har gjort er de så stolte av. Så stolte at Den Rødgrønne regjeringen ville bruke krigskorset for å fortelle norske soldater at regjeringen virkelig støtter  de som deltar i krigen.Tankegangen til Jens Stoltenberg er muligens at krigskorset er et resultat av politisk behandling og avgjørelser.

Politisk behandling og avgjørelser er også tilfelle når det gjelder de penger som brukes på idrett og f.eks ski.Det er brukt en milliard på nytt ski anlegge i Holmenkollen.Blir det neste at kongen blir utestengt fra Holmenkollen under store mesterskap for Kongen tar glansen fra regjeringen?

Kongen ville gjerne dele ut medaljen, men nei her bestemmer regjeringen det er slik systemet er i Norge og spesiellt ved i denne saken som åpenbart betyr mye for regjeringen.Det er ingen tvil om den politiske startegien fra regjeringen.Kong Harald er moden og raus som konge og viser forsiktig til at dette er noe han og regjeringen er enig om. Kongen var ellers så klar som han kunne være på at han ble overkjørt av Stoltenberg.

Vi husker TV innslaget på søndag med barn Bolles sønn ble intrevjuet. Bilder ble tatt med enken , Stoltenberg og sønn,Stoltenberg strålte og smilte om kapp med sola og  i sin egen glans. Det er blir tvilsomt dette med barn som «så modig og flott» av sønnen Det blir,kalkulert sentimentalt ,regisert og emisjonelt.

Litt sånn «over the top» med følelser , et kynsik politisk spill fra regjeringen virker det som på meg.

Nå har Jens Stoltenberg sittet lenge nok, FOR lenge.Men vi må vel slite med maktarrogansen til Statsministeren i 2 år til

Kuvending fra regjeringen i saken om flyforbudssone i Libya

Denne uken har vært preget av regjeringens fomling ,uklarheter og elendige analyse i saken rundt flyforbud i Libya .Vi har i den siste tiden  vært vitne til  at Muhammar Gaddafis styrker sakte men sikkert eter seg i retning av opprørenes hovedsted Benghazi.

Muhammar Gaddafi

Statssekretær Espen Barth Eide skrev i Minerva 25/2 ”en eventuell slik beslutning fra FN knyttet til Libya [om flyforbudssone] utvilsomt ville være helt legal, men at jeg ikke anser det som spesielt fornuftig da jeg faktisk tror at dette vil være en bjørnetjeneste til de som ønsker frihet og demokrati i Libya.”

Jeg formoder at utenriksministeren og statssekretæren er samkjørte i denne saken.

Det er derfor betenkelig å lese at den rødgrønne regjeringens utenriksminister Støre først på onsdag i Stortinget advarer mot intervensjon og enkle militære løsninger.

Espen Barth Eides sjef Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte  i Stortinget på onsdag 16/3 , og ble innledet slik :

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vingler i standpunkter om flyforbudssone i Libya

” I denne saken må jeg si at jeg tror det er viktig at man forankrer en beslutning i analysen. Og det å tro at man skal ta standpunkter i dette uten analyse, tror jeg fører galt av sted.” Det er vanskelig å være uenig i det; men det blir arroganse for konsekvensen av en slik uttalelese   er at meningsmotstandere tar standpunkter uten analyse ,utrolig frekt og nedlatende , ikke minst i lys av Støres verbale kuvending i løpet av det neste døgnet.

Den 16.3  var med andre ord  signalene fra regjeringen ganske enkelt tvilende til flyforbud aksjonen.

Mens utenriksministrene i Frankrike og Storbritannia aktivt  jobbet for FN-sanksjoner og flyforbudssone, satt altså Jonas Gahr Støre og tvinnet tomler og analyserte og uttalte seg i det vide og det brede uten at den Norske regjeringen kom med et tydelig  standpunkt .

Regjeringspartner SVs Solhjell mener Norge må beholde en «kritisk distanse» til utviklingen i Libya og sier eventuelle forslag om å sette inn bakkestyrker må vurderes svært nøye.

Muhammar Gaddafi og Silvio Berlusconi er venner, men nå skal norske fly etter alt å dømme ha base på Sicilia , blir neppe mye kyssing og klemming i fremtiden mellom disse kara

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere statsminister ,og sosialdemokrat ,i Storbritannia Tony Blair er derimot tindrende klar og sier at det ikke nytter å forholde seg passiv til det som skjer i Libya og andre Araberstater.

Nå viser det Utviklingen i Libya har ikke dreiet  i den positive  retningen som det så ut til for 2-3 uker siden. Situasjonen er forandret, støttespillerne til Muhammar Gaddafi har vært på fremmarsj.

Det virker på meg som om regjering og utenriksministeren ikke forutså på Onsdag 16/3  at det ville komme FN  vedtak som tillot militære aksjoner 1 døgn senere.

Men da vedtaket lå der var tidligere analyser forkastet og intet verdt :  Utenriksminister Støre og Statsminsiter Stoltenberg positiv til FN vedtaket og de nå pågående aksjoner i Libya. Nå bruker den norske regjeringen ord som pådriver selv om det egentlig er en kuvending uten sidestykke eller tatt på senga.

Jeg tillater med å stjele en passende definisjon  som jeg leste på Twitter av ”nicecap” Bjørn Hansen i dag:

Libya-taktikken for å unngå ordet krig: Bred allianse der landene, hver for seg, har så sporadiske aksjoner at det er for lite til krig.

Skipsreder Jacob Stolt-Nielsen vil ha dødsstraff for piratvirksomhet, utført på stedet!

Den aldrende skipsreder Jacob Stolt-Nielsen er nok fornøyd med å få blest om leserinnlegget i Dagens Næringsliv for et par dager siden. Den bombastiske uttalelsen: «Pirater tatt i internasjonalt farvann har alltid vært straffet med døden, oftest utført på stedet,» har vakt oppmerksomhet.

Det bedrer ikke presisjonsnivået da Dagens Næringsliv siterer Direktør Jan Egeland i NUPI i dag ”Stolt Nielsen” burde puttes i fengsel”.

Både Jacob Stolt-Nielsen og Jan Egeland har hver for seg poenger i disse oppslagene.
Jacob Stolt-Nielsen mener det internasjonale samfunnet er for snilt i sin behandling av sjørøverne. I korthet er vel poenget at pirater skal behandles som pirater.

Jan Egeland sier ”hvis han henretter somaliske tenåringer uten lov og dom fordi de forsøker å kapre ett skip” vil både Jacob Stolt-Nielsen og kapteinen havne i fengsel. Selv om Jan Egeland har rett at det er slik det burde være og heldigvis er her og i vesten, blir det egentlig naivt og virkelighets fjernt.

Den harde virkelighet er nå at piratvirksomheten har nå spredd seg med forgreninger til flere land ikke bare Somalia. Somaliske piraters virksomhet er blitt storindustri – ikke bare for sjørøverne selv. Penger har etablert et nettverk med forhandlere, selskaper og bankkonti i Dubai og Kenya. Løse-summene de forlanger har økt kraftig i år. Piratvirksomhet har vokst enormt, de får mellom 25 og 40 millioner kroner per båt

I skrivende stund er det 700 mennesker fordelt på mer enn 30 båter som sitter som gissel

Et spørsmål mange vil stille seg, hvorfor skal norske myndigheter finansiere aksjoner for å beskytte båter eid av redere som ikke betaler skatt til Norge?
Alternativet for disse rederne er at de selv leier inn beskyttelse til båtene, ved å for eksempel lære opp de ansatte på båtene til å håndtere våpen.

Den Rødgrønne regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om skip som seiler under norsk flagg, har lov til å væpne seg eller ikke, til tross for at saken har vært på agendaen i flere måneder.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre var ikke villig til å tidfeste regjeringens avgjørelse om dette. ”Snart” var kommentaren på Dagsrevyen i går 15.februar

Den internasjonale gruppen av marinefartøyer, Task Force 150, opprettet i august 2008 et patruljeområde i Adenbukta for å redusere piratvirksomheten. Task Force 150 består av landene : Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Pakistan, New Zealand, Spania,Strobritania og USA.

I tillegg til denne gruppen er marinefartøy fra India, Russland, Folkerepublikken Kina og Japan på patrulje i området.

Den anstendige måten å forholde seg til dette er på de bakenforliggende årsaker til piratvirksomheten. Piratvirksomhet ved Somalia har vært en trussel mot internasjonal skipsfart siden starten på borgerkrigen i Somalia tidlig på 1990-tallet.Staten har i realiteten gått i oppløsning og det råder lovløse tilstander. Det kan være riktig å gi Somalia hjelp av forskjellig slag slik at et inntektsgrunnlag for befolkningen kan etableres.