Arkiv

Posts Tagged ‘Liu’

Fotbinding er tradisjon utført på Kinesiske kvinner i 1000 år

8. februar 2012 3 kommentarer

Kvinnene i bloggen er alle kinesiske kvinner av i dag. Kvinne historie i Kina er et langt og brogete kapittel. Fotbinding er heldigvis et tilbakelagt stadium. Boken Ville Svaner av Jung Chang er et eksempel på kvinne historie og det kinesiske kvinner har vært utsatt for. Det er en gripende og svært vellykket saga om en families liv og skjebne, men samtidig så mye mer. Gjennom sin egen, sin mors og sin mormors historie speiler forfatteren alle de dramatiske omveltningene Kina har opplevd i vårt århundre. Bildene er tatt i Sichuan provinsen september og oktober i år . Sichuan er kjent for krydder og sterk mat. Kvinnene i Sichuan er de ordentlige Spice Girls og langt fra de bleke engelske jentene som er mer kjent for bilder i motemagasiner enn kunstneriske kvaliteter. Kvinnene i Sichuan har ange bein og er spreke som fjell gjeter.

lily feet

Eksempel på fotbinding av kvinneføtter ikke veldig erotisk

Fotbinding eller fotsnøring var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Føtter som var blitt slik bundet og dermed fått det ønskede utseende, ble gjerne kalt lotusføtter eller liljeføtter.

Skikken ble begrunnet med at små føtter på en kvinne var noe særdeles vakkert og attraktivt (noen mener at kinesiske menn ble oppdratt til å betrakte dem som noe erotisk), med den følge at kinesiske folk flest, også fattigfolk som ellers ikke hadde anledning til å følge moter i ett og alt, selv passet på at fotbinding fant sted.

Små føtter var et kinesisk feminint skjønnhetsideal også før 900-tallet. Den tidligste versjonen av det internasjonale eventyret Askepott, stammer fra 860 f.Kr. Den presenteres i «Blandete smuler» fra Youyang av Tuan Ch’eng-Shih, en bok som dateres til Tangdynastiet.

Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig mye mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.

Vanvittige skomoter i Kina

Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.

Kristne misjonærer, ikke minst kvinner tilknyttet misjonen, gikk imot skikken. For utlendinger, kinesiske nasjonalister og feminister av forskjellige avskygninger ble fotbindingen sett på som et utslag av det som var bakut og skammelig i datidens Kina.

Det var ikke før enkekeiserinne Cixi forbød skikken ved dekret i 1902 at den fikk sitt offisielle dødsstøt under Qingdynastiet. Viktige pådrivere for forbudet var The Natural FootSociety, stiftet i 1895 av britiske Alicia Little og et titalls andre britiske kvinner som bodde i Kina, og et eget antifotsnøringsselskap som kinesiske kvinner opprettet etter å ha blitt inspirert av Alicia Littles folkemøter.

Republikken Kina forbød også fotbinding, i 1911. Men det forekom likevel endel til godt inn i 1930-årene. En rekke kampanjer ble satt i gang mot forbinding, særlig fra 1870-årene av. Noen av disse kampanjene, som den ledet av general Yan Xishan, kunne være nokså taktløse i forhold til de kvinner som hadde gjennomgått denne irreversible prosedyren.

Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble skikken igjen strengt forbudt, under henvisning til kvinners likeverd men også for å få utnyttet kvinnelig arbeidskraft «i byggingen av sosialismen». Arbeidet mot skikken gikk videre; blant de kommunistiske aktivister mot fotbinding må nevnes Deng Yingchao (som var hustru til landets senere nasjonale leder, Deng Xiaoping).

Den siste fabrikk som fremstilte sko for bundne føtter ble nedlagt i 1988. Men det lever enda (2007) noen eldre kvinner i Kina som har snørte føtter.

Fotbinding er blitt ytterst sjeldent, om ikke utryddet, i Kina. Det er straffbart på samme måte  som barnemishandling.

Ung dame med føttene på plass i Dujianyan - Kina

Syv kroner for en tur med disse to ? i Dujiangyan - Kina

En babe med fottøy av siste mote i Dujianyan i Kina

To bærende med lunsj i Dujiangyan i Kina

Ung kinesisk pike av i dag med føttene helt i orden i Sichuan , Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Unge kinesiske piker i en park i Chengdu -Kina

Muslimske kvinner i Chengdu

Kilde WikiPedia

Flott uniform på billetøren på Dujiangyan jernbanestasjon i Sichuan provnsen

Reklamer

Liu Xiaobo en verdig vinner av fredssprisen 2010


 

Det er opprørende og trist se den tomme stolen i Rådhuset i Oslo i dag.
Etter flere private besøk i Kina står egenlig Kinas myndigheters reaksjon som en kontrast for meg på det jeg selv har erfart under mine besøki Kina.Jeg erfarer gjestfrihet,positiv nysjerrighet fra befokningen.En blir lett bedt inn i andres hjem.
Min oppfatning er at de myndighetene i Kina er redd for noe som kan påvirke den økonomiske stabiliteten og kontrollen over folket.Kinesiske myndigheter er hysteriske når det gjelder Tibet,Falungong og forandringer som kan føre til at makten til Kommunistpartiet blir forandret.

Jeg har diskutert Tibet og gjort ap med Mao i Chengdu på åpen gate uten problemer annet enn at kona ble litt flau.
Jeg trives i Kina og vil sikkert besøke det igjen ,det er defor det er opprørene at Liu Xiaobo er fengslet for 11 år.Akkurat dette står i konrast til folk flest og deres holdninger over for mennesker.

I sakens anledning har jeg limt inn noe fra Wikipedia om ham.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Liu Xiaobo

Nobels fredspris
2010

Protester i Hongkong mot arrestasjonen av Liu Xiaobo.
Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō, uttale Ljo Sjiaopå; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk litteraturviter og regimekritiker.

Han tok en fil.kand-graden i litteratur ved Jilinuniversitetet i 1982 og en magistereksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Ved samme universitet tok Liu deretter doktorgraden i litteratur i 1988. Han har vært gjesteforsker ved et antall utenlandske institusjoner, blant annet ved Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo (tre måneder), University of Hawaii og Columbia University.

Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til hans frihetsberøvelse for to år samt til at han mistet sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet. Under 1990-årene egnet han seg til politisk aktivisme i demokratibevegelsen, og ble av og til arrestert av politiet for sine aktiviteter.

I desember 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, Charta 08 sammen med et hundretall andre intellektuelle. Kort deretter ble han arrestert. Den 25. desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel,[1] og sitter fortsatt fengslet i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina.[2]

I 2010 ble han tildelt Nobels fredspris.[3] Blant dem som nominerte ham til fredsprisen var Václav Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressmedlemmer og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner.[2] Tildelingen ble fordømt av kinesiske myndigheter, og det kom umiddelbart enkelte sanksjoner og kraftige markeringer mot Norge og norske interesser i Kina.

Liu Xiaobo er gift med maleren, dikterinnen og fotografen Liu Xia, som han møtte i 1980-årene.
Liu Xiaobo.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Liu Xiaobo

Nobels fredspris
2010

Protester i Hongkong mot arrestasjonen av Liu Xiaobo.
Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō, uttale Ljo Sjiaopå; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk litteraturviter og regimekritiker.

Han tok en fil.kand-graden i litteratur ved Jilinuniversitetet i 1982 og en magistereksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Ved samme universitet tok Liu deretter doktorgraden i litteratur i 1988. Han har vært gjesteforsker ved et antall utenlandske institusjoner, blant annet ved Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo (tre måneder), University of Hawaii og Columbia University.

Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til hans frihetsberøvelse for to år samt til at han mistet sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet. Under 1990-årene egnet han seg til politisk aktivisme i demokratibevegelsen, og ble av og til arrestert av politiet for sine aktiviteter.

I desember 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, Charta 08 sammen med et hundretall andre intellektuelle. Kort deretter ble han arrestert. Den 25. desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel,[1] og sitter fortsatt fengslet i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina.[2]

I 2010 ble han tildelt Nobels fredspris.[3] Blant dem som nominerte ham til fredsprisen var Václav Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressmedlemmer og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner.[2] Tildelingen ble fordømt av kinesiske myndigheter, og det kom umiddelbart enkelte sanksjoner og kraftige markeringer mot Norge og norske interesser i Kina.

Liu Xiaobo er gift med maleren, dikterinnen og fotografen Liu Xia, som han møtte i 1980-årene.

%d bloggere like this: