Russland og Kina lar salg av våpen og profitt kommer før menneskeliv

Kvalmene utilgivelig og skuffende at Kina og Russland legger ned veto i FN – økonomiske hensikter.

Human Rights Watch logo

Dette er harde ord fra flere FN land og Human Rights Watch om at Kina og Russland ennå en gang la ned veto mot FNs fredsplan for Syria. Av 15 land som har stemmerett i sikkerhetsrådet var det 13 som stemte for FNs resolusjon og 2 som stemte imot.

Syrisk anti Assad demonstrant

I historisk sammenheng vil Kina og Russland bli fordømt etter stemmegivningen i FN igår

Det er rett og slett skandale at Kina og Russland la ned veto , mot fredsforslaget. Til og med den arabiske liga har kommet med fredsforslag. Men Kina og Russland har allikevel lagt ned veto og folkemordet vil fortsette. Siden disse to medlemslandene sist brukte vetoet ,i desember 2011 ,har rundt 3000 syrere blitt drept, nesten 250 av dem ble drept i går. Totalt er 5500 drept siden konflikten startet i mars 2011.

Vetoet fra Kina og Russland gir nå Assad nærmest frie tøyler til forsatt og slakte Syrias innbyggere.

Flere tusen er pågrepet og torturert. Nok en gang kan det modige folket i Syria se hvilke land som støtter deres kamp, og hvilke som ikke gjør det, sier den amerikanske FN ambassadøren Susan Rice til Al Jazeera, hun sier at vetoet er utilgivelig.

Selv om Russland og Kina la ned veto og dermed støtter regjeringen i Syria tolker mange det slik at regimet i Syria egentlig vakler.

Handel og profitt før liv og menneskerettigheter for Kina og Russland.

36 stk.Russiske Yak-130 fly er solgt til Syria for 32 milliarder i norske kroner

EU, USA og Den arabiske liga har innført økonomiske sanksjoner mot Syria.

Russland har akkurat skrevet en kontrakt med Syria om salg av det Russiske Yak 130 flyet. Kontrakten er på 36 stk. og YAK fabrikken i Russland får 3,2 milliarder for dette.

Det er nok penger og salg til våpen industrien som som styrer politikken her. Russland har solgt våpen til Syria siden 60-tallet Og Kina har tradisjon for å følge Russland i slike saker.

Kina følger Russland

Det er vanskelig å trekke noen konklusjon om russernes veto mot resolusjonen.

De sier selv at de ikke går inn for et regimeskifte i Syria. Russland og Syria har lenge vært allierte, og under opprøret har de solgt våpen til Syria. Men det er nok grenser for hvor lenge de kan holde hånden over dem uttaler flere eksperter.

Det er gjort flere forsøk på å imøtekomme kravene fra Russland og Kina for å få til en resolusjon men det ble for utvannet.

Tunisia bryter diplomatiske forbindelser med Syria.

Tunisia oppfordrer alle land til å bryte diplomatiske forbindelser med Syria som en reaksjon på volden. Tunisia utviste i går ambassadøren for Syria, alle diplomatiske bånd til Syria vil bli kuttet.

Selv om Russland og Kinas sier de ikke vil blande seg inn i konflikten i Syria.

Kina liker vanlig vis svært dårlig at andre land blander seg inn i Kinas anliggende. Det skal med andre ord mye til få å få Kina på gli i denne saken.

Russlands FN-ambassadør Gennady Gatilov karakteriserte resolusjonen som ubalansert. Han kritiserte landene som stemte ja for å være ute etter et regimeskifte i Syria og han mente at opposisjonen i landet klarere måtte distansere seg fra ekstreme grupperinger. Så vel Gatilov som Kinas FN-ambassadør Li Baodong kritiserte flertallet for å presse frem en avstemming, mens det fortsatt var uenighet om resolusjonen.

Flere av de andre ambassadørene til FN kritiserte Kina og Russland for i månedsvis å ha drevet uthalingstaktikk.

Den russiske utenriksminister Sergej Lavrov skal over helgen reise til Syria for å møte den syriske presidenten. Russland ønsket at behandlingen i Sikkerhetsrådet skulle utsettes til etter dette møtet.

I går ,lørdag , hadde utenriksminister Hillary Clinton og Sergej Lavrov et møte i München, der de begge deltar på en sikkerhetspolitisk konferanse. Men dette møtet førte åpenbart ikke til enighet om resolusjonsforslaget, og noen timer senere benyttet Russland seg av sin vetorett og stemte mot resolusjonsforslaget. Ifølge nyhetsbyrået AP var det ventet at Kina ville følge Russlands linje.

Syria har siden 1960-tallet vært Russlands nærmeste allierte i Midtøsten, og de to landene har et nært samarbeid på en rekke områder.

Kilde,Aftenposten, Al Jazeera,

Related articles

• VIDEO: West angry at UN Syria vote veto(bbc.co.uk
  

  Syrisk opprør øker i intensitet flere hundre blir drept hverdag

  )

I Israel kan kvinnene sitte hvor de vil.

Netanyahu en løgner ?

I november måned 2011 under G20- toppmøtet i Nice glemte arrangørene å skru av hodetelefonene for pressen. Nicolai Sarkozy og Barack Obama hadde en samtale med hjelp av med translatører, etter at hvedforhandligene var slutt .

I all fortrolighet mellom Obama og Sarkozy satt et stort pressekorps og lyttet til en samtale mellom de to:

Nicolai Sarkozy og Benjamin Netanyahu i et litt mer gemyttelig øyeblikk

– Jeg utstår ikke Netanyahu, han er en løgner, sa Sarkozy til Obama da de to snakket om palestinernes forsøk på å bli tatt opp som fullverdige medlemmer av FN.

– Enda verre:

Obama repliserte at han har det enda verre siden han må forholde seg til Netanyahu hver dag.

Saken ble først ikke referert i pressen, men har likevel spredt seg som ild i tørt gress på nettet.

En talsmann for det franske utenriksdepartementet avviste å kommentere samtalen.

Frimodig språkbruk.

Det snakkes ofte om høflighet og diplomatiske formuleringer . George W. Bush sa en gang til den britiske statsministeren ”Yo Blair. Hvordan gjør dere?” Ikke noe galt å si dette. Men diplomatisk tale er utvilsom mer formell en dette. Samtalene mellom Sarkozy (som selv er jøde) og Obama forløp også svært så frimodig.

Benjamin Netanyahu omdiskutert

Hva er det som gjør Benjamin Netanyahu omdiskutert? Hvorfor hører vi kun om murer og en stivbeint bosetnings politikk? Hvorfor er pressens dekning av hendelsesforløp ved grensekonflikter så forskjellig fra utenlands og norsk presse? Jeg har prøvet å komme nærmere i å forstå politikken og hvorfor Benjamin Netanyahu er så upopulær i Europa og visse kretser i USA.

I Norge er vi flinke til å legge oss oppi hvordan andre land driver sin politikk. Vi mener ofte verden bør være etter norske idealer. Selv om de fleste er klar over at forholdene i Israel er høyst forskjellig fra her i Norge. Anti-sionistiske venstreorienterte forsøker ofte å diskreditere Israel ved å sammenligne Israels handlinger i Gaza og Vestbredden til nazistenes grusomheter. Dette er et billig triks, tar sikte på å gi maksimale krenkelser.

Delvis har vi som bor utenfor Israels grenser vanskelig for å forstå hva dagliglivet i Israel er. Delvis er Benjamin Netanyahu en dyktig og dreven politiker som tøyer demokratiets spilleregler i meste laget. Jeg har ikke funnet noe som skulle støtte Sarkozys påstand at Benjamin Netanyahu er en løgner. I et fritt samfunn med fri presse som i Israel og med stor grad av åpenhet skinner et meste igjennom(også det negative) i Israel som i Norge.

Norsk presse skriver” skyter på” andre kaller det skremmeskudd.

I en gjengivelse av en grensekonflikt mellom Israel og Libya tidlgere i 2011 så skyter Israel på mennesker ved grensekonflikten i følge norske aviser.

Utenlandsk presse beskriver den samme hendelsen som å skyte skremmeskudd foran bena. Utvilsomt en liten forskjell i å skyte på og skyte skremmeskudd.

David Ben-Gurion "Israels grunnlegger" var beundret av flere i det norske Arbeiderparti

Da den jødiske staten ble etablert 1948, fant Israel sine støttespillere blant mennesker på venstresiden politisk. Arbeiderpartiet og Haakon Lie i Norge var aktive i støtten av Israel i starten. Det var beundring av fellesskapet på kibbutzer. Kibbutz systemet var noe jødene som emigrerte fra Russland brakte med seg da

Golan kibbutzen

staten Israel ble opprettet. Mange så på Israel som et stort sosialistisk eksperiment, ledet av kloke gamle venstresiden idealister, slik som David Ben-Gurion. Gjenværende skyld om holocaust styrket denne holdningen. I dag 2011 er situasjonenen helt annen, støtten til Israel er forduftet ,og Arbeiderpartiet støtter i all hovedsak Palestinerne .

En må allikevel ikke glemme at Israel i dag er det eneste demokratiet med parlamentarisk system i regionen. Et stor del av innbyggerne i Israel er arabere. Arabere(kristne og muslimer) er den nest største folkegruppen i Israel , etter jøder.

Muslimer er Israels største minoritet.

Muslimer utgjør 16,2 % av befolkning, og er dermed Israels største religiøse minoritet. Israelske arabere, som utgjør 19,8 % av befolkningen, bidrar betydelig til denne andelen siden over fire femtedeler (82,6 %) av dem er muslimer. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8 % kristne og 8,4 % drusere. Medlemmer av andre religiøse grupper, som buddhister og hinduister, er også representert i Israel, dog i små grupper.

Israels folk lever med en konstant fare for terror og raketter.

Benjamin Netanyahu står ikke i så høyt kurs i pressen her i Norge. Avisene i Norge skriver mest om bosetningspolitikken i Israel, om bygging av murer på Palestinsk område ,bording av Gaza skip påstander om apartaid dukker opp av og til.

Det er kjent fra undersøkelse på Norges Journalisthøyskole at journalister er betydelig mer venstreorienterte enn befolkningen generelt. Ingen er nøytrale i fremstillingen, ikke jeg og langt i fra Sidsel Wold som har vært NRKs reporter i Midt-Østen lenge. Det politiske bilde presentert av pressen i Norge er ganske unyansert og mangel fylt.

Det blåser på en måte fra alle kanter rundt Israel. På en side er Iran en trussel med sin retorikk og atom produksjon. Syria har så mye våpen at de kan utslette Israel. Hamas ruster opp og Hizbolla i Libanon har fått langdistanseraketter som kan nå Tel Aviv.

Benjamin Netanyahu fikk rett i at de som skulle vise seg å ta over etter at Hosny Mubarak var en større fare for Israel enn Mubarak selv.

Det holder ikke som norsk presse ofte gjør å trekke raske konklusjoner og sammenligne med det norske politiske kart og dets fargevalører. Benjamin Netanyahu er nok mer inn mot sentrum enn mange i norsk presse stand gidder å skrive.

Benjamin Netanyahu tar avstand fra kvinne diskriminering.

De ultraortodokse jødene er en utfordring og har fått en del oppmerksomhet i det siste. De utgjør 10% av den jødiske gruppering og har gjort mye vesen av seg i med spytting mot barn som ikke er ”tekkelig” nok. Ultra ortodokse har også kledd seg som innsatte i nazistene konsentrasjonsleire . Dette skal være i protest mot noe de ultraortodokse mener er en landsomfattende kampanje mot deres livsstil. Nå er Benjamin Netanyahu leder av en koalisjon med flere partier. Det spriker jo unektelig litt for Stoltenberg regjeringenen her i Norge også .

Netanyahu : Kvinner kan sitte hvor de vil.

Det er kommet klare signaler fra statsminister Netanyahu som tar klar avstand fra de ultraortodokses handlinger i den siste tiden. Det er ikke lov å diskriminere kvinner ”De kan sitte hvor de vil ” sier statsministeren i en tale holdt onsdag 4 januar i Jerusalem.

Det er også sendt ut klare signaler til påtalemyndighetene at diskriminering mot kvinner er å regne som en kriminell handling.

Facbook markering i Beit Shemesh

Israelske dansere med Facebook markering

Beit Shemesh er en by nær Jerusalem var det fredag en Facbook markering hvor mer enn 250 kvinner deltok i går fredag 6/1/12. Mer enn 250 kvinner deltok i en gatedans til Queens Don´t Stop me Now. Brenda Ganot og Mari Shalem som begge er organisatorer for denne samlingen ønsker å markere avstand fra de ekstreme handlingene som ultraortodokse gjør i denne byen.

Mer enn 250 kvinner møttes i byen Beit Shemesh for å markere avstand fra de ekstreme handlinger fra enkelte ortodokse jøder

Israel i dårlig selskap.

Hva utenriksdepartementet i Israel hadde i tankene da islamfientlige europeiske politikere på ytterfløyen ble invitert er for meg et spørsmål. I utgangspunktet har Israel en ”god sak ”, og for mange er det legitimt å ha sympati for jødenes sak. Hvor Israel inviterer partier med mer eller mindre tilslørte nazi sympatier skjønner jeg ikke helt. Mange setter spørsmål ved Islam ,men samtidig omfavne europeiske partier på ytterste høyre siden er ikke forståelig.

Israel har hatt spesielle besøkende i de siste par årene . Den nederlandske populistisk, Geert Wilders, er ofte gjest i Israel som er fremtredende i den vestlige krig mot islam. Og i desember 2010, turnert en delegasjon av europeiske høyreekstreme politikere jødiske bosetninger på den okkuperte Vestbredden, behagelig sine verter ved betryggende dem at dette var «jødisk land.»

Enkelte av » Israels venner» representerer politiske partier, for å si det mildt, ikke vært kjent for positive følelser for jøder. Heinz-Christian Strache, for eksempel, som nå er leder av Frihetspartiet i Østerrike(hvor Jörg Haider var leder), har ofte hatt et aktivt forhold til tidligere nazister. som begynte, under sin nå avdøde leder. Hans belgiske kollega, Filip Dewinter, representerer en flamsk nasjonalistisk parti farget av krigen etter samarbeidet med nazistene.

De tre ”nei” i forhandlingen med palestinerne.

I Netanyahus forhandlinger med palestinerne har han hatt en policy om gjensidighet. Han understreket også en politikk med «tre nei»: ingen tilbaketrekning fra Golan-høyden, ingen diskusjon om Jerusalem og ingen forhåndsbetingelser.

Setter høyesterett avgjørelser til side og skryter av å personlig ha stanset Oslo avtalen.

Israels høyesterett har fastslått at utposter som er etablert på privateid palestinsk jord, er ulovlige og må fjernes. Dette bryr ikke den israelske regjering seg om dette.Netanyahu snakker om å finne en «kreativ løsning» på dette problemet. Dette setter selvfølgelig sinnene i kok ikke overraskende.

En video på You Tube viser Benjamin Netanyahu som skryter uhemmet av sine egenskaper overfor nybyggere på vestbredden. Han uttaler at det var han som ”drepte Oslo avtalen. Opptakene ble gjort mens han besøkte bosettingene Ofra på Vestbredden. I samme video skryter han også over hvor lett det var å mislede president Clinton:
– Jeg lurte USAs daværende president Bill Clinton til å tro at han jobbet for fredsavtalen ved at Israel trakk seg ut fra mindre områder på Vestbredden, mens vi i virkeligheten befestet okkupasjonen.

Ikke udelt positivt om Benjamin Netanyahu, uansett hva en måtte mene om konflikten i Midt-Østen

Benjamin Netanyahu: bestefar, statsleder og forfatter

Benjamin Netanyahu 62 år er den eneste Israelske statsministeren som er født i Israel. Foreldrene var født i Polen. Benjamin Netanyahus far er fortsatt i live 101 år gammel.

En diplomatiske beskrivelse av Benjamin Netanyahu beskrives som omdiskutert, andre bruker langt sterkere ord enn dette.

Benjamin Netanyahu ble født i Tel Aviv på 21. oktober 1949. Hans eldre bror, Yonatan (Yoni), ble drept i strid under spesialstyrker redningsaksjonen av israelske gisler i Entebbe, Uganda.

Da han var 14 år gammel, flyttet Netanyahu til Pennsylvania med sin familie. Etter eksamen fra high school, ble «Bibi», som han kom til å være klengenavnet, innrullert i det Israelske forsvaret. Benjamin Netanyahu fulgte i sin bror Yonis fotspor som offiser i Sayeret Matkal en spesialstyrke enheten inne Israels forsvar, hvor han tjente fra 1967 til 1972.

Benjamin Netanyahu var med i rednings styrken av et kapret Sabena fly på Ben Gurion flyplassen i 1972 hvor Netanyahu ble såret.

I 1973 kjempet også Benjamin Netanyahu i Yom Kippur krigen.

I 1975 tok Benjamin Netanyahu en Bachelor grad i arkitektur på MIT i Boston.

I 1977 tok han også en mastergrad i Bedriftsledelse fra MIT Sloan School of Management.

I 1982 var han nestkommanderende på Israels ambassade i Washington DC.

I 1984 ble han utnevnt Israels ambassadør til FN, en stilling han var å holde i fire år, I denne tiden hadde han også involvert med FNs arkiv over nazi forbrytelser.

I 1988 reiste Netanyahu tilbake til Israel, hvor han ble medlem av Knesset for Likud, og ble utnevnt til vise utenriksminister.

I 1993, ble Netanyahu valgt til formann for partiet Likud, og var opposisjonsleder frem til han ble valgt til Israels niende statsminister i 1996.

Likud og Netanyahu tapte valget i 1999 og Arbeiderpartiet med Ehud Barak kom til makten.

Statsminster Ariel Sharon utnevnt Netanyahu som utenriksminister i 2002.

I 2005 ble Netanyahu på nytt leder av Likud.

Likud parti logo

Etter at Tzipii Livni ikke klarte å danne en regjering i 2009 ble Benjamin Netanyahu statsminister for andre gang.

Benjamin Netanyahu er gift med Sarah, som han har to sønner med. Sarah Netanyahu er utdannet psykolog og deltar aktivt i å skrive taler for ektemann.

Sara og Benjamin Netanyahu

Han har vært gift med to ganger før, og har også en datter fra hans første ekteskap. I 2009 ble han en bestefar for første gang.

Korrupsjons anklager

Mangel på bevis gjorde at den israelske statsadvokaten henla en sak med korrupsjons anklager mot Sara og Benjamin Netanyahu . De skulle ha mottatt gaver som ikke er forenlig med Israels lovgivning.

Sara Netnyahu er gift med statsminister i Israel Benjamin Netanyahu

Det eneste skandaleoppslaget jeg kan finne om Sara Netanyahu som kanskje hører hjemme i kulørt presse er et oppslag om at hushjelpen som hadde vært hos familien mange år fikk sparken etter at hun brakk en finger .

Benjamin Netanyahu er leder for Likud

Benjamin Netanyahu er også leder for Likud . Likud er en sentrum høyre allianse som ble dannet i 1973,. Likud er etter hvert smeltet sammen til et parti gjennom et utall av partisammenslåinger. Likud er en blanding av partier av politiske partier fra sentrum og ut mot høyre.

Likuds politikk.

Politikken til Likud er på flere måter lik andre høyre partier med liberaliseringen og oppmykning av økonomien. Offentlige eiendommer er privatisert i stor grad, men privatiseringen av bosetnings områder har som kjent skapt mye uro.

Netanyahu som forfatter

Netanyahu har skrevet flere bøker :

Self-portrait of a Hero: The letters skrevet med Johnathan Netnyahu,

International Terrorism: Challenge and Response ,

How the west can win. A durable Peace: Israel and its Place Among the Nations

Kilder: Wikipedia, Aftenposten, Ian Buruma Blogg,Jerusalem Post,Haaretz.com

Regjeringen gir ensidig støtte til palestinerene

Hvor er Israels syn på saken?Det hevdes at Israel driver vanntortur mot Israels økonomi. For å si noe slikt på det begrunnes. Det har ikke utenriksminister Støre gjort.Regjeringen er så opptatt med å løpe palestinernes ærend at de ikke har tid til å ta i mot Tibets nye eksil statsminister.Er regjeringen redd for å erte på seg Kina ?

Hva driver norske journalister med ? Hvor er «den gode journalistikk»?  Dette en sak som er ensidig fremstillt av journalister og en sosialist regjering her i Norge som marsjerer i takt. Jouralister er som kjent noe mer venstresosialistisk orientert enn befolkningen ellers.

Regjeringen har en pinlig og ensidig utenrikspolitikk.

Arab Israel flag