Blir vi moe i knea etter Elisabeth Skarsbø Moens avsløringer om Ola Borten Mo?

En slarvehistorie og eksempel på dårlig dømmekraft?
Hva forbinder folk flest med navnet Borten? Mange vil først nevne tidl.statsminister Per Borten som ble avbildet i trusa i Dagbladet 1969.
Sønnesønn Ola Borten Moe har handlet ikke så ulikt, han er også medlem av Senterpartiet , men går lengre enn bestefar Per nå i 2013, og viser seg i blanke messingen for en VG redaktør Elisabeth Skarsbø Moen.
Den ellers så sindige Ola Borten Moe skulle ta badstu. Noe Elisabeth Skarsbø Moen ikke kunne dy seg å skrive om.
Senterpartiet håper naturligvis på at det skal handle om politikk på landsmøte denne helgen. I forkant av landsmøtet denne helgen får Senterpartiet oppmerksomhet på noe som ikke har direkte med politikk å gjøre.
Det er vanligvis ikke så mye oppmerksomhet rundt Senterpartiets politikk som for det meste består i å stenge grensene for det som kommer utenfra og bøndenes virkelighet ,fint lite om byfolks situasjon. Senterpartiet ligger og vipper over og under grensen for å bli representert på Stortinget hvis det hadde vært valg nå.

Provinsielle 60 åringer er 68ere i dvale.

Drømmere fra 60 tallet som ennå lever i håpet ?

Folk strømmer gjerne til steder hvor jobbene er, som oftest er jobbene på tettstedet og i byer. Men enkelte gjør det motsatte og flytter fra urbane steder til mindre steder, ut i provinsen.

Jeg har i tankene de som er født første halvdel av 50-tallet i denne lille artikkelen. Menn som etterhvert blir til gubber. De som er født tidlig på 50 tallet var tenåringer i årene rundt 1968.De samme gubbene sitter gjerne i sofaen å irriterer seg over en person sett på tv,  kommenterer omverdenen og undres over ting som skjer i verden.

Jeg vet ikke om 60 åringene er late eller er fornøyd med livet slik det er. Å se på hjulene som går rundt og rundt. Lese Marx, høre på Dylan og drømme om en bedre verden 40 år etter. Enkelte lever vel ennå i villfarelsen om at Bob Dylan er en protest sanger.

Havner en i en slik situasjon og ikke gidder å lese annet enn den lokale avisen eller det trygge » Pravda«(Pravda=sannhet) blir en fort provinsiell og trangsynt.

De som velger denne løsningen mister lett et par poenger på veien. Det ser ut til at evnen til å ta til seg nye strømninger fra omverden er opphørt for mange av disse. Virkeligheten for disse gubbene er den samme i dag som den var i 1968. Sjablongen fra 40 år tilbake er fremdeles i bruk.

En bil dekorert etter hippi drømmen fra slutten av 60 tallet som noen ennå dyrker

Buss kjøring etter rykk og napp metoden og sviktende informasjon fra Ruter

Jeg er kunde hos Ruter på linje 23 hver dag. Buss linje 23 har 36 stopp mellom Simensbråten og Lysaker. En tur fra Simensbråten til Lysker skal ta 42 minutter. Jeg bruker bussen vanligvis fra Brynsenter eller Høyenhall T stoppet til Økernkrysset.
Bussen er sjelden i rute. Bussen skal komme hvert 10. minutt i rushtiden. I utgangspunktet er det greit hvis det kommer en buss hvert 10 minutt selv om det ikke er helt etter rutetabellen. Men det gjør ikke det vanligvis ikke. Det virker ganske tilfeldig når bussen kommer , 10 minutters intervaller i rushtiden merker en fint lite til.

Kjørestil etter rykk og napp metoden.
Kjørestilen hos enkelte av bussjåførene på linje 23 er etter rykk og napp metoden, med dertil snubling og nærkontakt med andre passasjer.
I går ble jeg liggende i fanget til en ung kvinne med hijaben på plass rett etter rundkjøringen ved Bryn under T-bane broen. Vet ikke om jeg rødmet men jeg unnskyldte meg så godt jeg kunne. Den unge damen, trolig av somalisk opprinnelse, tok det ganske sporty så det ut til, med et kort glimt av et smil over ansiktet.
Buss-passasjer-dans
Med kjøring etter rykk og napp metoden må jeg som passasjer innarbeide noe som minner om buss-passasjer-dans for å komme hel til Økernkrysset. Selv om passasjerer «danser» på bussen til arbeid og skole på Ruters linje 23, er ikke bekvemligheten på denne ruten mye og skryte av.

Her var det gamle buss stoppet men sjåførene i Ruter har ikke fått med seg at stoppestedet er flyttet opp til det brune Hafslund bygget i bakgrunn

Buss sjåfører kjører for langt eller stopper ikke.
I går 15. februar på vei hjem i østlig retning mot Simensbråten var bussholdeplassen på Økernkrysset (Store Ringvei)i ferd med å bli fjernet. En kranbil holdt på å fjerne skuret på Økernkrysset stasjon. Merkingen ledet oss til et sted nær Hafslund bygget. Det var ingen merking med navnet på busstoppet, men dette er kanskje ”nye” Økernkrysset stoppet .

NYE ØKERNKRYSSET buss stopp, problemet er at bussjåførene på linje 23 stopper sjelden. Selv i dag 16.2 med informasjon på ruter.no om at buss stoppet er her kjører bussene forbi

Jeg stilte opp klokka 16.00 og forventet en buss 16.06 som rutetabellen på ”nye” Økernkrysset fortalte meg. Men da bussen endelig kom etter 18 minutters, og 12 minutter etter oppsatt tid, kjører bussen litt for langt og bråstopper. Sjåføren er overrasket og forfjamset. Etter at alle passasjerer er kommet på bussen, og ferden fortsetter, stopper allikevel sjåføren på det nå stengte busstopp ” gamle” Økernkrysset.
Glemte og stoppe ved Brynsentret i går.
En fugl har twittret meg om at sjåføren på linje 23 i går morges klokka 06:15 glemte og stoppe på Brynsenteret.

Svikt i interne informasjons rutiner hos Ruter?
Enten har ikke sjåføren fulgt med på informasjon som er gitt eller er det svikt i informasjons rutiner til de ansatte hor Ruter.

Meldingen på Ruters Internett sider i dag 16/2 2012er som følger:
”Stoppestedet Økernkrysset i retning øst flyttes midlertidig 100 meter tilbake til avkjøringsrampen i Lørenveien.
I retning vest er det ingen endring av stoppested. ”

To ukers behandlingstid på klager hos Ruter.
Ruter har en web side http://www.ruter.no hvor en kan klage. Etter gårsdagens erfaringer med Ruter har jeg sendt en klage. En klage som Ruter trenger 2 ukers på å behandle.
Greit nok det kommer et kjapt svar på e-post med en referanse id. , men to uker behandlings tid av reklamasjoner er alt for lenge og vente. En ting er sikkert  i løpet av to uker har frustrasjonsnivået helt sikkert lagt seg hos meg.

OPPDATERT 16.februar

Selv i dag med opplysninger op http://www.ruter.no om at stoppe stedet er flyttet kjører bussene forbi stoppestedt oppgitt som «nye» Økernkrysset stopp. I dag klokka 16:00 kjører halvfulle linje 23 busser forbi det nye stoppestedet

Som Oslo borger og Ruter kunde er det min plikt og komme med kritikk som kan bidra til å frakte passasjerer i Oslo på en bedre måte. Det er et skjæringspunkt mellom tiden det tar og komme seg hjem og dårlig samvittighet hvis en forurenser. Jeg bor så nære arbeidsplassen at det er liten grunn til kjøre bil. Men det er mer bekvemt å kjøre bil enn å snuble over medpassasjerer.

STENG BØRSEN! I 2005 forslo SVs Audun Lysbakken å stenge børsen

Audun Lysbakken forslo i 2005 å stenge børsen.

I 2005 forslo Audun Lysbakken å stenge børsen, og sa han var «revolusjonær i den
forstand at jeg mener vi trenger et mer demokratisk
samfunn enn kapitalismen». Han vil ha revolusjon, men hvordan han vil løse problemet
med proletariatets diktatur er noe uklart. Mange i  Arbeiderpartiet stusser sikkert , som i
dag har en revolusjonær statsråd i sitt kollegium, ville ha reagert om en høyreregjering
utnevnte en statsråd som ville avskaffe det liberale demokratiet, om så bare i ordet.
SVs Audun Lysbakken fortjener å bli minnet på #STJERNEUTTALELSER# .

Oppdatert 8/2/12

Skal bli spennende om Audun Lysbakken som sansynlig blir leder i SV vil gå inn for at SV forslår og stenge børsen.

Lurer på om sosialøkonom og Statsminister Jens Stoltenberg er stolt av sin regjeringspartner SV med slike gløgge forslag.

Dragens år begynner i dag for kineserne

Jeg tror Dragens år 2012 blir 12 harde måneder for kineserne .Det kommer signaler på at industriproduksjonen stagnerer og at store stålverk ikke har 7 dagers skift , men benytter 5 dagers skift.
Kinesere bruker den gregorianske kalender som oss , men børster støvet av den kinesiske kalenderen ved høytider som jul og nyttår.

Økernkrysset, et hull i motorveien med muligheter.

Økernkrysset sett fra 7 etasje i Kabelgaten , foto : Jon Arne Foss

Utsikt over Økern med jernbanelinjen mot Alnabru, foto Jon Arne Foss

Jeg spaserer over Økern neste hver dag siden min arbeidsplass er der. Kan ikke unngå å se alt arbeide i Økernkrysset. Arbeidet på godt og vondt. Håper det vil lede til noe godt fremtidige generasjoner mer grønt og mindre støy og forurensning.

Det er omfattende utbyggingsplaner ved Økern i Oslo. Veiene rundt Økern er lagt om for flere år fremover slik at utbyggingsplanene skal bli realisert.

Først kommer kjøpesenteret, Så kommer pakken med badeland, kinosenter, hotell, forsamlingssal og boliger. Og dersom Oslo kommune ønsker å drive det, kommer bibliotek med fortellerhus, musikkskole og barnemuseum.

Kjøpesenteret bygges først for det er den tomta Vegvesenet frigjør først når ny Ring 3 er ferdig.

Byggeplan i tre trinn.

Etter at kjøpesenteret er bygd er badelandet nødt til å komme, for det skal fungere som støyskjerm for boligene. Boligene skal fungere som inntektskilde i prosjektet, og må derfor bygges.

I slutten av desember 2011 sendte Høyre, Venstre, KrF, Frp og Ap i Oslo bystyre et felles brev til Miljøminister Erik Solheim, der de ber om at planene for det nye gigantsenteret på Økern realiseres. Sosialistisk Venstreparti og Rødter de eneste

Coop Hypermarked i Lørenveien på Økern planen er å bygge dette sammen med Økernsentret, foto Jon Arne Foss

partiene i bystyre som er i mot utbyggingen. SVs og Rødts bekymring er økt biltrafikk som denne stor utbyggingen vil medføre.

Økernsenteret Oslo ,foto Jon Arne Foss

Plan og bygningsetaten forslo 25 000 men bystyret søker om 55 000 kvadrat meter.

Utbyggerne Steen & Strøm og Storebrand ønsket i utgangspunktet å bygge et nytt kjøpesenter på Økern på hele 60 000 kvadratmeter, som er på nivå med arealene til Sandvika Storsenter.

Plan- og bygningsetaten gikk i juni 2009 også imot de store utbyggingsplanene. Etaten fremmet i stedet sitt eget alternativ, der det nye senteret maksimalt skulle inneholde 25 000 kvadratmeter med handelsarealer og blant annet mer kontorarealer.

Men for vel år siden fikk Steen & Strøm tilnærmet fullt gjennomslag for planene av det forrige byrådet. Byrådet ga dem tillatelse til å sette opp et shoppingsenter på 55 000 kvadratmeter, og det er disse arealene man nå forholder seg til. Planen skal være å slå sammen Økernsenteret som åpnet i 1965 og Coops Hypermarked i Lørenveien. med et lokk over Ringveien.

Trolig vil saken bli avgjort våren 2012. Tunnelarbeidet på Ring 3 er ferdig i 2013, så da kan en eventuell senterutbygging starte hvis departementet sier ja. Får Steen & Strøm og Storebrand som de vil, kan det nye senteret stå ferdig i 2016 .

Nærbilde av Økernsenteret i Oslo , foto : Jon Arne Foss

Hullet i Økernkrysset, foto Jon Arne Foss

Tunnelarbeide på Økern, foto Jon Arne Foss

På Økerns tak, bilde er tatt med Iphone 4 med vindurefleks og det hele foto: Jon Arne Foss

Vi feiret Kinas nasjonaldag 1. oktober med marsj for det lokale næringsliv og et par flasker med Greatwall kinesisk rødvin.

Kinas president Hu Jintao leste opp en 5 minutters tale med vel modulert stemme på TV den 1. oktober, Kinas nasjonaldag. 

Talen var klippet sammen med en utskytning av ubemannet rakett fra Tiangongbasen.

Med flagg og Vangelis musikk blir det en imponerende og velregisert forstilling det hele.

Kina ble som kjent opprette 1.oktober 1949.Det var derfor med en viss spenning jeg lurte på hvordan dagen ville bli her i Dujiangyan. Ville vi få se tanks rulle opp og ned i gatene , soldater masjere eller ville det være som 17.mai i Norge?

Kinas nasjonaldag en familiedag.

Mye folk på gatene var det og til tider umulig å få tak i taxi. I vente tiden på at en taxi skulle dukke opp ble det et par kopper med grønn te, med og uten is.

Kinas nasjonaldag er blitt en familiedag i Kina bildet er fra Dujiangyan, foto Jon Arne Foss

Et yrende folkeliv var det og etter alt å dømme en familiedag. Familier med barn eller gamle foreldre ble tatt med av voksne barn til det store demningområdet: 

Mange mennesker ute på Kinas Nasjonaldag i Dujiangyan, foto Jon Arne Foss

Dujiangyan Irrigation system som er på UNESCOS liste over verneverdige steder.

Den ellers så nasjonalistiske politikken i Kina så ikke til å skremme Kinesere fra å smile 

mot en utlending som meg og ber til og med om et bilde blir tatt sammen. Noen unge , positivt nysgjerrige, dristet seg til ropte : «Hello» eller «How are you» ikke så mye mer enn det , for det er begrensede engelsk kunnskaper eller frykt for å snakke engelsk som dominerer. Unge i 20 årsalderen som arbeider i butikker eller billett luker sliter hardt med å få frem : two–huundred–and–seventy for tre billetter til Dujiangyan Irrgationsystem. Det er ikke mulig med barnebillett til junior på 9 , han er over 120 cm . En meter og tyve høyde er maks grensen for barne billetter . Samme om det så er bussen eller annen aktivitet , er det voksen billett!

Det er familie dag på Norges og Kinesisk nasjonal dag, det har Norge og Kina felles. Ikke så mye tilfelles med 17.mai ellers . Opp tog var det, men av høystkommersiell karakter. Opptogene vi så var en markering for det lokale kjøkkendesign firma,en lokal videregående 

skole.

En markering for skolen på Kinas nasjonaldag 1 oktober 2011, foto Jon Arne Foss

og en skuespiller som kaller seg V6!

En markering for V6 som er en skuespiller , på Kinas nasjonaldag 1 oktober 2011,foto Jon Arne Foss

Ellers var det dekorert med Kinesiske flagg i hovedgatene .

Dekorasjon av gatene i Dujiangyan i Kina

På reise har jeg som intensjon å smake på det lokale brygg om det så er øl , rødvin eller mineralvann. Å drikke importert rødvinher i Kina er ekstremt kostbart , selv for en norsklønn. På det lokalt shoppingsenteret Beilui Plaza var det en ny butikk bare for fransk vin. De ansatte var velkledd og i dresser og finekjoler. Det var vanskelig å finne en fransk vin ti lunder 150 ryuen, RMB, (sombetyr «Folketspenger»).

Vinbutikk i Dujiangyan Kina, foto Jon Arne FossVin butikken i Kina

Derfor gikk vi til den lokale Wallmart butikken med et greit utvalg av Kinesisk produsert rødvin. Her var prisnivået fra 18 RMB til astronomiske 350 RMB. I utgangspunktet var utfordringen å finne en vin som ikke heter Greatwall, som det var mer enn 20 varianter av. Vi ente opp med en flaske Ghanggyu og allikevel en Greatwall til 78 RMB for hver. Begge hadde 11,5 % alkohol innhold og var basert på »premium» CabernetSauvignondruen.

Greatwall rødvin, foto Jon Arne Foss

Changyu rødvin

Vi hadde derfor en liten sammenligning av vinene i  melkeglassene som var tilgjengelig. Det er vanskelig å sammenligne priser og kvalitet. Vin som koster 78 RMB (76 nkr.) burde normalt kostemer i Norge. Vinene var ikke så forskjellig og de er smakssterke og ganskeså syrlige, men Greatwall hadde litt mindre garvesyre og et snev av vanilje smak.Greatwall vinen vi drakk er så absolutt konkurranse dyktig på pris.

Så vidt jeg kan se er det ikke importert rødvin fra Kina gjennom Vinmonopolet, men via Danmark er det mulig å få kjøpt.

NEI TIL LIKHET I SKOLEN

For å nå de krav vi stiller til samfunnet er det farlig å tro at offentligdrift alene kan klare dette.Derfor må det en kombinasjon til delt mellom privat og offentlig drift av tjenester.

I Fredagens  nummer av Dagens Næringsliv (26/8) har SV ordførerkandidat Marianne Borgen et innlegg hun  mener Høyre i Oslo tuller med skolen. Leser en innlegget er det ikke så mye nytt. Innlegget har en del allerede kjente argumenter som sammenfaller  med fagforeningenes argumetasjon om at dette leder til store klasser med opp til 34 stykker i hver klasse.
Det som faller enkelte tungt for brystet er at enkelte tror det skal opprettes eliteskoler. Aftenposten hadde et oppslag om undommer som skulle spesialisere seg i tysk. Tyskland er Norges største handelspartner..
Elever på videregående skole sliter mest med matematikk og tysk. Det viser de foreløpige karakterstatistikkene for eksamen våren 2010.

Aftenposten refererer  8.juli 2010 at karakterstatistikken ikke er lystig lesning og at de lave ferdighetene i matematikk og tysk vekker oppsikt. Dette ifølge en undersøkelse fra Norsk lektorlag.

Svake tyskkarakterer uroer næringslivet.
Med en gjennomsnittskarakter på 2,8 i Tysk I og 3,1 i Tysk II på avsluttende skriftlig eksamen, er norske elever dårligere i tysk enn i realfagene biologi, kjemi og fysikk. Det uroer norsk næringsliv.
I det samme innlegget skriver Borgen: «Enhetsskolener en helt sentral byggestein i det pluralsitiske og tolerante Norge.Det er viktig at unger i Norge går sammen til samme skole i nærmiljøet og lærer å kjenne hverandre på godt og vondt og på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer»

Enhetsskole er et skolesystem der det gis lik utdanning på ungdomstrinnet til alle elever, uavhengig av akademiske ferdigheter og bosted. Norge var et av de første land som innførte et slikt system .Senere innførte Storbritannia , Sverige ,Finland og Irland  den samme skolen.1960- og 1970-årene.

Den enhetsskoletanken som har vært drivkraft bak skoleutviklingen på 1900-tallet både i Europa og i USA har et noe  annet preg enn i Norge. En hovedsak har vært ønsket om at alle skal ha samme sjanse til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.
Motsetningen til enhetsskolen er skoler som prioriterer kvalitet framfor at alle skal være like. Kritikere mener at enhetstankegangen går på bekostning av faglig kvalitet. Innføringen av enhetsskoler har ført til større interesse for privatskoler, hvor kvalitet vektlegges foran målet om at alle skal være like.
I lørdagens nummer av Dagens Næringsliv får da også Marianne Borgen tilsvar fra poltisk redaktør i avisen Sofie Mathiassen.
Sofie Mathiassen er lei av snakket om at enhetsskolen skal sikre mangfold. Dersom alle skoler skal være like blir de like. Enhet eller» like «er egentlig det motsatte av  mangfold.

Det er her ideologiske skillelinjer tegnes opp. Det er ikke et mål at mennesker skal utvikles til å bli like. Skolen og foreldrene  sammen former barna . Arbeidsplasser, bedrifter og skoler skal ikke og er heller ikke  like.

Alle elever skal ha like muligheter. Men at barna skal formes til å bli  like mennesker, det er ikke et politisk mål, ikke for meg og mange andre.
Det er nettopp denne likhetstanken,presse inn i sjablong ,en ferdig form , som gjør at jeg aldri vil kunne stemme på et sosialistiskparti. Dette er egentlig  signaler fra De Rødgrønne om at de  egentlig ønsker et A4 samfunn. Jeg er i mot at mennsker skal være like. Jeg tror ikke på likhet , men respekt og  forståelse mellom mennesker. Jeg tror også på kunnskap om ulikhetene.
SV´s ordførerkandidat Marianne Borgens venner i Ap og SP snakker så fagert om verdier i skolen, enhetsskolen, likhet , mangfold og flerkulturelle miljøer. Men det henger ikke sammen på en måte. Kravene og ønskene som stilles kan ikke oppfylles uten en kombinasjon av offentlig og privatdrevet skole.

Skoler som St.Sunniva er nettopp skolen i det pluralistiske og tollerante Norge.
60% av elevene har en forelder fra et annet land og 40 ulike nasjonaliteter er representert. Som kjent er St.Sunniva en privatskole.
Statsministeren i Norge Jens Stoltenberg skal ha hatt problemer med å lese i starten, hva gjorde forldrene annet enn å sende ham til Rudolf Steiner Skolen , også her en privatskole.

Tidligere i år så vi også Aktahar Chaudhry fra hennes eget Sosilistisk Venstreparti som også bryter helt med verdiene som de rødgrønne parteiene har.
Det nærmiljøet som Marianne Borgen skriver så varmt om er helt uvesentlig for stortingets visepresident og SV representant Aktahar Chaudhry .
Han sender sin sønn til Tåsen for å gå på skole, men bor selv på Furuset. Det skal med andre ord være en regel for ham og  en annen for meg.
Hvor ble det av likheten ? Er dette SV politikk? En regel for meg som vanlig Oslo borger og en annen for SV representanter på Stortinget?
Verdiene til SV og de Rødgrønne er ikke verdt mye. Det blir med prat.

Det er bra at skolebyråd og Høyremannen Torger Ødegaard tuller med enhetsskolen. Selv om Marianne Borgen mener noe annet. Hvis en heller  bruker begrepet prøve ut nye ting, så er jeg som forelder til en 9 åring glad for dette. Hvis ingen prøver ut ting i skolen vil vi ikke kunne vite hva som fungerer best.

Åge Aleksandersen politiske markering og manglende troverdighet

Jeg sluttet å kjøpe musikken med Åge Aleksandersen da han begynte for seg selv.

Jeg kjøpte musikken hans da han spilte i Prudence og sang på engelsk.

Prudence var grensesprengende i sin musikk form

Noen av sangene husker jeg het «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished»”What Man has made of men” og Drunk and Happy, det svingte og var moro og stilen ble etter hver kalt trønderrock.

Prudence på soire på 70 tallet.

Jeg hadde to Prudence opplevelser som ung . På skolefest og festival.

Skolefesten var i Oslo, på Skøyenåsen skole. Det andre var i Holmenkollen på Ragnarock Festivalen

Det var med Terje Tyssland på trekkspill, orgel og piano og med bl.a. Åge Aleksandersen som sang og spilte gitar.

Åge Aleksandersen hadde langt hår og snekkerbukse som sceneantrekk og hoppet rundt. Opplevelsen av Aleksandersen den gang var positiv og ganske dynamisk. Trekkspillet til Terje Tyssland ble slengt rundt etter inspirasjon av Keith Emerson og Jimi Hendrix. Vi kjøpe vinyl på den tiden , men sluttet med det da Prudence tok slutt . Det var ikke så mye moro med Åge Aleksandersen som solo artist. Det hele ble litt alvorlig, ikke så mye trekkspill, det ble også litt for folkelig for en urban ungdom.

Mye suksess for Åge Aleksandersen og bra er det for mange.Han er utnevnt til kommandør av St.Olavs Orden i 2006. Å leva livet er fint , men med for mye lys og varme blir det litt treig sirup. Etter hvert fikk Åge Aleksandersen markeringsbehov for å fortelle hvor han står politisk.

Han skrev:

Æ syns at Reagan e ein tulling
 og at vintern e før lang
hvis æ mesta dæ vart livet mett
ein tung og dyster sang.

Hvem som inspirerte Åge Aleksandersen til dette vet vi lite om. Inspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch.Det er andre tekster og fremføringer som vil bli husket som bedre og troverdig enn dette.

Geir Mo i Fremskrittspartiet er frustrert over Åge Aleksandersens markeringsbehov. Mange musikere er på venstresiden politisk. At noen artister da velger å engasjere seg er greit. Det er en ærlig sak å støtte et politisk parti også når du spiller gitar. Har allikevel vanskelig for å tro at SV får økt oppslutning for Ida Marie som synger på møter ei heller da Gatas Parlament som skal være stemmes sankere til partiet Rødt.

Jeg deler Geir Moes frustrasjon over at så mange artister tilsynelatende står til venstre. Det hadde vært hyggelig om Åge sang mer om høyrepolitikk. Geir Mo viser til Christian Ingebrigtsen fra A1 som skrev Fremskrittsparti sangen uten engang å sympatisere med FRP. Mo hadde nok ventet lignende holdning fra Åge Aleksandersen.

Sosialismens og djevelens fyrvokter.

Det hadde vært hyggelig om, Djevelen ikke hadde all den gode musikken…

som grunnleggeren av Frelsesarmeen William Booth sa. Men å være artist betyr selvfølgelig ikke at man må legge bort sitt politiske engasjement. Det er vel og bra med engasjement, selv om det lett blir følelser og sentimental smørje.

Stortingsrepresentant Snorre Valen fra SV nylig kommenterte på P3, blir musikk ofte dårligere når den blir for politisk.

Åge Aleksandersen og Jens Stoltenberg

Ikke så veldig realpolitisk erfaring akkurat han Åge . Ikke så analytisk at det gjør noe.

Åge Aleksandersen er sosialist

Åge Aleksandersen er sosialdemokrat. Det har han alltid vært og det kommer han sannsynligvis til å forbli. At han da lar seg engasjere av Fagforbundet er for de fleste uproblematisk .

Men andre vil ikke spille musikken hans nå siden han knyttes så tett opp mot Fagforbundet & LO hvis en skal stole på kommentarene i forskjellige aviser . Men det er sikkert hyggelig for norske byer og bygder å få en konsert mellom all den politiske propagandaen.

Fagforbundet bruker mer enn 6 millioner på Åges valgkamp turne..

LO betaler seks millioner kroner for at Åge Aleksandersen skal holde 18 konserter for medlemmene. Det hører med til historien at Åge gir en større rabatt til LO som dekker utgiftene til disse valgkamp konsertene.

På Åge turneen bruker LO forbundet Fagforbundet mer enn 6 millioner kroner. Dette kan virke som er omgåelse av partiloven. Alle partier burde selvfølgelig vært invitert!

Vi er gode nok til å kjøpe platene hans og gå på konsertene hans, men han kan altså ikke ta jobber for organisasjoner og partier med ikke-sosialistisk politisk ideologi.

Om konsertene hjelper Arbeiderpartiet en helt annen sak.

Jeg tror svært få stemmer AP bare fordi Åge A. gjør det.

Men litt musikk mellom øktene har da aldri skadet noen?

Musikalske helter er ikke alltid på venstresiden politisk.

Ja vi får leva livet i Norge med kulturen vi har, politikken og den innflytelsen vi tar inn over oss i vårt annerledes land. Selv om Leder for Rød Ungdom, Mimir Kristjansson, trodde at Dylan hørte til venstresiden politisk så var og er ikke Bob Dylanen radikal barrikade stormer.

Bob Dylan og Muhammed Ali

Tvert imot; hvis man skal kategorisere Dylans politiske engasjement, er det nok mest korrekt å regne han som en tradisjonell, nasjonalistisk konservativ.

Joey Ramone var ivrig republikaner

Joey Ramone sangeren i punke bandet Ramones sa :”God Save America and George W. Bush”

da Ramones ble innlemmet i Rock’n Roll Hall Of Fame.

James Brown og Elvis var begge erklærte republikanere.

Norge er det eneste land i verden der misunnelsen er sterkere enn seksualdriften.

Misunnelse er noe av det styggeste som er. Misunnelse kan minne om vulgær forakt for rikfolk.

Få mennesker har styrke nok til å kunne prise en venns fremgang – uten misunnelse.

Misunnelse er en følelse. Den gjør seg merkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler, og kan bli utløst ved at en person sammenligner seg selv med et annet menneske.

Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.

I den katolske tradisjonen er misunnelse (invidia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.

Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd, og også med sjalusi.

Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk.

Misunnelse fremstår muligens som et instinkt,en del av barnelærdom,eller som en del av oppdragelsen en har med seg fra hjemmet.

Det er vanskelig selv for en vanlig lønnsmottager å forstå kritikken og misunnelsen som er rettet mot rike mennesker .Det virker noe som om det et medfødt hos mange nordmenn.Misunnelsen som vi har arvet er fundert i menneskelige mekanismer og en særegen definisjon om hva som er rettferdig og hva som ikke er rettferdig.

Uten at jeg har nøyaktig oversikt over hva Stein Erik Hagens selskaper har gitt til fellesskapet synes Arbeiderpartiets Statsminister Jens Stoltenberg utsagn urimelig og fylt med den sedvanlige misunnelsen som har vært typisk for den ideologiske ballast som Arbeiderpartiet har representert gjennom mange år.

For enkelte er det til og med vanskelig å akseptere at produksjonsmidler er privat eiet.

Det er allikevel vanskelig for meg å forstå at noen ikke skal betale skatt til felleskapet som en plikter å gjøre. Det gjør nok Hagens, Sveaas og Christian Ringnes selskaper. Men det er tydelig ikke nok for Statsminister Jens Stoltenberg og hans partikamerater i Arbeiderpartiet.

På den annen side hvis en betaler 90% skatt er det surt og kanskje relativt lite igjen. På min lønn ville det være en katastrofe , men tjener en 1000 000 i måneden blir det en del å leve for naturligvis.

Enkelte flytter derfor forretninger til Kypros eller f.eks Sveits for å unngå skatt. Abba og The Rolling Stones er eksempler hvor skatten ble for høy. The Rolling Sones stakk til Frankrike på 70 tallet og skulle etter sigende ha gått konkurs den gangen.

Å være rik i Norge fører ofte til misunnelse. Det er ofte velstående, dyktig kreative grundere som får pepper for sin oppnådde posisjon eller rikdom.

Det er litt spesiellt å følge debatten rundt Christian Sveaas og Stein Erik Hagen. Christian Sveaas skrev en kronikk i Aftenposten hvor et av hovedpoengene var Ikkemobbkameratenmin. Kameraten refereres til er Stein Erik Hagen.

Gjennom hardt arbeid og kløkt har Hagen bygd opp en av landets største matvarekjeder. Pengene han tjente på det, har han senere investert i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter, der han er hovedeier og styreleder. Stein Erik Hagen er samfunnsinteressert. Han gir hvert år store summer til veldedige formål og til forskning. Og han deltar i samfunnsdebatten med liv og lyst, slik gode samfunnsborgere bør. Man kan være saklig enig eller uenig med ham, men det er hans positive engasjement som er verdt å merke seg.

Hvis en blar igjennom Dagsavisen; regjerings og Arbeiderparti organ, forstår jeg at Stein Erik Hagen blir skuffet og ganske sår.

Det er greit med ytringer,men med karaktrestikker som : «Størknet svette på Pizzan»,»Pizza som Hagen er blitt rik på», «Hagens beskyldes for sutring»,Arbeiderpartiets tidligere nestleder Thorbjørn Berntsen bruker «Jøye meg « «Grandiosabaronen» flere ganger og siterer Berthold Brecht til og med.

Thorbjørn Berntsen,tidligere nestleder i Arbeiderpartiet ser tilsynelatende ikke noe problem med støtten fra LO til Arbeiderpartiet. Artikkelen er datert 29.6 Dagsavisen.Det er flere artikler som er rett og slett dritt slenging og ikke særlig verdig skrivning.

Frittfremformobbingavrikemennesker?

Som takk er Hagen blitt sjikanert av en samlet venstreside med statsministeren i spissen, og av mange medier. Hagen snakker bare tull, skriver Dagsavisen videre. Er det virkelig fritt frem for et riksdekkende medium å trakassere en privatperson for hans politiske sympatier og meninger? Er det greit å mobbe et menneske fordi det er formuende? Spørsmålet redaktør Knut Olav Åmås nylig stilte i Aftenposten , er betimelig: Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?

DetseruttilatdetbliretpositivtvedtakiforååpneenkvinnekulturparkpåEkeberg.

Litt «lommerusk»

Knut Olav Amås i Aftenposten skriver: La debatten de to neste månedene bli preget av saklig kritikk. «Ikke som den fra Kari Jaquesson, som karakteriserer de 300 millioner kroner Ringnes vil gi til prosjektet som «lommerusk, billig husleie for å drive lukrative forretninger midt i paradiset» (Dagbladet 22.5.).

Gaven fra Christian Ringnes er ikke til å tro egentlig: 300 millioner, inkludert 100 til vedlikehold, er «lommerusk»?

Sammen med en kjendisallianse – Abid Q. Raja, Kari Gjærum, Silje Nergaard og Dorthe Skappel – skriver Jaquesson i Aftenposten 19.5. at skulptur- og kulturminneområdet vil bli en «underholdningspark» med «lys, farger og show» og «nakne kvinnekropper i stein og metall». Erdettekunstforaktellerbarevulgærforaktforrikfolk?

I samme divisjon av nedlatenheter spiller Anders Heger. I Aftenposten 9.6. snakker han om å «gi fra seg et av indre Oslos siste stykker ren natur til en tilfeldig millionær» og at parken «speiler et teit kvinne- og kunstsyn». Heger anklager også Christian Ringnes for «dårlig smak». Er hensikten å skremme folk som har mer enn de trenger, fra å gi noe tilbake til samfunnet?

Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?

Pressen og spesielt kretser rundt regjeringen med statsministeren i spissen har tatt for seg Stein Erik Hagen og hans familie og bedt familien yte mer til fellesskapet. Dette har gjort Stein Erik Hagen sår og fornærmet.

Stein Erik Hagen gir klare meldinger til media om hva han mener.Han angriper konstelasjonen Arbeiderpartiet og LO. Jeg kan nok være enig med ham om det meste han sier. Det kan godt være at Stein Erik Hagen er tilfreds med med og omgås de kongelige og statsministeren. Hagen må derfor tåle å være i rampelyset, men han har min forståelse hvis kan føler seg mobbet og trakasert av Statsminister Jens Stolenberg,Arbeiderparti medlemmer og deler av pressen.

En av grunnene til at jeg ikke er sosialist er at menneskets spesielle egenskaper eller talenter ikke blir prioritert i sosialistenes løsninger i skole etc. Det blir en konflikt mellom fellesskaps tanker og individbaserte ideér.