Arkiv

Posts Tagged ‘Norway’

Beredskap, pasifisme og passivitet?


 

Beredskap ser ut til være vanskelig for regjeringen . Fra Wikipedia kan en lese  :  Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall. Beredskap omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved en hendelse, for å beskytte personell, materiell og verdier.

Det vi har sett av terroren i Algerie for 10 dager siden handler utvilsomt om  manglende beredskap hos selskapene og de involverte landene.  Beredskap mot angrep fra militante islamister som vi fra før vet ikke skyr midler for å nå sine mål. «Muslimer skulle spares og   resten ble  drept».

Det er etter hvert blitt klart at både BP og Statoil  ikke ønsket å delta på sikkerhets kurs. Aftenposten i går viste  meldinger om at Statoil og regjering ble advart mot terrorfaren allerede i 2011 , uten at noe skjedde hverken i Regjeringen eller Olje og Energi departementet. Hva årsaken til dette er kan en saktens spørre seg.

Passivitet og pasifisme.

Er det noe med en verdighet og moralsk holdning overfor det å i det hele tatt ,kanskje, ta i et våpen som gjør at vi igjen blir utsatt for «uventede» angrep? Er det byråkratiet som er tungrodd? Uklare ansvarsforhold etatene i mellom? Er det en sammenrøre av pasifisme  og passivitet ? Hva med å være føre-var for en gangs skyld?

Til tross for gjentatte advarsler og signaler fra  Norges ambassade i Algerie allerede i 2011 reagerte man altså  ikke . En rapport er ført i pennen av ambassadør Arild R. Øyen og sendt til Utenriksdepartementet sommeren 2011, halvannet år før gisselaksjonen på gassanlegget.

Som mange ganger før tar det svært lang tid før vi ser handling etter at en bekymringsmelding er mottatt.Hvis det overhode kommer noen som helst handling i .

Den Norske Stat er hovedaksjonær i Statoil med 67% eierandel. Det er klart at den norske stat må ta sin del av ansvaret for sikkerheten på Statoils installasjoner også i utlandet. Statsminister Jens Stoltenberg vrir deg unna så godt han kan med å gi det Algeriske regjering ansvaret for sikkerheten alene.

Beredskapen må tas mer alvorlig

Beredskapen må tas mer alvorlig

Reklamer

Ikke sigøynere som telter i Oslo, men arbeidsløse rumenere


I den senere tid er det skrevet mye om sigøynere som camper i Oslo og andre byer i Norge. Pressen skriver mange spaltemetere om et fenomen som ikke er spesielt eller nytt. Strømmen av rumenere og sigøynere har eksistert i flere år i mange land i Europa. Den forrige presidenten i Frankrike Nicolas Sarkozy sendt ut 8000 rumenere/sigøynere med et par tusen kroner i lomma og 100 euro i bonus for barnet for et par år siden . Nordmenn reiser også rundt i Europa i sommerferien, men vi tigger ikke til forskjell . En vil også fort støte på tiggingen i byer som Roma, Paris og København, i tillegg til Oslo, Bergen og Trondheim. Det vi nå ser i Norge er ikke så spesielt som mange vil ha det til.
Ok, det er sommer og agurktid for pressen. Det jobbes allikevel jevnt og trutt blant de av journalistene som ikke er på ferie. Nå er ikke rumeneres reiser rundt i Europa en agurk emne i seg selv, tvert i mot. Men pressen har hjulpet godt til med å sette lys på rumeneres situasjon, og ikke etter alt å dømme på sigøyneres sak. Sigøynere er en av flere folkegrupper i Romania. Minoritetene i Romania består også av tyskere, ungarere, ukrainere og jøder.
Ikke sigøynere , men vanlige rumenere.
Nå er «nyheten» om en strøm av sigøynere/rumenere tygget på en stund og neste stadium for pressen er å hente inn eksperthjelp i saken rundt rumenerne som slår seg ned steder i Oslo.
TV2 henter nå inn ekspert hjelp fra Sigøynerkongen Rene Karoli og advokat Tor-Egil Staff. Men da Rene Karoli skulle møte sitt eget folk på Årvoll i går,ble Karoli overrasket da han fant ut at folket på Årvoll ikke er sigøynere, «de skjønner ikke hva jeg sier på vårt språk» Dette er ikke sigøynere dette er vanlige rumenere.
NRK brakte med seg arbeidssøkende rumenere til NAV på Bjerke i går. En opprivende historie egentlig, hvor den ene av de arbeidssøkende var analfabet. Tall fra NAV viser imidlertid at det er det samme antallet arbeidssøkende rumenere så langt i 2012(27) som til samme tid i 2011, med andre ord er ikke rumenere spesielt opptatt å søke jobb her, som egentlig er en del av forutsetningen for å være i Norge..

Bydelsutvalget på Bjerke i Oslo har vært på befaring med bydelsoverlegen og funnet det riktig å stenge leiren. Dette er et pålegg bydelen har myndighet til å gjøre. Oslo kommune har pålagt rumenere å flytte, men organisasjonen Folk er Folk og eier Vanessa Quintvalle stikker kjepper i hjulene for vedtaket. Folk er Folk klager saken inn og deleier av eiendommen på Årvoll Vanessa Quintvalle vil bedre sikkerheten. Sirkus Staff skal redde romleieren. Nysgjerrige valfarter til tomten på Årvoll for å se på sirkuset, nå mangler bare popcorn for å få maks underholdnings effekt.

Vanskelig for den politiske ledelsen i Oslo ,men holder de stø kurs ?

Det synes som om handlekraft er fraværende i Oslo kommunene. Det er så mange ytringer og synsinger fra forsljellige hold at kommunen fremstår som vinglete. I går vedtok som sagt administrasjonen i Bydel Bjerke i Oslo å stenge sigøyner/romleiren med øyeblikkelig virkning . I dag er de samme lokalpolitikere på ny befaring i det samme området med tanke på å omgjøre vedtaket. Selv om Dagsavisen på lederplass prøver å gi Høyre og FrP skyld i å ønske deportasjoner, synes en å være langt fra å sende rumenere med buss ut av Norge.

Miljøkatastrofen er menneskeskapt, det samme er også situasjon med reisende sigøynere og rumenere i Europa.

Situasjonen er skapt av pressen, historien, og etter alt å dømme en udugelig rumensk regjering. Rykter om et forestående kupp florerer .
Debatten i lille Norge er svært opphetet nå. Pressen bør være seg sitt ansvar bevisst , nå må diskusjonen ta en annen retning. Enkelte beskylder myndighetene for deportasjon ved å sende rumenere ut av landet. Andre klager over høy kriminalitet , gjenstander som blir stjålet og gamle mennesker som blir overfalt av «pakket» fra Romania .

Debatten i Norge er nå preget av FRP og Dagsavisen som prøver å få billige velkjente politiske poenger , posøren Tor-Egil Staff,Rene Karoli og andre mer eller mindre velkjente rikssynsere.

Et rumensk bilde fra andre halvdel av attehundretallet . Nasjonalromantiske kunstnere støttet kampen for uavhengighet. Bilde kalles Romania revolutionara , malt av C.D.Rosenthal

Et rumensk bilde fra andre halvdel av attehundretallet . Nasjonalromantiske kunstnere støttet kampen for uavhengighet. Bilde kalles Romania revolutionara , malt av C.D.Rosenthal

FOLK ER FOLK STØTTER ANARKI OG LOVBRUDD


 

Det er småtterier de problemene vi har med strømmen av sigøynere i Norge for tiden.Småtterier i antall.I Paris er det 8-10000 og store antall er det også i Roma.Enkelte prøver å vise sympatier og andre sender fyrverkeri mot leiren i Oslo.Innslag på TV nyheter med intervju av lokalbefolkningen vitner om lite toleranse. Turgåere liker dårlig at sigøynere nå bor i deres naturlige turområde.
Det ville hjulpet Sigøynerene om de sluttet med utbredt kriminalitet som de er registrert for, blandt annet her i Oslo.Om sigøynere også sendt barn til skolen ville de ikke ha mulighet til å farte rundt som de gjør.

FOLK ER FOLK organisasjonen fabrikerer arbeidstillatelser som ikke har noe med virkelighet og lovverk å gjøre.De virker rett og slett useriøse og synes å styre dette med en konfronterende linje og nærmest stimulere til lovbrudd .Her er markeringene i fleng .Folk er folk hjelper også indirekte de kriminelle forgreninger i Europa som er forbundet med sigøynere.

Det er selvfølgelig en tragedie at romfolket som gruppe også blir brukt av politiske interesser , folket har det kummerlig i Romania og hvor tigging er forbudt .Og det fremkaller selvfølgelig sympatier fra mange for romfolkets sak.Problemene er i stor grad sigøynerenes feil.

Det er bra myndighetene så langt i Oslo virker målbevisst på at sigøynerene skal vekk, men håndtere dette med forsiktighet .

 

Media og AUFere går hånd i hånd for å definere hva som er riktig å mene.


Det er noe klamt over ytringsfriheten i Norge nå.I kjølvannet av rettssaken etter terroren i Oslo og på Utøya i fjor. Det må være mulig å være islam kritisk uten å bli merket som høyreekstrem. Det er som om media og AUFere går hånd i hånd for å definere eller sette dagsorden på hva som er eneste riktig mening. Har en ikke den riktige meningen så er en høyreekstrem eller har mangefult utvikledede sjelsevner.
Dommeren i rettssal 250 er svært raske med å kneble Anders Behring Breivik.Selv om ABBs forbrytelse er uhyrlig må han kunne svare på relevante spørsmål. Naturligvis blir Breivik opprørt over diskusjonen om tilregnlighet og eventuelle sykdommer eller syndromer han skulle ha. Det er en tvilsom  håndtering av skillelinjen mellom det som oppfattes «den politiske talerstol» for ABB og det som han rasjonelt sett har rett til å svare på som innbygger i en rettsstat

Skal vanlige lønnsmottagere stille med lua i hånda overfor bonden igjen?


Mitt oppgjør med bondenæringen:

  • Bonden er overklassen på bygda
  • Norske bønder har økt produksjon med færre årsverk i næringen.
  • Årets krav fra bøndene vitner om dårlig kontakt med virkeligheten.
  • Bøndenes inntekter steg med 57,5 prosent i perioden 2006–2010 mot 21 prosent lønnsvekst for andre grupper

Bonde markering i byen


Hvem er grådig, norske bønder eller matvarekjedene i Norge?

Hvem stikker av med det meste av pengene vi betaler for mat? Hva er årsaken til at Norge har dyr mat sammenlignet med andre europeiske land?

Det er bred politisk enighet om at det skal være matproduksjon i Norge. En må allikevel stille seg spørsmålet til hvilken pris. Hva er forbrukere villig til å betale?

Senterpartiets landbruksminister Lars Peder Brekk på harrytur i påsken.

Senterpartiets landbruksminister Lars Peder Brekk er til og med observert i handle kø i Sverige samme med oss andre som håper på en bedre pris og ikke hadde annet å gjøre sist påske.

Det må gjerne produseres mat i Norge, selv om det ofte er billigere og bedre mat fra andre land. Men med så mange konkurranse fordeler, krav som stilles fra bøndene, innkjøpsordninger og andre gode finansierings ordninger er dette en urimelig fordel for bøndene.

Bøndene påstår at jordbruket er i fare og at hensikten med aksjonene er å vekke folket. Det er vanskelig å se faren som bøndene snakker om. Statistisk Sentralbyrås beskrivelse av utviklingen forteller om en annen virkelighet.

SSB skriver:

«Jordbruket har dei siste tiårene gjennomgått ei rask utvikling mot færre og meir effektive jordbruksbedrifter. Denne utviklinga har skjedd utan at jordbruksarealet i drift er blitt mindre».

Tette bånd mellom Bondelaget, samvirkene og Landbruksdepartementet

Forfatter Svenn Arne Lie, har skrevet debattboken «En nasjon av kjøtthuer», som ble utgitt tidligere i år.

Han skriver i boka:

– Det er svært tette bånd mellom ledelsen i Bondelaget, samvirkene og Landbruksdepartementet. De siste 30 årene har departementet brukt jordbruksforhandlingene til å presse gjennom sin politikk via jordbrukets organisasjoner. Organisasjonene har endt opp i en situasjon der de blir pådrivere for en jordbrukspolitikk som bygger ned norsk matproduksjon, sier Lie .

Norske bønder har økt produksjon med færre årsverk i næringen.

I de siste 30 årene har antall årsverk i jordbruket blitt mer enn halvert. Men samtidig har produksjonen av kjøtt økt med 75 prosent, melkeproduksjonen har gått ned med vel 15 prosent og selvforsyningsgraden har vært uendret på omtrent 50 prosent.

Faktum er at bøndene produserer mer med mindre bruk av arbeidskraft. Dette burde være en drømme historie som alle næringer streber etter. Men i norsk jordbruk er det meste snudd på hodet.

Siden Spinning Jenny kom på 1800 tallet er antallet bønder i Norge redusert

Siden Spinning Jenny kom med den industrielle revulusjon på 1800 tallet er antallet bønder i Norge redusert

Kravet fra bøndene vitner om dårlig kontakt med virkeligheten.

Kravene som bøndene trodde de kunne stille er 27 000 kroner som er langt over hva statsansatte(17 000 kr?) KAN få i økning av lønn ved lønnsoppgjøret for i år.

En skulle tro at de tomme smørhyllene før jul hadde gjort bønder og bondeorganisasjoner ydmyke. Absolutt ikke, heller det motsatte. Etter et mislykket raid mot julen angrep de nå også 17. mai. !

Handler om høyere lønninger

Bondeorganisasjonene påstår at høyere inntekter til bøndene må til for å stoppe utviklingen. Og det som har gjort bøndene rasende, er landbruksminister Lars Peder Brekks tilbud om en inntektsvekst på 4,5 prosent. Lars Peder Brekk angrer sikkert i dag på at han kalte tilbudet historisk godt, reksjonene fra bøndene uteble som kjent ikke.

Usolidariske bønder

Hadde bøndene tatt en prat med arbeidstagere i konkurranseutsatte industribedrifter for å bli realitetsorientert ville de fått beskjed om at 4,5 prosent er et strålende tilbud.

Spesielt når det kommer på toppen av mange gode år. Bøndene har nemlig fått mye igjen for at Senterpartiet sitter i regjeringen. Deres inntekter steg med 57,5 prosent i perioden 2006–2010 mot 21 prosent lønnsvekst for andre grupper

Kun 25 prosent av jordbrukshusholdningene inntekter kommer direkte fra jordbruket, så bøndene har allerede skaffet seg inntekter fra andre steder. Men de velger allikevel i yrket selv om timebetalingen er lav. Og da er det egentlig ikke så mye myndighetene kan gjøre.

Det er ikke enkelt å vite hvilke av partene en skal tro på.

Det er mange regnestykker og kjøpte undersøkelser og målinger fra organisasjonene som skal passe et politisk mål eller synspunkt. Bonden hevder sikkert at lønn per time er veldig lav hos bonden. Andre hevder at det er matvarekjedenes fortjeneste som er grunnen til høye matpriser i Norge. Det er også et regnestykke som beviser dette også.

 

Bøndene har aksjonert med å sperre utkjøring av mel fra møller. Bildene har vist store John Deere traktorer i millionklassen som har sperret veier også på Vestlandet. Bøndenes renommé er blitt frynsete og møter derfor lite forståelse hos folk i andre næringer for de astronomiske og usosiale krav som stilles.

Bonden blant de kondisjonerte på bygda

Jeg overhørte en 1.mai tale med tidligere leder av Arbeiderpartiet Reiulf Steen for en tid tilbake. Det var en tale om Reiulf Steens oppvekst og mangel på mat som var før. Reiulf Steen er født på Hurum i Buskerud.

Talen beskrev hvor tungt det var å måtte spørre bonden om mat under 2.verdenskrig. Det var trange kår og alle hadde ikke mat. Det var ikke enkelt å tigge og Reiulf Steen beskrev hvor nedverdigende det var å stå der med lua i hånda og be om mat.

Mitt oppgjør med bondenæringen er basert på en artikkel i Dagens Næringsliv 16 mai.

Er det vanlig at Irakere kaster sko for å ytre seg ?


Irakere kastet sko både på George W.Bush og Anders Behring Breivik.
Morder, morder! Du drepte min bror, ropte irakeren Mustafa Quasim som kastet en sko mot Anders Behring Breivik i Oslo Tingrett i dag. Det er forståelig at en bror vil være til stede under rettssaken hvor bror er drept. Det var nok forståelse for hans sak i retten i dag. Men pressen må vokte seg for å legitimere eller gi noe som helst aksept for slike handlinger. Retten og demokratiets mølle maler kanskje ikke fort nok for en iraker . Det er ikke lange demokratiske tradisjoner i Irak Dette er en vanskelig sak , men spillereglene i Norge og demokratier må følges .
Å få en sko mot seg er for noen den verste ydmykelse. Den som får en sko mot seg er like lite verdt som skiten man tråkker på.
Det er ikke akseptert at mobben , med lovløshet tar over. Det er all grunn til å kritisere sikkerheten i Oslo Tinghus i dag.
Under innledningen av saken roste utenlandsk presse nordmenn for roen og verdigheten under saken. Roen og verdigheten sprakk i rettssal 250 i dag.
En annen irakersom også kastet sko på George W.Bush i 2008. Den irakiske journalisten Muntazer Al-Zaidi klarte ikke å styre seg under en presse konferanse hvor Bush og den irakiske statsministeren hodet en felles pressekonferanse i Bagdad. Den gangen skrek irakeren » her er avskjedskysset din hund». Ikke nok med en sko , Muntazer kastet 2 ganger og bommet som Quasim i Oslo i dag. Bush kommentar var med et smil : bare så dere vet det det var størrelse 10.

Hysteriske reaksjoner på Hans Rotmo sang : Vi fra andre


Humor handler ofte om å tøye grenser. Chaplin og Monty Python er et par eksempler på.
dette . Vi lo godt og ler fremdeles litt av Charlie Chapilns og Monty pythons gamle filmer og sketsjer . Otto Jespersen skriver om Baron Blod for 10 år siden og satan ikke akkurat milde tekster. Men grensene tøyes og det som en reagerte på for 10 år siden , reagerer en ikke på i dag.

Hans Rotmo kjent fra Vømmøl Spelemans lag har skrevet en tekst basert på Henrik Wergelands Vi ere en nasjon vi med og kalt den: Vi fra andre. Mange har reagert overraskende negativt på denne teksten.
Aftenposten og Vidar Kvalshaug snakker om trønderockens svarteste uke og roper på Åge . Ikke Samuelsen men Aleksandersen.
Teatersjef ved Trøndelag Teater Kristian Seltun sier Hans Rotmo vil ha større hell med å selge ideene sine til teatre i Ungarn enn til Trøndelag Teater.
Han hisset på seg kristenfolket med «Vårres Jul» for over 30 år siden. I 2010 så «Vårres jul 2» kritisk på islam. To år senere tar Hans Rotmo tak i innvandring. Aftenposten savner Åge.
Aftenposten savner sosialdemokraten Åge Aleksandersen. Hva er det som skjer? Den gamle marxisten Rotmo skriver er tullete tekst om nordmenns holdninger til innvandrere . Dette synes jeg han treffer ganske bra. Rotmo slenger med leppa om NAV , han synger om løk og hasj. Ganske drøyt , men moro er det. Har ikke problemer med å kjenne meg igjen fra min egen oppvekst på Oslo øst . Fremmed frykt pendlere og » indianere «fra Hedmark som bodde i brakke og snekret  hus. Snekkere fra bygda var med andre ord uglesett på 60-tallet før pakistanere kom til Oslo området.
Ser en på det Rotmo har uttalt og sunget gjennom årene hører dette vanligvis hjemme på den venstresiden politisk. Har vanskelig for å se at Hans Rotmo er blitt rasist. Som mange marxist leninister før ham har han kanskje skjønt det ideologisk forkastelige i marxist leninismen, men rasist er han ikke .

Overdramatisering fra Trøndelag Teater

Teatersjef ved Trøndelag Teater Kristian Seltun sier Hans Rotmo vil ha større hell med å selge ideene sine til teatre i Ungarn enn til Trøndelag Teater.
Hans Rotmo hisset på seg kristenfolket med «Vårres Jul» for over 30 år siden. I 2010 så «Vårres jul 2» kritisk på islam. To år senere tar Hans Rotmo tak i innvandring.

Mange tar sangen så alvorlig at jeg lurer på hvor humoren er blitt av:

Danske Piet Hein skrev som kjent:

Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig.

Dette er sangteksten som så mange reagerer på døm selv :

«Vi fra andre»

Vi ere en nasjon vi med /

vi ifra andre stater

Vårt nye land vi frydes ved /

og aldri det forlater

Vi er fra fjerne himmelstrøk /

men vi er ikke på besøk

selv om vi lukter hasj og løk /

og prater rart når vi prater

Hvor er vel himmlen mere blå /

og livet mere rolig?

Til NAV-kontoret kan vi gå /

og støtten er utrolig

Vi kan beholde religion /

Vi kan beholde tradisjon

Vi kan få gratis telefon /

Vi kan få gratis bolig

Vi kutter og snitter i sopper og fitter /

på gutter og jenter og nykonvertitter

Omkjæring er vår kultur /

og vi har mer på lur

Vi ere en nasjon vi med /

nasjonen i nasjonen

Om noen år så skal du se /

vi starter revolusjonen

Den som mange pratet om /

ja pratet om, men ikke kom

bash the bankers – to jest moy dom /

insch Allah – come on then!

Vi jobber og sliter og pisser og driter /

mer enn både nordmenn og briter

Hver tyrkisk mexicansk polakk /

er bestandig blakk

%d bloggere like this: