Beredskap, pasifisme og passivitet?

 

Beredskap ser ut til være vanskelig for regjeringen . Fra Wikipedia kan en lese  :  Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall. Beredskap omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved en hendelse, for å beskytte personell, materiell og verdier.

Det vi har sett av terroren i Algerie for 10 dager siden handler utvilsomt om  manglende beredskap hos selskapene og de involverte landene.  Beredskap mot angrep fra militante islamister som vi fra før vet ikke skyr midler for å nå sine mål. «Muslimer skulle spares og   resten ble  drept».

Det er etter hvert blitt klart at både BP og Statoil  ikke ønsket å delta på sikkerhets kurs. Aftenposten i går viste  meldinger om at Statoil og regjering ble advart mot terrorfaren allerede i 2011 , uten at noe skjedde hverken i Regjeringen eller Olje og Energi departementet. Hva årsaken til dette er kan en saktens spørre seg.

Passivitet og pasifisme.

Er det noe med en verdighet og moralsk holdning overfor det å i det hele tatt ,kanskje, ta i et våpen som gjør at vi igjen blir utsatt for «uventede» angrep? Er det byråkratiet som er tungrodd? Uklare ansvarsforhold etatene i mellom? Er det en sammenrøre av pasifisme  og passivitet ? Hva med å være føre-var for en gangs skyld?

Til tross for gjentatte advarsler og signaler fra  Norges ambassade i Algerie allerede i 2011 reagerte man altså  ikke . En rapport er ført i pennen av ambassadør Arild R. Øyen og sendt til Utenriksdepartementet sommeren 2011, halvannet år før gisselaksjonen på gassanlegget.

Som mange ganger før tar det svært lang tid før vi ser handling etter at en bekymringsmelding er mottatt.Hvis det overhode kommer noen som helst handling i .

Den Norske Stat er hovedaksjonær i Statoil med 67% eierandel. Det er klart at den norske stat må ta sin del av ansvaret for sikkerheten på Statoils installasjoner også i utlandet. Statsminister Jens Stoltenberg vrir deg unna så godt han kan med å gi det Algeriske regjering ansvaret for sikkerheten alene.

Beredskapen må tas mer alvorlig