TOR nettverket en kanal til frihet

I tiden Jan P. Syse var formann i Oslo Høyre var jeg redaktør i en intern Unge Høyre avis. En dag måtte jeg kalt inn på «teppet til Jan Syse «etter å ha trykket oppskriften på å bygge en FM sender. Dette var før mangfold i eteren var et faktum. Det var før tiden Høyre var en pådriver for mangfold i eteren.

Mange land i dag forbyr Internet eller gjør mye for å kontrollere det. Land som Kina og Iran fengsler innbyggere og gjør store anstrengelser for å begrense eller hindre bruk.

Når sosiale medier med ujevne mellomrom er tillatt i Syria,brukes de for å kartlegge og forfølge regime motstandere.

The Onion Router Tor nettverket

I følge artikkelen fra Dagnes Næringsliv den 16.april skrevet av Osman Kibar, sitter Jacob Appellbaum på et våpen som forhindrer at spor legges igjen på nettet etter det du har sett på av sider. Jacob Appellbaum er ekspert på datasikkerhet og forsker ved George Washington universitet.

Programmet er en del av Tor nettverket og er en gratis applikasjon som er viktig i blandt annet. Wikileaks aktiviteter , Arabiske/afrikanske revolusjonære ,det amerikanske forsvaret,private og forretnings folk.

Rett før Revolusjonen startet i Egypt ble programmet lastet ned 120000 ganger og bidro etter alt dømme til at flere fikk se hva som egentlig skjedde på gatene i Egypt i motsetning til de rolige bildene fra statlige tv sendinger.

Datalagringsdirektivet øker interessen for programmet.

Jacob Appelbaum hevder at det de driver med er å holde seg anonym på nettet. Slik det er nå legger en lett igjen informasjon om hvor en har vært og samtidig hva en har søkt på osv. Det er ikke primært for å gjøre noe i det skjulte men i vareta anonymitet. Det er økt interesse for programmet i forbindelse med at Datalagringsdirektivet er vedtatt.

Tor handler ikke bare om ytringsfrihet og frigjøring fra tyranner men også om at det er lettere å spre barnepornografi. Dette problemet har TOR personellet undervist det norske politiet om også.

I korthet fungerer det slik at en tar med seg Tor browseren på en minne pinne å stikker pinnen inn i en usb kontakt som Mac eller pc finner og så er det bare og klikke på filen og browser åpner seg. Når en er ferdig med surfingen er det bare å nappe ut minne pinnen og ingen spor ligger igjen på datamaskinen.

Vidalia kontrollpanel med mange instillings muligheter

Jeg har prøvd programmet med en Firefox(4.0 for mac) Web browser. Programmet består av 3 deler Tor, Vidalia, and Polipo.

Vidala nettverket, sist jeg sjekket var 2600 tilkoblet fra hele verden

Vidalia er på en måte et kontroll panel som du gjør forskjellige innstillinger : og vips så får du en melding som dette:

Congratulations. Your browser is configured to use Tor.

Please refer to the Tor website for further information about using Tor safely. You are now free to browse the Internet anonymously.

Additional information:
Your IP address appears to be: 199.48.147.42
This small script is powered by tordnsel
You may also be interested in the Tor Bulk Exit List Exporter

This server does not log any information about visitors.

This page is also available in the following languages:

عربية (Arabiya)BurmesečeskydanskDeutschΕλληνικά (Ellinika)EnglishespañolEstonianFarsisuomifrançaisItaliano日本語 (Nihongo)norsk (bokmål)NederlandspolskiPortuguêsPortuguês do BrasilromânăРусский (Russkij)ThaiTürkçeукраїнська (ukrajins’ka)Vietnamese中文(简)

Det som er så interessant med dette nettverket er at man trenger trafikk fra alle parter for at anonymiteten skal være til stede. Dvs. at forsvaret kan ikke sette opp et slikt nett alene fordi alle da vil vite at trafikk som kommer ut av dette nettverket kommer kun fra forsvaret. De er nødt til å sende trafikk for andre sammen med egen slik at alle forespørsler gjennom nettet representerer en tilnærmet normal blanding av trafikk på Internett.

Trykk på linken http://www.torproject.org/ hvis du vil laste ned og prøve selv.

Det er motsetningsfylt for amerikansk politikk

USA er kommet i et vanskelig forhold i balansegangen mellom informasjonstilgang og ytringsfrihet.

Det var Hillary Clintons forgjenger Condoleezza Rice som startet noe så fint som Global Internet Freedom Task force for at Amerika skulle ha en offisiell politikk rettet mot totalitære regimers brudd Internet frihet. Det utenriksministeren gjør er å føre denne politikken videre.

Utenriksminister Hillary Clinton krittiserer lekasjene til Wikileaks i steke ordelag. Det hun ikke nevner er at Amerikanske myndigheter finansierer utviklingen av Tor nettverket som er vesentlig for Wikileaks aktiviteter.

I følge regnskapene til Tor prosjektete kommer mesteparten av årsbudsjettet på 6 millioner kroner fra BBG. BBG er forkotelse for : Board of Governors. BBG står bak verdens mest omfattende propagandaoperasjon og er styrt av den amerikanske stat. Sjefen og styre utpekes av Barack Obama personlig. 75 % av støtten til Tor-prosjektet kommer fra Obama administrasjonen.

Den amerikanske Utenriksminister Hillary Clinton sa under et foredrag på George Washington University at amerikanske myndigheter var klar til å bistå disidenter bla. i Iran med å omgå hindringer for at disidentene skulle nå frem med budskapet.

Mange tenker på Tor nettverket som en slags anarkistisk sak.Det er helt feil.Å ha internet tilgang er blitt en del av det vi kaller  frihet.Det er viktig for oss å støtte folk i land som har begrensninger i en slik frihet.

Hamas og Det Muslimske Brorskap svekket?

I skrivende stund venter vi og håper at oberst  Muhammar Gadaffi gir  seg i Libya. Hvilke land står så for tur ?

Egyptere og Tunisere er trolig  glade og utålmodige etter  at de gamle ledere i de respektive bland er borte.

Utviklingen i Afrika og Asia går ikke helt som mange  trodd for inntil 6 mnd. siden. Det har vært mange signaler som kan få en til å tro at

The Muslim Brotherhood Muslimbrødrene har en agenda, har en tanke om å erobre verden med sin religion.

En  blir usikker, så langt er ikke bilde entydig at de vil få så mye å si som en skulle frykte.

Bølgen som har fart over deler av Afrika ber om frihet og demokrati noe Muslimbrødrene ikke prioriterer eller har tradisjoner for .

Bilde er ikke helt entydig , men frihet, demokrati er slagord som går igjen .

Opprøret som har bølget over flere arabiske land ser ikke ut til å være basert  på fattigdom og sult.

Aktivistene er tvert imot pent kledd snakker engelsk og er internetbrukere.

Det er mennesker som har god utdannelse men som må livnære seg  på å selge grønnsaker på gaten.

Noe av problemene ligger i den  ekstremt regulerte økonomien i de arabiske landene.

Gjennom Alltop.com fant jeg en  Ny Tid artikkel som gir ettertanke.

Artikkelen jeg referer til   er skrevet av en kvinne født i Uganda ,Irshad Manji. Hun er født  egyptisk-indiske foreldre .Familien rømte fra Idi Amin og flyttet til Canada.

Det er på mange måter en overraskende artikkel til Ny Tid å være, kan være jeg ikke leser Ny Tid ofte nok til å se at det ikke alltid er en ensidig nedrakking av Israel og USA.

Irshad Manji

Hun skriver om ungdom og fremtiden på Gaza stripen. Det handler om terroren fra Hamas og skvisingen fra Israel sin side. Hamas er som kjent en gren av Det Muslimske Broskap.

Ingen steder, bortsett fra i visse afrikanske land, er økonomien mindre fri. Import- og produksjonsmonopol, bistand, priskontroll og korrupsjon demper kreativiteten og gjør i praksis økonomien til et gissel for de politiske behovene.

Ettersom økonomien er så ekstremt regulert, kan den aldri gi arbeid til de utdannede. Uten priskontroll og tariffmurer ville bedriftene blitt stimulert til å satse på teknisk utvikling, som igjen ville ha skapt et marked for disse overkvalifiserte studentene og gitt kreativiteten deres spillerom. I dagens system lønner det seg mer for bedriftene å satse på politisk beskyttelse for å sikre seg fortsatte subsidier og høye tariffer.

Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Framtidstro. Denne artikkelen handler om å se framover, og bevise at Midtøsten kan styres av en ny og frihetshungrig generasjon.

Reisen vår starter i finanskrisens kloakk: midt på Gaza-stripen. Det er den biten av de palestinske områdene som grenser til Egypt, som terroriseres av Hamas og skvises av Israel.

Gaza-ungdommenes manifest

Rett før Tunisia og Egypt havnet på avisforsidene, kom det et helt spesielt utspill fra Gaza. Tre kvinner og fem men – alle universitetsstudenter – sendte ut en melding på internett der de ba om framgang på vegne av den unge befolkingen, som utgjør femti prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere.

Gaza-ungdommenes manifest, som meldingen kalles, begynner med å slakte Hamas, som «har gjort alt de kan for å kontrollere våre tanker, vår oppførsel og våre drømmer». Så raser dissidentene mot Israel, FN og USA. Til slutt snur de seg mot Fatah, det sekulære palestinske partiet som konkurrerer med Hamas om troverdigheten: «Politikk er noe dritt, det forkludrer livene våre», sier en av manifestets skribenter.

Så hva er det egentlig han og aktivistkollegene hans vil? Manifestet sier mye om det: «Vi vil ha frihet. Vi vil være i stand til å leve normale liv. Vi vil ha fred. Er det for mye å be om?»

Et lite framskritt

Akkurat nå ser det dessverre slik ut. Manifestet er blitt publisert anonymt fordi Gaza er et sted der «du kan bli kastet i fengsel når som helst». Og du setter flere enn deg selv i fare. Myndighetene «vil true deg med å ødelegge familieryktet ditt, og da sitter du fint i det».

Likevel er det et framskritt at slike tabubelagte utsagn blir lagt fram i et offentlig rom som Facebook. Det er et tegn på en sunn utvikling som jeg har sett hos unge palestinere i det siste, også blant de som bor på Vestbredden – det andre palestinske territoriet.

Drømmen om frihet

I februar 2005 besøkte jeg studenter på An-Najah-universitetet i hjertet av Vestbredden. Jeg var omringet av diskusjonslystne studenter. «Nå som Arafat er borte», mente en av dem, «er det på tide å akseptere Israel».

Han fortsatte: «Selvsagt vil jeg ha slutt på okkupasjonen, men jeg er også et menneske med drømmer og håp for framtiden. For å oppnå disse drømmene, må jeg leve i fred med jødene, vi må alle gå videre.»

De andre studentene kunne ha skjelt ham ut for å ha tråkket på den nasjonale frigjøringskampanjen. Det gjorde de ikke.

Et år senere i Egypt var jeg ordstyrer i en plenumsdebatt for ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika. De palestinske deltakerne fortalte at deres politikere behandlet dem som «mistenkelige» og «opprørske». Innovative ideer ble avvist som «farlige» av «utilgjengelige» ledere.

Så kom dette: «Vi kan ikke fortsette med å gi israelerne skylden for alle problemene våre. Vi vet alle at holdninger i arabiske samfunn bestemmes av familielojalitet heller enn av fornuft.»

Ingen kunne protestere. Stol på meg, disse ungdommene var gode debattanter. Du skulle bare ha sett hvordan de saudiarabiske jentene kastet seg over dem.

Uansett hva slags uoverensstemmelser de hadde med hverandre, ble alle enige om at frigjøring betyr å lykkes på egne premisser. Det krever frihet.

Fayyad bringer håp

Den gode nyheten er at unge palestinere på Vestbredden har nye håp for framtiden takket være statsministeren deres. Salam Fayyad, en økonom utdannet i USA, har rensket opp i korrupsjonen og jobbet med å oppnå mål.

Under Fayyad har internasjonal hjelp økt – og stort sett havnet der den skal. Økonomisk vekst har nådd tosifrede tall i en tid med global økonomisk krise. Eks-radikalere gleder seg over tanken på at amerikanske universiteter sponser masterprogrammer på Vestbredden. Statsministeren har til og med gått i detaljene og støttet opp om dugnadsprosjekter som bygging av fotballbaner for barna.

Fayyads mål er å bygge et institusjonelt rammeverk som kan berede grunnen for den palestinske staten de kommende par årene. Det er mange aktører på den palestinske arenaen som kunne tenke seg å se Fayyad feile. Det samme kunne sies om mange mektige israelske aktører – helt frem til i forrige uke. Revolusjonen i Egypt gjør Fayyad til et lyspunkt i en stadig mer komplisert konflikt.

Studentene på Gaza advarer om at de «er drittlei av å leve dette livet der vi fengsles av Israel, bankes opp av Hamas og ignoreres av hele resten av verden. Det gror en revolusjon inne i oss …»

I det minste finnes det én araber som kan ha tillit til å høre på dem – og som kan vise andre hvordan de skal lytte.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.

Egyptere er ikke fornøyd med vestlig presses dekning av uroen

Er det Mubarak tilhengere, mobben eller er det spontane reaksjoner blandt befolkningen som fører til noe som ligner en lynsjestemning mot vestlig presse?

VG har et oppslag i dag om vestlig presses dekning av uroen.Torsdag strømmet det inn meldinger om at journalister og reportere er banken opp.En svensk journalist er alvorlig skadet.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund tror i dagens VG at det er neppe Mubarak regimet som står bak angrepene på pressefolk, og at  de har  lite å tjene på dette.VGs Hanne Skartveit skriver i sin blogg fra i dag 4/2/11 at «regimets raid mot media har virket.»Så legger en dette sammen er det noe som minner om anarki akkurat nå i Kairo.

Utfor flere hoteller i Kairo er det mennesker med kikkerter og ser disse et kamerateam blir det varslet til andre som trenger seg inn på hotellrommene.

Washington Post,BBC og Al Jazeera journalister er banket opp og fått utstyr beslaglagt.

Professor i sosialantropologi Unni Wikan mener  at angrepene delvis er et forsøk fra myndighetene  å hindre rapporter fra opptøyene .Men det grunn til å tro at dette er spontanreaksjoner fra store deler av  befolkningen som reagerer på vestlig presses fremstilling av demonstrasjonene.

Tidspunktet da Hosni  Mubarak trekker seg som president i Egypt,kan komme snart, ser det ut til fra kommentarer i pressen i dag. Da må det skje med en klar plan på hva som skjer videre.I Tunisia sluttet ikke demonstrasjonene for demonstrantende mener at de som sitter i den nye regjeringen står for nære Ben Ali.

På en måte kan jeg forstå Egypterene at de reagerer på mye av det som skrives.Vi nordmenn er naturligvis  ikke  fornøyd om journalister skriver negativt om norsk hvalfangst,selfangst eller lakseoppdrett.Men vi  banker ikke opp utenlanske journalister hver gang de skriver negativt om norsk hvalfangst eller selfangst.Kankje en inviterer pressen til å se  selv.

Det er utvilsomt urolig og ikke minst kaotisk i Egypt nå, skulle strukturen i det egyptiske  samfunnet ikke være intakt vil uroen kunne fortsette selv  om Hosni Mubarak går av.

Egypt arresterer ledere i Det muslimske brorskapet

Det muslimske brorskapet er den største opposisjonsgruppen i Egypt.NRK og Odd Karsten Tveit hevder at Det muslimske brorskapet ikke står bak opprøret i Egypt.Opprørerene skal være arbeidledige menn med utdannelse som har utdannelse men ikke får jobb.

En amatørvideo fra byen Sheik Zuweid som viser en 17 år gammel gutt bli skutt er  distribuert via AP og REUTERS .Denne videoen kan kan føre til at konflikten tilspisses ytterligere.

Om Det muslimske brorskapet har en skjult agenda er ikke helt klart, selv om historien og erfaring tilsier at Det muslimske brorskapet kan ha en skult agenda.Myndigheten i Egypt er raskt ute å sette skylden på Det muslimske brorskapet.

Fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei er kommet tilbake til Egypt for å slutte seg til demonstrantene.Mohamed ElBaradei er ikke regnet som en kandidat til å lede landet selv om han har sagt seg villig til dette.Problemet er at Mohamed ElBaradei ikke har tilknytning til noe parti.

En faktor som en ikke må glemme er at USA har støttet Hosni Mubarak og regjeringen i Egypt med store beløp hvert år.Dette kan bli en het potet å håndtere for president Obama.

Til tross for hva NRK og Odd Karsten Tveit måtte hevde så peker kommentarer  på Wafd-partiet eller personer med nær tilknytning til Det muslimske brorskap er aktuelle kandidater til å ta over styringen av landet.