Arkiv

Archive for the ‘integrere’ Category

Er Norge europas mest antisemittiske stat med rasehat i Osloskolen?


Ikke overraskende er det rapportert om antisemittisme i Oslo skolen.

Gro Harlem Brundtland brukte utrykket typisk god å være norsk. Norge er ikke god på å håndtere minoriteter. Enkelte hevder til og ned at Norge er verdens mest antisemittiske land i. I Norge bor det vel 1000 jøder.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4145276.ece

Oslo kommune har fått kartlagt kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme blant elever på ungdomstrinnet. Rapporten stadfester blant annet et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn.

Reaksjonene fra antirasistiske organisasjoner som Antirasistisk senter og SOS rasisme som den norske stat støtter med penger lar vente på seg. En bør derfor forvente at disse organisasjoner også bekjemper rasisme rettet mot jøder.

Hovedpunktene i undesøkelsen kan sammenfattes slik:

Analysebyrået Perduco har kartlagt rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene i Oslo på oppdrag for Oslo kommune.

  • 51,5 prosent av elevene svarer at ordet «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt.
  • Andelen elever som oppgir at de er utsatt for negative hendelser på grunn av sin religion to-tre ganger i måneden eller mer:
  • Jødedom 33,3 prosent
  • Buddhisme 9,9 prosent
  • Annet 6,9 prosent
  • Islam 5,3 prosent
  • Hinduisme 2,5 prosent
  • Kristendom 2,2 prosent
  • Ingen religion/tro 1,6 prosent

Hadde det vært skjellsord mot muslimske barn hadde det til ramaskrik og ordet rasisme hadde kommet men det er det ikke når jødiske barn mobbes i Norge.

Tror ikke det er ett svar på hvorfor jødehatet florer her i landet i 2011.En forsiktig oppdeling kan skrives slik:

Mye av ansvaret ligger hos norske myndigheter , relativt stort antall av muslimer ,og Israels egen politikk.

SV har kunnskapministeren i den rød-grønne regjeringen . Kunnskapminister Kristin Halvorsen er også leder i Sosialistisk Venstreparti .SV liker å markere seg som et parti med mot all urett og rasisme. SV har ikke markert seg som Israel venn akkurat.

Men hva gjør regjeringen og hva gjør SV for å bekjempe antisemittisme? Fint lite ,det er en utbredt holdning blant politikere i blant annet Kristelig Folkeparti og Frp at forventes mer enn det vi har sett så langt.

VG Nett har gjort et søk i arkivbasen Atekst, som scanner alle skriftlige norske nyhetsmedier. Ikke i én artikkel er kunnskapministeren intervjuet om saken.

Kristin Halvorsen burde vise like stor entusiasme i denne saken som hun i sin tid gjorde i Ali Farah-saken.

Der var hun jo ute i flere medier og dømte en person, som nå er frikjent av flere rettsinstanser.

Den politiske venstresiden i Norge kritiserer staten Israel for blant annet okkupasjon , apartheid og mye annet. Forargelsen og raseriet over staten Israels handlinger er så intens at SVere og har problemer med å skille staten Israels handlinger , konspirasjonsteorier og et generelt hat mot jødene.

SVere raser mot Israel på en slik måte at SV leder Kristin Halvorsen må ut å roe medlemmene og be SV medlemmene å skille mellom det staten Israel gjør og det jøder står for som rase.

Kristin Halvorsen leder i SV sa i juni 2010 måtte ut å slukke brann i fjor i forbindelse med båt til Gaza aksjonen:

”Vi må klare denne balansegangen. Jøder i Norge skal ikke behandles som om de var staten Israel. Vi skal kritisere Israels politikk, men vi skal ikke gjøre oss skyldige i overgrep mot jøder. Og vi skal ikke tolerere antisemittisme i norske skoler, sa partilederen på landsstyremøtet lørdag.”

Antisemettismen er utbredt på skoler i Oslo

Hvor er Vålerenga fotball i kampen mot rasismen mot jøder?

Dette er kopiert fra web siden til http://www.vif-fotball.no/article605122.ece

Vålerenga mot rasisme ble etablert i 1996 i samarbeid med Klanen, den gang kalt Apeberget. Klanen hadde på den tiden et veldig dårlig rykte og i en lengre periode slitt med grupperinger internt som ønsket å spre rasisme og vold fra tribunen.

Klanens historiske paragraf, § 8 i Klanens vedtekter:

Vålerenga er Norges mest fargerike idrettslag med medlemmer av ulik nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn. Klanen er stolte over å støtte en sånn klubb. Klanen tar avstand fra enhver form for fordommer pga. hudfarge, nasjonalitet og tro, og vil aktivt bekjempe rasisme og nazistisk aktivitet. Rasistisk og nazistisk aktivitet er ikke forenelig med medlemskap i Klanen. Klanen vil aktivt motarbeide vold på idrettsarrangementer. Voldsbruk er ikke forenlig med medlemskap i Klanen.

Dette er fagre ord skrevet for 15 år siden men hva har vi sett fra Vålerenga?

Ni åringen hjemme som går på en Oslo spurte en dag hva er en jøde, hva har jøde gjort galt?

Dette kommer neppe fra samtaler han har hørt hjemme.

Jeg vet ikke om pensum på skolene i Oslo har om Henrik Wergeland. Det er mye som tyder på at Wergelands ånd mangler i undervisningen på skolen når en ser det triste resultatet av undersøkelsen i Osloskolen

Henrik Wergeland er sentral i Norge han innstiftet

Jødenes plass i samfunnet har ofte vært omstridt ikke bare nå i 2011 men gjennom mye av historien hundrer av år. I Norge kjenner vi Henrik Wergeland som en utrettelig forkjemper for jødene.

Henrik Wergeland fremla for Stortinget eget lovforslag om at jødene skulle få adgang til Norge

Han leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet.

Paragrafen lød: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Han konsentrerte seg i utgangspunktet om få fjernet forbudet mot troende jøder, og skrev artikler, større redegjørelser og dikt for å fremme sitt syn. Saken var oppe til behandling i Stortinget i 1842, og det ble simpelt flertall for Wergelands forslag, men det var ikke stort nok til grunnlovsendring som krever ⅔ flertall. Simpelt flertall lovet likevel godt, og Wergeland noterte at dagen var «merkelig i Nationens Historie». I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død.

(Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til Norge.)

Muslimene

Det bor omlag 150000 muslimer i Norge .40-50000 av disse bor i Oslo og Akershus. Mange av disse er skoleelever som sikkert er flasket opp fra foreldre med jødehat og med et fiende bilde av Israel og USA. Muslimer bekjenner som kjent seg til Koranen:

I Koranen er det skrevet :

På grunn av jødenes misgjerninger har Vi forbudt dem goder som tidligere var dem tillatt. Dette fordi de legger hindringer på Allahs vei for mange, fordi de driver åger, skjønt det ble dem forbudt, og tilegner seg andres eiendom på uhederlig vis. For de vantro blant dem hva Vi gjort klar en pinefull straff. De vil havne i helvete.” (4:158/160).

Hvis muslimske barn i Norge oppdras etter det som er nevnt i sitatet fra Koranen er nok mye av grunnen til jødehetsen i Oslo skolen her.

  • Større enn et skoleproblem

I et intervju med VG tv sier forstander i det Mosaiske trossamfunn Ervin Kohn:

Han viser til at muslimer i Norge kommer fra samfunn hvor antisemittisme har vært utbredt lenge før staten Israel ble opprettet.

– Mange muslimer har vært preget av dette i mange år, og legger ikke fra seg de holdningene ved grensen. Det hører vi fra leger, lærere og andre som hører hva som blir sagt av den muslimske menigmann.

Ervin Kohn, sier til VG Nett at han er svært glad for at det nå har kommet tall som viser omfanget av jødehetsen i skolen.

– At vi nå har tall er helt fantastisk. Jeg er helt overbevist om at det vil komme reaksjoner. Jeg har tro på at det er sunne refleksjoner i Norge, og det gir meg tillit til at det vil komme reaksjoner på dette, sier Ervin Kohn.

Kohn er opptatt av at jødehetsen ikke må låses til å være et skoleproblem.

– Dette er et samfunnsproblem. Her er det mange som har dårlige holdninger, sier Kohn.

Han sier han er imponert over innsatsen som er lagt ned i arbeidet fra Oslo kommunes side.

Oslo kommune har vist stor handlekraft og vilje. Nå er det viktig at dette også løftes på nasjonalt plan, sier Ervin Kohn til VG Nett.

Israels egen politikk.

Det virker ofte på meg at Israel har en god sak ,men en dårlig PR rådgiver.

Mye av det Israel kritiseres for er bygging av boliger og murer i okkuperte områder. Det er ikke alltid lett å forstå behovet og hva det har med beskyttelse å gjøre.

I tillegg så sliter Israel med å overbevise pressen, spesielt i Norge. Presse oppslag i norske aviser er ganske ensidig selv Aftenposten serverer historier som er ganske forskjellig fra utenlands presse. Dagbladet glimter til av og til hvor de tar med ting fra Reuters etc. Reportasjer fra markeringen av 44 årsdagen for krigen i 1967 er ganske forskjellig enn det som mye av pressen skriver her i Norge.

NRKs reporter Sidsel Wold er en dyktig journalist men med reportasjer som er så ensidig at jeg lurer på om hun gidder å spørre om Israels syn på saken.

Fra en bok om antisemettisme

Litt kinesisk integrering på Veitvedt i Oslo ,men bare litt


Veitvedt skole i Oslo

Søndagene hos oss er vanligvis fyllt med rutiner og faste gjøremål.I tillegg til Norsk, har sønnen (8) i huset Kinesisk som morsmål .Han følger Undervisningen på Veitvedt skole i Oslo hver søndag.
Å komme hit  som pappa og nordmann  får meg fort til å føle med hensatt til Kina.Det yrer  mandarin over alt i disse timene,
I ventetiden  under undervisning til gutten  så prøver jeg å snakke med andre som også venter på sine håpefulle.»Andre»er kinesiske mødre for det meste.De prøver seg på tai chi en asiatisk kamp kunst.

Tai chi er ansett som en myk kampsport, en kampsport der dyp avslapping eller mykhet i musklene (spesielt i overkroppen) blir brukt i stedet for å anspenne dem. Tai chi bruker for det meste musklene i bein, hofter og midje til å generere kraft da disse er mye sterkere enn musklene i armene. Disse anspennes heller ikke, fokus er på vektomplassering og momentet dette fører med seg.


Jeg prøver meg på nihao og andre gloser jeg har lært meg uten å lykkes særlig.Det blir ikke noe respons ,blikkene rettes mot gulvet.

Men om litt …en av mødrene fniser  litt og smiler før dansen eller kamp kunsten begynner igjen