Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911

Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse

Artikelen under er for det meste  blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.

Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.

På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet  ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng  med kvinners kamp for stemmerett.

Kvinnendagen ble i starten vedtatt  som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .

Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

Alexandra Kollontai fra Sovjetunionen holdt innledning i Oslo for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.

Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er  best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?

Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.

Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, var første norske kvinne på Stortinget i 1911

Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.

Karen Platou fra Høyre var den første valgte kvinne på Stortinget i 1922

Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.

Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909

Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre

Afshan Rafiq fra Høyre var første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbekgrunn

Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:

Høyres Kvinneforum vil gi skattelette  til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet  er positiv til.

Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på  NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer  tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.

Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.

Nationen skriver :

Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:

”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”

”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”

Dagens underligste  kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:

«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår  som en slags kvinnelig individualisme»

Milepæler kvinner i Politikk

• 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
• 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
• 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
• 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som  vararepresentant.
• 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
• 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
• 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
• 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
• 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange-   og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
• 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen
5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
• 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
• 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
• 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og    Trondheim.
• 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
• 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
• 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
• 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige        statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
• 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
• 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
• 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
• 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
• 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
• 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
• 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
• 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.

• 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
• 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.