Provinsielle 60 åringer er 68ere i dvale.

Drømmere fra 60 tallet som ennå lever i håpet ?

Folk strømmer gjerne til steder hvor jobbene er, som oftest er jobbene på tettstedet og i byer. Men enkelte gjør det motsatte og flytter fra urbane steder til mindre steder, ut i provinsen.

Jeg har i tankene de som er født første halvdel av 50-tallet i denne lille artikkelen. Menn som etterhvert blir til gubber. De som er født tidlig på 50 tallet var tenåringer i årene rundt 1968.De samme gubbene sitter gjerne i sofaen å irriterer seg over en person sett på tv,  kommenterer omverdenen og undres over ting som skjer i verden.

Jeg vet ikke om 60 åringene er late eller er fornøyd med livet slik det er. Å se på hjulene som går rundt og rundt. Lese Marx, høre på Dylan og drømme om en bedre verden 40 år etter. Enkelte lever vel ennå i villfarelsen om at Bob Dylan er en protest sanger.

Havner en i en slik situasjon og ikke gidder å lese annet enn den lokale avisen eller det trygge » Pravda«(Pravda=sannhet) blir en fort provinsiell og trangsynt.

De som velger denne løsningen mister lett et par poenger på veien. Det ser ut til at evnen til å ta til seg nye strømninger fra omverden er opphørt for mange av disse. Virkeligheten for disse gubbene er den samme i dag som den var i 1968. Sjablongen fra 40 år tilbake er fremdeles i bruk.

En bil dekorert etter hippi drømmen fra slutten av 60 tallet som noen ennå dyrker