Dømte vi en analfabet til fengsel ?

Jeg er akkurat ferdig med nesten tre hele dager samfunnsplikt som lagrettemann og juryordfører. En positiv erfaring som gir meg tro på demokratiet, rettssystemet og juryordningen i Norge. De faste dommerne i lagmannsretten tar sin del av oppgaven på alvor og lærer villig og grundig fra seg. Dommerne fremstår som inkluderende og på alle måter korrekte i sin væremåte overfor jurymedlemmene.

Lagmannsretten er en ankeinstans og vitnene kan lett måtte gjenta det som er sagt tidligere i tingretten ved førstegangs behandling. Den domfelte ble i 2012 dømt til 4 års fengsel for voldtekt, men benyttet seg av muligheten til å anke dommen.

Fornærmede og vitnene i denne saken var ikke spesielt samarbeidsvillige og viste tydelig uvilje mot å forklare seg i retten. Politiforklaringene fra de første dagene av desember 2011 ble derfor lagt til grunn og opplest, deretter måtte vitnene si ja etter hvert siterte avsnitt. Den gjentatte opplesningen og siteringen gjorde juryarbeidet ganske utfordrende og gjorde det vanskelig å ta stilling til hendelsesforløpet.

I forhørene kom også frem at etter ugjerningen hadde funnet sted mente tiltalte at det hjalp å legge hendene på koranen og be om tilgivelse.

Vitner truet retten

Vi kan forstå at begge sider i saken, fornærmede og tiltalte, ønsker saken avsluttet etter at den har pågått siden november 2011. Det tar selvfølgelig på for partene at en sak varer så lenge. I forkant av ankesaken sendte vitnene og den fornærmede og moren inn sykemeldinger for å slippe unna saken. De valgte allikevel å stille opp. Fornærmedes mor truet dommeren og retten da hun påstod hun var for syk til å delta og at hvis hun døde var det dommerens feil!

Forstod ikke hvor alvorlig voldtekt er.

Som en rød tråd i saken var det klart at de involverte trodde det er mulig å stoppe voldtekts anmeldelse. Når det offentlige reiser tiltale er nok ikke så enkelt. Det virket som de involverte i saken egentlig ikke forsto hvor alvorlig voldtekt er her i Norge, med nylig innførte straffeskjerpelser for voldtekt. Vi hørte flere ganger resonnementet: det er slik det er i hjemlandet derfor «trodde» vi det skal være slik i Norge også. Isolasjonen fra det norske samfunnet er tydelig og det er klart at norsk lov og etikk ikke gjelder blant enkelte av pakistansk opprinnelse som bor i Norge.

Voldtekt mot kusine og svigerinne

Det gir naturlig nok et sterkt inntrykk på juryens medlemmer når de er med på å dømme en mann for forsøk på voldtekt mot en allerede gift kusine som også er søster til hans egen kone. Det utenkelige for mange, hadde allikevel skjedd. Juryen behandlet saken grundig og avgjørelsen kom noe på overtid. Jeg røper ikke for mye om jeg sier det var lange og grundige diskusjoner i juryen i denne saken.


Etter at den nye dommen på 2 år og 6 måneder er sonet risikerer den dømte å bli utvist av Norge. Utvisningsvedtaket er under utarbeidelse. Fremtiden i hjemlandet er trolig ikke så lys for den dømte etter en voldtektsdom. I tillegg til å bli utstøtt av storfamilien han var en del , av blir han trolig skilt fra kone og vil se lite eller intet til sitt barn. Tiltalte gråt salte tårer da dommen ble lest opp. Tiltalte i saken truet også med å si at hvis han døde i fengslet var det dommeren og rettens ansvar.

Tradisjoner som ikke passer i et demokrati.

Det er verdifullt å få innblikk i andre lands kulturer og familie struktur. Men det er nedslående å se konsekvenser av arrangerte ekteskap og høye medgift beløp som nærmest inkluderer adgang til, opphold i Norge. Vi nordmenn har ofte et kritisk blikk på islam. Problemet her er snarere innarbeidede, for oss nordmenn bakstreverske, tradisjoner som synes umulig å forandre. Enkeltindividets trygghet synes nærmest uvesentlig så lenge familiens ære er sikret. Vi ser som så ofte før tradisjoner og moralbegreper som ikke passer i et demokrati hvor domstoler tar avgjørelser og ikke hierarkiet med imamer og prester som håndhevere av loven.

Dømte vi en analfabet?

Flere av oss satt med inntrykket av at den fornærmede i saken var uten skolegang mellom 6 og 10 år. Hun ble etter alt å dømme holdt unna skolen av foreldrene et sted i Asker, hvordan er det mulig? Etter 10 år i hjemlandet og tilbake i Norge gikk fornærmede rett ut i jobb. Fornærmede i saken virket oppgående og oppvakt.

Tiltalte derimot som er 32 år , kunne knapt nok skive sitt eget morsmål og enda mindre norsk. Klarer norske myndigheter å integrere innvandrere godt nok med språk og samfunnsfag undervisning? Stilles det krav til de som innvandrer til Norge om å lære språk og grunnleggende samfunnsfag? Tolkene hadde derfor nok å gjøre under rettsaken.

Bot på 5000 kroner for ikke å møte opp etter innkalling til lagmannsretten!

Utvelgelse av juryen i en slik sak bestod i at 16 personer var innkalt. Forsvaret og aktoratet valgte ikke og «skyte ut» noen spesielt fra de innkalte . Derfor ble 10 trukket ut ved loddtrekning. Av de 16 innkalte var det en person som ikke møtte. For ikke å møte ble den innkalte dømt en bot på kr.5000.