Regjeringen gir ensidig støtte til palestinerene

Hvor er Israels syn på saken?Det hevdes at Israel driver vanntortur mot Israels økonomi. For å si noe slikt på det begrunnes. Det har ikke utenriksminister Støre gjort.Regjeringen er så opptatt med å løpe palestinernes ærend at de ikke har tid til å ta i mot Tibets nye eksil statsminister.Er regjeringen redd for å erte på seg Kina ?

Hva driver norske journalister med ? Hvor er «den gode journalistikk»?  Dette en sak som er ensidig fremstillt av journalister og en sosialist regjering her i Norge som marsjerer i takt. Jouralister er som kjent noe mer venstresosialistisk orientert enn befolkningen ellers.

Regjeringen har en pinlig og ensidig utenrikspolitikk.

Arab Israel flag

Forsynings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aaserud fordeler skyld i 22 juli terroren allerede.

Den som hadde trodd at Arbeiderpartiet sliter litt med å delta i valgkampen tar feil. Forsynings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aaserud er i full gang med angrep på politiske motstandere. Silkehanskene er så definitivt lagt bort og hun slenger om seg med beskyldninger.

Statsråd Rigmor Aaserud fra Arbeiderpartiet fyrer løs mot Oslo Kommune

I kjølevannet av terroren som rammet Oslo og Utøya er krangel om skyldfordeling i gang , selv om det er ett år til 22. juli kommisjonen er ferdig med sin utredning.

Lokale tillitsmenn i Fremskrittspartiet mener at regjeringen må bære sin del av skylden for den elendige beredskapen. Den elendige beredskapen er også ettertrykkelig påpekt i utenlandsk presse bl.a. CNN. Håper diskusjonen også kan gå på bl.a. Kommando struktur ol.Tror det er viktig å rette kritikken mot systemet og ikke den enkelte  politimann.

 På web sidene til Politiforbundet www.pf.no kan en finne flere kommentarer og synspunkter fra Polititjenestemenn. Det er flere som etterlyser mer trening. Kun 13 av 27 politidistrikt har gjennomført kurs i krisehåndtering.

Ellers kan en lese fra web sidene  at det er 130 stykker som nå for fullt etterforsker terrorsaken i Oslo og leder i Oslo Politiforening Sigve Bolstad er bekymret over slagkraften til Oslo Politiet Oslo nå.

Med andre ord 130 stillinger i tillegg til de 140 stillingene som er færre enn det var for ett år siden.

Politiets Fellesforbund har også til vurdering om politiet generelt skal væpnes.

Det er opprettet en 22.juli kommisjon som har fått et år på seg å legge frem en vurdering av alle sider rundt hendelsene.Hva gikk feil osv?

Rigmor Aaserud fra AP fyrer løs.

Rigmor Aaserud er statsråden som har ansvaret for sikring av regjeringens bygninger.

Forsynings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aaserud  er ute i dag  og fordeler skyld allerede for angrepene mot Oslo og Utøya.

I begynnelsen av august  i år ble det kjent at Politidirektoratet advarte mot den åpne Grubbegata allerede i 2004. Innen september i år skulle den endelig stenges for trafikk. Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarte mot bombefaren i Grubbegata gjentatte ganger, ifølge NRK.

I oppslag i dagens utgave av Verdens Gang, Dagbladet  og via NTB prøver Rigmor Aaserud å sette skylden på Oslo kommune hvor Høyre og FRP har styrt i mange år for sikkerheten rundt regjeringskvartalet.

Aaserud sier hun er er oppgitt over at Oslo kommune mener staten burde grepet inn og vedtatt en statlig reguleringsplan.

I ettertid framstår det som helt utrolig , sier Aaserud, at bystyret i Oslo krevde en stor bebyggelsesplan for å sette om en enkel sperring i gata. Det tok hele 25 måneder å få vedtaket i gjennom.

Det Forsynings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aaserud ikke sier noe om er at det Statsrådens eget part Arbeiderpartiet og SV i bystyret I Oslo som stod bak den store bebyggelses planen som det tok 25 mnd. å behandle. AP statsråden burde nok heller være oppgitt over politikere i eget parti.

Bård Folke Fredriksen ( Høyre )  som er Byråd for byutvikling i Oslo, nekter å være med på diskusjon om skyld og avventer 22.juli kommisjonens å arbeide.

Oppdatert 22 august:

Byrådsleder Stian Berger Røsland for Høyre i Oslo svarte statsråd Aaserud på Dagsrevyen i kveld og var forundret over  statsråd Aaserud og hennes harde utspill. Stian Berger Røsland skisserte fire muligheter som staten kunne ha gjort. Han viste til forholdene rundt USAs og Israels ambassade i Oslo hvor det var mulig å søke om stenging midlertidig og behandle søknaden i ettertid.Dette gjorde ikke staten de valgte å kjøre vanlig søknadsbehandling som tar tid.

Oslo trenger en samlende leder som ordfører.

Denne bloggen handler ikke om Fremskrittspartiets politikk men det handler om personen som Frp har valgt til ordførerkandidat i Oslo som jeg mener mangler evnen til å være samlende . Men andre del av bloggen handler om Arbeiderpartiets politikk, som jeg ikke enig i. Jeg berører også den manglende dømmekraft fra AP ordførerkandidat Rune Gerhardsen.

Alle partiene som deltar i høstens kommunevalg i Oslo har sine toppkandidater som kan bli en leder av byrådet og ordfører. I realiteten er det ikke slik. Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspartiet og Høyre har de mest aktuelle kandidatene som kan få Ordfører og byrådsleder.

Er dette Carl I.Hagen Oslos fremtidige ordfører?

11-12. september er det kommunevalg , jeg er i tvil om personen Carl Ivar Hagen vil være samlende nok for et borgerlig samarbeide. Selv om samarbeide Høyre -Fremskrittspartiet i Oslo tilsynelatende har vært bra så det uten at Carl Ivar Hagen har deltatt.

Vi ser at Jens Stoltenberg har styrket sin posisjon etter terrorangrepet 22/7. Arbeiderpartiets oppslutning vil også øke på grunn av hendelsene 22 juli, men så langt ikke så mye som mange hadde trodd.

En annen som også har vist styrke er Oslos ordfører : Fabian Stang fra Høyre, som har også har vist fremragende lederskap i en vanskelig situasjon.

Trolig vil ledere som har statsminister ambisjoner legge opp til å vise sindighet, styrke og vise format.

Gallup er som kjent ikke valg, men det ser ut som om Høyre og Fremskrittspartiet fortatt får flertall i Oslo sammen i følge en gallup i mandag 15/8 offentlig gjort i Aftenposten.

Selv om ordføreren i Oslo ikke har så mye politisk makt ser jeg allikevel med bekymring på om Carl Ivar Hagen(Fremskrittspartiet) eller Rune Gerhardsen(Arbeiderpartiet) skulle bli som ordfører i Oslo.

Carl Ivar Hagen som har vært visepresident på Stortinget har der vist en betydelig evne til å skape splittelse og strid. Og Hagen selv har ofte sagt at det er viktig for ham å virke splittende frem til valgdagen.

Carl Ivar Hagen fremstår som rusk i øye på meg som borgerlig velger.

Det er vanskelig å legge til side at Fremskrittspartiet har torpedert tidligere borgerlige regjeringer på Stortinget. Som kjent felte Fremskrittspartiet regjeringen Willoch i 1986 ,da  med Carl Ivar Hagen som leder stemte sammen med AP og SV i etkabinett spørsmål om bensinavgiften

Hvem husker ikke valgkampen i 1995 hvor Hagen stiller i Birkelunden i Oslo sammen med SVs Kristin Halvorsen og eggene haglet mot Carl I Hagen.

Nå kan en sikkert med god grunn hevde at egg kastingen den gang virket mot sin hensikt og faktisk skapte økt sympati for Fremskrittspartiet.

Selv om Carl Ivar Hagen er eldre nå og vil tilbake til politikken er det lite som tyder på

at han er blitt mer samlende med årene, tvert om.

Om det er manglende politisk musikalitet, eller om han faktisk ønsker å provosere for om mulig få politisk gevinst er ikke lett å si.

Hagen opptrer som en elefant i et blomsterbed.

Pensjonist Carl Ivar Hagen opptrer som en elefant i et blomsterbed. Han nå slår til orde for begrenset resurs bruk på rettsaken i forbindelse med terroren 22/7 i Oslo og på Utøya.

Dette kommer lenge før etterforskningen er avsluttet.

Det er greit å stille spørsmål ved resursbruk generelt, men i en sak som dette kan en ikke snu på kronene. Forslaget som Carl Ivar Hagen kommer med blir lett et hån mot de som har mistet noen eller som var på Utøya.

Nestleder i FRP Per Sandberg rykket ut i avisene på mandag og er uenig med sin tidligere formann, FRP topp fra Trondheim Kristian Dahlberg Haug tar også til orde for at Norge mottar flere flyktninger.

Kan være at det blir vel mye fokus på terroren som rammet Oslo og Utøya.

Det vel mye Arbeiderpartisymboler som svinges i luften.

Det blir kanskje bli vel mye negativ fokus på Fremskrittspartiet for pensjonist Hagen : først Birkedal saken og så senere Breivik saken.

Samlende er Carl Ivar Hagen så definitivt ikke. Han kan aldri bli ordfører for alle 600000 Oslo borgere som Fabian Stang er .

Oslos ordfører Fabian Stang fra Høyre i samtale med velgere i Oslo Sentrum

Arbeiderpartiet prøver å slå politisk mynt på voldtekter.

Byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn, for Arbeiderpartiet, kan ikke annet enn å ha frekkhetens nådegave når hun går til VG og krever å føle seg trygg i Oslo. Under valgkampen i 2009 satt Rieber-Mohn og justisministerKnut Storbergetunder parolen «ta gata tilbake» på et folkemøte arrangert av Oslo Arbeiderparti .

Hadde Arbeiderpartiet gjort jobben sin i regjering hadde vi ikke trengt å «ta gata tilbake» som var parolen for Arbeiderpartiet i kommunevalgkampen i 2009. Politi og rettsvesen er som kjent under statens ansvarsområde. Nå viser det seg at det er økning av voldtekter over HELE landet, ikke bare i Oslo. Mye kan sikker gjøres i Oslo, men det er faktisk 140 færre stillinger i politiet i Oslo nå enn før.

Libe Riber-Mohn klarer ikke å skille mellom statlige og kommunal oppgaver.

Byrådet har derfor leid inn vaktselskaper i Oslo for å sikre borgere i Oslo.

Arbeiderpartiers byrådsleder kandidat Libe Riber-Mohn og sittende byrådsleder fra Høyre Stian Berger Røsland

Tafatt Libe Riber–Mohn.

Det vakte forundring da hun sa hun ville se hvem som var overgriperen i voldtekter i Norge. Som om hun ikke vet det? Denne dypt bevarte hemmeligheten er hun nok redd for å si rett ut eller at hun rett og slett ikke har fulgt med i debatten. Politiet i Oslo har flere ganger rapportert at overfallsvoldtektene er begått av ikke-vestlige innvandrere. Mange av dem er asylsøkere som har fått avslag på søknaden.

I forsøkene på å gjøre en sak ut av voldtekts problemene etterlyser hun løsninger ,det er bra ,men det er løsninger som sorterer under justisministeren og ikke et kommunalt anliggende som hun ber om.

Libe Rieber-Mohn klarer ikke å skille kommunale og statlige oppgaver.

Det virker på meg, enten bommer hun solid og ikke klarer å skille mellom oppgavene for Oslo kommune, og det som ligger under hennes egen regjering. Eller er hun så frekk at hvis denne feilen blir gjentatt mange ganger så det til slutt blir sant ? Det er viktig å kunne skille mellom vedtak som gjøres i stat og vedtak som vedtas i en kommune hvis du skal velges som byrådsleder i en kommune.

Arbeiderpartiet lite troverdig om eiendomsskatten

Arbeiderpartiet i Oslo har bestemt deg for ikke å innføre eiendomskatt . Det er ikke til å tro, flere etterlyser derfor hvordan Arbeiderpartiets regnestykke skal gå opp. Erfaringene fra Skedsmo i 2003 da Arbeiderpartiet også gikk mot eiendomskatt var at det allikevel ble vedtatt 5 mnd. senere.

På stemmesanking i homotog.

Så hva gjør Arbeiderpartiet for å tekkes velgergrupper , jo går i homotog i Oslo .

Byrådsleder kandidaten for AP og sittende byrådsleder Stian Berger Røsland gikk begge i homoparaden.SV og Venstre hadde også markeringer på dagen i juni.

Dette er Libe Riber-Mohns Twitter melding for dagen i juni:

«I dag skal jeg til Grønlandstorg påstand kl 12 og gå i homoparaden underparolen ‘Du velger ikke hvem du er, men du velger hvem du stemmer på»

GreitnokdetmeneritvilomArbeiderpartietermertoleranteellerinkluderendeoverforhomofileennforeksempeliHøyreeller SV. Er det bedre vilkår for homofile i Arbeiderpartiet. En har ofte hørt utsagnet at Arbeiderpartiet ikke en en søndagsskole,

Politiske feilvurderinger fra Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo.

Ordfører kandidaten til Arbeiderpartiet Rune Gerhardsen kan muligens følt det som å «hoppe etter Wirkola» i politisk sammenheng.

Ordførerkandidat for Arbeiderpartiet Rune Gerhardsen ville heller samarbeide med søster organisasjoner i DDR enn i Vest Tyskland.

Rune Gerhardsen er sønn av Norges tidligere statsminister og  den første landsfader Einar Gerhardsen. Rune Gerhardsen har en lang karriere både politisk og innen idrett . Ved valg av ordfører og byrådsleder kandidat før kommunevalget i år var AP i Oslo i tvil i følge avisoppslag.

Rune Gerhardsen var omstridt han var utelukket som byrådslederkandidat blant sentrale Arbeiderparti topper , men gikk igjennom i nominasjonskomiteen som ordførerkandidat. Rune Gerhardsen har vært blant annet vært leder av Arbeidernes Ungdomsfylking.

I denne perioden gjorde han en del feilvurderinger- viste manglende politisk dømmekraft.

AUF og Rune Gerhardsen boikottet fredspristoget og fredsprisutdelingen for sosialdemokraten Willy Brant og og var mer opptatt av å markere avstand til EEC og vise sympatier med DDR.

Willy Brandt var en ledende europeisk politiker etter krigen. Han var Sosialdemokratenes partileder, utenriksminister og tysk forbundskansler -i 1969-74.Willy Brandt flyktet til Norge da nazistene

tok makten i Tyskland i 1933.Willy Brandt var borgermester i Berlin etter 2.verdenskrig.

Den tyske historikeren Robin M.Allers hevder med tyngde at AUF prioriterte samarbeide Øst-Tyskere i stedet for Vest-Tyskere. Willy Brandts folk ville ha samarbeide med mellom ungsosialister i Vest Tyskland og AUF. Men det ville ikke ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet ved årets kommunevalg Rune Gerhardsen. Han ville heller samarbeide med FDJ, det østtyske regimets ungdomsorganisasjon.

Eller var det full støtte til FNL i Sør Vietnam, Rune Gerhardsen valgte å støtte kommunistene i Vietnam også. Det siste ,å støtte FNL, har Rune Gerhardsen allikevel innrømmet var en feil vurdering i et oppslag i Aftenposten .

Arbeiderpartiets ordførerkandidat Rune Gerhardsen prioriterte kontakt med regimet i DDR frem eget søsterpart i Vest-Tyskland

Rune Gerhardsen og Libe Riber-Mohn er Arbeiderparti kandidatene vi skal forholde oss frem til valget i september. Så langt har det ikke kommet opp reelle politiske nye friske saker fra AP som vil kapre nye stemmer til Arbeiderpartiet.

Forsatt bruk av roser i valgkampen fra Arbeiderpartiet

I morgen 13.august skal den offisielle valgkampen starte. Dette skal bli en valgkamp hvor de politiske partiene har en selvpålagt, behersket og verdig tone seg i mellom. Polemikken skal bli mer sømmelig har vi fått høre. Flere politikere fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet har allerede beklaget gamle utsagn.

Håper det fortsatt er legitimt å diskutere og kritisere Arbeiderpartiets politikk med åndsnærværelse og trykk.

To gamle institusjoner som begge har hatt større oppslutning tidigere.
Arbeiderpartiet og Kirken er i vinden for tiden. Det har egentlig ikke vært så veldig religiøst og så mye om Jesus og Guds trøst fra kirken i det siste. Kirkens plass har vært mer om menneskelige føleleser.
Ledelsen i Arbeiderpartiet har mestret utfordringene under terrorsaken på Utøya og i Oslo, ganske bra. Det ser ut til at ledere henter frem adrenalin eller lignende i slike helt spesielle situasjoner. Men en må heller ikke glemme at apparatet rundt ministrene også er med på å gjøre jobben. Hadde det vært en annen regjering kunne nok også denne ha gjort et solid inntrykk.

Samme symbolbruk i tiden etter terroren som under valgkampen fra Arbeiderpartiet.
Symbolbruken i media har vært sentral etter hendelsene den 22.juli. Det ble slik at symbolene bare lå der, klare til bruk. Rosen har symbolisert det meste gjennom tidene, også for arbeiderbevegelsen.

Håper ikke velgerene glemmer at roser også er tornefulle

Det som har funnet sted etter 22. juli fremstår som massesuggesjon mot velgerne. Da hundretusener løftet roser samtidig på Rådhusplassen i Oslo kan en raskt tenke på parallelle inntrykk fra andre himmelstrøk og i en annen tid.
Uten blygsel, sier valgkampsjef Gro Axelsen i Arbeiderpartiet at de ikke har vurdert å legge bort rosen som symbol for Arbeiderpartiet i år. Arbeiderpartiet kommer til å dele ut roser også i årets valgkamp. Rosen har vært en naturlig del Arbeiderpartiets kommunikasjon med velgerne siden 1978.
Bruken av rose under markeringene etter 22/7 i massemedia kan få en effekt som påvirker valgutfallet i september. Hvis dette blir resultatet har velgerne latt følelsene styre og lagt det rasjonelle til side.
Arbeiderparti folk i en heller spesiell situasjon med mye eksponering på tv, i pene klær, med velvalgte ord om hvor mye kjærlighet vi alle kan vise i motsetning til èn manns hat. Masse emosjonelle tanker og følelser, anslag mot demokratiske verdier som mennesker gjerne vil verne om.
Anders Behring Breivik sier seg fornøy med resultatet har vi lest i avisene denne uken. En kan spørre seg selv, er han fornøyd med resultat som nå tvert om ser ut til å gi økt støtte til AP?
Tankene har kanskje vært på ferie for mange nå.

Det har vært mye fokus på Nordahl Grieg i de siste ukene. En må heller ikke glemme Rudolf Nilsens skarpe kommentar:
”Intet er mer som skrift i sand enn løfter om kjærlighet”.

Hverdagen vil komme tilbake.

Upresist fra Erna Solberg

Høyres leder Erna Solberg

Tidligere i denne uken uttalte Høyer-leder Erna Solberg til VG at «måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig».

Dette er en historieløs sammenligning.  Jøder på 1930-tallet ble forfulgt av staten og rammet av rasistiske lover. Slik har ikke norske muslimer det i dag. Derfor blir utspillet til Høyer-lederen upresist. Dette utspillet er uklart, men det er et snev av sannhet.

Jeg vil få minne om Henrik Wergeland og hans utrettelige kamp for jødenes og jesuittenes  sak. Henrik Wergeland kom med egne private lovforslag sendt til Stortinget  for å gi jødene og jesuittene  mulighet til å komme inn i Norge. Jesuittene ble gitt adgang til Norge så sendt som 1956.

Det er selvfølgelig vanskelig å få frem poenget tydelig ved å sammenligne jøder og muslimer. En slik uttalelse må være presis og treffsikker, ettersom dette er et følsomt emne. Ingen glemmer Holocaust og den grusomme behandlingen jøder har fått.

Erna Solbergs sammenligning av jødenes situasjon i Norge på 30-tallet og muslimenes situasjon i Norge i 2011 har skapt debatt denne uken. Hva er det hun prøver å si ? Er det konspirasjonsteoriene i utgivelser som f. eks Sions vises protokoller om jødenes ønske om verdensherredømme Høyres leder Erna Solberg har i tankene ?

 Mye av teksten i «Protokollene» er et ordrett plagiat fra en pamflett fra 1864, med navnet Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu (Machiavellis og Montesquieus dialog i helvete), forfattet av den franske satiriker Maurice Joly (1829-1878).

Mange har reagert på at kommentarfelt og nettdebatter har blitt dominert av fremmedfiendtlige og hatefulle innlegg. Etter oppslaget i VG måtte avisen stenge kommentarfeltet for det kom svært mange islamfiendtlige innlegg.  En gjennomgang Nettavisen har gjort av sine logger viser at en stor mengde slike innlegg – flere hundre – er skrevet på bare tre ulike datamaskiner, under ti ulike navn. Kanskje er det slik at noen svært få personer har fått dominere, og dermed gitt inntrykk av at de – og holdningene deres – er mer utbredt enn de egentlig er?

Det virker for meg som Erna Solberg egentlig prøver å ta et initiativ på det som den politiske venstresiden egentlig prøver å ta monopol på, nemlig å være opptatt av innvandrersaker. Slik jeg oppfatter det har langt på vei Ap, SV og Rødt fått et ufortjent monopol på å ha en innvandringspolitikk. Hvor er så Høyres innvandringspolitikk?

Kahlid Mahmood med pakistansk opprinnelse ble for første gang ble innvalgt i Oslos bystyre for Høyre så tidlig som i 1984, og Afshan Rafiq, også fra Høyre, ble valgt inn som første faste kvinnelige stortingsrepresentant i 2001 med innvandrerbakgrunn og som første muslim på Stortinget .

I begynnelsen var det bare Høyre som drev valgkamp blant innvandrere i Oslo.

Allikevel har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fått en profil som spesielt innvandrervennlig og antirasistisk. Hvorfor denne voldsomme sympatien for Arbeiderpartiet nå?

Er det alle fagre ord om lys, varme, samhold og solidaritet med diverse annet symbolbruk?

Er det mange sofavelgere som nå sier de vil markere støtte til demokratiet nå ved å stemme Arbeiderpartiet?

Det er vel og bra at folk endelig stemmer, men hvorfor ikke støtte f. eks Høyre eller Venstre som også har  gode demokratiske tradisjoner?

Statsministeren fra Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, har sagt at det er en tid for alt. Man har vært enig om å ikke slå politisk mynt på terroren, men det er nok det som allikevel skjer nå. Det er mye symbolbruk med roser og regjeringsmedlemmer med Gro Harlem Brundtland har deltatt i begravelser hele uken som nå er slutt. Velvalgt ord; «han var en ener»  eller «hun var elsket»; velvalgte ord taler i mørk dress – klart det ser bra ut. Flott markedsføring for Arbeiderpartiets oppslutning.

Ikke vet jeg, men jeg vil tro at at Erna Solberg kjemper i sin sinnstilstand mellom å være verdig og korrekt, men også hva som skjer nå er emosjonelt og skremmende manipulerende på velgerne.

Noe må Høyre foreta seg. Hva med å markere avstand fra Fremskrittspartiet, og gjøre noe med sympatibølgen som sender Arbeiderpartiet opp 10-11% og Høyre ned 5-6 %?

Utspillet og sammenligningen kunne vært mer presis og nyansert, men hva har Erna Solberg og Høyre å tape? Det er snaut 2000 jøder og rundt 130 000 muslimer i Norge. Sikkert noen stemmer å hente i den store gruppen med muslimer..

Jeg  er enig med Erna Solberg  og andre med henne i at hverdagsrasismen er et problem, men Høyre-lederen må være tydeligere på hva hun mener. I motsetning til tidligere fra Erna Solberg, er i ikke dette klartekst.

Dansk sogneprest omfavner Anders Behring Breiviks synspunkter

Denne bloggen handler om å ytre seg til rett tidspunkt, noe den danske soknepresten Sørine Gotfredsen fra København neppe kan ha reflektert mye over.

Sogneprest Sørine Godtfersen er enig med en del av Anders Behring Breiviks synspunkter

Jeg har et avslappet forhold til religion og religion i Norge er heldigvis ikke hva det var for omlag 1000 år siden. De færreste vil ha religionen slik Anders Behring Breivik beskriver i sitt manifest.

Det er flere utenlandske analyser i utenlandsk presse av Anders Behring Breivik og hans udåd den 22.juli. Franske, danske og amerikanske mange av analysene er ikke ens med den norske oppfatningen. Noe som faller enkelte nordmenn tungt.

Den danske soknepresten Sørine Gotfredsen har vakt voldsom oppmerksomhet i Danmark ved å omfavne deler av Anders Behring Breiviks syn. I et oppslag i gårsdagens avis av Vårt Land refereres det til en kronikk som var i trykket i den danske avisen Berlingske sist fredag.

 

Sørine Gotfredsen skriver blant annet om muslimer og kristne:

Kan ikke sameksistere.
Hun mener at korstogene på 1100-tallet, krigene mellom Det osmanske rike og Vest Europa og konflikten på Vestbredden er historiske vitnesbyrd om at kristne og muslimer ikke kan leve fredelig sammen.
Det oppstår enorme problemer når kristent og muslimsk menneskesyn og samfunnstenkning skal sameksistere, skriver Gotfredsen.”

– Vi vet godt hvorfor Breivik hater.
Han hater i protest mot forvandlingen av det norske og vesteuropeiske samfunn, han er blitt desperat og er neppe helt mentalt frisk, men hans motiver står lysende igjen, skriver den danske soknepresten Sørine Gotfredsen.

-Hjertegripende naivt.
Gotfredsen syns det er sjokkerende å høre at folk spør seg hvor Breivik fikk hatet til å utføre massakren på Utøya og i Oslo, og mener at spørsmålet er «hjertegribende naivt».
Et flertall i Norge vil ha begrenset innvandringen. Dansk politikk har i ti år bygget på et folkelig ønske om samme oppbremsing, og i både England, Frankrike og Tyskland vakler man i troen på det multikulturelle samfunn, hevder hun.

Turbulensen førte til at bare i går var det 1900 svar på kronikken, de fleste illsinte.
Uroen rundt kronikken har ført til at Sørine Gotfredsen innrømmer i ettertid at det var galt tidspunkt å publisere denne kronikken på.

Mildere toner fra norsk prest.
Sogneprest Ole Tommelstad derimot i Manglerud menighet i Oslo var sist søndag mer opptatt av samhold og toleranse i sin søndagspreken. Fjernt fra brannfakkelen som den danske soknepresten Sørine Gotfredsen i Jesuskirken i København skrev.
Sogneprest Ole Tommelstad fortalte samtidig om at han var nødt til å besøke en familie i vår bydel sammen med politiet for å meddele det triste budskap om datter som ble drept på Utøya.

Sammenheng mellom ord og mord?
Å påstå slikt i disse dager er ikke i pakt med den tonen statsministeren har satt for debatten. Da Petter Nome koblet Fremskrittspartiet og terroren i Oslo og på Utøya noe som ledet til at han derfor satt på plass av Jonas Gahr Støre, som mente det var upassende. Det hele endte da også med at Nome beklaget og sa at han i hvert fall ikke burde sagt noe slikt nå.
Vi diskuterer ytringer vi skal ha en dempet og verdig debatt. Etter hvert som den politiske debatten blir normalisert, er det kanskje viktigere å spørre seg om det virkelig er slik at hatefulle ytringer – faktisk leder til mord. Fra en avis så jeg: Kan ord bli til mord? Eller er det tvert om er slik at vide grenser for ytringer leder til at færre tyr til vold, fordi de får «tømt seg» verbalt?
Jeg vet ikke sikkert, jeg har ikke funnet noe som kan bekrefte at ord leder til mord.

Om Sørine Gotfredsen:
*Dansk sogneprest, journalist, forfatter og samfunnsdebattant, som ved flere anledninger har uttalt seg kritisk om islam.
*Utdannet journalist ved Danmarks Journalisthøjskole i 1993 og teolog ved Københavns Universitet i 2004.
*Arbeidet i den sosialdemokratiske avisen Aktuelt og tabloidavisen Ekstra Bladet, og fra 2002 har hun skrevet jevnlig for Kristeligt Dagblad.
*Hun har skrevet flere romaner, bl.a. Marias stjerner (1989) og Regine – en fortælling om Søren Kierkegaards forlovede (2005).
*Siden 2009 har Gotfredsen vært sogneprest i Jesuskirken i Valby, utenfor København.

Muslimsk bevisstgjøring mer hijab i Oslos bybilde nå

Mer hijab i Oslos bybilde nå

Vi ser trolig en bevisstgjøring ,en slags markering blandt muslimer i Norge nå,det er langt flere som bærer dette plagget nå,på tbane buss og ikke minst shoppingsentrene. Det litt snudd på virkeligheten nå ,det er ikke legitimt å være muslimfientlig. Det kan være bra,men det må være lov å stille kritiske spørsmål uten å bli stemplet som Anders Behring Breivik venn eller noe slikt. Det er så sprøtt nå at en må forklare hvorfor jeg har ett exemplar av manifestet til Breivik.Er det dette vi hadde ønsket?

Statsminister Jens Stoltenberg fra arrogant besserwisser 20.juli til landsfader på to dager

De politiske partiene har blitt enige om at valgkampen utsettes til 13.august. Dette er greit i og for seg, men det må være lov å spørre seg om hendelsene fredag 22-7-11 og den voldsomme oppmerksomhet Arbeiderpartiet og Arbeidernes Ungdomsfylking får er i ferd med å legge en klam hånd over debatten som er naturlig i en valgkamp. Det er kommet hentydninger om at debatten skal vær behersket og dempet. På en måte er premissene lagt for valgkampen i og med terrorangrepene den 22/7. Jeg tror Stoltenberg er forsiktig nå, for at dette kan lett smake av regissering av valgkampen fra regjeringen.

FRP. Er i ferd med å legge om polemikken?
Jeg er i tvil om journalister vil klare å stille kritiske spørsmål til regjeringen under valgkampen i og med de samme journalister har fremstilt Stoltenberg og Arbeiderpartiet i et svært så gunstig lys. Vel 60 % av journalister har sympatier med AP/SV.
Bare to uker før valgkampen starter er Siv Jensen sikker på at vi alle har endret adferd og at vi som ikke kommer til å bli de samme igjen. Siv Jensen går også så langt som å angre på ordbruk tidligere.

Dette ville andre ministere klare like bra
Det som mangler i fremstillingen fra pressen er at statsminister Jens Stoltenberg og ministrene har rådgivere i de respektive departementer.
Derfor ville en annen statsminister eller annen justisministere fra en annen regjering også ha rådgivere til å hente råd fra i en krisesituasjon.
Sjansen for å lykkes på samme måte som Den Rødgrønne Regjeringens tre S-er: Storberget, Stoltenberg og Støre for andre ministere er så definitivt mulig for andre

Arrogant besserwisser
Statsminister Jens Stoltenberg går fra å bli karakterisert som en arrogant besserwisser den 20. juli til en landsfader av dimensjoner på et par tre dager.
Den 20. Juli belærer Jens Stoltenberg USA, Storbritannia . Hellas og andre europeiske land om at de burde gjøre som Norge ved å ha høyere skatter. Dette skapte harme og hoderystelser og kommentarer som Arrogant Besserwisser dukket opp i pressen.

Flere meningsmålinger viser dramatiske utslag de siste dager med økning på rundt 10% i sympati for Arbeiderpartiet. Kanskje ikke så rart med dramatiske utslag siden hendelsene har vært ekstraordinære, men symbolbruken har vært svært tydelig fra Arbeiderpartiet.

Etter vel en uke med betydelig fokus på Arbeiderpartipersoner og gjentakende bruk av ord og utrykk som ”samhold, fellesskap, angrep på arbeider bevegelsen, høyrekrefter , ta tilbake” og bruk av røde roser som symbol er jeg bekymret over effekten symbolene har som lett kan assosieres med Arbeiderpartiet.
Etter min oppfatning er det ikke rasjonelt at folk nå skal strømme til Arbeiderpartiet. Politikken til Arbeiderpartiet er den samme som før 22 juli. Arbeiderpartiet har ikke nytt partiprogram etter 22.juli 2011.

Arbeiderpartiets politikk er den samme.
Håper det norske folk fremdeles er oppmerksomme på hva Arbeiderpartiet egentlig står for i saker som for eksempel sykehusbygging på møre kysten og maktbruk. Arbeiderpartiets skrantende politikk om, privat kontra offentlig drift av offentlige tjenester. Ikke la en terroraksjon redde Arbeiderpartiet fra å gjøre et godt lokalvalg.

Kongehuset er bra å ha for statsministeren Stoltenberg og Arbeiderpartiet nå, men i juni med utdelingen av krigskorset gikk den samme regjering og statsminister utenom Kong Harald i medalje seremonien.

Problemet er at det nå er viktig å få klarhet i skille mellom de sterke emosjonelle uttrykkene som nå preger samfunnet, og det som blir sittende av rasjonelle overveielser ved valget, og som eventuelt kan gi endringer for ett eller flere partier.

La ondskapen og galskapen komme opp til overflaten.

La ytringene slippe frem dagens lys

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at vi skal svare på angrepet med mer demokrati og åpenhet.Noe som best kan gjennomføres ved å slippe til med ekstreme ytringer i pressen og i fora.Ikke la ytringene forbli i det dunkle og skulte.

I kjølvannet av terroren fredag 22/7, har pressen diskutert hvor mye den skal formidle av ekstreme synspunkter. Flere medier har, valgt å begrense omtalen av terrorsiktede Anders Behring Breiviks såkalte manifest, for ikke å gi ham den talerstolen han har ønsket. Hegnars aviser har nå innført registrering på avisenes diskusjons fora.

Yttringsfrihetkommisjonen mener det er farlig at bekymringer skal få ulme på nettsteder utenfor den allmene offentlighet. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund mener at pressen bør synliggjøre ekstremistenes synspunkter i større grad.

Ytringsfrihet i Norge har begrensninger .

Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse, siden mennesket ikke vet alt har vi rett til å samle informasjon og danne en egen oppfatning. Selv om ytringsfriheten er en del av demokratiet har ytringsfriheten begrensninger, som angis i Norges lover. I loven står det at det også følger ansvar og plikter med denne rettigheten; demokratiske spilleregler skal gjelde og hensynet til folks verdighet og integritet. Ytringsfriheten må altså balanseres mot vern av andre rettigheter. I den senere tid har det i Norge vært mange diskusjoner om hvor vidt ytringsfriheten skal favne, i særdeleshet når det gjelder rasistiske uttalelser og religions kritikk.

Livet kan være en kamp men ikke en krig.

Diskusjonene raser i sosiale medier og de fleste kappes i å vise sin avsky overfor personen og den neste 1600 siders blekka som Anders Behring Breivik skal ha snekret på i 9 år. Heldigvis klarte politiet å fakke ham relativt raskt ,og sist mandag skrev jeg en blogg som gikk på å bli skånet fra Anders Behring Breivik ytringer. Mine bekymringer var at Anders Behring Breivik skulle bruke fengslingsmøte til å fremme sine synspunkter, noe han også prøvde på. Så vidt jeg forsto kompromisset dommeren ved å lese opp noe som var en del av Anders Behring Breivik såkalte manifest.

Å bli skånet fra ytringene var fundert på Anders Behring Breiviks kyniske utnyttelse av retten for sitt draps budskap, ikke ytring i seg selv. Bunnlinjen må være at ytringene må slippe til men handlingene ikke kan aksepteres. Livet er dyrebart og hellig. Livet kan være en kamp, men ikke en krig.

Ondskapen må slippes frem i lyset slik at den er synlig fpr alle

VG journalist Mads A. Andersen skriver i en blogg 29.juli at det er mye følelser og lite fornuft i å boikotte Anders Behring Breiviks ytringer. Et av poengene hans er at det er lettere å bekjempe hat når vi vet hvor det er ,hvor det kommer fra og hvem som står bak.

Den intense diskusjonen på sosiale medier er derfor godt for demokratiet og engasjement er kun av det gode og en styrke.

En må skille mellom de sterke emosjonelle uttrykkene og det som blir sittende av rasjonelle overveielser ved valget i septemb

Det ser ut til at terror angrepet på Utøya og sprenging av regjeringskvartalet i Oslo har stimulert til økt politisk aktivitet blant nordmenn. De politiske partiene har siden 22 juli hatt en uvanlig stor tilstrømming av nye medlemmer.

Høyre har fått 120 nye medlemmer og Unge Høyre 40 . Sosialistisk Venstreparti har fått 100, men Sosialistisk Ungdom har fått 35 nye medlemmer. Fremskrittspartiet gar fått 64 nye medlemmer og FRPu skal ha fått 40 nye medlemmer. Venstre har fått 63 nye medlemmer og Senterpartiet og Senterungdommen har fått 10 nye hver. De andre partiene melder også om tilstrømning av nye medlemmer med det foreligger ikke tall. Valgdeltagelsen ved kommune og fylkestings valg har vært fallende siden 60 tallet. I 1963 stemte 81% av de stemmeberettigede, men i 2003 var det bare 59 %. Ved kommunevalget i 2007 var det bare 40% av de norske statsborgere med innvandrerbakgrunn som stemte og 36% av utenlandske statsborgere som stemte. Hvis den økte politiske deltagelsen vil øke valgdeltagelse er det er det bra. Det vil være en positiv manifestasjon og vern om demokratiet.

tredelingen av styresettetog demokratiet i Norge

Neste generasjon unge er rammet

Terror handlingene rammet i særdeleshet unge mennesker. Dette opprører en hel verden . De unge skal være håpet og det som egentlig er bedre enn oss selv.

Arbeiderpartiets ledere har vist seg på TV uvanlig mye nå siden fredag 22/7. Flere har gjort god figur som ledere og mennesker. Politikken til Arbeiderpartiet er selvfølgelig den samme som før 22.juli. Rasjonelt sett er det ingen grunn til at Arbeiderpartiet skal få dramatisk økning i sympatien. Det er viktig å skille mellom de sterke emosjonelle uttrykkene som nå preger samfunnet, og det som blir sittende av rasjonelle overveielser ved valget, og som eventuelt kan gi endringer for ett eller flere partier.

Hvis en tillater seg å stille et hypotetisk spørsmålet : Hvordan hadde denne valgkampen blitt hvis det var en muslimsk terrorist som utførte terroren ? Hva ville skjedd med Fremskrittspartiets oppslutning? Ville Fremskrittspartiet klart å holde seg i skinnet? Det må være legitimt å stille spørsmålet om Arbeiderpartiet klarer å styre unna egen- propaganda nå i denne spesielle situasjonen. Klarer Arbeiderpartiet å holde seg i skinnet og lar være å utnytte situasjonen som nå gir partiet sympati? Som kjent var terroren rette mot Arbeiderpartiet og kan få mange sympatistemmer av den grunnen. Det er nok en utfordring for Fremskrittspartiet å delta i valgkampen og FRP vil nok være forsiktig med å profilere innvandrings spørsmål om islamisering og lignende som de har gjort så ofte før.

Angrep på det norske demokratiet

Det er ikke tvil om at angrepet på regjeringskvartalet også er angrep på det norske demokratiet. Tidligere er enkelte som sympatiserer med Islam arrestert for å planlegge terror mot Norge og våre tilkjempede demokratiske verdier. Et eksempel er Mohyeldeen Mohammad som truet journalister i Dagbladet på universitetsplassen i Oslo. Og de tre som ble arrestert i juli i fjor. Uiguren Mikael Davud, irakeren Shawan Sadek Saeed Bujak og usbekeren David Jacobsen, som ble arrestert i juli 2010

Denne gangen var det derimot en annen en det mange trodde først som utførte angrepet på demokratiet. En mann som man som ikke har sett maken til og som i sitt hode mener han har gjort menneskheten en tjeneste. Anders Behring Breivik er så forhatt at selv fangevokterne på Ila har problemer med å ha ham der. Det eneste og beste vi kan gjøre er å bruke stemmeseddelen la folkestyre råde, sende et klart signal om at det er gjennom demokratiske valg vi vil forandre verden ikke med vold og revolusjon.