Arkiv

Archive for the ‘Mao’ Category

12 munker og nonner har tent på seg selv i år – tibetanerne er desperate i sin frihetskamp

4. desember 2011 2 kommentarer

Det går an å enes med Kinesere om det meste. Til og med religion, kristendom andre politiske saker går an finne felles synspunkter om. Selv om det er sensurerte nyheter og alt som er på tv er kontrollert av myndighetene. Er det forskjellige oppfatning om politikk og samfunns spørsmål blant kinesere .

Kina er ikke et kommunistland slik det var under Mao og kulturrevolusjonen. Det handler og fremskrittet produksjon,økonomi og profitt. Kinesiske myndigheter er uten skrupler skruppel i jakten på fremskritt og velstand for Kinas befolkning.

Klosterstyre hemmet utviklingen i Tibet.

Det er verre å bli enige om Tibet. Uansett om en dokumenterer med all verdens oppslagsverk fra hele verden at Kina har annektert Tibet, så nytter ikke den forklaringen.

Tibets flagg

Under siste besøk i Kina tror jeg at jeg for min egen del kom litt nærmere å forstå, men ikke godta, mer av hva Kineserne tenker om Tibet.

Kinesere jeg har snakket med hevder at Tibet har vært en del av det kinesiske territorium i over 700 år. Dette er en omskrivning av historien så vidt jeg kan se.

En kan alikevel få det inntrykk at utviklingen i Tibet har vært hemmet av den isolasjonspolitikk og klosterstyre som var i Tibet. Tibet hadde 6 millioner innbyggere på et område 5 ganger så stort som Frankrike.

Tibetaneren er en del av bybilde i Sichuan provinsen , Chengdu og Dujiangyan som jeg besøkte i høst.

Tibetanere i kulturlivet er ganske vanlig. Det er gjerne to typer tibetanske kunstnere . Det er ,forfattere og malere som tilpasser seg og danser etter kinesiske myndigheters pipe .

Det er også kunstnere om ikke vil danse og har reagert med ennå sterkere nasjonalfølelse som en reaksjon på Kinesiske myndigheters sensur. Den tibetanske forfatteren Tsering Woeser fikk Den norske forfatterforeningens ytringfrihetpris i 2008.Tibetanske munker er en naturlig del av bybilde i Chengdu

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for sterkt om vilkårene for tibetanske kunstnere i Kina. Men felles for tibetanske kunstnere som har karriere i Kina er at de er vel tilpasset og etablert i Kina .Disse mer eller mindre aksepterer at Tibet er en del av Kina. Ingen av disse er fastboende i Tibet.

Det ville neppe vært særlig egnet med et land styrt av munker og nonner i kloster. Verden har sett hvorden det kan gå med religiøse ledrei slike land. Mye tyder på at reformer mot et politisk system  var under utviklingi Tibet. selv om et sivilt og mest mulig demokratisk styre er å foretrekke kan ikke Kinas brutale og bøllete fremferd aksepteres eller på noen måte forstås.

Midtveis på 1990 tallet endret den kinesiske regjeringens kulturpolitikk radikalt.

Kineserne svarte tibetanernes ønske om selvstendighet med mer kontroll og undertrykkelse. Myndighetene i Kina definerte tibetansk historie som splittelse og ”ikke buddhistisk”.Fra da av skulle det være sammenheng og fellesskap i utviklingen av tibetansk og kinesisk kultur.

Støtte til bøker på tibetansk forsvant. Bøker, musikk og bøker som tidligere var tillat ble forbudt.

12 tibetanske munker har tent på seg selv i 2011.

Tibetansk nonne tente på seg selv i forrige måned

Tibetansk nonne Palden Choesto falt i bakken etter 15 sekunder og døde i protest mot Kina 3. november i år i Ganzi i Sichuanprovinsen .

Siden april 2011 har 12 munker og nonner tent på seg selv. Halvparten av disse er  nå døde. Siste var for en måned siden i Sichuan. Andre har vært munker som har bodd i eksil i India. En ny generasjon tibetanere blir mer fremtredende i kampen mot Kinas okkupasjon. Dalai Lama er nå 76 år. Dalai Lama har vært kjent for en mild ikkevoldelig linje . Det er ikke tradisjon for selvbrenning blandt tibetanere, utviklingen er derfor skremmende.

Selvpåtenning i Kina tidligere i år

Selvpåtenning som desverre er blitt mer vanlig blandt tibetanske munker

En stormakt i Asia ca.650 – 842 e. Kr.

Arkeologiske funn tyder på at det har bodd mennesker i Tibet de siste 7000 årene.

I nesten to hundre år er Tibet en asiatisk stormakt, men innføringen av buddhismen utløser strid. I år 842 blir den tibetanske kongen myrdet og riket faller fra hverandre.

Ny selvstendighet som klosterstyrt stat

Fra 1000-tallet av er det de buddhistiske klostrene som dominerer samfunnet i Tibet.

På 1200 tallet , unngikk Tibet, i motsetning til Kina ,å bli erobret av mongolene, som fra midten av 1200-tallet hersket over verdenshistoriens mest utstrakte rike.

Men etter mongol-dynastiets fall i Kina i 1368, fortsatte Tibet å være en helt selvstendig nasjon.

I 1642 ble Tibet samlet til en sentralisert stat med Dalai Lama som overhode. Dalai Lama var samtidig den viktigste leder innen en av de buddhistiske klostertradisjonene. Tibet ble nå en stat der klostrene dominerte både politikk og økonomi.

Isolasjon og tap av selvstendighet

Grunnet indre strid blant Tibetanerne på 1700-tallet var det mulig for kineserne å plassere soldater i hovedstaden Lhasa. Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. Tibetanerne ble imidlertid aldri underlagt kinesisk administrasjon og skatteoppkreving.

Tibetkart legg merke til beliggenheten i forhold til India og Kina

Tibetanerne stengte grensene for europeere

Mot slutten av 1800-tallet gjorde britene flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon i Sentral-Asia. Spenningen kulminerte 1904 med en britisk militærekspedisjon til Lhasa. Etter å ha undertegnet en traktat med tibetanske myndigheter trakk britene seg tilbake

Men tibetanerne stengte allikevel derfor grensene av frykt for europeere.

Uavhengighet – mellomspillet 1912 – 1951

I 1912 ble det kinesiske keiserdømmet avskaffet og republikken opprettet. Tibetanerne erklærte seg for selvstendige. Frem til 1951 var Tibet i praksis en uavhengig stat, men fordi den tibetanske regjering (særlig pga. press fra de store klostrene) fortsatte sin isolasjonspolitikk. Tibet var ikke med i en eneste internasjonal organisasjon.

Tibet samarbeidet allikevel med britene og kineserne i denne tiden.

Mao styrkene stormet inn i Tibet og sa kinesiske styrker garanterte for tibetanerenes sikkerhet mot amerikansk imperialisme, trolig for å demme oppimot britenes tilstedeværelse i nabolandet India. Mao regjeringen i Beijing aksepterte likevel ikke at Tibet var uavhengig og angrep Tibet flere ganger, men ble slått tilbake av tibetanerne.

Dalai Lama var i 1954-55 på et langt besøk i Beijing. Mange i Lhasa var bekymret og usikre på om Dalai Lama ville kunne returnere til Tibet. Da Dalai Lama returnerte et år senere var mottagelse med den forventede pomp og prakt fraværende. Den unge Dalai Lama hadde ført politiske samtaler med Mao og lovet medbestemmelse og investeringer i Tibet. Det som hadde skjedd på dette året som Dalai Lama var borte var at kineserne hadde overtatt administrasjon i Lhasa og utmanøvrere bort munkene fra styre og stell.

Tibet: egen valuta, frimerker og diplomatiske forbindelser

På denne tiden hadde Tibet egen hær, eget pengesystem og flagg, egne frimerker og diplomatiske forbindelser med nabolandene. Under den 2. verdenskrig var Tibet nøytralt, i motsetning til Kina, som var i krig med Japan.

I 1949 ble den kinesiske folkerepublikken opprettet, og i 1950 ble Tibet angrepet av Folkets frigjøringshær. Hverken India eller USA ønsket å involvere seg i Tibet, og landet ble okkupert av Kina. I mai 1951 ble en tibetansk delegasjon i Beijing tvunget til å undertegne en avtale der Tibet ga avkall på sin suverenitet

Opprør og undertrykkelse 1951-1980

I det østlige Tibet vokste det frem et omfattende væpnet opprør fra 1956 av. I Øst-Tibet satte kineserne i verk en voldsom kampanje mot klostrene; dette utløste opprør i store områder. Kineserne svarte med bombeangrep og massiv terror, og en bitter geriljakrig ble innledet. Den 14. Dalai Lama (Tenzin Gyatso, f. 1935) forsøkte i det lengste å unngå å involvere den tibetanske regjering i opprøret, men 1959 var situasjonen ytterst spent også i Lhasa, og i mars brøt det ut en allmenn oppstand mot kineserne. Dalai Lama flyktet til India, der han fikk politisk asyl. I mellomtiden ble oppstanden i Lhasa slått ned med hard hånd, og titusener av tibetanske flyktninger strømmet etter hvert til India og Nepal. Kineserne stengte nå klostrene i hele landet, og gjennomførte økonomiske og administrative reformer. Målet var å fjerne minner og fjerne skikker fra det gamle Tibet, det var også utstrakt bokbrenning.

Et nytt stort opprør brøt ut i 1969. Også det ble slått ned, og samtidig ble tibetanerne organisert i folkekommuner.

I tillegg til at 5000 misjonærer ble utvist fra Kina ble også de klostre, historiske bygninger, kunst og bøker systematisk ødelagt i Tibet under kultur revolusjon. Hundre tusener av tibetanere døde under denne tiden hvor også hungersnød herjet.

Potala Palasset i Lhasa i solnedgang

I 1965 ble den Tibetanske Autonome Region (TAR) opprettet med Lhasa som hovedstad. De østlige delene av Tibet ble en del av Kina i provinser (Qinghai, Gansu, Sichuan og Yunnan).

Tibetanske munker er blitt en del av bybilde i Chengdu i Kina

Liberalisering , motstand og voksende nasjonalfølelese

Deng Xiaoping kom til makten i Kina i 1978 to år etter at Mao døde. På slutten av 1970-tallet bestemte den kinesiske ledelsen i Beijing at også tibetanerne skulle få visse friheter tilbake, og fra tidlig på 1980-tallet ble Tibet åpnet for turister.

Siden de store demonstrasjonene i Lhasa høsten 1987 har imidlertid situasjonen i landet vært spent, preget av stadige små og store demonstrasjoner, arrestasjoner og overvåking, og en voksende nasjonalfølelse.

I 1980-årene har imidlertid motstanden vært ikke-voldelig, og vært inspirert av universelle idealer om demokrati og menneskerettigheter.

Kineserne befridde Tibet fra føydalismen.

Det virker på meg som at Kineserne mener at de har gitt tibetanere et bedre liv ved å befri dem fra føydalismen.

Litt forenklet kan en si at føydalismen besto av tre sammensatte elementer. Lensherre, Vasall og len.

Lensherre: En adelig som eide jord og land.

Vasall : Fikk tildelt jord ( len)av lensherren.

Vasallen skulle som motytelse for jorda han fikk gjøre krigs ytelser for lensherren.

Sterk økonomisk vekst i Tibet.

Det er sterk økonomisk vekst i Tibet, takket kinesiske investeringer.Men , 70 prosent av den private næringen er eid og styrt av kinesere. Over 50 prosent av offentlig sektor er styrt av partimedlemmer. Og 40 prosent av tibetanere med utdanning fra videregående skole er arbeidsledige. Det er kineserne som først og fremst drar nytte av veksten, ikke tibetanerne.

Tibetansk nasjonaldrakt i Dujiangyan i Kina

I takt med Kinas kraftige vekst og fremmarsj og som global stormakt, er det blitt stadig vanskeligere for den tibetanske eksilregjeringen å få gehør hos ledere i andre land . Mange land tør ikke opponere mot Kina for de er rett og slett avhengig av Kina for å få solgt sine egne varer.

Er du ikke enig med Kina er du mot Kina.

Kina fører en et-Kina-politikk, som betyr at Kina kun har diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og Tibet. Diplomatiske forbindelser med disse landene er heller ikke mulig . Den kinesiske regjering er også sterkt i mot at taiwanske og tibetanske politikere eller kontroversielle personer som mottas offisielt i andre land.

Norge, som de fleste andre land, anerkjenner ikke Tibets eksilregjering og de møtes derfor ikke på politisk nivå. Det er også i tråd med hva andre likesinnede land gjør.

Dalai Lama har i april 2011 trukket seg som politisk leder for tibetanerne. Tibetanerne har derfor valgt en ny statsminister for eksilregjeringen.

Da statsminister Lobsang Sangay var i Oslo i forrige uke ble ble ingen møter med norske myndigheter. Det nærmeste han kom, var en time med Raymond Johansen, generalsekretæren i Arbeiderpartiet.

Kinesiske regjering fremstår som bølle.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd. Norge burde være mindre avhengig av Kina. Det burde være flere markeder enn Kina å selge norske varer. Derfor burde Norge være i stand til å ha et uavhengig standpunkt. Vi ser hvordan kinesernes makt sprer seg langt utenfor landets grenser. Tidligere sensurerte de bare mediene i Kina. Nå truer de akademikere og journalister i andre land dersom de er for kritiske, og nekter dem visum hvis de skriver noe de ikke liker. Det er slik en bølle oppfører seg. Og ikke tro at de kommer til å slutte. Så lenge de ikke møter motstand, vil dette fortsette, sier han

Til sammenligning: Palestinernes statsminister, Salam Fayyad, var også i Oslo samtidig på et kjapt besøk. På hans timeplan står selvfølgelig møter med både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Men Statsminister Lobsang Sangay var det ikke tid til.

Også da Dalai Lama besøkte Norge i 1988 nektet norske regjeringsmedlemmer å møte ham. Grunnen var at kineserne truet med å si opp kontrakter med norske bedrifter, noe som igjen kunne innebære tapte arbeidsplasser i Norge. Med slike pressmidler klarer en gigant som Kina stort sett å manipulere det internasjonale samfunnet gang på gang.

Året etter 1989 gav allikevel Nobel komiteen fredsprisen til Dalai Lama. Ikke lett å forstå at norske myndigheter det ene året ikke vil snakke med Dalai Lama, men neste år får han fredsprisen fra den norske Nobelkomiteen.

Neste gang vi ertet på oss kineserne var da vi på nytt gav fredsprisen til en som opponerte mot kinesiske myndigheter var i 2010 . da fikk Liu Xiaobo prisen.

Det har nok kostet Norge å gi fredsprisen til Liu Xiaobo, det dårlige forholdet mellom Norge og Kina fortsetter. Finanskomiteen på det norske Storting skulle vært på studietur i høst, men ble avlyst for at ingen kinesiske politikere har interesse av å møte norske politikere.

Norge er ett av få land som har et økonomisk overskudd Norske myndigheter burde derfor i større grad ha en selvstendig linje uten å være fortvilet over Kinesisk hårsårhet.

Kinesisk propaganda

Kinesere har utpekt Dalai Lama til synebukk og finner på mye usannheter om ham og hans familie. Kineserne er opplært til å tro at Dalai Lama er krigersk og ønsker kun splittelse.

I propagandaen fra kinesiske myndigheter om den regjerende Dalai Lama skal han komme fra en rik familie, med store eiendommer. Tenzin Gyatso (som Dalai Lama heter) og hans familie skal også ha nazi-forbindelser i følge propagandaen. De fleste andre presentasjoner av Dalai Lama sier at han derimot kom fra en fattig bonde familie.

Kjendisengasjement for Tibet

Det er bra med engasjement blant folk. Profilerte mennesker støtter Tibetanernes frihetskamp.

Enkelte kjendiser og kunstnere har engasjert seg i Tibet saken. Det ble ganske emosjonelt da Sharon Stone hisset på seg kinesiske filmarbeidere da hun hevdet at Kina ble straffet av «bad karma» pga Kinas undertrykkelse av Tibet under jordskjelvet i 2008. Skuespilleren Richard Gere har konvertert til buddhisme og har en egen web side om Tibet tragedien.

Se gjerne på www.gerefoundation.org/

Andre celebriteter som har markert seg som forkjempere for Tibets sak eller kaller seg buddister er Oralndo Bloom, Tina Turner,Steven Segal og Goldie Hawn.

Tibetanere i Chegdu Zoo ivrig med å ta bilder

Kilde til denne bloggen er hentet fra Wikipedia,Store Norske leksikon,tibet.no,dagbladet,bildene er lastet fra web  men også fotografier jeg selv tok i Kina i september og oktober 2011.

Reklamer

Don´t Fence me in


Don´t fence me in er en sang som blant annet er sunget av Bing Crosby og Andrew Sisters. Denne sangen kommer meg i hu i tiden her i Kina. Facebook, Twitter og You Tube er ikke noe en kan bruke her i Kina.Det er ikke mulig å logge på Facebook , men det er alltid et hull i gjerdet via WordPress slik at jeg kan sende mailer eller som oftest legge inn et innlegg som så vidresendes til Facebook og Twitter. Det er mye å se her ,mye moro. I kveld skal vi på noe som heter SUMMER NIGHT BEER FESTIVAL, siste kveld i dag. Imorgen er det Kinas nasjonaldag. Vi får se om det ligner vår egen 17 mai eller hva det kan være. Send gjerne hilsen på skype: jonarnefoss eller jonarnefoss@gmail.com

Mao og jeg i Chengu

Plassen foran jernbanestasjonen i Chengdu Kina

Panda spiser et brødskalk uten for Chengdu i går

Den Kinesiske partiflora


Chiang Kai-shek (蔣介石) from http://www.loc.gov/...

Chiang Kai-shek

Lokalvalget i Norge er over og resultatene for kommuner og fylker er ganske så klare nå. Det forhandles i de 430 kommuner og i fylkene om forskjellige politiske konstellasjoner. Mange forventet en styrket deltagelse ved valget i år flere politiske partier fikk mange nye medlemmer. Men valgdeltagelsen var på 62,5 % i år mot 61,7% i 2007.Selv om de skulle ønske høyere valgdeltagelse kan en trygt si at lokaldemokratiet blomstrer i disse dager i Norge. I Norge er det registret rundt 30 partier og lister som for det meste er representert på Stortinget , kommuner og i fylkesting.

Flere politiske partier i Kina
Jeg har reist en del i Kina som en kan trygt si er forskjellig fra Norge. Det er omlag åtte politiske partier i Kina selv om vi egentlig snakker om Kina som en ett parti stat. En lignende løsning var det også i det gamle Øst Tyskland. Mitt poeng er å få frem nyanser om Kina. Vi nordmenn er ivrige etter å mene noe om hvordan andre land bør styres. Nordmenn blander seg som kjent raskt og ivrig inn i andre lands utenrikspolitikk.

Personlig har jeg aldri møtt hindringer eller følt at jeg ble overvåket ved mine besøk i Kina.

Partiet, staten og de væpnede styrker.
Det er et komplisert styringssystem i Kina som jeg skal være forsiktig med å si for mye om. Kina har et tredelt styringssystem. Styringssystemet består av : partiet, staten og Den sentrale militærkomité med lederen for de militære styrker.

Kina er det mest folkerike landet i verden, og er praksis styrt av ett parti, Kommunistpartiet i Kina.
De åtte andre politiske partier, også kalt «demokratiske partiene,» samarbeider med kommunistpartiet i Kina, men har egentlig ingen makt. Denne situasjonen har blitt kritisert av personer som er bekymret over Kinas brudd på menneskerettighetene, fordi det er fryktet at innbyggerne i Kina ikke kan være tilstrekkelig representert politisk.

Det kinesiske kommunistparti ble grunnlagt i 1920 i Shanghai. Partiet ble etablert for å fremme kommunistiske ideologien i Kina og for å kjempe mot Kuomingtang regimet, som kontrollerte kinesisk politikk etter Kuomingtang styrtet Qing-dynastiet i 1912.

Kuomingtang var opprinnelig er nasjonalistisk parti og som i starten samarbeidet med Sovjet Unionen. Ikkeet samarbeidevestlige makter som enkelte hevder.

Sovjetunionen hadde sine egne interesser i å støtte Kuomintang. Bolsjevikene i Russland krevde at Kuomintang dannet en allianse med de kinesiske kommunistene, i bytte for hjelpen fra Russland. Moskva var ikke overbevist om at det kommunistiske partiet alene ville være i stand til å fullføre revolusjonen i landet. Selv om de anså at Kina var klar for kommunismen etter at borgerskapet hadde felt det gamle kinesiske dynastiske systemet. Kinas nystartede kommunistparti hadde bare noen få hundre medlemmer på begynnelsen av 1920-tallet, mens Kuomintang hadde over 50 tusen.
I Moskva tenkte man at kommunistene ville vinne bredere støtte ved å delta i en felles front med nasjonalistene. Deretter kunne de til slutt ta makten fra Kuomintang. På anmodning fra russerne, ble de kinesiske kommunistene – blant dem Mao Zedong – medlemmer av Kuomintang, og dermed var den første koalisjonen mellom de to partiene født.
Chiang Kai-shek beordret massakre – brudd med kommunistene
Koalisjonen mellom Kuomintang og kommunistene i Kina varte frem til 1927.
I løpet av våren 1927, inntraff en episode som brøt opp kommunistenes- og KMTs såkalte Forente front. Kommunistene hadde klart å få kontroll over Shanghai da kommunisten Zhou Enlai ledet et væpnet opprør i byen.
Zhou lot krigsherrene gå fri før Kuomintangs styrker ankom byen. Da Chiang Kai-shek kom til byen, beordret han uventet en massakre, der kommunistene, hvis innflytelse hadde vært voksende i området, ble drept i hopetall.
Etter massakren gikk venstre-fløyen av Kuomintang ut av partiet for en kort tid, som en reaksjon på Chiang Kai-sheks handlinger, og man hadde tre rivaliserende regjeringer. Chiangs regjering i Nanjing, Kuomintangs venstrefløys regjering i Wuhan og krigsherrene i Beijing.
Konkurransen varte ikke lenge. Snart vendte venstresiden i Kuomintang seg mot kommunistene. Når krigsherrene overga seg i Beijing i 1928, fikk Chiang Kai-shek kontroll over både Kina og Kuomintang, og ble president i Republikken Kina
Men I 1949 kom som kjent kommunistene til makten på fastlands Kina og partiet for Kuomingtang trakk seg tilbake til øya Taiwan. og grunnla People’s Republic of China (PRC).

Det kinesiske kommunistpartiet i en nasjonalistisk retning.
Det kinesiske kommunistpartiet mener at Kina som nasjon er best tjent med en politisksamling, og de siste årene har hatt en ganske nasjonalistisk holdning på utenrikspolitikk.
I de siste årene partiet har også blitt mindre elitist, med antall partimedlemmer vokser hvert år, 80 millioner er det siste tallet.. Mange kinesere med høyere utdanning søker om medlemskap i Det Kinesiske Kommunistparti. Det hjelper på karrieren og har visse økonomiske fordeler å være medlem av partiet. Også bedriftsledere er velkomne som medlemmer av partiet i dag.

De åtte partiene i Kina inkludere Kina Revolutionary Committee for Kuomingtang. Stiftet i 1948, er partiet bundet med tidligere medlemmer av Kuomingtang, som kjempet med kommunistpartiet i Kina for politisk styring av Kina. Dette partiet fremmer kinesisk nasjonalisme, samt gjenforening med Taiwan.
En rekke partier ble grunnlagt i 1940 for å motstå Kuomingtang’s innflytelse på kinesiske myndigheter og samfunn. The China Democratic League er et demokratisk parti som anses å være sentrumsregjeringen i politisk innretting. Medlemmene er gjerne høyt utdannet, og partiet har fokus på modernisering og demokrati. The China Democratic National Construction Association har også en høy andel utdannede medlemmer, og fremmer handel og anerkjennelse av menneskerettighetene. The China Association for the Promotion of Democracy er et sosialistisk parti som ønsker å forbedre Kinas plass i verden.
De kinesiske bønder og Workers Party støtter et sterkt kinesiske kommunistparti. Det er et sentrumsparti parti som arbeider for å forenkle multi-part samarbeidet. The China Zhi Gong partiet ble stiftet i utlandet, og ønsker å fremme fremveksten av Kina som en økonomisk og politisk makt. Partiet fremmer også interessene til kinesiske borgere i utlandet, og har et lite medlemskap i øvre-og middelklassen kinesisk.
The Jiu San Society ble grunnlagt i 1946 da Kuomingtang fremdeles hadde makten. Partiet ble opprettet for å fremme demokrati og vitenskap, mens motstanderens borgerkrigen som ble rive Kina hverandre. Medlemmer av partiet har en tendens til å komme fra intellektuelle bakgrunn, og partiet har en tung fokus på faglig utvikling.
Det kinesiske demokratiparti (中国民主党;Zhōngguó Mínzhǔ Dǎng) er et politisk parti grunnlagt 25. juni 1998. Det er ikke anerkjent som parti i Folkerepublikken Kina.
Partiet går inn for en demokratisk kinesisk republikk, for fri markedsøkonomi etter vestlig forbilde, og for menings-, ytrings- og pressefrihet. Partiet er av den formening at den statseiendom som er under det de kaller «statskapitalisme» avstalinistisk eller maoistisk type, egentlig ikke er annet enn partieiendom.
Videre har partiet sosial rettferdighet på sitt program, og likeså mer menneskerettigheter, mindre korrupsjon, mer utdanning, en fredelig løsning på Taiwankonflikten, en omfattende granskning av massakren på Den himmelske freds plass, og løslatelse av partiets fengselsdømte ledere.
Partiet er dessuten vennlig innstilt mot NATO ogEU, og avviser en anti-USA-allianse med Russland

Endelig er Taiwan demokratiske selvstyre League et parti bestående av tidligere taiwanske bor i fastlands-Kina. Partiet fremmer uavhengighet for Taiwan, sosialistiske ideer, og en forbedret styring og juridiske systemet i fastlands-Kina . Partiene samarbeider med kommunistpartiet i Kina for å ivareta interessene til medlemmene og fremme deres saker.

I følge Grunnloven i Kina har alle partiene like rettigheter og politisk frihet. Til syvende og sist styrer kinesiske kommunistparti kinesisk politikk og samfunn, noe som gjør at Kina er en ettpartistat i praksis.

Kilder:
Wikipedia, digoo info, Radio86.com

Lille Mao er 9 år i dag


Sønnen min Johannes blir 9 år i dag , han har får kallenavnet Lille Mao(thank you Dagmar) for moren hans er født i Kina.Vi hadde ikke tradisjoner for å feire denne dagen før han ble født. Ikke har jeg hage og ikke har jeg et jorde å arbeide på heller.

Hører heller på Bee Gees First of May og feirer Lille Maos 9 års dag

Den internasjonal arbeiderkongress møttes i Paris i 1889 for å stifte den annen internasjonal. Etter forslag fra fagorganiserte i USA ble 1.mai foreslått fordi dagen markerer begynnelsen på en generalstreik i 1886 som resulterte i innføringen av 8 timers arbeids dag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen fra Arbeiderpartiet.

OK da, det er ikke likelønn i Norge det burde det vært !

%d bloggere like this: