Blåstrømpene er den borgelige feminismen på fremmarsj

Sosialistene og venstresiden påberoper seg monopol på å være de eneste rette feministene. Det er nesten som en sekt som er «de eneste rettroende» å være feminist i Høyre eller fremmskrittspartiet kan virke utenkelig for mange. Jeg mener at feminismen basert på ideologier som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forfekter , er på retur. Se bare på oppslutningen rundt SV og partiet Rødt.

I sin tid som næringsminister gikk Ansgar Gabrielsen fra Høyre ut og kritiserte overrepresentasjonen av menn i næringslivets styrer. Et påfølgende lovforslag om å kreve minst 40% kvinnerepresentasjon møtte kritikk fra borgerlig side, blant annet hans eget parti, men ble vedtatt med støtte fra opposisjonen i 2005.

Helgen gir en tid til å koble av og lese papiraviser. Et høydepunkt i dag Lørdag er et oppslag i Dagens Næringsliv om blåstrømpene.

Artikkelen er skrevet av Åshild Eidem og tar utgangspunkt i skillelinjene mellom borgerlig og rød feminisme.

I artikkelen er det intervju med en dansk historiker og blogger Nina Søndegaard, forsker Cathrine Holst og leder i Høyre på Grünerløkka Heidi Nordby Lunde,som blogger kaller hun seg Vampus.

Heidi Lunde eller Vampus som blogger

Nina Søndergaard er guide i Københavns seksuelle underverden, hennes kampsak er sexarbeiderenes rettigheter.

Nina Søndergaard Historiker og Blogger fra København

Nina Søndegaard er mot forbud mot kjøp og salg av sex. For henne er det en prinsipiell kamp. Resonnementet er at kvinnen fratas et yrke med henvisning til kjønn. «Det er det samme som at jeg ikke duger til å være lege,politibetjent eller noe annet for jeg er for dum til det.»

Det er et forbud og jeg beskyttes fordi jeg er kvinne. Vinklingen er at samfunnet ved en slik lovgivning fratar kvinnen rettigheter til å bestemme over sin egen kropp. Det legges opp til en statlig regulering som beskytter kvinnen mot de valg hun selv vil ta.

Feminismen er ikke på noen måte ny. Den aller første feminismen var borgerlige og dukket opp midt på 1800 tallet. Fokus den gangen var at borgerskapets kvinner ville ha stemme og eiendomsrett. Det var saker som å ha adgang til embeder og universiteter.

Noe tid etter begynte arbeiderkvinner å organisere seg og kjempet for rettigheter i lønnarbeidet. Noe samarbeide med de blå borgerlige feministene var det ikke snakk om.

Den første kvinnen på stortinget var Anna Georgine Rogstad (1854–1938). Hun var en aktiv kvinnesakskvinne fra Frisinnede Venstre. Hun var vararepresentant (gjennom listesamarbeider med Høyre )fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912 som var statsminister. Hun og var selv med på å drive frem den endringen i stemmerettsreglene som ga henne anledning til å stille til valg i 1909.

Det faktum at de borgerlige kvinner var tidligere ute enn sosialistene på med representasjon på stortinget og at den første faste representanten var fra Høyre, faller venstresiden og SVere tungt. At borgerlige kvinner også var tidligere ute med å organisere seg enn Arbeiderpartiet er også vanskelig å svelge for venstresiden som vil ha monopol på feminismen. Av vel 140 blogger jeg skrevet har en lokal SV er i Oslo kommentert akkurat dette i forbindelse med 8.mars i år.

En spissformulering muligens men på Jentekonferansen 2010 beskrev Siv Jensen seg som bedre feminist enn Kristin Halvorsen .Sikkert populært.

En kan få inntrykk av at det er kun sosialister og arbeidere som har kjempet for kvinners rettigheter. Dette er så feil som det kan få blitt.

I dag ser vi på en måte revitalisering av en slags blåfeminiseme som dukker opp som et resultat av generell høyre vinden som ikke bare blåser over Norge. Det er helt naturlig at kvinner på høyresiden også feministiske synspunkter og står frem med disse.

Borgerlig feminisme har brådd mot mannsdominans i egne organisasjoner og mot venstresidens kjønnskamp.

Den venstreorienterte feminismen handler ofte om samhold blant kvinner og sette ord på det de har felles. For høyresiden,som understreker individets frihet blir venstresidens feminisme noe som begrenser.

Innen for det som sosiolog og feministforsker Cathrine Holst kaller den konservative varianten finner en fokus på kjønnsforskjeller og vil oppgradere verdien av den tradisjonelle kvinnerollen.

Sarah Palin i USA ynder å kalle seg «konservativ feminist.

Den liberalistiske retningen er individorientert og sier at individuell frihet også skal gjelde kvinner. En tredje retning er de som mener at det er en rett å foreta tradisjonelle valg.

Denne bloggen er skrevet etter inspirasjon av en artikkel i Dagsens Næringsliv 18.juni 2011.Noe i bloggen er også hentet fra en egen blogg som er skrevet i forbindelse med kvinnedagen 8.mars i år. Cathrine Holst er en norsk sosiolog. Hun var ansatt som førsteamanuensis i samfunnsvitenskapene vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen fra 2005 til 2007. Fra 2008 er hun ansatt som postdoktorstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og forsker ved ARENA – Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo.